Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Sendte vare, kom ikke fram


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hva gjør jeg om enheten ikke dukker opp de nærmeste dagene?

Angrer på at du ikke sendte den som registrert pakke.

 

 

Man sender ikke slikt som brev. Hvis mottaker sier at han ikke har mottatt varen er det ca 4 muligheter: uærlig mottaker, blitt borte hos Posten, uærlig Postansatt eller feillevering.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg antar dette er et privatsalg - salg mellom to privatpersoner.

 

Spørsmålet her er hvem som har risikoen for tingen (kjøpsloven pgf 12). Når tingen er levert i samsvar med reglene i kjøpsloven har risikoen gått over på kjøper (pgf 13). Dette innebærer at kjøpers plikt til å betale kjøpesummen ikke faller bort selv om tingen blir ødelagt.

 

Dette er et sendekjøp (selger påtar seg ansvar for å sende tingen til kjøper). Sendekjøp reguleres av kjøpsloven pgf 7 (2) og 8:

 

§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.

[...]

(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.

[...]

 

§ 8. Tilleggsplikter ved sendekjøp.

(1) Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.

 

(2) Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.

 

(3) Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.

 

Kjøperen overtar risikoen for at tingen går tapt når du leverer tingen til Posten for befraktning. At den ikke kommer frem er ikke ditt problem, så lenge du har fulgt reglene sitert ovenfor.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg antar dette er et privatsalg - salg mellom to privatpersoner.

 

Spørsmålet her er hvem som har risikoen for tingen (kjøpsloven pgf 12). Når tingen er levert i samsvar med reglene i kjøpsloven har risikoen gått over på kjøper (pgf 13). Dette innebærer at kjøpers plikt til å betale kjøpesummen ikke faller bort selv om tingen blir ødelagt.

 

Dette er et sendekjøp (selger påtar seg ansvar for å sende tingen til kjøper). Sendekjøp reguleres av kjøpsloven pgf 7 (2) og 8:

 

§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.

[...]

(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.

[...]

 

§ 8. Tilleggsplikter ved sendekjøp.

(1) Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.

 

(2) Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.

 

(3) Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.

 

Kjøperen overtar risikoen for at tingen går tapt når du leverer tingen til Posten for befraktning. At den ikke kommer frem er ikke ditt problem, så lenge du har fulgt reglene sitert ovenfor.

 

Tusen takk for veldig godt og oppklarende svar. Der ble jeg 10 kg lettere.

Lenke til kommentar

Skal både selgeren og kjøperen følge norsk lov selv om kjøperen er fra utlandet?

 

Hovedregelen er at kjøpslovgivningen i det landet selgeren har forretningssted er den kjøpslovgivningen som skal følges, jfr. kjøpslovvalgsloven, men dette spørsmålet kan partene selv (delvis) regulere ved avtale.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg antar dette er et privatsalg - salg mellom to privatpersoner.

 

Spørsmålet her er hvem som har risikoen for tingen (kjøpsloven pgf 12). Når tingen er levert i samsvar med reglene i kjøpsloven har risikoen gått over på kjøper (pgf 13). Dette innebærer at kjøpers plikt til å betale kjøpesummen ikke faller bort selv om tingen blir ødelagt.

 

Dette er et sendekjøp (selger påtar seg ansvar for å sende tingen til kjøper). Sendekjøp reguleres av kjøpsloven pgf 7 (2) og 8:

 

§ 7. Plasskjøp og sendekjøp.

[...]

(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.

[...]

 

....

 

Kjøperen overtar risikoen for at tingen går tapt når du leverer tingen til Posten for befraktning. At den ikke kommer frem er ikke ditt problem, så lenge du har fulgt reglene sitert ovenfor.

 

Det fremgår ikke i førstepost hvorvidt varen er betalt eller ikke, men man kan jo basert på selgers bekymring anta at den er forskuddsbetalt.

 

Det springende punktet er vel hvorvidt selger og kjøper har avtalt at pakken skal sendes som brevpost eller som registrert post, og hvorvidt det faktisk kan dokumenteres at tingen er levert til posten for befraktning.

Som kjøper ville jeg om pakken ikke dukket opp bedt om dokumentasjon på at pakken er levert til fraktfører, og om slik ikke finnes anmeldt selger for enten underslag eller svindel.

Lenke til kommentar

Det springende punktet er vel hvorvidt selger og kjøper har avtalt at pakken skal sendes som brevpost eller som registrert post,

 

Jeg går ut fra at det ikke er avtalt noe særskilt her. Befraktningsmåte er da opp til selger (eller, snarere, den fraktfører selger kan få til å påta seg frakt).

 

og hvorvidt det faktisk kan dokumenteres at tingen er levert til posten for befraktning.

 

Dokumentasjonskravet kan vanskelig stilles høyere enn kvittering for at fraktutgifter er betalt. Et høyere krav vil i realiteten innebære et krav om befraktningsmåte, og det krever særskilte holdepunkter i avtalen.

Lenke til kommentar

...

 

Jeg går ut fra at det ikke er avtalt noe særskilt her. Befraktningsmåte er da opp til selger (eller, snarere, den fraktfører selger kan få til å påta seg frakt).

Det vil være naturlig at man avtaler hvem som skal bekoste frakt av varen om ikke kjøper henter varen hos selger. Normalt vil dette være kjøper. Formodentlig foreligger det derfor en avtale, implisitt eller eksplisitt om akkurat dette.

 

...

 

Dokumentasjonskravet kan vanskelig stilles høyere enn kvittering for at fraktutgifter er betalt. Et høyere krav vil i realiteten innebære et krav om befraktningsmåte, og det krever særskilte holdepunkter i avtalen.

TS påpeker at han har kastet, eller ikke tatt vare på kvitteringen for betaling av porto. Minimumskravet for denne dokumentasjonen kan derfor ikke oppfylles.

 

For kjøper gjenstår det bare å vurdere hvorvidt han tror at selger hadde en Apple-TV å selge (underslag), eller om han bare hadde en bunke kabler (svindel).

Lenke til kommentar

...

 

Jeg går ut fra at det ikke er avtalt noe særskilt her. Befraktningsmåte er da opp til selger (eller, snarere, den fraktfører selger kan få til å påta seg frakt).

Det vil være naturlig at man avtaler hvem som skal bekoste frakt av varen om ikke kjøper henter varen hos selger. Normalt vil dette være kjøper. Formodentlig foreligger det derfor en avtale, implisitt eller eksplisitt om akkurat dette.

 

Ikke nødvendigvis.

 

TS påpeker at han har kastet, eller ikke tatt vare på kvitteringen for betaling av porto. Minimumskravet for denne dokumentasjonen kan derfor ikke oppfylles.

 

Inkorrekt. At kvitteringen er kastet betyr ikke at kilder som kan gi tilsvarende opplysninger ikke kan benyttes.

 

For kjøper gjenstår det bare å vurdere hvorvidt han tror at selger hadde en Apple-TV å selge (underslag), eller om han bare hadde en bunke kabler (svindel).

 

Eller, med andre ord, hvilket grunnlag kjøper ønsker å tape rettssaken på / få anmeldelsen henlagt etter. "Jeg har kjøpt men har ikke fått" er ikke i seg selv bevis for noe.

Lenke til kommentar
og hvorvidt det faktisk kan dokumenteres at tingen er levert til posten for befraktning.

 

Dokumentasjonskravet kan vanskelig stilles høyere enn kvittering for at fraktutgifter er betalt. Et høyere krav vil i realiteten innebære et krav om befraktningsmåte, og det krever særskilte holdepunkter i avtalen.

Her er det snakk om brev. Hvis man har en kvittering på kjøpt porto/frimerker, så er da det verken bevis for at brevet er levert til posten eller hvem det er sendt til?

Lenke til kommentar

...

Eller, med andre ord, hvilket grunnlag kjøper ønsker å tape rettssaken på / få anmeldelsen henlagt etter. "Jeg har kjøpt men har ikke fått" er ikke i seg selv bevis for noe.

 

Tolker jeg deg riktig når du nå mener at alle kjøpere som gjør handel på denne måten i praksis er rettsløse?

 

Hvorvidt resultatet av en anmeldelse er henleggelse er i mange tilfeller irrelevant da det kan være andre faktorer som gjør at en anmeldelse er nødvendig og riktig.

 

Til sist så er det jo ikke anmelder som taper en eventuell rettsak, men påtalemyndigheten som har valgt å bringe saken inn til doms, all den tid det dreier seg om en straffesak og ikke et sivilt søksmål.

Lenke til kommentar

...

Eller, med andre ord, hvilket grunnlag kjøper ønsker å tape rettssaken på / få anmeldelsen henlagt etter. "Jeg har kjøpt men har ikke fått" er ikke i seg selv bevis for noe.

 

Tolker jeg deg riktig når du nå mener at alle kjøpere som gjør handel på denne måten i praksis er rettsløse?

 

Hvis du med rettsløs mener at kjøperen ikke vil kunne få gjennomslag i en rettssak på grunn av manglende bevis: Ja, det er omtrent det jeg mener. Vel å merke etter kjøpsloven, og så langt spørsmålet ikke er regulert av kjøpsavtalen. Etter forbrukerkjøpsloven går risikoen ikke over på kjøper før kjøper mottar tingen.

 

Hvorvidt resultatet av en anmeldelse er henleggelse er i mange tilfeller irrelevant da det kan være andre faktorer som gjør at en anmeldelse er nødvendig og riktig.

For så vidt.

 

Til sist så er det jo ikke anmelder som taper en eventuell rettsak, men påtalemyndigheten som har valgt å bringe saken inn til doms, all den tid det dreier seg om en straffesak og ikke et sivilt søksmål.

 

Derfor brukte jeg begge begrepene - for å dekke både straffesak og sivil sak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...