Hva er Gud?

[Gjest Bruker-95147]

En ting er nå i hvert fall bevist, og det er at ingen har til nå tatt skade av en liten velment bønn

 

[Slimda]

En liten bønn gjør ingen skade, med mindre de tar en bønn fremfor medisinen sin. Finnes nok av eksempler i media om folk som har dødd etter et slikt valg.

[RWS]

Som RWS er blind, slik var de også blinde fordums.

Intet nytt under solen.

 

BmOnline

I det minste forholder jeg meg til realitetene jeg da... Og når realitetene forteller meg at det skrevne ordet om denne herren din i beste fall ikke er troverdig så forholder jeg meg til det på lik linje med andre realiteter. Men det er jo sikkert ikke så nøye for deg, du sper jo godt på med både kognitiv dissonans og confirmation bias for å beholde "sannheten" din... Pluss store doser med placebo effekt du er så frekk at du lurer andre med... Deg om deg...

Realitetene kommer nok å innheter deg også en dag skal du se og jeg ønsker deg lykke til med det.

 

 

For så intolerant og full av hat mot alt og alle utenfor min egen lille andedam tror jeg neppe jeg klarer å bli for å kunne bli kristen. ... Bønn hjelper ikke, det har i det minste alle de forsøk som er blitt gjort visst ganske tydelig, ihvertfall ikke mer enn tilfeldigheter og placebo...

 

Og neida, ikke noe i veien å be, det hjelper sikkert å få samlet tankene og slikt, men ut over det har det overhodet ingen effekt. Effekten er bygget på overtro som alt annet innen tro...

[BmOnline]

I det minste forholder jeg meg til realitetene jeg da... Og når realitetene forteller meg at det skrevne ordet om denne herren din i beste fall ikke er troverdig så forholder jeg meg til det på lik linje med andre realiteter. Men det er jo sikkert ikke så nøye for deg, du sper jo godt på med både kognitiv dissonans og confirmation bias for å beholde "sannheten" din... Pluss store doser med placebo effekt du er så frekk at du lurer andre med... Deg om deg...

Realitetene kommer nok å innheter deg også en dag skal du se og jeg ønsker deg lykke til med det.

 

 

For så intolerant og full av hat mot alt og alle utenfor min egen lille andedam tror jeg neppe jeg klarer å bli for å kunne bli kristen. ... Bønn hjelper ikke, det har i det minste alle de forsøk som er blitt gjort visst ganske tydelig, ihvertfall ikke mer enn tilfeldigheter og placebo...

 

Og neida, ikke noe i veien å be, det hjelper sikkert å få samlet tankene og slikt, men ut over det har det overhodet ingen effekt. Effekten er bygget på overtro som alt annet innen tro...

 

Du skriver "For så intolerant og full av hat mot alt og alle utenfor min egen lille andedam tror jeg neppe jeg klarer å bli for å kunne bli kristen. ... Bønn hjelper ikke, det har i det minste alle de forsøk som er blitt gjort visst ganske tydelig, ihvertfall ikke mer enn tilfeldigheter og placebo...

Og neida, ikke noe i veien å be, det hjelper sikkert å få samlet tankene og slikt, men ut over det har det overhodet ingen effekt. Effekten er bygget på overtro som alt annet innen tro..."

 

Og samtidig understreker du akkurat det jeg har poengtert, slik var det også den gang i begynnelsen Jesus gikk iblandt oss. De sa han var belsebub- jusst det. Vet du hva alt dette betyr? Jo, det betyr at du ikke har skjønt noget, men du er ikke alene.

Og alt er av tro og kjærlighet- ikke som du ønsker å se det ifra, en vantros sinn i mørket, ser ikke kjærligheten- kun mørket.

 

Og ingen steder har Herren sagt et vondt ord om de vantro, annet enn at de må vende om, fordi Han elsker dem alle sammen. Men det er et valg om å tro. Der er det.

 

BmOnline

[тurbonєℓℓo]

Du har missforstått oss kristne

Nei det har jeg ikke. Jeg bare kommenterte det du skrev.

Det du skrev om at vi burde være overlykkelige for alt det vakre... Og alt det der.

Det er mange ting som man ikke akkurat kan rope hurra for...

 

Vi er ikkje alltid super-happy heile tida, men gleda i Kristus er vår styrke

Nei, og når dere ikke er super-happy så er dere tungt moralistiske og fordømmer alt og alle som er annerledes. Jeg sier ikke at alle er slik, men mange kristne er slik... Gleden i Kristus er placeboeffekt. Hinduistene finner en større glede i Hare Krishna enn hva kristne generelt sett finner i Jesus Kristus...

 

Å vere ein kristen er veldig mykje kamp, både legemlig og åndelig.

Ja, jeg vet. Har vært der selv. Man må kjempe i mot sin egen fornuft, og det kan være slitsomt.

 

 

Vi må ofte kjempe hardt i bønn på kne for våre søsken i trua, og alle andre som lir i verda.

Ja, desto mindre effekt en ting har, desto hardere blir jo strevet dersom man absolutt ikke ønsker å ta innover seg at det ikke fungerer.

 

Klart vi er glade når Gud svarer oss, f.eks. når kreftsjuke blir friske og legane gaper av forundring over helbredelsen,

Det er ikke Gud som svarer dere. Men dere tror at Gud svarer dere når noe positivt skjer. Dersom noe negativt skjer derimot, da har det sin naturlige grunn... Eller det er Djevelen som står bak. Det ville i såfall vært Gud som hadde hatt skylden i bunn og grunn, om dette er sant, siden bibelen beskriver at Gud skapte Djevelen... Siden han er almektig kunne han jo bare tilintetgjort Djevelen, og siden han er allvitende, så visste han hva denne tidligere engelen kom til å bli..... Osv... For meg er dette mytologi, men hvis man skal tenke "what if" så må det nesten bli slik, dersom man går logisk til verks å forsøker å gjøre det som står i den gamle boken til en mulig sannhet...

 

men det kristne livet er langt frå ein dans på roser

Da er vel det livet ganske så likt med et hviket som helst annet liv da? =)

Bare at man har med en hel haug med unødvendige religiøse ritualer, tant og fjas?

 

Veit ikkje om du forsto så mykje av det, men håper eg fekk klargjort litt

Joda, jeg forstår det meste av det.

 

 

Sorry, just telling the truth

 

Dette er det bibelen seier, men eg trur også vi alle kan være enig i at alle har gjort noko som bibelen går imot.

Jeg er uenig i det meste av det som står i bibelen... Dens utallige idiotiske påbud og forbud som blir påstått å komme fra noe annet enn mennesket selv. Bare dumme og uvitende mennesker kan finne på så mye tåpelig som er beskrevet i bibelen av ulike slag... Gud i bibelen er beskrevet som en trangsynt og uvitende, og lettere tilbakestående tyrann... Om jeg i det heletatt var tilbøylig til å tro på en Gud, ville det gamle testamentet og det nye testamentet ikke vært spessielt troverdige kilder på Gud... En Gud kan umulig være så inkompetent og dum, og autoritær og narsisistisk, som den som står beskrevet i bibelen.

[Mindwheeel]

Ideen «Gud»

 

Det spesielle med ordet «Gud» er at det i motsetning til de fleste andre ord refererer til noe som per definisjon ligger utenfor all menneskelig fatteevne. Altså utenfor all menneskelig kunnskap og utenfor all vår mulighet til å undersøke noe som helst.

 

En gud jeg kunne hatt noen forestilling om hadde ikke vært gud.

 

Altså «snakker vi om» noe som ikke kan forstås, ikke kan visualiseres og ikke kan representeres på noen som helst måte av den menneskelige hjerne.

 

"Gud" er ikke bare ideen som MÅ være ufattelig for den menneskelige fornuft, HVIS det skulle være noe i det, men kan trygt kalles «ideen-den-ufattelige-sjøl».

 

Hvis denne ideen skal tas seriøst må den nødvendigvis tolkes som en referanse til noe uendelig mystisk. En referanse til et ubeskrivelig «noe» utenfor, ovenfor og hinsides rekkevidden for all mulig tenkning, forståelse og fatteevne.

 

En referanse til det som ikke engang går an å referere til, i hvert fall ikke på noen av måtene vi er vant med, og der konsekvensen nødvendigvis må bli:

 

Det beskrivende språket kollapser i samme øyeblikk som noen av oss åpner munnen for å omtale temaet.

 

Hvem kan hovedpersonen være?

 

Hovedpersonen er ikke bare uendelig ukjent -hovedpersonen er selve definisjonen på det uendelig ukjente. Uendelig?

 

Mulig definisjon av «Uendelig»: Noe som ikke har en ende, begrensning eller klart definert ytre ramme.

 

Se: denne definisjonen sier INGENTING om hva «uendelighet» ER.

 

En definisjon av «uendelighet» kan kun fortelle noe om hva «uendelighet» IKKE er: Noe med en begrensing, men aldri hva det ER (fordi hele poenget er at det er dette vi ikke vet)

 

Hva uendelighet i noen som helst forstand som er verdt å ta seriøst, enn kan innebære, kan det i hvert fall ikke være noe en begrenset menneskehjerne

 

(som vanligvis ikke engang vet hva den kommer til å tenke på de neste ti sekundene)

 

ville kunne hatt en sjans i helvete til fullt ut å kunne forstå.

 

Hva faktisk - positivt - «noe» kanskje... ER ... nei, sies det aldri noe om.

 

Fordi muligheten til å positivt omtale det, i seg selv, ville vært et bevis på at det som omtales i hvert fall ikke kan være uendelig.

 

Hva snakker vi så i det hele tatt om?

 

Vi "snakker om" det som ikke engang i teorien vil være mulig for et menneske å forestille seg.

 

Ikke bare noe ukjent, ikke bare UENDELIG ukjent, men: UENDELIG UKJENT PER DEFINISJON.

 

Hva betyr dette for «personen» Gud?

 

Hvis hovedpersonen allerede i utgangspunktet er UENDELIG UKJENT, UENDELIG INTELLIGENT og det dermed for en menneskehjerne må være UENDELIG UKLART hva navnet refererer til, blir nødvendigvis konsekvensen:

 

Alle forsøk på rasjonelle vurderinger av eksistensen eller noneksistensen av noe slikt (basert på subjektivt opplevd erfaring) blir nødvendigvis ganske nøyaktig så nærme UENDELIG INTETSIGENDE som det er mulig å komme.

 

Men er ikke en slik «definisjon» bare nok en intetsigende måte å prøve å definere Gud, et alternativt «gud-er-slik-og-slik» som faller i nøyaktig samme felle som jeg kritiserer?

 

Tvert imot! Jeg sier helt fra starten at det IKKE kan være noe «slik-og-slik» jeg nå forestiller meg, men at det må være NOE ANNET.

 

En gud vi engang skal begynne å ta seriøst må ha som minimumskrav å være NOE ANNET enn "slik og slik", Og:

 

Da mener jeg alle tenkelige varianter av "slik-og-slik" som på noen som helst måte vil kunne forstås av menneskehjernen så lenge denne menneskehjernen opererer med et begrenset perspektiv.

 

Hva beskriver så dette «noe annet» som gjør oss klokere angående betydningen av ordet «Gud»?

 

Det beskriver ingenting, men avviser det her: noe noen av oss vil kunne ha en fysisk mulighet for å forestille oss.

 

Og når jeg nå skriver og du leser "noe annet" mener jeg fremfor alt noe i den retningen her: noe som ihvertfall IKKE er noen beskrivelse av noe som helst.

 

Jeg snakker her om en måte å bruke språk på som IKKE er beskrivende, men isteden fungerer som X`en i matematikk.

 

EN REFERANSE TIL NOE UKJENT

 

Ordet "Gud", HVIS det skal ha noen som helst mening annet enn tomprat, MÅ nødvendigvis tolkes som referanse til noe ukjent FORDI ALLE ALTERNATIVER ER FULLSTENDIG ABSURDE.

 

Det må være en referanse til noe ukjent, kan aldri på noen som helst måte være meningsfull som noe annet enn en referanse til noe ukjent, og må i praksis alltid forstås som en referanse til noe totalt ukjent.

 

Hvis "dette-et-eller-annet" IKKE hadde vært utenfor all menneskelig kunnskap og fatteevne, ville det per definisjon ikke være snakk om noen Gud.

 

Hvis Gud skal ha mening, må det oppfattes som noe absolutt og totalt mystisk.

 

Er det så relevant for oss?

 

HVIS det er noe i det, MÅ dette «noe» nødvendigvis være noe helt annet enn noen vanlige mennesker kan beskrive på en måte et annet menneske fullt ut kan forstå.

 

Det ville nødvendigvis måtte være noe annet enn hva som er mulig å forestille seg med en begrenset forestillingsevne fordi noe begrenset aldri vil kunne forestille seg noe ubegrenset.

 

Å anta at en begrenset menneskehjerne vil kunne forestille seg en ubegrenset, superintelligent skaper av et helt univers er omtrent som å anta at materialene som ligger i et lastebillass med planker - kan kunne brukes til å bygge et hus rundt hele universet.

 

Det ville vært et mildt sagt ambisiøst prosjekt med minimal sjanse til å lykkes.

 

Det samme gjelder håpet om å få en komplett intellektuell forståelse av hvilken mening «noe sånt» i sitt fulle omfang kunne ha.

 

Hvis «Gud» refererer til noe totalt ubegripelig, betyr ikke dette det samme som at ordet i praksis er totalt meningsløst og tåpelig å snakke om?

 

Kanskje ikke. Her er vi inne på det spesielle ved det religiøse, spirituelle eller mystiske språket som klart skiller det fra formålene i den beskrivende språkbruken vi kjenner fra vår alles kjæreste hverdagsliv, men i tillegg muligheten for:

 

Et språk som har til hensikt å BEVEGE, ikke beskrive men BEVEGE >>> en eller annen person fra den praktiske totalsituasjon A til praktiske totalsituasjon X

 

Hvis ideen om Gud skal ha mening, må den oppfattes som en referanse til noe absolutt 100% totalt mystisk.

 

Slike er også oppfattelser som kan forventes å medføre stort spektrum av mulige praktiske konsekvenser.

[Den åttende profet]

Denne guden flere av dere snakker om, må være litt av en skikkelse, han må ha spist både dunderhonning og super-peanøtter for å komme opp på det nivået han etter sigende befinner seg på, og når jeg sier etter sigende må jeg dessverre konkludere med at det kun går på rykter og småprat, for jeg har aldri observert noe i vår fysiske verden som skulle tilsi at troen på denne skikkelsens eksistens er berettiget, annet enn gjennom ønsketenkning, for et menneskes ord er dessverre ikke holdbart siden vi vet hvor utsatte mennesker er for både å ta regelrett feil, men til og med også å lyve så det renner, i tillegg er mennesket velsignet og forbannet med en livlig fantasi, og vi kan bare forestille oss hvordan en kombinasjon av disse tre tingene kan arte seg, og dermed kreves det litt sikrere holdepunkter før man kan begynne å tenke på å akseptere historiene om denne så langt usynlige og uhørlige figuren, jeg må også

Endret 14. november 2012 av Den åttende profet

[BmOnline]

Ideen «Gud»

 

Det spesielle med ordet «Gud» er at det i motsetning til de fleste andre ord refererer til noe som per definisjon ligger utenfor all menneskelig fatteevne. Altså utenfor all menneskelig kunnskap og utenfor all vår mulighet til å undersøke noe som helst.

 

En gud jeg kunne hatt noen forestilling om hadde ikke vært gud.

 

Altså «snakker vi om» noe som ikke kan forstås, ikke kan visualiseres og ikke kan representeres på noen som helst måte av den menneskelige hjerne.

 

"Gud" er ikke bare ideen som MÅ være ufattelig for den menneskelige fornuft, HVIS det skulle være noe i det, men kan trygt kalles «ideen-den-ufattelige-sjøl».

 

Hvis denne ideen skal tas seriøst må den nødvendigvis tolkes som en referanse til noe uendelig mystisk. En referanse til et ubeskrivelig «noe» utenfor, ovenfor og hinsides rekkevidden for all mulig tenkning, forståelse og fatteevne.

 

En referanse til det som ikke engang går an å referere til, i hvert fall ikke på noen av måtene vi er vant med, og der konsekvensen nødvendigvis må bli:

 

Det beskrivende språket kollapser i samme øyeblikk som noen av oss åpner munnen for å omtale temaet.

 

Hvem kan hovedpersonen være?

 

Hovedpersonen er ikke bare uendelig ukjent -hovedpersonen er selve definisjonen på det uendelig ukjente. Uendelig?

 

Mulig definisjon av «Uendelig»: Noe som ikke har en ende, begrensning eller klart definert ytre ramme.

 

Se: denne definisjonen sier INGENTING om hva «uendelighet» ER.

 

En definisjon av «uendelighet» kan kun fortelle noe om hva «uendelighet» IKKE er: Noe med en begrensing, men aldri hva det ER (fordi hele poenget er at det er dette vi ikke vet)

 

Hva uendelighet i noen som helst forstand som er verdt å ta seriøst, enn kan innebære, kan det i hvert fall ikke være noe en begrenset menneskehjerne

 

(som vanligvis ikke engang vet hva den kommer til å tenke på de neste ti sekundene)

 

ville kunne hatt en sjans i helvete til fullt ut å kunne forstå.

 

Hva faktisk - positivt - «noe» kanskje... ER ... nei, sies det aldri noe om.

 

Fordi muligheten til å positivt omtale det, i seg selv, ville vært et bevis på at det som omtales i hvert fall ikke kan være uendelig.

 

Hva snakker vi så i det hele tatt om?

 

Vi "snakker om" det som ikke engang i teorien vil være mulig for et menneske å forestille seg.

 

Ikke bare noe ukjent, ikke bare UENDELIG ukjent, men: UENDELIG UKJENT PER DEFINISJON.

 

Hva betyr dette for «personen» Gud?

 

Hvis hovedpersonen allerede i utgangspunktet er UENDELIG UKJENT, UENDELIG INTELLIGENT og det dermed for en menneskehjerne må være UENDELIG UKLART hva navnet refererer til, blir nødvendigvis konsekvensen:

 

Alle forsøk på rasjonelle vurderinger av eksistensen eller noneksistensen av noe slikt (basert på subjektivt opplevd erfaring) blir nødvendigvis ganske nøyaktig så nærme UENDELIG INTETSIGENDE som det er mulig å komme.

 

Men er ikke en slik «definisjon» bare nok en intetsigende måte å prøve å definere Gud, et alternativt «gud-er-slik-og-slik» som faller i nøyaktig samme felle som jeg kritiserer?

 

Tvert imot! Jeg sier helt fra starten at det IKKE kan være noe «slik-og-slik» jeg nå forestiller meg, men at det må være NOE ANNET.

 

En gud vi engang skal begynne å ta seriøst må ha som minimumskrav å være NOE ANNET enn "slik og slik", Og:

 

Da mener jeg alle tenkelige varianter av "slik-og-slik" som på noen som helst måte vil kunne forstås av menneskehjernen så lenge denne menneskehjernen opererer med et begrenset perspektiv.

 

Hva beskriver så dette «noe annet» som gjør oss klokere angående betydningen av ordet «Gud»?

 

Det beskriver ingenting, men avviser det her: noe noen av oss vil kunne ha en fysisk mulighet for å forestille oss.

 

Og når jeg nå skriver og du leser "noe annet" mener jeg fremfor alt noe i den retningen her: noe som ihvertfall IKKE er noen beskrivelse av noe som helst.

 

Jeg snakker her om en måte å bruke språk på som IKKE er beskrivende, men isteden fungerer som X`en i matematikk.

 

EN REFERANSE TIL NOE UKJENT

 

Ordet "Gud", HVIS det skal ha noen som helst mening annet enn tomprat, MÅ nødvendigvis tolkes som referanse til noe ukjent FORDI ALLE ALTERNATIVER ER FULLSTENDIG ABSURDE.

 

Det må være en referanse til noe ukjent, kan aldri på noen som helst måte være meningsfull som noe annet enn en referanse til noe ukjent, og må i praksis alltid forstås som en referanse til noe totalt ukjent.

 

Hvis "dette-et-eller-annet" IKKE hadde vært utenfor all menneskelig kunnskap og fatteevne, ville det per definisjon ikke være snakk om noen Gud.

 

Hvis Gud skal ha mening, må det oppfattes som noe absolutt og totalt mystisk.

 

Er det så relevant for oss?

 

HVIS det er noe i det, MÅ dette «noe» nødvendigvis være noe helt annet enn noen vanlige mennesker kan beskrive på en måte et annet menneske fullt ut kan forstå.

 

Det ville nødvendigvis måtte være noe annet enn hva som er mulig å forestille seg med en begrenset forestillingsevne fordi noe begrenset aldri vil kunne forestille seg noe ubegrenset.

 

Å anta at en begrenset menneskehjerne vil kunne forestille seg en ubegrenset, superintelligent skaper av et helt univers er omtrent som å anta at materialene som ligger i et lastebillass med planker - kan kunne brukes til å bygge et hus rundt hele universet.

 

Det ville vært et mildt sagt ambisiøst prosjekt med minimal sjanse til å lykkes.

 

Det samme gjelder håpet om å få en komplett intellektuell forståelse av hvilken mening «noe sånt» i sitt fulle omfang kunne ha.

 

Hvis «Gud» refererer til noe totalt ubegripelig, betyr ikke dette det samme som at ordet i praksis er totalt meningsløst og tåpelig å snakke om?

 

Kanskje ikke. Her er vi inne på det spesielle ved det religiøse, spirituelle eller mystiske språket som klart skiller det fra formålene i den beskrivende språkbruken vi kjenner fra vår alles kjæreste hverdagsliv, men i tillegg muligheten for:

 

Et språk som har til hensikt å BEVEGE, ikke beskrive men BEVEGE >>> en eller annen person fra den praktiske totalsituasjon A til praktiske totalsituasjon X

 

Hvis ideen om Gud skal ha mening, må den oppfattes som en referanse til noe absolutt 100% totalt mystisk.

 

Slike er også oppfattelser som kan forventes å medføre stort spektrum av mulige praktiske konsekvenser.

Det er gledelig å vite at flere tusen mennesker har opplevd hendelser som de tror er Guds Mirakler.

Og den troen kom av at de faktisk opplevde dette. Vitenskapen klør seg i øret- men de finner absolutt intet. Jeg er ikke det spor forfær over dette-, fordi Hans Rike er ikke av denne verden.

 

Men vi har tusenvis av historier å vise til. Samtlige som har hatt med den erfaringen er ikke i tvil, det er Guds egen vilje som rår. Selv ved en sølet grav- intet kan rive en ut av Hans nåde- når du først er kommet dit, så er du så overbevist at du vet det er sant.

 

BmOnline

[Slimda]

Moderne vitenskap har nok ikke funnet guder eller lignende, men det har blitt bevist at vitner er ikke til å stole på for fem flate ører. Vitner endrer og misforstår alt de opplever, og er derfor totalt unødvendige å bruke som fakta.

[RWS]

Det er gledelig å vite at flere tusen mennesker har opplevd hendelser som de tror er Guds Mirakler.

Og den troen kom av at de faktisk opplevde dette.

Nei, det kommer ikke av annet enn det føleriet det har med den eller den guden at de tror dette... Muslimer føler det samme, ja så og si alle andre religioner har NØYAKTIG det samme føleriet der de TROR de opplever ditt og datt, de deler dette med deg akkurat som de deler troen på at det er DERES gud som viser seg for dem, OG i likhet med deg, er de naive/lettlurte/ignorante/påståelige nok til å tro at DERES gud er den riktige og at alle andre juger om opplevelsene de påstår de har hvis de er om en annen gud... Her ser vi uærligheten til religiøse utfolde seg i levende live, denne troen på eget mens man både forakter og fornekter alle andres opplevelser om nøyaktig det samme PÅ tross av at alt sammen ikke kan tilskrives annet enn fri fantasi på grunn av et overdrevet føleri med noen man TROR er rett...

 

 

 

Men vi har tusenvis av historier å vise til.

Vil det, som jeg nevner over, si at muslimer som opplever dette også "beviser" at allaah er sannhet? Eller juger de bare og det er kun fra kristne slike historier skal tros? Jeg bare lurer, for du kan ikke få både i pose og sekk...

 

Samtlige som har hatt med den erfaringen er ikke i tvil, det er Guds egen vilje som rår.

.. og samtelige som har lest litt om den menneskelige natur skjønner at siden intet av disse "erfaringene" eksisterer utenfor den frie fantasien til den med disse "erfaringene" så er de ikke gyldige som annet enn fantasi heller. For la oss være ærlige her og spørre oss om hvafantasi beviser? Hvis jeg fantaserer om rosa elefanter, er det erfaring nok til at jeg skal gå ut og kalle det en sannhet? Finnes rosa elefanter fordi jeg fantaserer om dem?

 

Si at jeg forteller en million mennesker om min fantasi om den rosa elefanten, samt sper på med noen lovnader og trusler, som at de ved å tro på denne rosa elefanten får evig lykke på rosa skyer i ele-himmelen og evig pinefull straff i ele-helvette hvis de ikke tror på denne rosa elefanten OG hadde et apparat av prester, kirker og en hellig ele-bok som fortalte meg og alle andre at slik var det. Hvor mange ville da hatt følerier om den rosa elefanten?

 

Det er ikke værre enn at hjernen spiller dem et puss. I dagens opplyste samfunn så blir det bare verre og verre og overbevise seg selv om at ubekreftede påstander alade i den kristne bibelen har noe med sannhet å gjøre i det hele tatt og man søker derfor å LAGE seg en slik sannhet. Er ikke sikkert at det er bevisst engang at folk lager seg slike "erfaringer", men lager dem gjør de, men ikke på et troverdig grunnlag.

 

Hadde den kristne gud VIRKELIG eksistert så ville slike "erfaringer" ha kommet til de som aldri hadde hørt om/lest om den kristne gud også og det har det ikke. Det er ikke slik at det kommer ur befolkninger ut av jungelen som aldri før har sett andre mennesner utenfor stammen som tror på jesus og har lignende "erfaringer" som du snakker om her. Disse erfaringene er det KUN folk som har hørt om /lest om jesus og den kristne gud som har og jeg tror vi vil høre langt mer om slike erfaringer fra mennesker i fremtiden, for i likhet med guden de tror på så er det enda ikke mulig å motbevise disse fantasiene på annet grunnlag enn at de aldri fremtrer som annet enn fantasier. Det er ikke en ordentlig erfaring, men en masse psykose om at det fantastiske de tror på, som mangler enhver form for bevis, er sant og i bedehus sammenheng er dette en fin måte å få aksept på hos andre kulehoder som ikke forstår, eller som tror, at fantasier ER erfaringer, noe det ikke er, det er kun fantasier.

 

En annen ting som gjør at mine mistanker om at slike erfaringer kommer til å øke er det faktum at folk ler av kristne pr dags dato, de finner dem fryktelig ignorante og overtroiske. Så for å bøte på det inntrykket lager de seg fantasier, bevisst eller ubevisst, som for DEM er overbevisende nok til at de med rak rygg kan møte en verden som har tatt til vettet og gått vekk fra å tro på slike løse påstander. Det mer enn noe annet tror jeg er den bakenforliggende grunnen til disse fantasi erfaringene du har snakker om.

 

Er du ærlig nok til å koke dette ned til hvadet faktisk er så ser man fort at dette er fantasier som har det samme utspringet, nemlig et genuint ønske om å overbevise seg selv, og andre, om at føleriet til den guden detilfeldigvis tror på er sant. Innehar du den samme ærligheten skjønner man også at det ikke gjør en ting mer sant om mange har fantasier om det.... Se den rosa elefanten... Blir det samme, bare byttet ut gud med en rosa elefant

 

Selv ved en sølet grav- intet kan rive en ut av Hans nåde- når du først er kommet dit, så er du så overbevist at du vet det er sant.

 

BmOnline

Selvfølgelig er du, og andre overbevist om at dette er sant. Det er jo her den religiøse uærligheten er så fremtredende, for er man ærlig så tror man ikke at påstander, med påfølgende føleri og fantasi, er noen sannhet. Gjør man det er man ikke ærlig i det hele tatt. Man kan ikke skape seg sannheter, for enten er det sant eller så er det ikke sant og til mer sant noe er til bedre bevis har det. Så enkelt. Og ser man på historien til den kristne bibelen så går det fort opp for en at dette ikke er i nærheten av noen sannhet, da løse påstander, løgn og bedrag aldri vil bli noen sannhet...

 

Men det er øynene som ser og hvor ærlige de øynene er. Religiøse er overhodet ikke i nærheten av noen ærlighet i dette spørsmålet, og ikke er de villige til å innse det heller (de er som regel innbildt at med troen så kommer ærligheten samtidig, men her er de igjen forledet til å tro på løgn, for å være religiøs og tro på en gud er alt ennet enn ærlighet... Og det kan du sitere meg på!!

[Rosario]

for jeg har aldri observert noe i vår fysiske verden som skulle tilsi at troen på denne skikkelsens eksistens er berettiget, annet enn gjennom ønsketenkning, for et menneskes ord er dessverre ikke

 

Både kristendom og buddisme lever i folk. Det er mektig det også, og verden utenfor blir mer som vi skaper den (verre kan man si ... men er det er ikke pga kristendom og buddisme, men mere av mangel på kristendom og buddisme).

Endret 15. november 2012 av Rosario

[BmOnline]

Nei, det kommer ikke av annet enn det føleriet det har med den eller den guden at de tror dette... Muslimer føler det samme, ja så og si alle andre religioner har NØYAKTIG det samme føleriet der de TROR de opplever ditt og datt, de deler dette med deg akkurat som de deler troen på at det er DERES gud som viser seg for dem, OG i likhet med deg, er de naive/lettlurte/ignorante/påståelige nok til å tro at DERES gud er den riktige og at alle andre juger om opplevelsene de påstår de har hvis de er om en annen gud... Her ser vi uærligheten til religiøse utfolde seg i levende live, denne troen på eget mens man både forakter og fornekter alle andres opplevelser om nøyaktig det samme PÅ tross av at alt sammen ikke kan tilskrives annet enn fri fantasi på grunn av et overdrevet føleri med noen man TROR er rett...

 

 

 

Vil det, som jeg nevner over, si at muslimer som opplever dette også "beviser" at allaah er sannhet? Eller juger de bare og det er kun fra kristne slike historier skal tros? Jeg bare lurer, for du kan ikke få både i pose og sekk...

 

.. og samtelige som har lest litt om den menneskelige natur skjønner at siden intet av disse "erfaringene" eksisterer utenfor den frie fantasien til den med disse "erfaringene" så er de ikke gyldige som annet enn fantasi heller. For la oss være ærlige her og spørre oss om hvafantasi beviser? Hvis jeg fantaserer om rosa elefanter, er det erfaring nok til at jeg skal gå ut og kalle det en sannhet? Finnes rosa elefanter fordi jeg fantaserer om dem?

 

Si at jeg forteller en million mennesker om min fantasi om den rosa elefanten, samt sper på med noen lovnader og trusler, som at de ved å tro på denne rosa elefanten får evig lykke på rosa skyer i ele-himmelen og evig pinefull straff i ele-helvette hvis de ikke tror på denne rosa elefanten OG hadde et apparat av prester, kirker og en hellig ele-bok som fortalte meg og alle andre at slik var det. Hvor mange ville da hatt følerier om den rosa elefanten?

 

Det er ikke værre enn at hjernen spiller dem et puss. I dagens opplyste samfunn så blir det bare verre og verre og overbevise seg selv om at ubekreftede påstander alade i den kristne bibelen har noe med sannhet å gjøre i det hele tatt og man søker derfor å LAGE seg en slik sannhet. Er ikke sikkert at det er bevisst engang at folk lager seg slike "erfaringer", men lager dem gjør de, men ikke på et troverdig grunnlag.

 

Hadde den kristne gud VIRKELIG eksistert så ville slike "erfaringer" ha kommet til de som aldri hadde hørt om/lest om den kristne gud også og det har det ikke. Det er ikke slik at det kommer ur befolkninger ut av jungelen som aldri før har sett andre mennesner utenfor stammen som tror på jesus og har lignende "erfaringer" som du snakker om her. Disse erfaringene er det KUN folk som har hørt om /lest om jesus og den kristne gud som har og jeg tror vi vil høre langt mer om slike erfaringer fra mennesker i fremtiden, for i likhet med guden de tror på så er det enda ikke mulig å motbevise disse fantasiene på annet grunnlag enn at de aldri fremtrer som annet enn fantasier. Det er ikke en ordentlig erfaring, men en masse psykose om at det fantastiske de tror på, som mangler enhver form for bevis, er sant og i bedehus sammenheng er dette en fin måte å få aksept på hos andre kulehoder som ikke forstår, eller som tror, at fantasier ER erfaringer, noe det ikke er, det er kun fantasier.

 

En annen ting som gjør at mine mistanker om at slike erfaringer kommer til å øke er det faktum at folk ler av kristne pr dags dato, de finner dem fryktelig ignorante og overtroiske. Så for å bøte på det inntrykket lager de seg fantasier, bevisst eller ubevisst, som for DEM er overbevisende nok til at de med rak rygg kan møte en verden som har tatt til vettet og gått vekk fra å tro på slike løse påstander. Det mer enn noe annet tror jeg er den bakenforliggende grunnen til disse fantasi erfaringene du har snakker om.

 

Er du ærlig nok til å koke dette ned til hvadet faktisk er så ser man fort at dette er fantasier som har det samme utspringet, nemlig et genuint ønske om å overbevise seg selv, og andre, om at føleriet til den guden detilfeldigvis tror på er sant. Innehar du den samme ærligheten skjønner man også at det ikke gjør en ting mer sant om mange har fantasier om det.... Se den rosa elefanten... Blir det samme, bare byttet ut gud med en rosa elefant

 

Selvfølgelig er du, og andre overbevist om at dette er sant. Det er jo her den religiøse uærligheten er så fremtredende, for er man ærlig så tror man ikke at påstander, med påfølgende føleri og fantasi, er noen sannhet. Gjør man det er man ikke ærlig i det hele tatt. Man kan ikke skape seg sannheter, for enten er det sant eller så er det ikke sant og til mer sant noe er til bedre bevis har det. Så enkelt. Og ser man på historien til den kristne bibelen så går det fort opp for en at dette ikke er i nærheten av noen sannhet, da løse påstander, løgn og bedrag aldri vil bli noen sannhet...

 

Men det er øynene som ser og hvor ærlige de øynene er. Religiøse er overhodet ikke i nærheten av noen ærlighet i dette spørsmålet, og ikke er de villige til å innse det heller (de er som regel innbildt at med troen så kommer ærligheten samtidig, men her er de igjen forledet til å tro på løgn, for å være religiøs og tro på en gud er alt ennet enn ærlighet... Og det kan du sitere meg på!!

Her siterer du deg selv,- religiøs- det er vantro det- har intet med Kristendom å gjøre.

Takk og lov for det.

 

BmOnline

[Chocolate-Monster]

Både kristendom og buddisme lever i folk. Det er mektig det også, og verden utenfor blir mer som vi skaper den (verre kan man si ... men er det er ikke pga kristendom og buddisme, men av mere mangel på kristendom og buddisme).

 

Dette blir bare for feil, for det første så er det Kristendommen og Buddismen som lever av folk. Ikke i folk. Jeg er et menneske, men har værken buddisemn eller kristendommen inni meg.

De to bygger på samme leveregler som jeg lever etter, men det er fordi religion hermer etter det som allerede er og kaller det sitt eget. Du burde skjønne at menneskene oppfant religion etter hvordan de levde og etter de sine regler, og ikke religion som kom først og startet til å veilede menneskene. Det blir feil.

Se på alle de gamle tekstene. de er skrevet av mennesker. Og gud fantes ikke før menneskene kom. Det burde få deg til å ringe i en bjelle....

[Rosario]

Du sier det samme som meg, og jeg sier det samme som du.

[Chocolate-Monster]

Du sier det samme som meg, og jeg sier det samme som du.

 

Men du formulerte det på en måte som jeg missforstod da. og jeg beklager, men ser ikke vi sier det samme.

[Gjest Bruker-95147]

Dette blir bare for feil, for det første så er det Kristendommen og Buddismen som lever av folk. Ikke i folk. Jeg er et menneske, men har værken buddisemn eller kristendommen inni meg.

De to bygger på samme leveregler som jeg lever etter, men det er fordi religion hermer etter det som allerede er og kaller det sitt eget. Du burde skjønne at menneskene oppfant religion etter hvordan de levde og etter de sine regler, og ikke religion som kom først og startet til å veilede menneskene. Det blir feil.

Se på alle de gamle tekstene. de er skrevet av mennesker. Og gud fantes ikke før menneskene kom. Det burde få deg til å ringe i en bjelle....

 

kanskje du tar litt feil - Buddhismen har det som kalles "Buddhanatur", og den er vår grunnleggende "rene og uforfalskede" menneskelighet, og ut fra det grunnlaget kan du både finne gud eller nirvana, eller noe annet som vi ikke vet enda

 

Endret 15. november 2012 av Bruker-95147

[Chocolate-Monster]

kanskje du tar litt feil - Buddhismen har det som kalles "Buddhanatur", og den er vår grunnleggende "rene og uforfalskede" menneskelighet, og ut fra det grunnlaget kan du både finne gud eller nirvana, eller noe annet som vi ikke vet enda

 

Jeg synes nå buddismen ikke regnes som religion. Den er noe annet, noe litt mere.... det handler om å finne seg selv. Finne en kraft på en måte. Men alikevell kom buddismen som religion etter menneskene. Men den er nermest det man kommer logikken og vitenskapen så derfor er jeg enig i store deler av den.

 

Men hva er vitsen med å finne gud eller oppnå nirvana.?

[Rosario]

Og hva er vitsen med å spise seg til døde? .. fordi det er godt

[Gjest Bruker-95147]

Jeg synes nå buddismen ikke regnes som religion. Den er noe annet, noe litt mere.... det handler om å finne seg selv. Finne en kraft på en måte. Men alikevell kom buddismen som religion etter menneskene. Men den er nermest det man kommer logikken og vitenskapen så derfor er jeg enig i store deler av den.

 

Men hva er vitsen med å finne gud eller oppnå nirvana.?

 

Hvorfor er det så om å gjøre å ikke kalle det for "religion"?

 

Vitsen med å oppnå fullstendig opplysning/Nirvana, er for å unnslippe gjenfødelse og lidelser forbundet med livene.

 

[Chocolate-Monster]

Og hva er vitsen med å spise seg til døde? .. fordi det er godt

 

Det var ikke det jeg spurte etter, og om man spiser til man dør er de siste svelga ikke gode lengre.

Da er det bedre spise masse, hele livet enn å spise mye en gang og dø. Du får da mye større glede.

Akuratt det mente jeg med hva som er vitsen. for om man oppnår nirvana eller finner gud blir jo livet ditt meningsløst. (selv om det ikke er noe mening i å lete etter gud heller)