Aldersforskjell

[kirmeks]

Jeg er snart 19 år nå (i januar) og har en kjæreste som om noen uker blir 35. Han har en sønn på 3 år fra et tidligere forhold. Vi har snart vært sammen i to år nå. Familien min takler veldig dårlig at vi er sammen, og sier at de aldri kommer til å akseptere han. Heldigvis tar familien hans det bra. Men problemet mitt er min familie og hva alle andre kommer til å tenke. Jeg har blitt veldig usikker i det siste på grunn av det med alder. Uansett hvor jeg ser eller hvem jeg spør så sier de at han er alt for gammel. Vi er veldig like, liker de samme tingene og har det veldig bra sammen sånn sett. Vi har også samme mål og ønsker for livet. Men når jeg hører sånne ting om at det ikke kommer til å funke i lengden og at jeg kommer til å bli enke tidlig osv, så blir jeg veldig lei meg og usikker. Jeg elsker jo denne mannen, men jeg tenker på aldersforskjellen vær dag, og er så utrolig usikker og lei meg. Han er veldig flink til å finne løsninger og hjelpe meg, men han blir jo usikker selv når jeg sier slike ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han, men ikke hvordan jeg skal klare å leve med disse tankene og kommentarene fra andre lenger heller. Hva bør jeg gjøre?

[IntelAmdAti]

Jeg er snart 19 år nå (i januar) og har en kjæreste som om noen uker blir 35. Han har en sønn på 3 år fra et tidligere forhold. Vi har snart vært sammen i to år nå. Familien min takler veldig dårlig at vi er sammen, og sier at de aldri kommer til å akseptere han. Heldigvis tar familien hans det bra. Men problemet mitt er min familie og hva alle andre kommer til å tenke. Jeg har blitt veldig usikker i det siste på grunn av det med alder. Uansett hvor jeg ser eller hvem jeg spør så sier de at han er alt for gammel. Vi er veldig like, liker de samme tingene og har det veldig bra sammen sånn sett. Vi har også samme mål og ønsker for livet. Men når jeg hører sånne ting om at det ikke kommer til å funke i lengden og at jeg kommer til å bli enke tidlig osv, så blir jeg veldig lei meg og usikker. Jeg elsker jo denne mannen, men jeg tenker på aldersforskjellen vær dag, og er så utrolig usikker og lei meg. Han er veldig flink til å finne løsninger og hjelpe meg, men han blir jo usikker selv når jeg sier slike ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han, men ikke hvordan jeg skal klare å leve med disse tankene og kommentarene fra andre lenger heller. Hva bør jeg gjøre?

 

Når du blir usikker vil han merke det, selv om du ikke sier noenting, og da blir han usikker og dere forsterker usikkerheten hos hverandre.

 

Grunnen til at familien din ikke vil akseptere han tenker jeg er at de mistet respekten for han når han var 30+ år og ble sammen med ei på 17 år.

 

 

Det du burde fokusere på, er om du vil la din familie velge en kjæreste til deg, eller om du vil velge en kjæreste selv. Jeg er imot arrangerte ekteskap, og jeg velger en person jeg selv liker, om familien min eller venner ikke liker det så får det være deres problem.

 

Jeg syntes du er tøff som har gjort et uvanlig valg/funn med denne mannen, du har på en måte inntatt hovedrollen i livet ditt. Folk flest tør ikke det, de foretrekker å leve i skyggen som statister i andre sine liv, hvor det viktigste er at de får lov av andre mennesker til å gjøre noe.

[Gjest Bruker-95147]

Du må vel rett og slett be folk om å klappe igjen - jeg ser ikke andre måter å gjøre det på. Bli tydelig!

 

[dahuff]

Jeg er snart 19 år nå (i januar) og har en kjæreste som om noen uker blir 35. Han har en sønn på 3 år fra et tidligere forhold. Vi har snart vært sammen i to år nå. Familien min takler veldig dårlig at vi er sammen, og sier at de aldri kommer til å akseptere han. Heldigvis tar familien hans det bra. Men problemet mitt er min familie og hva alle andre kommer til å tenke. Jeg har blitt veldig usikker i det siste på grunn av det med alder. Uansett hvor jeg ser eller hvem jeg spør så sier de at han er alt for gammel. Vi er veldig like, liker de samme tingene og har det veldig bra sammen sånn sett. Vi har også samme mål og ønsker for livet. Men når jeg hører sånne ting om at det ikke kommer til å funke i lengden og at jeg kommer til å bli enke tidlig osv, så blir jeg veldig lei meg og usikker. Jeg elsker jo denne mannen, men jeg tenker på aldersforskjellen vær dag, og er så utrolig usikker og lei meg. Han er veldig flink til å finne løsninger og hjelpe meg, men han blir jo usikker selv når jeg sier slike ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han, men ikke hvordan jeg skal klare å leve med disse tankene og kommentarene fra andre lenger heller. Hva bør jeg gjøre?

Jeg synes det var litt tidlig å bekymre seg for å bli enke. Du har jo hele livet foran deg. Har du ingen andre mål med livet enn å være sammen med han? Hva med utdannelse og karriere? Du må tenke på livet i etapper. 1) Finne ut hva du skal bli og jobbe med. 2) Det andre kommer senere.

 

Jeg er selv oppi årene, men noen år yngre enn kjæresten din. Jeg ville forventet at du vil gå gjennom noen faser før du er klar for å slå deg til ro. Kjæresten din bør være klar over at det er normalt at unge folk har noen faser de går gjennom. Som behov for å reise ut i verden, studere og dra på fester med andre unge. Nettopp derfor ville noen på din alder vært for ungt for meg, siden jeg ville fått storebrorkomplekser.

 

Jeg synes det ikke gjør noe at dere er sammen, dere er jo begge voksne. Om noen har problemer med det så er det deres problem. Men var jeg deg ville jeg vært veldig bevisst på å ikke planlegge barn med han før du blir noen år eldre først. Han bør ikke mase om å få barn heller, det håper jeg at han ikke gjør. Visst han mener alvor med deg må han kunne være fornøyd med at dere fortsetter som nå og er kjærester inntil videre.

 

Jeg har egentlig ikke noe svar på hva du skal tenke om hva andre synes. Det er helt opp til deg om du ønsker å la det gå inn over deg. Sånn som det høres ut virker det som at det går veldig ut over din tro på forholdet, og det er naturligvis ikke bra i lengden.

Endret 17. oktober 2012 av dahuff