Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hva får man hvis et jehovas vitne får barn med en Zen-buddhist?

 

En person som banker på døren din uten grunn i det hele tatt.

Den der minnet meg på noe annet jeg hørte:

 

Hva får du om du krysser et Jehovas Vitne og en Satanist?

En jævel som går fra dør til dør, og ber folk om å dra seg til helvete

Endret av turbonello
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Temaet er "Hva er Gud". Jeg besvarer jo det i tråden. =)

 

For deg Hamolinadir så er Gud noe annet enn hva jeg mener hva Gud er. Du mener Gud er noe Gud ikke er for meg. Du har laget deg din egen absurde definisjon av Gud....

 

Hør nå her:

 

Gud er:

DEG

 

Gud er det man er dypest sett... Ikke noe utenfor, bortenfor og ukjent. Å kjenne seg selv, er å kjenne Gud.

 

Men jeg er en prosess i bevegelse. Så hvis gud betyr meg dypest sett, vil jeg tolke det som mitt mulige høyeste potensiale. Men mitt mulige høyeste potensiale kan ikke forstås utfra mine nåværende forestillinger om mitt høyeste potensiale, fordi da hadde det ikke vært et høyere potensiale enn der jeg er nå.

 

Så selv om jeg sier at Gud er MEG, dypest sett, er dette fortsatt noe uendelig mystisk som må møtes med total forundring. Og i total forundring er det liv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mennesket har en indre drivkraft for utforskning og forbedring. At vi ikke er perfekte, er nok noe som aldri kommer til å bli oppfylt. Får når man har blitt perfekt i dine daværende øyne, vil dine nye øyne oppleve andre ting som er perfekt. Det som var perfekt for meg for 5 år siden, er ikke lenger perfekt for meg nå.

 

Men, jeg har i det minste et oppnåelig mål. Og jeg styrer min egen skjebne. Møter jeg motgang, skylder jeg ikke på "gud". Møter jeg fremgang, takker jeg ikke "gud".

Lenke til kommentar

Men jeg er en prosess i bevegelse.

Hva så?

 

Så hvis gud betyr meg dypest sett, vil jeg tolke det som mitt mulige høyeste potensiale.

Det kan du godt. Men det må ikke være det. =)

 

Men mitt mulige høyeste potensiale kan ikke forstås utfra mine nåværende forestillinger om mitt høyeste potensiale, fordi da hadde det ikke vært et høyere potensiale enn der jeg er nå.

 

Så selv om jeg sier at Gud er MEG, dypest sett, er dette fortsatt noe uendelig mystisk som må møtes med total forundring. Og i total forundring er det liv.

Javisst! =)

Man er selv et vandrende mysterium.

Endret av turbonello
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Du får kjøpe deg selv en pakke kjeks - grattis!

 

;)

 

Den der minnet meg på noe annet jeg hørte:

 

Hva får du om du krysser et Jehovas Vitne og en Satanist?

En som går fra dør til dør, og ber folk om å dra seg til helvete...

 

Hva er det du har fått i deg?

 

:)

Lenke til kommentar

Disse buddhistene har visst ikke stort fornuftig på hjertet.

Men i hvert fall...... hvis det er sånn at "jeg er gud" eller at ingenting skal tolkes bokstavelig, finnes det heller ingen religion. Finnes ikke faktisk gud, og skjedde ingen av miraklene bokstavelig? Da er det bare å hive bibelen i søpla og rive alle kirker, for det er ingenting å tilbe. Alle kan fritt dikte sin egen tro så den blir akkurat slik man selv foretrekker den. Men den har altså ingen forankring i noe annet enn vedkommendes egen fantasi. En slags psykose, kan man si.

 

Noen vil si si at religion er flere mennesker som samarbeider så godt de kan og hjelper hverandre i en søken mot kontakt med dette ubeskrivelige "noe mer", og at en slik søken kan ta utallige ulike former avhengig av den generelle sosiale konteksten utforskningen foregår innenfor. Man kan for eksempel si: "real religion is to gather all energies together in attention".

 

Man kan gjerne si at mirakler skjer hele tiden, og at vi kanskje ikke verdsetter nok det totalt mirakuløse med hele vår eksistens. At et mirakel skjer hver gang et unikt nytt barn blir født eller hver gang en unik ny innsikt dukker opp i bevisstheten. Og man kan legge til at "mirakel" er en opplevelse fra ett bestemt perspektiv av en plutselig innsikt i noe helt annet man tidligere ikke trodde var mulig, men at den samme opplevelsen kan være totalt lovmessig og naturlig fra perspektivet til noen som forstår den større konteksten fenomenet foregår innenfor. Kanskje "mirakel" i en objektiv forstand er meningsløst, men at ordet fremfor alt beskriver en subjektiv opplevelse av det overraskende og fantastiske som ligger i opplevelsen av et plutselig møte med et nytt nivå.

 

Det finnes ikke-kommuniserbare opplevelser, som fra perspektivet til den som opplever det er en totalt utvilsom realitet som hverken kan ignoreres eller møtes med likegyldighet, men som blir til en blek karikatur det øyeblikket man åpner munnen for å snakke om det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
"Men jeg er en prosess i bevegelse"

 

Hva så?

 

Jeg snakker om den enorme forskjellen mellom å forstå seg selv som noe statisk og definert, i forhold til å forstå seg selv som en prosess som utspiller seg og utvikler seg øyeblikk for øyeblikk. Dette er ikke en liten ting. Når man forstår seg selv som en kontinuerlig prosess, og hele livet som en prosess, der jeg og resten av livet er del av en større prosess som utspiller seg øyeblikk for øyeblikk, blir livet noe helt annet enn man trodde det var utfra et statisk image eller mental representasjon. Det blir noe levende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Knapt noe som helst i historieboka var tilfeldig.

 

22/7 var ikke tilfeldig. De høringene vi har sett er ikke tilfeldigheter, hvor stortingsrepresentanter stiller spørsmål og de ansvarlige svarer ... slik at hele sannheten kommer fram (sannheten skal ikke komme fram). Det er en regisjert utspørring. Spørsmålene er uskyldige og svarene er intetsigende. Hva vi ser er ikke en masse "idioter". De ansvarlige later som de er det. De er konsentrert for at forestilligen skal bli feilfri.

Endret av Rosario
Lenke til kommentar

Hvorfor er det et bevis på at Gud eksisterer? Vitenskapen har ennå ikke funnet ut hva det er som forårsaket "The Big Bang" (og det er ikke sikkert vi noen sinne kommer til å gjøre det), men betyr det at vi kan si det var Gud? Hvorfor brukte isåfall Gud så enormt lang tid (13.75 milliarder år) på å lage universet som vi vet idag? Kunne ikke han bare "knipset" med fingrene sine og latt det skjedd, fremfor å la det naturlig vokse seg videre?

Det er ikke et bevis for Gud direkte. Det er bevis slik bibelen sier. At universet forkynner Guds herlighet. Det benyttes i logisk argumentasjon som fører frem til konklusjoner som viser at Gud eksisterer, og i dette tilfellet skapte universet.

Hvilke andre alternativer vil du foreslå som besitter følgende egenskaper:

Uforårsaket, tidløs, romløs, ikke-materiell, uforanderlig, enormt kraftig og ufattelig intelligent skaper av universet

Jeg kan gjerne begrunne hver av dem om du ønsker det, men om du ikke godtar alle så vil jeg gjerne høre hvilke du ikke godtar og hvorfor du ikke godtar dem. Vil gjerne også høre hvilke du godtar og da hvilken forklaring som er bedre enn å si at dette er noe av definisjonen av Gud.

 

Finjustering ja. Du er klar over at 99.99% av universet tar øyeblikkelig livet av oss? Og på jorden er minst 70% av jordoverflaten umulig å leve på. (Saltvann, is, ørken).

Ikke nok med det, de resterene områdene som er her, er stappfulle av dødlige hendelser og dyr. Bare se på Australia, Giftig Dyr-hovedstaden på Jorda. Eller hva med USA, som blir utsatt for uttallige tornadoer og stormer? Eller hva med alle de jordskjelvene som tar uttallige menneskeliv gang på gang? For ikke å nevne alle de sykdommene og pestene som har prøvd å utslette menneskeheten gang på gang.

Nå peker ikke dette argumentet direkte på universet slik det ser ut idag, men man kan fint argumentere at ingenting i universet eksisterer alene, men er avhengig av en form for helhetlig symbiose.

Det dette argumentet dreier seg om er det initielle big-banget og det tidlige universet etter big-banget, altså startbetingelsene. At alle variabler og konstanter skulle falle innenfor en ufattelig liten rekkevidde av verdier for at intelligent liv engang skulle ha muligheten til å oppstå. Forskere mente at det egentlig ikke spilte noen rolle hva startbetingelsene og konstantene var. De kunne ligge innenfor et bredt spekter av verdier, og likevel kunne fortsatt ting utvikle seg til å produsere komplekse livsformer. I stedet ble de overrasket over å oppdage at disse konstantene og mengdene må falle innenfor et usedvanlig smalt spekter av livs-tillatende verdier for at komplekse livsformer i det hele tatt skal ha muligheten til å kunne utvikle seg og eksistere hvor som helst i universet. Dette er hva som menes med begrepet finjustering av universet.

 

Ta en titt på apekattene, så vil du se at de også har et samfunn innad med regler, om dog litt primitivt. Det er derfor ikke det minste problematisk å trekke sammenligninger med våre regler, og se hvorfor vi har moral. Det er kort fortalt vår egen oppvekst i samfunn som skaper moral. Og moralen forandres i takt med samfunnet. Husk at man lærer forskjellig moral basert på hvor man blir født og vokser opp. Det som er moralsk riktig for oss, er nødvendigvis ikke moralsk riktig for en kineser eller inder.

Takket være globalisering, så begynner derimot moralen å bli en "global" ting, og ikke et "samfunnsknyttet" ting.

Så moral er altså ikke mer enn hva flertallet i samfunnet mener er riktig og galt? Hvordan kan vi stole på at flertallet vet best? Vi kunne altså hatt en helt annen form for moral hadde flertallet ment noe annet gjennom historien? Vi ville vel antakelig også hatt det dersom vi spolte tilbake til the Big Bang og startet showet på ny og latt alt utvikle seg fra scratch igjen. Apekatter voldtar hverandre - det er en helt vanlig aktivitet i dyreriket uten at det er noen moralske hensyn som tas der. Naturen er kun moralsk nøytral i motsetning til hos mennesket. Richard Dawkins beskriver det som at vi ikke er noe mer enn et produkt av våre gener og deres egoistiske oppførsel. Det er ingen plan, ingen hensikt, ingen ondskap eller godhet. Ikke mer enn blind, nådeløs likegyldighet. DNA hverken vet eller bryr seg. DNA bare er, og vi danser kun til dets musikk ifølge Dawkins, men er det kun slik? Skulle noen myrde ditt barn, hvordan kan vi kalle dem onde dersom de kun danser til sitt DNA? En bottom-up vitenskapelig tankegang ifht moral fungerer bare ikke. Moralske verdier kan ikke testes og bevises via vitenskapelige metoder.

 

Som sagt flere ganger før, så er hjernen vår en ekspert på å feiltolke fakta, og omskrive hukommelsen.

Jeg kan for eksempel ikke si med sikkerhet at minnene jeg har fra barndommen er slik de faktisk ble spilt ut, eller om det er minner konstruert ut av hva jeg har blitt fortalt og vist via bilder. Det finnes flere studier som konkluderer med at vitneutsagn rett og slett ikke er til å stole på.

For mer informasjon om akkurat det, sjekk her.

Jada enig i dette :-) men det kan ikke overføres til at alle troende som bor på denne planeten kun halusinerer i en slik retning :-)

 

Tyder ting på det? Første gang jeg har hørt om det. Hvor har du sett det, isåfall?

Bevisstheten er et pågående spørsmål, hvor man faktisk stiller spørsmål hvorvidt man har fri vilje eller ei, eller hva faktisk fri vilje er. Det er en debatt jeg ikke ønsker å gå dypere inn i, da jeg bare har observert at det faktisk finnes en debatt vedrørende dette.

Det er ikke så rart du ikke har hørt om det før. Den vanlige teorien omkring dette er at bevisstheten produseres av hjernecelleaktivitet. Det er en annen, egentlig ganske gammel vitenskapelig teori også, som sier at bevisstheten eksisterer uavhengig av hjernen. I filosofien har dette lenge vært et kjent tema, men de seneste årene har man begynt å studere dette nøyere. Antydningene så langt peker i denne retning.

http://meningen-med-.../bevissthet.php

 

Sånn helt simpelt, så er meningen med livet å videreføre genene sine, slik som alle andre levende organismer gjør på jorden.

Personlig, så foretrekker jeg at Meningen med livet er å gi livet mening. Kort fortalt, bestem selv hva slags mening du vil ha.

Å si at vi, som eneste organisme på hele jorden, har en spesiell mening, er veldig egoistisk og selvopphøyende. Det er et typisk utsagn fra de som ikke ønsker å være bare et dyr. Mennesket må nemlig være noe MER enn bare et dyr.

Dessverre så er vi et dyr. Alle de kroppslige funksjonene våre, finnes også hos dyr. All DNA-en vår, finnes også hos dyr, bare i en annen rekkefølge. Vi kan spore vår historiske unnfangelse til Afrika mange år siden, gjennom flere uavhengige kilder. (f.eks hårlus)

Å videreføre genene er en form for mening, likesom sin egen personlige og subjektive mening med livet - enig. At genene dine likevel ikke kommer til å leve evig, da universet ikke kommer til å eksistere evig setter kroken på døra for denne meningen slik jeg ser det. Mange mener at livet har en subjekt mening. Det er en mening som kan gi deg motivasjon gjennom hverdagen, men dette er ikke en mening som gir selve livet ditt sett i det store bildet mening. Hva er meningen med at livet ender ved graven, og så ferdig med det?

 

Mange av disse temaene diskuterer professor John Lennox i denne videoen:

http://www.youtube.c...d&v=qVallWIA4G8

 

Ha en god natt og Guds velsignelse :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Knapt noe som helst i historieboka var tilfeldig.

Ut i fra din subjektive mening ja.... :no:

 

Men hvordan får du til dette med fri vilje til å stemme om alt er styrt av guden du tror på? Da MÅ det jo være guden din sin skyld da at Adam og Eva spiste det eplet, hvordan ror du deg vekk fra dette?

 

 

 

At genene dine likevel ikke kommer til å leve evig, da universet ikke kommer til å eksistere evig setter kroken på døra for denne meningen slik jeg ser det
Vel, de genene jeg har overført til mine tre gutter har ihvertfall overlevd 3,5 milliarder år og selv om jeg ikke har noen tro på at menneskeheten vil overleve serlig lenge så var det verdt det. Skal vi ta alt i evighets perspektivet blir jo alt nytteløst da...

 

Ja, bortsett fra å sitte å kjede seg i et evig liv da såklart...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ut i fra din subjektive mening ja.... :no:

Men hvordan får du til dette med fri vilje til å stemme om alt er styrt av guden du tror på? Da MÅ det jo være guden din sin skyld da at Adam og Eva spiste det eplet, hvordan ror du deg vekk fra dette?

 

Logikken din er

 

1. Mennesket er fritt

2. Hva som skjer er et resultat av valg

3. Historien er summen av individuelle valg og litt uhell på veien

(nærmest eksistensialisme)

 

Ergo: Historien er i sum tilfeldigheter, slik som media formidler

 

Ble det rett?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...