Hva er Gud?

[Andrull]

Nå vet jeg ikke om en gud finnes, men om han finnes så må det vel være lov å si at han i det minste er rimelig inkompetent, ond, eller bare veldig lat i det minste. Uansett så lover det jo rimelig dårlig når det kommer til etterlivet.

 

Og er det noe man lærer i livet, så er det at om det er for godt til å være sant, ja så er det gjerne det. For min del så er den værste avslutningen på livet at det ikke er noe som helst mer. Nada, ingenting, borte. Og det hadde jo vært fantastisk om det var noe mer, men som sagt, det høres for godt ut til å være sant. Og med tanke på hvor udugelig denne hypotetiske guden har vært i mitt levende liv (har ikke hatt det så ille selv, men tenker da generelt sett), så lover det ikke noe særlig bra for etterlivet.

 

Du har de som spiller lotto, og du har de som ikke spiller lotto (eller tilsvarende). Jeg for min del har aldri og vil heller aldri komme til å spille et spill hvor sjansene for å vinne er neglisjebar.

Statestikk er en del av hverdagen min, og sannsyneligheten for at vi har en potensiell godhjertet og/eller allmektig skaper/gud må være:

Altså, tilnærmet lik null (veldig lite), men kan også kalles "udefinert" lite, siden uendelig ikke er noe eksakt tall.

Endret 29. oktober 2012 av Andrull

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Heh, artige folk dere religiøse, men særlig smarte er dere vel ikke akkurat.

 

Man er vel akkurat like smart som det dummeste en får seg til å si, eller hva sier du?

 

 

[Gjest Bruker-95147]

Nå vet jeg ikke om en gud finnes, men om han finnes så må det vel være lov å si at han i det minste er rimelig inkompetent, ond, eller bare veldig lat i det minste. Uansett så lover det jo rimelig dårlig når det kommer til etterlivet.

 

Og er det noe man lærer i livet, så er det at om det er for godt til å være sant, ja så er det gjerne det. For min del så er den værste avslutningen på livet at det ikke er noe som helst mer. Nada, ingenting, borte. Og det hadde jo vært fantastisk om det var noe mer, men som sagt, det høres for godt ut til å være sant. Og med tanke på hvor udugelig denne hypotetiske guden har vært i mitt levende liv (har ikke hatt det så ille selv, men tenker da generelt sett), så lover det ikke noe særlig bra for etterlivet.

 

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

 

Gud har makt til å gjenopprette alt som er ødelagt, både i våre egne liv og i samfunnet.

 

Nei. Din gud og en hurv med andre guder har ikke noen som helst makt, det er det vel så langt mye av bevis på i hverdagen. Hadde disse "gudene" eksistert, så hadde de gjort noe allerede.

 

Hva forventer du at skal skje, som ikke allerede skjer?

[Andrull]

Jeg har aldri fortstått hvorfor man skal trenge en gud eller noe å tro på for å kunne yte sitt beste mot andre. Det kan jo høres noe egoistisk ut, men av erfaring så lønner det seg på sikt å oppføre seg mot andre slik du ønsker andre oppfører seg mot deg. Og siden jeg ønsker å ha det bra, så oppfører jeg meg bra mot andre, og er et generelt sett veldig positivt menneske. (ja om du ser bort fra hvordan jeg ser for meg døden)

 

Det ultimate er jo selvsagt at jeg dør med en smil rundt munnen, hvor jeg føler at jeg rett og slett har gjort det jeg kunne gjøre på jorden, gjort andre glade, og at jeg blir husket.

 

Lykke hvor jeg har tråkket ned andre varer ikke i mange dagene for min del, så det er ikke noe alternativ engang.

[Splitter]

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

 

 

Fordi de fleste av oss er født med en rekke ekle følelser som f.eks empati og dårlig samvittighet. Det finnes noen få heldige individer som ikke plages med dette tullet. De kalles psykopater.

[HylendeUlf]

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

Hva forventer du at skal skje, som ikke allerede skjer?

 

Ifølge kristendommen så er det bare å be om "tilgivelse", så kommer du til himmelen uansett hva faenskap du har gjort. Da er det vel bare å sette i gang å gjøre masse faenskap?

 

Kristne samt mange religiøse tenker kun på en belønning. Er jeg god mot andre så kommer jeg til himmelelen. Latterlig, egoistisk, unnskyldning.

 

Hva har de såkalte gudene deres gjort som ikke sår noen tvil om at de eksisterer?

[Gjest Bruker-95147]

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

 

 

Fordi de fleste av oss er født med en rekke ekle følelser som f.eks empati og dårlig samvittighet. Det finnes noen få heldige individer som ikke plages med dette tullet. De kalles psykopater.

 

Bare ord ....

 

Rent fornuftsmessig, vil det være smart å følge sine naturlige drifter, i en flokk av andre dyr. Det ser vi hver bidige dag. Folk snakker bare om økt kjøpekraft, og gjør mer eller mindre fordekte små synder for å nå det målet. De tar det relativt rolig, fordi de er så pinglete, og frykter samfunnets represalier, ikke moral og sånt tjafs.

 

Det kommer ingen penger i banken, ved å gå rundt å være snille og gode med hverandre, og det vet du like godt som meg. Det som må til er tøffhet og overbevisning nok til å følge sine egne regler, og ta konsekvensene som kommer, naturligvis.

 

Jeg for min del hadde ikke tenkt meg to ganger om, hvis jeg var overbevist at det hele bare handler om å være "sin egen lykkes smed" - jeg hadde brukt alle mine evner på å lykkes, og bli lykkelig.

 

Ligge på en sandstrand på Maldivene, med en evigvarende Margarita i hånden, og en annen, mer utskiftbar Margarita der nede ... Sett gjennom nyinnkjøpte skreddertilpassede solmonokler, og twitret en skål opp til resten av suckers'a, mens både jeg og begge Magaritaene ble skånsomt etterbehandlet av en bysselallende solnedgang ...

 

[Gjest Bruker-95147]

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

Hva forventer du at skal skje, som ikke allerede skjer?

 

Ifølge kristendommen så er det bare å be om "tilgivelse", så kommer du til himmelen uansett hva faenskap du har gjort. Da er det vel bare å sette i gang å gjøre masse faenskap?

 

Kristne samt mange religiøse tenker kun på en belønning. Er jeg god mot andre så kommer jeg til himmelelen. Latterlig, egoistisk, unnskyldning.

 

Hva har de såkalte gudene deres gjort som ikke sår noen tvil om at de eksisterer?

 

Jeg er ikke sikker på at alle kristne tenker sånn, men du får håpe at noen av dem gir et svar

 

Selv slipper jeg ikke så billig unna - karma er en fin tankegang

 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Lykke hvor jeg har tråkket ned andre varer ikke i mange dagene for min del, så det er ikke noe alternativ engang.

 

Hvorfor er ikke det god nok lykke for deg? Betyr det at du blir veldig ulykkelig over å se masse sultne barn på tv, eller på gata, eller hvor som helst? Og hvorfor det? Hva har nå egentlig din og dines lykke med alle de sultne barna å gjøre?

[Andrull]

Lykke hvor jeg har tråkket ned andre varer ikke i mange dagene for min del, så det er ikke noe alternativ engang.

 

Hvorfor er ikke det god nok lykke for deg? Betyr det at du blir veldig ulykkelig over å se masse sultne barn på tv, eller på gata, eller hvor som helst? Og hvorfor det? Hva har nå egentlig din og dines lykke med alle de sultne barna å gjøre?

Jeg er på ingen måte en form for helgen, og nei jeg blir ikke ulykkelig rent personlig av å se sultne barn på TV. Jeg blir både oppgitt og kanskje noe sinna, alt etter hvordan vinkling, men ikke ulykkelig. Jo nærmere det er, jo mer direkte blir det. F. eks om jeg ser det selv på gata så går det naturligvis mer innpå enn om man ser det på TV.

 

Uansett, det er ikke snakk om å gjøre noe i nærheten "alle" fornøyd, men å være mest mulig god mot de som står deg nærmest, og ja, det inkluderer også de hvor det kan gagne deg å være god mot. En ting kan være de du vokser opp med (familie og venner), og kjærester. Her er det ikke snakk om ord, men sterke tiltrekningskrefter som gjør at disse alltid vil bli prioritert fremfor noen ukjente. Dog så vil jeg som person også reagere slik på personer du nylig har blitt kjent med. Fellesnevneren er egentlig at jeg bryr meg mest om de jeg antar også tenker eller bryr seg om meg. Det trenger i visse tilfeller være nok at du har pratet litt med personen. (f. eks som ved et kjøpt/salg, så gir det en dårlig følelse om du vet at du har svindlet personen etc.) At vi/jeg gjerne er "hardwired" slik kan komme av at det rett og slett gagner oss mer å gjøre det mot nære personer, enn ukjente.

 

Hvis jeg gjør noe dumt som forårsaker ulykke til en av disse personene som tenker på meg, så får jeg en veldig dårlig/ekkel følelse. Det kan være fra noe jeg har sagt som er feil/dumt, eller en dårlig handling.

 

Nå har jeg dekket de mest dagligdagse handlinger, men så kan en jo spørre seg om hvorfor jeg ikke prøver å svindle andre ukjente personer som du mest sannsynelig aldri vil møte eller se?

Vell, der kommer det to nye grunner til spille.

1. Som sagt, jeg er ingen gambler, og selv om risikoen hadde vært liten for å bli tatt, så ville det fortsatt ha plaget meg.

2. Samvittighet, det er kanskje bare et ord, men det gir fortsatt en dårlig følelse (og som resulterer i ulykke/mindre lykke) om jeg som person, har fysisk gått inn for å ødelegge for et annet menneske. For i motsetning til de barna du har sett på TV, så strekker ikke samvittigheten min seg så langt at den velger å klandre seg selv for deres ulykke.

 

Nå har jeg fått med meg at det er et område i hjernen som hele tiden vurderer dens egne handlinger etc. og kan vel også bli kalt det stedet i hjernen hvor samvittigheten stter. Om hjernen min finner ut at det er min skyld at barna på TV som sulter, så hadde jeg vel sikekrt også prøvd mer aktivt å gjøre noe med det. Kanskje ikke så sannsynelig med det første, men det er slik det funker.

Psykopater kan (men etter hva jeg har lest av tester, så er det ikke alltid det stemmer) ofte ha fått skade på denne delen, eller bare ha lav aktivitet her.

 

Edit: Sist men ikke minst så har jeg også lært at dette er galt gjennom barndommen min, og derfor er hjernen min også trent opp til å regarere negativt i tilfeller hvor jeg gjør ulykke mot andre.

Endret 29. oktober 2012 av Andrull

[Splitter]

Hva er vitsen med å leve ett rettskaffent liv, hvis absolutt ingenting skjer etter dette livet?

 

Hvorfor ikke bare tråkke på alle rundt seg, og forsyne seg over behov og evne, og leve sitt eget lille lykkelige liv til man har fått en naturlig avslutning på det bittelille livet sitt?

 

 

 

Fordi de fleste av oss er født med en rekke ekle følelser som f.eks empati og dårlig samvittighet. Det finnes noen få heldige individer som ikke plages med dette tullet. De kalles psykopater.

 

Bare ord ....

 

Rent fornuftsmessig, vil det være smart å følge sine naturlige drifter, i en flokk av andre dyr. Det ser vi hver bidige dag. Folk snakker bare om økt kjøpekraft, og gjør mer eller mindre fordekte små synder for å nå det målet. De tar det relativt rolig, fordi de er så pinglete, og frykter samfunnets represalier, ikke moral og sånt tjafs.

 

Det kommer ingen penger i banken, ved å gå rundt å være snille og gode med hverandre, og det vet du like godt som meg. Det som må til er tøffhet og overbevisning nok til å følge sine egne regler, og ta konsekvensene som kommer, naturligvis.

 

Jeg for min del hadde ikke tenkt meg to ganger om, hvis jeg var overbevist at det hele bare handler om å være "sin egen lykkes smed" - jeg hadde brukt alle mine evner på å lykkes, og bli lykkelig.

 

Ligge på en sandstrand på Maldivene, med en evigvarende Margarita i hånden, og en annen, mer utskiftbar Margarita der nede ... Sett gjennom nyinnkjøpte skreddertilpassede solmonokler, og twitret en skål opp til resten av suckers'a, mens både jeg og begge Magaritaene ble skånsomt etterbehandlet av en bysselallende solnedgang ...

 

 

Joda, den sandstranden i Maldivene høres fristende ut den. Ved å snylte på NAV, og kanskje spedd på inntekten litt med å rane gamle damer på kveldstid, ville jeg nok ha hatt tid og råd også, men av en eller annen grunn tror jeg ikke det ville ha gjort meg noe mer lykkelig.

[Andrull]

Ville nok raskt også følt en sterkt mangel av selvoppnåelse og det å være mindre verdt ved å gjøre noe slikt.

 

Men jeg kan vel ikke si jeg har prøvd noe lignende, så det blir litt uoppdaget territorium egentlig. Tviler på at det er veien til lykke.

[Delvis]

Det er vel sånn alt i alle på en måte i tilfellet. Tror ikke det er en mann med skjegg på en trone der oppe et sted. Det blir for dumt.

Men når vi og hele greiene er her sånn som det er, kan det godt være en forlengelse av noe drivkraft greier med en slags bestemmelse gjennom alt på en måte.

Endret 29. oktober 2012 av Delvis

[sprettass]

For meg er Gud bare et ord. Intet mere. Mange av vennene mine mener det motsatte, men har utrolig nok aldri klart å bevise det for meg.. merkelig det

[Gjest Bruker-95147]

Ville nok raskt også følt en sterkt mangel av selvoppnåelse og det å være mindre verdt ved å gjøre noe slikt.

 

Men jeg kan vel ikke si jeg har prøvd noe lignende, så det blir litt uoppdaget territorium egentlig. Tviler på at det er veien til lykke.

 

Du snakker om at du vil føle deg mindreverdig i forhold til selvoppnåelse - da lurer jeg på; selvoppnåelse i forhold til hva da? Er det ikke nok for deg å sørge for deg selv og dine egne? Nå tar ikke jeg utgangspunkt i at man blir så på trynet at man hiver seg over nærmeste pensjonist, og raner dem for trygda - men tenker heller på en oppegående og kunnskapsrik person, som mangler lite eller ingenting, og har vokst opp i et helt sekulært samfunn. En som er i stand til å eks spekulere seg til ufortjent rikdom.

 

For meg ser dagens samfunn ut som at alt kan nytte, bare man ikke blir avslørt - og har du mer penger enn naboene, får du samtidig en lettere vei gjennom systemet. Samfunnet elsker vinnerne, så lenge de oppfører seg som grådige svin, fordi grådighet er blitt en gangbar verdi og kalles "økt kjøpekraft", og det er bare idiotene som legger seg på kne og ber for hele verden, fremfor å gå ut og forsyne seg med begge hendene.

 

Det er egentlig veldig vanskelig å se for seg en verden fri for alle verdier og normer som er fundert på at det kommer ett liv etter dette livet.

 

Kanskje noen som ikke har begravd nesa si i religiøse skrifter, kan bidra litt

 

Hvordan vil ett sekularisert verdisamfunn se ut, og hvordan skal det reguleres, både på det fysiske og det psykiske planet? Og kort sagt; hva skal "hullet i bevisstheten" etter religionene, fylles med?

 

Og angående det å søke lykken som buddhist, og få den til å bli vedvarende lykke, betinger det at man klarer å "romme" alle levende vesener og holde på den innstillingen i evigheter, eller helt til man har fjernet alle karmiske spor, og har oppnådd "opplysning" - alt annet er overfladiske handlinger, som nulles ut når sjelen forlater kroppen i dette livet.

 

Den oppskriften synes jeg er interessant, og gir mening - og kom ikke her å si at det er lett å få til ...

Endret 30. oktober 2012 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

For meg er Gud bare et ord. Intet mere. Mange av vennene mine mener det motsatte, men har utrolig nok aldri klart å bevise det for meg.. merkelig det

 

Ingen kan vel bevise noe som helst for deg, når det gjelder personlig tro!? Du må bevise det selv, det er catchen med oppgaven. Du har dessverre ingen du kan skylde på, serru ...

 

[RWS]

Du må bevise det selv, det er catchen med oppgaven.

Å drive med selvbevis hadde ihvertfall ikke fått meg til å tro på den jødiske krigsguden yahwe, det er hevet over enhver tvil. Tror jeg ville valgt en gud som lovte et etterliv med booze, tits and plenty entertainment og jeg først skulle falt for et slikt egen "bevis" for en gud...

 

 

 

 

Du har dessverre ingen du kan skylde på, serru ...

 

Veeel, ikke helt riktig det der vel? Om det finnes en gud så vet han nok hva som skal til for å få meg over og gidder han ikke så gidder han ikke.... Hvis den guden er allmektig så vet han/hun/det nemlig at egen bevis ikke holder for meg, ei heller blind tro på forskudd, så skal han/hun/det ha tak i meg så vet han/hun/det hvor han/hun/det skal finne meg og hva jeg krever som bevis.

 

Så jo, jeg kan fint skylde på gudene jeg, for å ha sviktet med å legge frem adekvat bevis for seg selv. Slik det er nå er det kun blind tro som gjelder... De som sier noe annet juger vil jeg påstå...

[Gjest Bruker-95147]

Du må bevise det selv, det er catchen med oppgaven.

Å drive med selvbevis hadde ihvertfall ikke fått meg til å tro på den jødiske krigsguden yahwe, det er hevet over enhver tvil. Tror jeg ville valgt en gud som lovte et etterliv med booze, tits and plenty entertainment og jeg først skulle falt for et slikt egen "bevis" for en gud...

 

 

 

 

Du har dessverre ingen du kan skylde på, serru ...

 

Veeel, ikke helt riktig det der vel? Om det finnes en gud så vet han nok hva som skal til for å få meg over og gidder han ikke så gidder han ikke.... Hvis den guden er allmektig så vet han/hun/det nemlig at egen bevis ikke holder for meg, ei heller blind tro på forskudd, så skal han/hun/det ha tak i meg så vet han/hun/det hvor han/hun/det skal finne meg og hva jeg krever som bevis.

 

Så jo, jeg kan fint skylde på gudene jeg, for å ha sviktet med å legge frem adekvat bevis for seg selv. Slik det er nå er det kun blind tro som gjelder... De som sier noe annet juger vil jeg påstå...

 

Heisann, RWS - hyggelig å se deg

 

Som ett kjapt svar på morrajamringen, legger jeg ved denne:

 

Og angående det å søke lykken som buddhist, og få den til å bli vedvarende lykke, betinger det at man klarer å "romme" alle levende vesener og holde på den innstillingen i evigheter, eller helt til man har fjernet alle karmiske spor, og har oppnådd "opplysning" - alt annet er overfladiske handlinger, som nulles ut når sjelen forlater kroppen i dette livet.

 

Tror du det er enkelt, og skjønner du implikasjonene som følger naturlig, og som går direkte på deg? Kanskje du skal få med deg den som en slags "rebus" i dag - ja for du skal vel på jobben, vel!?

 

Det er for jævlig hvis vi begge skal sitte her, i hele dag ... "plystre"

 

Så, gå på jobb, og jeg legger til; for guds skyld ... så skal jeg holde fortet her imens ..

 

 

 

Endret 30. oktober 2012 av Bruker-95147

[Gjest Bruker-95147]

Du må bevise det selv, det er catchen med oppgaven.

Å drive med selvbevis hadde ihvertfall ikke fått meg til å tro på den jødiske krigsguden yahwe, det er hevet over enhver tvil. Tror jeg ville valgt en gud som lovte et etterliv med booze, tits and plenty entertainment og jeg først skulle falt for et slikt egen "bevis" for

 

Rop på din frue, og vis henne denne sporenstreks - I dare you!

 

[Delvis]

For meg er Gud bare et ord. Intet mere. Mange av vennene mine mener det motsatte, men har utrolig nok aldri klart å bevise det for meg.. merkelig det

 

Er det merkelig og utrolig? Hele teorien/skriften går jo ut på at det skal være usynlig. Man må bli "frelst" for å bli overbevist til tro.

Så bevis ligger jo i kortene at der ikke skal være.