Hvordan få nye venner?

[AnonymDiskusjon]

Jeg går i 10. klasse. Jeg føler egentlig bare jeg har én skikkelig god venn. Jeg trives veldig godt med ham. Han er utadvendt, grei og alt det en god venn egentlig skal være. Bortsett fra en ting: han vil aldri finne på noe etter skolen. Vet ikke om det har noe med kultur eller noe fordi er utlending, men det er ganske kjedelig.

Det er også en annen person jeg pleier å være med på skolen. Han er en person jeg helst hadde unngått om jeg hadde hatt noen andre å være med. Han er snill og grei, men det hjelper ikke mye når han ikke eier humor, ikke tar ironi og er en forbanna kverulant.

 

Jeg har lenge ønsket å bli kjent med noen nye. Noen jeg kan være sammen med etter skolen. Jeg har blitt kjent med noen, men det blir aldri noe annet enn en hyggelig småprat. Er det fordi vi rett og slett ikke passer så godt sammen?

I friminuttene har jeg lyst til å gå og treffe noen andre, men det blir litt vanskelig siden folk har funnet sin gjeng. Om jeg forsøker blir jeg garantert bare stående utenfor ringen som en dum outsider.

Det er spesielt én fyr jeg ønsker bli bedre kjent med. Jeg føler vi er ganske like, men når jeg har lyst å snakke med ham aner jeg enten ikke hva jeg skal si eller så er jeg redd for å si noe dumt. Litt merkelig egentlig, siden jeg er ganske selvsikker sånn generelt.

 

Jeg er redd andre synes min humor er teit. Jeg tror denne oppfatningen hovedsaklig skyldes den tørrpinnen av en person jeg nevnte tidligere, siden han aldri tar min humor. Pga dette tør jeg ikke helt å være meg selv sammen med andre.

 

Anonym poster: 3236eaff5c605d6eaaaa1d946fb53b8d

[AnonymDiskusjon]

Jeg har nesten det samme problemet jeg og. På skolen kjenner jeg veldig mange av elevene som går i samme trinn som meg, og de kjenner meg. Vi er egentlig gode venner på skolen, men etter skolen er det slik at jeg nesten ikke eksisterer for dem lenger. Jeg henger aldri med dem eller snakker med dem på fritiden, selv om nesten alle elevene på skolen henger sammen i små "gjenger" på fritiden. Jeg har til og med sjekket forholdet og sagt at jeg er bare en klassekamerat til de "vennene" på skolen, men de svarer med at jeg er en venn for dem.

 

Gjengene er delt inn fire forskjellige gjenger: partykidsa og de jordnære. På skolen er jeg "velkommen" hos begge gjengene, og jeg kjenner de fleste eller alle fra begge parter, men jeg føler ikke at jeg vil kategoriseres i noen av gruppene, fordi jeg ikke har et forhold med dem etter skolen eller på fritiden.

 

Dette har nå foregått i tre år nå (jeg går i vgs. 3), og nå er det bare å vente til vgs. er over slik at jeg kan skaffe meg noen nye venner på universitet. Jeg er usikker på om det er fordi jeg bor så langt unna klassekameratene eller at jeg også er av utenlandsk bakgrunn. at jeg ikke har klassekamerater som jeg kan henge med etter skolen. Elevene og jeg har egentlig stikk motsatt kultur, men vi har til grads felles interesser og er svært integrert.

 

Tipset til deg er kanskje å delta i skolearrangement som gjør at du blir kjent med elever i klassen eller på skolen. Det er kanskje ikke vanlig at ungdomsskoler har revy, revyfester eller andre skolearrangement, men hvis dere har det er det kanskje lurt å melde seg på det. Et annet alternativ er å vente til vgs., for da møter du mange nye folk som du kan stifte bekjentskap med.

 

Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418 Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418

[€uropa]

Jeg har opplevd det samme. En ting jeg lærte i løpet av ungdomsskolen og videregående, er at det ikke nytter å vente på at venner skal komme til deg. At dere ikke har venner, har ingenting å gjøre med dårlig humor eller utenlandsk opprinnelse. Dere må selv ta initiativ til kontakt med andre. Det er bere å si noe dumt enn å ikke si noe i det hele tatt. Dere har absolutt ingenting å tape på å åpne munnen og snakke til noen nye mennesker, eller å plukke opp mobilen og ringe de etablerte klassekameratene deres etter skolen eller i helga. Selvfølgelig vil noen avslå invitasjoner til forskjellige aktiviteter, men det har som regel ingenting med dere å gjøre. Noen mennesker er slik at de skyr å prøve noe nytt, eller passer rett og slett ikke så godt sammen med alle andre. Det som er bra, er at hvis en person avslår et forslag om å finne på noe, er at dere bare går videre til en annen person. Dere vil aldri gå tom for nye mennesker dere kan kontakte.

 

Det nytter ikke å vente til neste år med å gjøre noe med situasjonen deres. Dere får en ny start på videregående og universitetet, men den vil dere fort forspille hvis dere fortsatt fungerer dårlig sosialt. Dere må jobbe med dere selv nå. Dere behøver ikke å sitte igjen med masse venner om et år, men dere bør ha en viss trening i å vite hva som fungerer og ikke fungerer når man skal kontakte potensielle venner. Man kan ikke bare sette seg tilbake og vente på en ny frist hver gang noe er vanskelig eller ubehagelig i livet. Hvis dere gjør det, vil dere en dag sitte i en rullestol med et langt grått skjegg i postkassa og lure på hvor alle årene ble av og hvorfor dere aldri fikk venner.

 

Det blir ikke nødvendigvis lettere å få venner på universitetet. Der kommer bekjentskapene mindre naturlig, for man er ikke delt inn i klasser med andre likesinnede. Man er bare én av flere hundre mennesker i årskullet. Noen kommer rett fra videregående, andre har hatt friår eller førstegangstjeneste først, mens andre igjen er kanskje 10 år eldre enn deg selv og har allerede en solid utdannelse og arbeidserfaring bak seg. Det er med andre ord veldig mye folk med forskjellige bakgrunner og stadier i livet. Det er også vanskelig å finne igjen den samme personen i forelesningssalen flere ganger på rad. Jeg sier ikke at det er umulig å få gode venner, men det er vanskeligere, og du må gjøre en større innsats selv. Det blir arrangert mange festligheter for studentene, men de fører i beste fall til overflatiske vennskaper med folk du kan feste med av og til. Den beste sjansen til å få venner er for mange studentforeninga, men det er ikke alle som finner en passende gruppe, eller kommer gjennom opptaket til gruppa.

 

Når det er sagt, så er det ikke automatisk slik at dere må ha venner. Det finnes mange mennesker som synes at det er slitsomt å ha noen rundt seg hele tiden. Samfunnet stiller forventninger til folk på deres og min alder, som går ut på at man skal være mest mulig sosial og bruke hvert ledige minutt på arrangementer med andre. Hvis en arbeidsgiver har to potensielle arbeidstakere som ellers er like, velger han som regel den som er ekstrovert framfor den som er introvert. Slik er det, dessverre, men så lenge dere kan fungere i lag med andre mennesker, behøver dere ikke ha venner på fritida. Spørsmålet er altså om dere ønsker venner fordi dere er ensomme, eller fordi dere vil innfri forventningene.

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg har nesten det samme problemet jeg og. På skolen kjenner jeg veldig mange av elevene som går i samme trinn som meg, og de kjenner meg. Vi er egentlig gode venner på skolen, men etter skolen er det slik at jeg nesten ikke eksisterer for dem lenger. Jeg henger aldri med dem eller snakker med dem på fritiden, selv om nesten alle elevene på skolen henger sammen i små "gjenger" på fritiden. Jeg har til og med sjekket forholdet og sagt at jeg er bare en klassekamerat til de "vennene" på skolen, men de svarer med at jeg er en venn for dem.

 

Gjengene er delt inn fire forskjellige gjenger: partykidsa og de jordnære. På skolen er jeg "velkommen" hos begge gjengene, og jeg kjenner de fleste eller alle fra begge parter, men jeg føler ikke at jeg vil kategoriseres i noen av gruppene, fordi jeg ikke har et forhold med dem etter skolen eller på fritiden.

 

Dette har nå foregått i tre år nå (jeg går i vgs. 3), og nå er det bare å vente til vgs. er over slik at jeg kan skaffe meg noen nye venner på universitet. Jeg er usikker på om det er fordi jeg bor så langt unna klassekameratene eller at jeg også er av utenlandsk bakgrunn. at jeg ikke har klassekamerater som jeg kan henge med etter skolen. Elevene og jeg har egentlig stikk motsatt kultur, men vi har til grads felles interesser og er svært integrert.

 

Tipset til deg er kanskje å delta i skolearrangement som gjør at du blir kjent med elever i klassen eller på skolen. Det er kanskje ikke vanlig at ungdomsskoler har revy, revyfester eller andre skolearrangement, men hvis dere har det er det kanskje lurt å melde seg på det. Et annet alternativ er å vente til vgs., for da møter du mange nye folk som du kan stifte bekjentskap med.

 

Jeg har et håp om at videregående skal bli bedre. I 8. da nye bekjentskap ble stiftet (vi ble spleiset sammen med en annen skole) var jeg mye mer innadvendt og usikker enn jeg er idag. Jeg føler jeg har utviklet meg veldig siden den gang.

 

 

Jeg har opplevd det samme. En ting jeg lærte i løpet av ungdomsskolen og videregående, er at det ikke nytter å vente på at venner skal komme til deg. At dere ikke har venner, har ingenting å gjøre med dårlig humor eller utenlandsk opprinnelse. Dere må selv ta initiativ til kontakt med andre. Det er bere å si noe dumt enn å ikke si noe i det hele tatt. Dere har absolutt ingenting å tape på å åpne munnen og snakke til noen nye mennesker, eller å plukke opp mobilen og ringe de etablerte klassekameratene deres etter skolen eller i helga. Selvfølgelig vil noen avslå invitasjoner til forskjellige aktiviteter, men det har som regel ingenting med dere å gjøre. Noen mennesker er slik at de skyr å prøve noe nytt, eller passer rett og slett ikke så godt sammen med alle andre. Det som er bra, er at hvis en person avslår et forslag om å finne på noe, er at dere bare går videre til en annen person. Dere vil aldri gå tom for nye mennesker dere kan kontakte.

 

Det nytter ikke å vente til neste år med å gjøre noe med situasjonen deres. Dere får en ny start på videregående og universitetet, men den vil dere fort forspille hvis dere fortsatt fungerer dårlig sosialt. Dere må jobbe med dere selv nå. Dere behøver ikke å sitte igjen med masse venner om et år, men dere bør ha en viss trening i å vite hva som fungerer og ikke fungerer når man skal kontakte potensielle venner. Man kan ikke bare sette seg tilbake og vente på en ny frist hver gang noe er vanskelig eller ubehagelig i livet. Hvis dere gjør det, vil dere en dag sitte i en rullestol med et langt grått skjegg i postkassa og lure på hvor alle årene ble av og hvorfor dere aldri fikk venner.

 

Det blir ikke nødvendigvis lettere å få venner på universitetet. Der kommer bekjentskapene mindre naturlig, for man er ikke delt inn i klasser med andre likesinnede. Man er bare én av flere hundre mennesker i årskullet. Noen kommer rett fra videregående, andre har hatt friår eller førstegangstjeneste først, mens andre igjen er kanskje 10 år eldre enn deg selv og har allerede en solid utdannelse og arbeidserfaring bak seg. Det er med andre ord veldig mye folk med forskjellige bakgrunner og stadier i livet. Det er også vanskelig å finne igjen den samme personen i forelesningssalen flere ganger på rad. Jeg sier ikke at det er umulig å få gode venner, men det er vanskeligere, og du må gjøre en større innsats selv. Det blir arrangert mange festligheter for studentene, men de fører i beste fall til overflatiske vennskaper med folk du kan feste med av og til. Den beste sjansen til å få venner er for mange studentforeninga, men det er ikke alle som finner en passende gruppe, eller kommer gjennom opptaket til gruppa.

 

Når det er sagt, så er det ikke automatisk slik at dere må ha venner. Det finnes mange mennesker som synes at det er slitsomt å ha noen rundt seg hele tiden. Samfunnet stiller forventninger til folk på deres og min alder, som går ut på at man skal være mest mulig sosial og bruke hvert ledige minutt på arrangementer med andre. Hvis en arbeidsgiver har to potensielle arbeidstakere som ellers er like, velger han som regel den som er ekstrovert framfor den som er introvert. Slik er det, dessverre, men så lenge dere kan fungere i lag med andre mennesker, behøver dere ikke ha venner på fritida. Spørsmålet er altså om dere ønsker venner fordi dere er ensomme, eller fordi dere vil innfri forventningene.

 

Jeg føler at hvis jeg bare snakker vanlig med folk blir det ikke noe mer enn en person du prater med i ny og ne. Jeg vil ha noe mer.

Jeg føler ikke at det er naturlig for meg å kontakte etter skolen de jeg ikke er så veldig kjent med. Det føles litt merkelig siden jeg har ikke skikkelig vært hos noen klassekamerater på nesten 1,5 år. Jeg er også usikker på hva man skal finne på når man er isammen. Da jeg var liten satt vi nesten bare og spilte Playstation, men jeg har fått inntrykk av at sånt har forandret seg iløpet av tiden folk har blitt eldre. Eller?

 

Jeg trives sammen med andre, og dagene kan bli ganske kjedelig når jeg bare sitter og koper foran PC-en. Jeg var ganske sosial på barneskolen, noe jeg savner. Det hele skar seg vel da vi flyttet i 6., og det ble lengre avstand fra vennene.

 

Anonym poster: 14496b940307600f7af4030f1c6a6cec

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Vet hvordan du har det.

[€uropa]

Jeg føler at hvis jeg bare snakker vanlig med folk blir det ikke noe mer enn en person du prater med i ny og ne. Jeg vil ha noe mer.

Jeg føler ikke at det er naturlig for meg å kontakte etter skolen de jeg ikke er så veldig kjent med. Det føles litt merkelig siden jeg har ikke skikkelig vært hos noen klassekamerater på nesten 1,5 år. Jeg er også usikker på hva man skal finne på når man er isammen. Da jeg var liten satt vi nesten bare og spilte Playstation, men jeg har fått inntrykk av at sånt har forandret seg iløpet av tiden folk har blitt eldre. Eller?

 

Jeg trives sammen med andre, og dagene kan bli ganske kjedelig når jeg bare sitter og koper foran PC-en. Jeg var ganske sosial på barneskolen, noe jeg savner. Det hele skar seg vel da vi flyttet i 6., og det ble lengre avstand fra vennene.

 

Anonym poster: 14496b940307600f7af4030f1c6a6cec

 

Det begynner med at du snakker med folk på skolen. Etter noen samtaler om helt trivielle ting som været, TV eller sport, for eksempel, der dere har hatt en god tone, kan du høre om han vil være med å trene, spille playstation, se film, spise is eller hva enn du synes er en grei aktivitet, og fortrinnsvis blir likt av den andre personen. Verre enn det er det ikke. Selv om det ikke føles naturlig, må du bare gjøre det sånn hvis du vil ha venner. Hvordan tror du andre folk på din alder får nye venner? Det nytter i hvert fall ikke å sitte å vente på at noen skal ta kontakt. Da må du antakelig vente lenge.

[AnonymDiskusjon]

Det begynner med at du snakker med folk på skolen. Etter noen samtaler om helt trivielle ting som været, TV eller sport, for eksempel, der dere har hatt en god tone, kan du høre om han vil være med å trene, spille playstation, se film, spise is eller hva enn du synes er en grei aktivitet, og fortrinnsvis blir likt av den andre personen. Verre enn det er det ikke. Selv om det ikke føles naturlig, må du bare gjøre det sånn hvis du vil ha venner. Hvordan tror du andre folk på din alder får nye venner? Det nytter i hvert fall ikke å sitte å vente på at noen skal ta kontakt. Da må du antakelig vente lenge.

Etter nesten et år som gode kamerater fikk jeg endelig min muslimske venn hjem til meg. Vi spilte litt, men han gikk hjem ganske tidlig. Følte det ble totalt mislykka.

En gang var jeg med en annen for å jobbe med et matteprosjekt. Vi spilte litt ved siden av og det var jo ålreit det, men det ble liksom aldri noe mer enn denne gangen. Kan det være fordi vi rett og slett ikke passer sammen?

 

Jeg føler heller ikke at jeg har noen interesser lenger. Jeg kan spille av og til, men dette er liksom noe som har avtatt med alderen. Min store lidenskap er jo da IT, men dette er en interesse så alt for få på min alder har. Hadde jo vært kult å diskutere et nettbrett med noen uten at de kommer med "hæ, hva er det? en slags ipad?"

 

Får prøve ut rådene dine, og se hvordan det går.

 

Anonym poster: 14496b940307600f7af4030f1c6a6cec

[€uropa]

At det ikke ble noe mer, var nok fordi du ikke fulgte opp etterpå. Ingenting går automatisk. Selv om dere har hengt sammen en gang, må du spørre på nytt hvis du vil fortsette å henge.

[AnonymDiskusjon]

Er det ikke rart å invitere seg selv bort til arrangementer eller på besøk hos venner, hvis man ikke er veldig gode venner fra før av?

En fyr i klassen min har rangert meg som topp 3 kuleste fyr i klassen da han var i fylla på en klassefest, og jeg har blitt invitert til han to ganger. Hvordan skal jeg liksom henge med han uten å være for innpåsliten?

 

Det nytter ikke å invitere venner på besøk hos meg, fordi jeg bor såååå langt unna dem og skolen, og det hadde de ikke giddet uansett. Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418 Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418

[Svigermors drøm]

Litt i samme båt, mange venner på skolen men få på fritiden. Nå kan det skyldes at vi kommer fra flere plasser (VGS), men en ting jeg har funnet ut. Ikke prøv å bli venn med alle !! Finn deg en gjeng som du synes ser grei ut. Prøver du bli venn med alle kommer du kanskje til å bli "venn" men ikke bestevenn.

 

Bli med på noe sosialt med de du vil bli venn med. Driver de med sport, noen andre aktiviteter? Men, ikke bli med på feks håndball om du synes det er drita kjedelig og kun er der for å bli venn. Lykke til

[€uropa]

Er det ikke rart å invitere seg selv bort til arrangementer eller på besøk hos venner, hvis man ikke er veldig gode venner fra før av?

En fyr i klassen min har rangert meg som topp 3 kuleste fyr i klassen da han var i fylla på en klassefest, og jeg har blitt invitert til han to ganger. Hvordan skal jeg liksom henge med han uten å være for innpåsliten?

 

Det nytter ikke å invitere venner på besøk hos meg, fordi jeg bor såååå langt unna dem og skolen, og det hadde de ikke giddet uansett. Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418 Anonym poster: 403637c5fc032e4fea9954df3b5ff418

 

Jeg synes det er upassende å invitere seg selv hjem til folk, men hvis du blir invitert, så takk for all del ja. Hvis du blir invitert med på ting, men sier nei, har folk lett for å tenke at du ikke gidder eller ikke er interessert, så bli med på så mye som mulig. Hvis du ble invitert, blir du ikke sett som innpåsliten.

 

Du trenger ikke å invitere deg selv hjem til folk eller dem hjem til deg. Spør for eksempel folk om de vil være med og spise kebab eller spille fotball. Jeg er ikke helt enig med Hunterra. Ikke unngå å spille håndball fordi du ikke liker det. Vær åpen for å prøve nye ting og gjøre aktiviteter som andre er interessert i. Selv om du ikke er så glad i selve spillet, er jo poenget å ha noen å henge og prate med. Først om en stund, når du har bygget deg opp et tilfredsstillende antall venner og bekjente, da kan du være selektiv og droppe å spille håndball hvis du heller vil gjøre noe annet med noen andre.

 

Det kan være greit å lese litt på denne siden:

http://www.succeedsocially.com/

 

Målgruppen er voksne mennesker som sliter sosialt, men det er bare eksemplene som kan være uaktuelle. Rådene og prinsippene som beskrives gjelder like mye for folk på din alder.