Gå til innhold

--


dymoletratag

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Fant ikke helt riktig forum å poste dette på, så det ble OT-baren. Setter pris på om en moderator kan flytte den til riktig sted - hvis det finnes.

 

Greia er at jeg tar meg selv i å tenke i engelsk stadig vekk, og finner meg selv stadig vekk i situasjoner der jeg finner det engelske ordet - men ikke det norske. Er det flere som har det slik, eller er jeg alene?

Ja, men det plager meg ikke. Når jeg går å småmumler så er det som regel på engelsk, men det er jo greit :)

Lenke til kommentar

Henrik Fexeus tok for seg litt av det spørsmålet i boka "Kunsten å lese tanker". Han hevdet at folk grovt kan deles inn i gruppen visuelle, auditive, kinestetiske og nøytrale. Gruppa sier noe om hvilken sans som er dominerende og hvordan man oppfatter verden. De fleste mennesker er visuelle, og tenker derfor mest i bilder.

Lenke til kommentar

Det har interessert meg ganske lenge.

Fun fact: Hvis man ikke klarer å lese bøker og høre på musikk samtidig kan det bety at man er auditiv, ettersom hørselen da er dominerende og "stjeler fokuset".

 

Er forøvrig veldig mange kriterier som avgjør det, husker jeg kom fram til at jeg sannsynligvis er auditiv.

Dette er nok ganske uvitenskapelig og off-topic, men det er interessant.

 

Men jeg tror uansett alle har en indre monolog, uansett om man er visuelle, auditive osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Legg til tre år på internasjonal VGS så blir det ofte at jeg tenker på engelsk og ikke finner hva enkelte ord heter på norsk.

Samtaler mellom meg og en kamerat fra skolen er ofte rare språklig sett, med en herlig blanding av norsk og engelsk. Riktignok ikke helt "The Julekalender" nivå og litt mindre tilfeldig enn det.

Lenke til kommentar

Fant ikke helt riktig forum å poste dette på, så det ble OT-baren. Setter pris på om en moderator kan flytte den til riktig sted - hvis det finnes.

 

Greia er at jeg tar meg selv i å tenke i engelsk stadig vekk, og finner meg selv stadig vekk i situasjoner der jeg finner det engelske ordet - men ikke det norske. Er det flere som har det slik, eller er jeg alene?

Jeg er der, jeg er passert det punktet at jeg har mesteparten av tanke mine på engelsk.

 

Men når det gjelder enkelte ord så er det slik at det er enkelte begrep som ikke har en norsk versjon.

 

Men hva kan man forvente? Engelsk bruker man 90% av tiden hele tiden nåomdag, enten det er gjennom telefonen, PCen, i samtaler med andre mennesker. Jeg har jobbet på 3 jobber der engelsk var det formelle språket til selskapet og alle eposter som var formelle skulle være på engelsk.

 

-frank

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Interessant spørsmål. Helt klart at jeg også har opplevd å knuge på hva var det norske ordet for et engelsk sånn innimellom

 

Jeg prater mye engelsk. Men, det jeg kunne tenkt meg å funnet ut av, det er hvor god er jeg egentlig i engelsk. Grunnen til at jeg funderer på det, er at jeg har bodd i Norge hele mitt liv. Jeg har jo vært på ferie, men det blir vel ikke helt det samme som å bo en stund permanent.

 

Jeg er sikker på at jeg kan noen ord som vanlige engelsktalende ikke en gang kommer på, men det er ikke ensbetydende med at jeg mestrer engelsk slik jeg kunne ønske å mestre det. Altså har jeg ikke fått satt det på en ordentlig "stresstest". Montro hvor selvsikker jeg ville følt meg etter en slik "stresstest"?

Endret av G
Lenke til kommentar

Et eksempel på nettopp det der er Senkveld-konkurransen som var på fredag, der Thomas & Harald måtte oversette hva Reitan fortalte handelspartnerne sine på norsk. Folk som ser på Senkveld av og til, vet jo at de ofte har utenlandske gjester i programmet, og det har aldri vært noe problem for vertene å formulere seg på engelsk med korrekt grammatikk og god uttale. Da har de selvfølgelig planlagt spørsmålene på forhånd og har tid til å tenke seg litt om og ha ordene halvveis klare. Da de måtte oversette fra norsk til engelsk på sparket, ble det forferdelig dårlig. Uttalen ble veldig norsk og de lurte inn mange norske ord der de manglet ordforrådet.

 

Sånn som det er for Thomas & Harald er det også for de fleste andre her i landet. Nordmenn flest er relativt gode på å snakke dagligdags engelsk, og har veldig god selvtillit på ferier og andre trivielle situasjoner, men når det kommer til å bruke fagspråk i jobbsammenheng, for eksempel, kommer de dårlig ut uten å ha lært engelsk på universitetsnivå. I en slik situasjon vil de fleste erfare at de ikke er så gode i engelsk som de trodde de var.

Lenke til kommentar

Det kommer an på hva jeg driver med, bodde i USA ett år så det påvirket meg sikkert litt, men når jeg driver med ting som programmering database strukturering og server drift tenker jeg fort på engelsk men det tror jeg er fordi alle fagbøkene mine er på Engelsk og at jeg søker opp hjelp på engelsk når jeg trenger det.

 

Andre situasjoner tenker jeg er på Norsk :-P

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...