Valg 2013 - valgkampstrategier

norskgoy · 17. oktober 2012

NB! Denne tråden er ment som en diskusjon om det valgtekniske i selve valget (e-valg, elektronisk telling, valglov etc) og de politiske partiers stratetigske valg frem mot valget 2013. Enkeltsaker er tenkt å ikke diskuteres i seg selv, men som bakgrunn for hvordan partiene tenker og implikasjonene dette medfører i deres strategier.

Det politiske "spillet"

9 september 2013 er det valg for nasjonalforsamlingen. Det medfører at partiene har begynt sin posisjonering til valget. Det har forsåvidt vært pågått en stund, da spesielt på høyresiden som ikke kan sies å vært "samarbeidene" under forrige valg i 2009, da Sponheim og Jensen prøvde innbyrdes å slå hverandre med "jeg vil ikke samarbeide med deg"-leken.

F.eks Utspillet til Frp om homofiles rett til ekteskap og adopsjon et godt bilde på et parti som posisjonerer seg i forhold til eventuelle samarbeidspartnere og potensielle stemmer.

Snittet av meningsmålinger pr september 2012 (Bernt Aardal, pdf) viser at de rødgrønne sliter. Sv sviver rundt sperregrensen slik Venstre gjorde i 2009. Og vil stå i fare å raderes ut om de ikke får ett mandat både fra Oslo og Hordaland. Noe ala Venstre pr dags dato altså. Arbeiderpartiet ser ut til å legge seg rundt 30% i motsetning til ~35% fra 2009. Senterpartiet har ligget å vaket rundt 5% lenge, men den siste tiden har dem tatt turen nedover. Og med Sinnedama fra vest og det spetakkelet er det vanskelig å si hvor det går. Men Senterpartiet er ikke i en god trend. Men, de har historisk et større stemmegrunnfjell enn Sv og det er vel egentlig få som ser for seg at de faller under sperregrensen.

Uansett, vil de rødgrønne pr dags dato tape så det dundrer.

Fremskrittspartiet, selv om de er langt under resultatet fra 2009 hatt en stigende formkurve det siste året. Fra bunnen i fylkesvalget 2011, som var en katastrofe har det kun gått en vei. Dog, Frp er notoriske, rent historisk, til å starte i et forrykende tempo for så å miste tempoet mot selve valgdagen. Om Frp klarer å holde "gutsen" oppe helt til valgdagen ser det ut til at Frp kan karre seg oppover mot resultatet de hadde i deres valgbrakår (stemmemessig) i 2009. Den store vinneren pr dags dato, mhp siste år er Høyre. De ligger himmelhøyt over resultatet i 2009, og vil bli de største på blå side om trenden holder seg. De vil innta nesten et "ap-forhold" til de resterende partier som de må ha med seg i en eventuell regjering. Høyre ligger også stabilt økende over fylkesvalget, som i seg selv var et godt valg for Høyre.

Venstre ligger igjen å vaker rundt sperregrensen, og sett de siste 12 måneder er det ikke en lystig trend for Venstre. De vil være status quo. Krf ser ut til å ha stabilisert seg på 5,x%-tallet. Et brakvalg der i bedehuset vil være å runde 6-tallet.

Som man ser så er Sv virkelig er ute å kjøre, ved snittmålinger av meningsmålinger sep/12. Ellers er forandringene i store trekk at velgerene trekkes mot de blå. Dog, det er ett parti som tar både fra blå og Ap. Høyre. Spenningen slik det ser ut nå er om Høyre kan regjere med Frp alene som parlamentarisk grunnlag eller må ha hjelp av Krf og/eller Venstre.

Valgteknisk

På det valgtekniske vil valget i 2013 være i stor grad elektronisk tellet (EVA, pdf). Samt har e-valget fra 2011 (ti kommuner i forsøket) fått sin evalueringsrapport i september 2012 (pdf). Er forsåvidt usikker om dette har noe innvirkning på valg 2013. Men det er bare å lytte etter Navarsete, om hun overlever de nærmeste ukene, da hennes dep skal gjennomgå konklusjonene og komme med tiltak denne høsten 2012.

Valgmandatene er også forandret. De folkerike fylkene får flere mandater, mens de folkefattige får færre. Allikevel, om man ser antall stemmeberettigede så er det enda en upropersjonal fordeling. Om dette haddet vært stova i 2009 ville valgresultatet blitt det samme, i den forstand at rødgrønne fremdeles hadde fått makten (fra linken ovenfor);

Rødt ville kommet inn (fra Oslo), mens Venstre ville fått et ekstra mandat (fra Hordaland i tillegg til mandatene fra Oslo og Akershus), Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ville mistet ett mandat hver. FrP ville mistet sitt utjevningsmandat i Nordland, mens regnestykket er mer komplisert for Ap. Ap ville mistet et distriktsmandat i fire av de fylkene som får et mandat mindre (Hedmark, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms), mens de ville vunnet et mandat i to av de fylkene som får flere mandater (Akershus og Oslo). I tillegg ville de knepet et utjevningsmandat i Vest-Agder. Altså en gevinst på tre mandater og tap på fire.

Dette betyr at de rødgrønne partiene samlet ville fått 85 mandater og beholdt regjeringsmakten, selv om de ville mistet ett mandat sammenlignet med valget i 2009. I tillegg ville Rødt kommet inn med ett mandat, slik at balansen mellom blokkene ville vært den samme.

Kjente og (u)kjære personer som man ikke kommer utenom når det gjelder valg;

Bernt Aardal (kjemperessurs)

Andre samfunnsaktører;

Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (PolSys er fin angående politikk)

NOU 2003:19 Makt og demokrati Sluttrapport

De "stridende" (m/ ungdomsorganisasjonene etter)

Ap - Det norske arbeiderparti , AUF

Det liberale folkeparti, Liberalistisk Ungdom

H - Høyre, Unge Høyre

Frp - Fremskritspartiet, Fpu

KrF - Kristelig Folkeparti, KrFU

Kystpartiet, Kystpartiets Ungdom