Trenger hjelp med en lekse :/

[JrDuRy]

Jeg er fucked. vi har en 1200 ord lekse, leksa er å skrive en novelle om solidaritet .. noen som har ide'er til en start ? TRENGER HJELP FORT det er med karakter:(

PLZZZ HJELP FORT !!

[dbass]

Først så får du vel starte med å lese hva solidaritet er for noe. Underveis burde du tenke på hva du har lyst til å skrive om. Om du har dårlig tid burde du ha startet litt tidligere. Få det til, når du er ferdig med denne hopper du på neste innlevering med en gang, så er det gjort.

 

Lykke til

[Credibility]

Først så får du vel starte med å lese hva solidaritet er for noe. Underveis burde du tenke på hva du har lyst til å skrive om. Om du har dårlig tid burde du ha startet litt tidligere. Få det til, når du er ferdig med denne hopper du på neste innlevering med en gang, så er det gjort.

 

Lykke til

 

http://www.youtube.com/watch?v=cqkI691dxNg

[dbass]

Du burde ikke heller skrevet noe i oppgaven din, istedenfor å lete etter en videosnutt du kan sitere meg med? Eller sove for den slags skyld. Jeg regner med du har skole i morgen.

[Credibility]

Du burde ikke heller skrevet noe i oppgaven din, istedenfor å lete etter en videosnutt du kan sitere meg med? Eller sove for den slags skyld. Jeg regner med du har skole i morgen.

 

Vi er nok begge litt eldre og søvnløse enn TS. Og beklager videoen, men fant det litt morsomt at du postet så åpenbart etter at fristen på oppgaven hadde gått ut. Men det er en veldig morsom filmsnutt.

[dbass]

Hehe, jeg tok deg for å være trådstarter

Leggetid er en stund siden ja, merker det ^^

[JrDuRy]

Hva syns dere? brukte 1 time på den,

Laget av Robin Haven.

 

En flott nyhet

Det var mørkt ute, stjernene lyste opp over himmelen og månen var halv. Det var stille, Ntambwe kunne høre blode pumpe gjennom årene. Hendelsene fra i vår ville ikke forlatte tankene hans. Harlem som lå ved han hadde endelig sovnet. Han tørket bort tårene som hadde begynt å renne fra øynene hans, han hadde prøvd å holde seg sterk, for Harlem. De var alene nå, moren og faren var døde, det hadde kommet tidlig, brytt seg inn og drept dem.

Men sånn var det, han var en tutsi, han fortjente å dø. Hutsiene hadde tatt makta i Rwanda og framtiden for tutsiene var over. Ntambwe følte seg dårlig, ille til mote. Han reiste seg opp og gikk in til kjøkkenet. Han tok et glass av det skittene vannet som Maria hadde fylt opp i en bøte. Det lå en elv ved huset som Maria bode i. Hver kveld, når det ble roligere og folk trakk seg tilbake til husene sine gikk Ntambwe og Maria ned til elven for å fylle på bøter med vann.

Maria var en snill dame. Hun var godt over 60 år gammel, Ntambwe hadde spurt om hvor gammel hun var en gang. Hun hadde sett opp på han med de store øynene sine og humret lavt, «du må aldri spørre om hvor gammel en dame er Ntambwe». Så hadde hun fortsatt med å lage mat. Maria hadde vært venninnen til bestemoren dems, hun hadde vært akkuratt som en tante for Ntambwe og Harlem.

Noen måneder tilbake hadde foreldrene til Ntambwe blitt drept av Hutsiene, Ntambwe og Harlem hadde klart og gjemme seg. Rett etter at mennene dro hadde maria kommet inn og ropt etter dem, Maria var en hutsi, hun var ikke i fare. Ntambwe kunne høre skrittene hennes. « Ntambwe? Harlem? Er dere her» hun hadde ropt det ut, høy. Ntambwe var sikker på at alle i landsbygda kunne høre henne. Fort hadde han kommet ut fra gjemme stede sitt og løpt mot henne. Han hadde festet seg tak i henne og ikke sagt noe.

Han hadde egentlig ikke sagt noe de siste 6 månedene, han følte ikke at han trengte det. Harlem derimot kom fort til seg selv, snakket helle tiden, uten en eneste pause.

Ntambwe drakk opp vannet sitt og ble sitende ved bordet. Han hørte Maria dytte opp døren sin og lyden av skrittene hennes som kom mot han. Hun kom inn i kjøkenet med lange, tunge skritt. « Ntambwe, er du fortsatt oppe?» stemmen hennes var lav og grøtete. «ja, jeg var litt tørst.» han så ned på glasset som han hadde mellom hendene sine. Så løftet han blikket opp mot Maria, « hvorfor er du oppe?» hun satte seg ned på motsatt side av han « det har gått rykter om at Paul Kagame skal ha en radio sending» Hun så smilende på Ntambwe

Ntambwe så på Maria, Paul Kagame var den militærske lederen i RPF, men han var anderledes. Han hadde flere ganger uttalt seg om hvor forferdelig han syntes krigen var. Ntambwe reiste seg opp og gikk for å finne radioen som lå ved gas komfyren. Den skrøpelige lille radioen lå bak noen bokser med bønner som Maria hadde kjøpt tidligere til en latterlig høy pris.

Han satte seg ned og la radioen ved henne. Ntambwe var spent, men viste ikke hva han skulle tenke, han likte Paul Kagame og han gledet seg alltid til å høre talene hans.

De siste dagene hadde krigen dempet seg litt, Hutsiene hadde gitt litt opp, og FN hadde begynt og blande seg inn. FN hadde tilogmed skapt fredsoner.

Maria skrudde på radioen og de satt i ro begge to, det var musikk som spilte, sendingen hadde ikke begynt. Det var ''Could You Be Loved'' av Bob Marley som summet gjennom høytalerene.

Så ble musikken avbrutt og man kunne høre Paul Kagane's stemme. Ntambwe hadde gåsehud, han var egentlig forbered på det han skulle til å høre, han var virkelig klar for dette. Han reiste seg opp og begynte å gå fram og tilbake

«Kjære folk i Rwanda, jeg har nå tatt til meg det dere har fåreslått. Jeg har æren av å medele at jeg herved er deres nye president.»

[Aleks855]

I farta ser jeg ikke noe galt med selve historien, men det er en god del skrivefeil der.

[JrDuRy]

Hvilken karakter vil du(dere)si jeg ligger på?