Hva er Gud?

[тurbonєℓℓo]

Svar til Thomaes:

Ja. Det er fint mulig å definere Gud helt annerledes enn den kristne, jødiske, muslimske (...) definisjonen, spørsmålet blir vel om det er det lureste å gjøre om man ønsker å bli forstått.9

Hva er Gud for meg?

 

Svaret mitt får deg kanskje til å lure på om dette forsvarlig kan kalles Gud (Det kan det i alle fall ikke i tradisjonell forstand) og kanskje om det er en smule overflødig (skal forsøke å argumentere i mot overflødigheten)

Det finnes ingen skikkelig definisjon på Gud. Man finner drøssevis av ulike forståelser og definisjoner av hva Gud er. Ingen er mer korrekte enn andre. Når noen sier Gud, så gir de uttrykk for noe de har en forestilling om.

 

Jeg har fått litt sansen for Platons og Aristoteles' oppfatning av hva Gud er, og hvordan de tenker seg Guds natur er. Jeg er enig med dem i deres tanke om at kosmos følger lover og regler, og at det til en viss grad kan forklares av oss mennesker. Naturlover om gravitasjon og relativitet er et forsøk fra vår side å forklare kosmiske fenomener, og jeg tror at de faktiske kosmiske fenomenene kan forklares siden de følger lover.

 

Siden kosmos følger lover og regler er det naturlig å spørre hva det er som tilrettelegger for disse lovene og reglene, hva er det som gjør at de er rasjonelt forståelige og følger rasjonelle regler?

Det er ingen ting som tilrettelegger for lovene og reglene. Dette er kun mekanismer, naturlige mekanismer som vi kaller naturlover. Følger kosmos "lover og regler" ? Hva er kosmos, og hvordan følger den regler?

 

Kanskje dette er det Rasjonelle i seg selv?

Nei? Hvorfor høres det fornuftig / rasjonelt ut, mener du?

det Rasjonelle i seg selv? Gir det mening? Hva er det? Utdyp dette.

 

 

Ordet Rasjonell blir her referert til de kosmiske lovene, hva nå de er.

Men ordet rasjonell har faktisk en klar definisjon, som absolutt ikke kan sies å være det du legger til grunn her. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade?

 

Slikt sett kan vi forstå lovene som selveste det Rasjonelle.

Hva slags forståelse har vi om vi forstår lovene som selveste det Rasjonelle (Med stor R....?)?

Dette gir jo ingen mening?

 

Gud, for Platon og Aristoteles, blir på en måte dette rasjonelle prinsippet som styrer kosmos.

Platon og Aristoteles hadde ikke samme definisjon og forståelse av begrepet Gud.

Aristoteles anså ikke Gud som et rasjonelt prinsipp, slik du sier.

 

 

Dette er beskrivelsen av Aristoteles sin gud:

"Aristoteles' metafysikk medfører også at det finnes en «Første Beveger», en gud som satte all bevegelse i universet i gang. Denne guden har ikke gjort annet enn å sette alt i gang, han har ikke skapt universet og han kan heller ikke gripe inn i det som skjer i verden. Han bryr seg heller ikke om menneskene og deres skjebne. For Aristoteles er denne type gud kun en metafysisk nødvendighet; det er ikke meningen at denne guden skal tilbes."

 

Dette er også en beskrivelse av Aristoteles:

"Den første årsaken må være fullstendig uforanderlig og ubevegelig, en første ubeveget beveger. Den høyeste form for eksistens kaller Aristoteles gud. Og gud er ren form, uten stoff. Det interessante her er at gud også er den eneste tingen som helt og holdent kan eksistere i kraft av seg selv. Alle andre ting, også naturlige ting, trenger å beveges av noe utenfor seg selv. Så den ultimate substansen er faktisk ren form også for Aristoteles. Samtidig så ikke Aristoteles på gud som en skaper. Verden er uskapt og evig."

 

Dette er ikke i overensstemmelse med det du sier her..

 

Når det gjelder Platon er jeg veldig usikker. Han snakket mye om gudene. Altså snakket han om guder i flertall, ikke bare om en bestemt Gud. Men jeg vil ha kilder på dette. Han hadde uansett forestilling om en Demiurg. Altså en verdensskaper lik den judeokristne, men han definerte den som en ond laverestående makt. Materien var for ham ond, mens ånden god. (Ånden: Det immaterielle, eller med andre ord: ideenes verden)

 

Platon trodde på reinkarnasjon (evig liv gjennom gjentakende fødsel-død-fødsel-syklus), og på menneskets allvitenhet...

 

 

I så måte blir ikke Gud tilskrevet noen av kvalitetene God, Evig, Altomfattende osv osv.

I følge Platon: Jo.... Platon hadde en filosofi om Det Gode, og mange forstår dette som platons Gud, selv om han ikke omtaler noen Gud (bruker begrepet Gud). Men han snakket om Det Gode, på samme måte som mange kristne omtaler sin Gud(...) Det evige: Ideverdenen er evig hos Platon. Gudene er vesener som eksisterer i ideverdenen, og er derfor evige vesener.

 

Noen nyplatonikere velger faktisk å si at dette rasjonelle prinsippet ikke kan tilskrives noen kvaliteter i det hele tatt.

Hva betyr det at et rasjonelt prinsipp ikke har noen kvaliteter? Kan du bruke andre ord på det? Hva er et rasjonelt prinsipp?

 

 

I sterk motsetning til de tradisjonelle religionenes personlige, menneske-aktige gud blir denne rasjonelle guden strengt tatt redusert til et rasjonelt forklarbart prinsipp om kosmos.

Sterk og sterk, fru blom. Det er da ingen bedre forklaring i alle fall. Du forklarer jo ingen ting nå. I alle fall føler jeg meg ikke klokere

 

En rasjonell Gud, eller ikke en gud i det hele tatt? Hvorfor bruke begreper som det rasjonelle, eller gud om naturlovene, kosmos, etc?

 

Aristoteles hadde ingen Gud, selv om mange vil ha det til at "Den første beveger" er det samme som Gud. Aristoteles sa kun "den første beveger", han nevnte ingen Gud... Det er en fortolkning kristne har gjort i ettertid.

 

 

Hva er så målet til vitenskapen og vår søken etter sannhet?

Jo, å finne forklaringen på alt, hva det nå måtte være.

Det tror jeg ikke. Målet er å finne ut så mye av det som er mulig å finne ut av. Jeg ser vel det som ganske usannsynlig at vi den noen gang kan gi svaret på "Alt"... Eller at det er målet med den.

 

 

Intil da refererer Gud løst til "Det Rasjonelle", men jeg håper jo at Gud kan, til slutt, refereres til dette kosmiske, forklarende prinsippet. Den Kosmiske Lov, om du vil, den ultimate forklaringen på alt.

Det finnes ingen ultimat forklaring på alt. Jeg vet at mange forsøker å lure seg selv til å tro det, og at de føler seg ekstra smarte når de tror dette, men det er altså ikke sant... Gud er like god forklaring som ingen som helst forklaring i det hele tatt. Man putter inn Gud der, men det er bare et meningsløst begrep eller ord. Det samme gjelder "Det rasjonelle prinsipp"... Det eksisterer intet rasjonelt prinsipp annet enn i vår fantasiverden, eller ideverden om du vil...

 

Om det er overflødig å kalle det Gud? Ja kanskje.

Ja. Ingen vet hva du snakker om. Gud gir ingen mening... Ikke uten videre. Om man ikke da tillegger helt virkelige ting denne betegnelsen. F.eks. "Han var som en Gud", "han spilte fotball som en Gud", da gir jo begrepet mening. Folk forstår at det er en språklig allegori...

 

Det hadde vel holdt å begrense seg til simpelthen det Rasjonelle.

Men det er like meningsløst. Rasjonelt betyr fornuftmessig/fornuft, det er intelligente vesener som mennesket som kan handle og tenke rasjonelt. Å bruke rasjonelt om mekanismer om naturens måte å fungere på, virker veldig irrasjonelt på meg.

 

Hva er det som er rasjonelt ved at verden i det hele tatt ble til av naturlover? Hvis verden ikke ble til i det hele tatt,... Om ikke planeten jorda ble til og menneskene, ville det vært rasjonelt? Eller ville det da vært det irrasjonelle prinsipp som styrte? Ingen kriger, ingen sult, ingen tåpelige religioner eller livssyn, nei ingen ting. Hva ville vært irrasjonelt med det? f.eks.

 

Hvorfor er det styrende prinsipp rasjonelt? Hvorfor i det hele tatt bruke den betegnelsen? Føler du at du da vet mer enn uten?

 

 

Likevel er de begge ord som jeg håper kan referere til denne fremtidige sannheten om kosmos og vår eksistens. Noe må dette konseptet bli referert av, og det er likegyldig om vi lar det Rasjonelle eller Gud referere til det.

 

Følgelig tror jeg ikke religion er veien å gå for å finne denne rasjonelle guden, da lite objektive svar om virkeligheten har kommet ut av det. Vitenskapen, derimot, vil jeg rimelig anta har ført oss nærmere en forklaring på Kosmos.

 

 

Har forøvrig bare tenkt ut høyt nå under min oppgaveskriving om Aristoteles, så hadde vært kjempeartig med noen spørsmål/innvendiger/hatsk kritikk

Når man snakker om rasjonelle guder og gudinner, blir det i alle fall kortslutning her i gården.. Men nok om det. Jeg tror jeg har fått frem poenget mitt Forøvrig vil jeg legge til at jeg på mange måter oppfatter mye av det Platon og Aristoteles kom med av utsagn som både som irrasjonelle og dumme. Sett i lys av den tiden de levde i, så var det de sa veldig smart, og de revolusjonerte vel måten å tenke på til det bedre.. Men mye av det de sa var pisspreik. Rett og slett..

[Thomaes]

Hehe, kan starte med å påpeke at du nå hevder å ha svaret på en 2500 år lang kommentatortradisjon av Platon og Aristoteles. Er uttallige mengder med litteratur om både Platons og Aristoteles' rasjonelle guder. Når du sier at dette er en forvridd tolkning fra kristnes side kan jeg kanskje vise til Plotin, Proklos og generelt hele den paganske nyplatonismen. Disse var ikke kristne, men mente at det høyeste prinsipp var noe rasjonelt og ute av stand til å bli tillagt noen kvaliteter av oss.

 

Når jeg snakker om deres gud som et slags rasjonelt prinsipp, sier jeg her Rasjonell ikke som et vesen som er rasjonelt, men mer som det rent intelligible. Det er dette jeg tror de hadde i tankene. Jeg har heller ikke sagt at Aristoteles' Gud ikke var den første beveger? Jeg bare har en innfallsvinkel som ikke toucher inn på dette. Hans gudsbegrep ekskluderer da ikke hans tanke om den første beveger.

 

"Dette er kun mekanismer, naturlige mekanismer som vi kaller naturlover." - Ja, det er nettopp dette jeg snakker om. Disse mekanismene kan forklares og defineres, det er derfor Aristoteles mener dette er et rasjonelt kosmos. (og rasjonelt forstås som sagt som intelligibelt)

 

Det Rasjonelle i seg selv - Det intelligible i seg selv. Den ene sannheten.

 

"Ordet Rasjonell har en klar definisjon..." Husk at jeg forsøker å tolke en 2500 år gammel tenker, som muligens brukte ordene annerledes enn vi. I tillegg forsøkte jeg å distansere det fra dagens bruk ved å gi den en stor bokstav, akkuratt slik som Platons Idéer. Det er ikke idéer slik vi forstår idéer, Platon har en egen definisjon, og det er derfor vi lettere skiller de ved å si Idé med stor bokstav i kontekst av Platon. I så måte ønsker jeg her å bruke Rasjonell om den kosmiske intelligible sannheten. Håper det ble litt klarere enn da jeg sa "tilrettelegger for de kosmiske lovene.."

 

"Hva slags forståelse har vi...". Jeg prøver bare å konstruere en forklaring ved å klargjøre hva termene jeg bruker refererer til. Den kosmiske intelligible sannheten er det som er rasjonelt og forståelig.

 

Nei, såklart har de ikke samme begrep av Gud, men begge mener at Gud (Platons Ene/demiurgen og Aristoteles' Første Beveger) er noe intelligibelt.

 

"Aristoteles anså ikke Gud som et rasjonelt prinsipp" Jo, dette kan det enkelt forstås som. Jeg ser at du henviser til filosofi.no, jeg kan henvise til W.D. Ross' eksemplariske kommentar av metafysikken (1924), Leo Elders' kommentar av Aristoteles' Teologi (1972), Vasilis' Guidebook to Aristotle's Metaphysics (2004) etc etc. Såklart er det filosofer som mener det samme som deg, men innse at du hevder å ha svaret på en 2500 år gammel diskusjon som enda pågår, som du forøvrig vil rette mot Aristoteles' forståelse av den første beveger og hvorvidt dette var et rasjonelt prinsipp.

 

Platon hadde også et rasjonelt prinsipp som kan forstås som Gud, men igjen så trår jeg inn på en antikk debatt. Noen mener det ene, noen mener det andre. Hans Idé om det Gode kan forstås som en Gud, og nyplatonikere forsto dette som et simpelt, udelelig, ubevegelig og transcendent "noe". Tanken var at kosmos ble emanert fra dette såkalte Ene. Platon kommer inn på dette i hans dialog Timaeus, og de nyplatonske kommentatorene er mange; Plotin, Proklos, Origenes, Philoponus, Maximus Bekjenneren etc.

 

Om Guds kvaliteter: Platon brukte ordet det Gode, men dette konseptet har ingen kvaliteter slik som ".. er god, er øverst, er slik og er sånn". Det øverste prinsipp var utenfor væren, og dermed transcendent og ikke forståelig for oss lavere mennesker. (jeg prøver ikke å forsvare platon her, er åpenbare mangler med denne teorien).

 

Platon og reinkarnasjon: uvesentlig for mitt innlegg

 

"ingen bedre forklaring": Nei, det er det ikke, og har ikke hevdet dette. Rasjonelt forklarbart prinsipp om kosmos blir her brukt for å referere til noe vi ikke vet enda. Objektet er altså ukjent, men jeg tror og håper det er noe intelligibelt om kosmos. Jeg håper også at vi finner dette svaret på kosmos, og det er dette termen refererer til. Siden vi ikke har svaret/forklaringen enda så er det åpenbart at det ikke er noen bedre forklaring enn mytiske guder.

 

"Det tror jeg ikke. Målet er å finne ut så mye av det som er mulig å finne ut av." Her danser vi bare rundt det samme tror jeg. Ett svar? flere svar? Hva er poenget å diskutere dette?

 

"Det finnes ingen ultimat forklaring på alt.": Du foretar jo her en positiv påstand om denne lille debatten? Påstår du at du har mer grunnlag for å benekte en ultimat forklaring enn det å tro at det finnes en ultimat forklaring? Har du sett alle aspekter ved virkeligheten og kan faktisk stå her å si at det er ingen forklaring? Dette blir jo like tåpelig som en "gud finnes/gud finnes ikke"-debatt. Ingen vinner.

 

"Overflødig å kalle det Gud": dette er Gud for meg, men ja, kanskje det er klokere å bruke en annen term.

 

"Men det er like meningsløst." Igjen, rasjonell forstått som intelligibelt kosmos. Kanskje ikke forståelig av oss mennesker, men jeg tror det finnes en objektiv forklaring.

 

"Føler du at du da vet mer enn uten?" Føler vel egentlig at jeg konkretiserer og systematiserer spørsmålet for meg selv. Gjøre klar en innfallsvinkel kanskje?

 

Såklart, mye av det Platon og Aristoteles sa var "pisspreik", men mye av det de sa er rake motsetningen. Det diskuteres fortsatt i dag om spørsmålene de stilte, om etikk og moralsk oppførsel, om meningen med livet, om de epistemologiske begrensningene til mennesker, om den metafysiske bakgrunnen for virkeligheten.

 

-Thomas

[Våken]

Mye svar innom Filosofi.

Endret 22. oktober 2012 av Våken

[тurbonєℓℓo]

Mye svar innom Filosofi.

Det som er her, er flere spørsmål enn svar for min del i alle fall...

[тurbonєℓℓo]

Thomaes, Du har mange gode poenger. Om jeg har tid kommer jeg tilbake til det i morgen:)

Endret 22. oktober 2012 av turbonello

[RWS]

Gud har en plan med hver enkelt av oss.

 

Så du anser døden til flere millioner barn under fem år som en god plan som en kjærlig og god gud ville funnet på altså?

Merkelig hvordan du "rasjonaliserer" bort det enkle faktum at det dør et barn under fem år ofte under pinefulle omstendigheter hvert tredje sekund, hver time, hver dag, i et år og allikevel klarer å få den guden til å bli kjærlig og snill...

 

Hvor hjernevasket må man være egentlig for å stenge ute alle slike faktum at enten så er gud allmektig og gidder ikke å hjelpe ellers så er han ikke allmektig og kan ikke hjelpe, men da er han heller ingen gud... Ihvertfall ikke det den kristne bibelen påstår at han er.

 

 

Dette er min mening.

Nei, dette er en mening du er tillært, en mening man må ha for å opprettholde troen på en så klønete og dum gud som man finner i bibelen. I den opplæringen ble du fortalt at du skal se på alt det vakre og pene i verden som noe gud har skapt og glemme alt annet, som en liten orm som KUN kan overleve inne i øyet til verten, enten det er menneske eller dyr, og som gjør verten blind. Denne ormen MÅ pr definisjon din gud også ha skapt og en kan jo undres hvorfor en snill, god og kjærlig gud ville gjort noe slikt, da han MÅ ha visst at flere tusner av mennesker blir blinde hvert eneste år på grunn av denne ormen... Men slikt er du opplært til å IKKE se på, til å unnskylde det hele, for det er sikkert satan som står bak, tror du ikke?

 

Å påstå at guden du tilfeldigvis tilber er god og snill er bare makabert og hadde vært direkte latterlig hvis du faktisk ikke mente det på alvor...

[Thomaes]

Mye svar innom Filosofi.

Det som er her, er flere spørsmål enn svar for min del i alle fall...

 

Leste et sted at med det samme filosofi gir konkrete svar blir det straks kalt for vitenskap. Litt klisjée men jeg tenker litt om filosofi som en måte å stille andre spørsmål og komme med andre innfallsvinkler enn en standard vitenskapelig fremgangsmåte "But whyyyy.."

[christer1997]

Jeg har ikke glemt at det dør millioner av barn under 5 år. Aldri i livet!! Jeg er glad i alle mennesker i verden!! Og har en drøm å kvitte dette problemet!

[тurbonєℓℓo]

Hehe, kan starte med å påpeke at du nå hevder å ha svaret på en 2500 år lang kommentatortradisjon av Platon og Aristoteles.

Ja det er faktisk mulig at jeg har svaret på det. Det jeg sa var bare at det ikke finnes et enkelt svar på alt...

 

Er uttallige mengder med litteratur om både Platons og Aristoteles' rasjonelle guder.

Kan du henvise meg til en side som er knyttet opp mot et universitet sine nettsider som omtaler Platons og Aristoteles rasjonelle guder?

 

Når du sier at dette er en forvridd tolkning fra kristnes side kan jeg kanskje vise til Plotin, Proklos og generelt hele den paganske nyplatonismen. Disse var ikke kristne, men mente at det høyeste prinsipp var noe rasjonelt og ute av stand til å bli tillagt noen kvaliteter av oss.

Og det var Logos... Verdensfornuften. Og de mente at Logos var noe som var inni oss selv og gjennomsyret alt levende.

 

http://snl.no/logos

 

Når jeg snakker om deres gud som et slags rasjonelt prinsipp, sier jeg her Rasjonell ikke som et vesen som er rasjonelt, men mer som det rent intelligible. Det er dette jeg tror de hadde i tankene. Jeg har heller ikke sagt at Aristoteles' Gud ikke var den første beveger? Jeg bare har en innfallsvinkel som ikke toucher inn på dette. Hans gudsbegrep ekskluderer da ikke hans tanke om den første beveger.

Poenget er at det ikke gir mening for meg. Jeg vet ikke hva et "rasjonelt prinsipp" er for noe. Jeg aner ikke hva du snakker om. Hva er for eksempel forskjellen på et irrasjonelt prinsipp og et rasjonelt? For meg blir det bare glittering generalities.

 

 

"Dette er kun mekanismer, naturlige mekanismer som vi kaller naturlover." - Ja, det er nettopp dette jeg snakker om. Disse mekanismene kan forklares og defineres, det er derfor Aristoteles mener dette er et rasjonelt kosmos. (og rasjonelt forstås som sagt som intelligibelt)

Men om det ikke kan forklares så er det irrasjonelt? Rasjonelt benyttes jo om våre egne tanker. Tenker vi rasjonelt, så tenker vi fornuftig, logisk og systematisk. Virkeligheten er logisk. Tvers igjennom logisk. Alt kan forklares, men ikke av en enkelt "overordnet" forklaring. Det er vi mennesker som tenker rasjonelt om kosmos.

 

Det du sier i parantes er følgende: "Og rasjonelt forståes som sagt som forståelig"

intelligibelt er et engelsk ord som betyr forståelig. ...Rasjonelt forståes som sagt som forståelig???

Lurer på hva slags logical fallacy dette går under... Noen som vet?

 

Ignoratio elenchi?

 

Det Rasjonelle i seg selv - Det intelligible i seg selv. Den ene sannheten.

Blir bare helt merkelige ord for meg i alle fall. Det blir det samme som man sier for eksempel:

Selvfølgeligheten i seg selv. Det rent selvfølgelige som styrer alt. Den Ene Sannheten over alle sannheter som det ikke finnes noen usannhet i men som er fri før løgn. Forklaringen som forklarer alle forklaringene. Det rasjonelle som er rasjonelt i seg uten et eneste fnugg av irrasjonalitet. Det fornuftige i det snusfornuftige. Gud er snusfornuftig, i det fornuftige: Derfor er Gud fornuftig. Snus er ikke i seg selv fornuftig, men når snus og fornuft blandes i sammen, til Den Ene snusfornuft, da forenes alt, og vi har forklaringen på hvordan Gud ble snusfornuftig, da Gud ER alt! Skjønner? Det intetsigende som forklarer det rent sigende, om du forstår?

[Thomaes]

Hehe, ja forstår godt hva du mener! Jeg tror jeg skal legge fra meg disse aristoteliske termene, vet egentlig ikke hvorfor jeg inkluderte dem. De lurte seg over fra min oppgaveskriving og over til religionsdiskusjonen på fritiden

 

Men er det ikke mulig at vi kan referere til noe hittil ukjent? Er det ikke tenkelig at det er en forklarende mekanisme om kosmos? Hva det nå enn er som er forklaringen på det hele, det tror jeg at jeg kan kalle Gud. Jeg forsøker å referere gud til en idealforklaring på kosmos.

 

Er det ikke slik at du mener at universet på en måte kan forklares, fordi det har visse fundamentale mekanismer som vi kan observere? Slik som at gravitasjon finnes rett og slett fordi universet er mekket sammen på den måten. Og denne naturlige mekanismen vi kaller gravitasjon kan forklares av oss. Kan vi ikke generalisere da og si at Kosmos er slik og slik rett og slett fordi det har en egenartet natur, en egenartet fundamentell mekanikk? Denne mekanikken i seg selv er det jeg forsøker å sikte meg inn på.

 

Off topic om Nyplatonikerne: Logos kunne også forstås som det kausalt neste stadie etter Det Ene. Logos eller verdensfornuften ble et eksternt resultat av Det Enes interne og komplett ukjente aktivitet. Sjel og individuasjon ble skapt gjennom Logos' ønske om å etterligne det perfekte Ene. Så ja, Logos kan kanskje tenkes å være inneholdt i individene, men det var også et prinsipp som var distinkt fra de individuelle sjelene. Sjelene kan "huske" sin fortid i Logos, men om Logos var inneholdt i Sjelene blir en rar tolkning. Hvorfor skulle ikke da også det Ene være inneholdt i sjelene, og følgelig være mangfoldig, noe som er stritt i strid med selve konseptet det Ene?

[тurbonєℓℓo]

"Ordet Rasjonell har en klar definisjon..." Husk at jeg forsøker å tolke en 2500 år gammel tenker, som muligens brukte ordene annerledes enn vi. I tillegg forsøkte jeg å distansere det fra dagens bruk ved å gi den en stor bokstav, akkuratt slik som Platons Idéer. Det er ikke idéer slik vi forstår idéer, Platon har en egen definisjon, og det er derfor vi lettere skiller de ved å si Idé med stor bokstav i kontekst av Platon. I så måte ønsker jeg her å bruke Rasjonell om den kosmiske intelligible sannheten. Håper det ble litt klarere enn da jeg sa "tilrettelegger for de kosmiske lovene.."

Du ønsker å bruke rasjonell om den kosmiske forståelige sannheten? Nope. Ikke noe er klarere.

Hvorfor ønsker du å bruke Rasjonell om den kosmiske forståelige sannheten. Hva er den kosmiske forståelige sannheten?

 

"Hva slags forståelse har vi...". Jeg prøver bare å konstruere en forklaring ved å klargjøre hva termene jeg bruker refererer til. Den kosmiske intelligible sannheten er det som er rasjonelt og forståelig.

Hvorfor ikke bare si det med en gang? Hvorfor ikke bare si "Det som er rasjonelt og forståelig", istedet for å pakke det inn i fremmedord og utenlandske (les:engelsk) ord, som om det var noe annet du snakket om? "Den kosmiske intelligble (forståelige) sannheten." ...Er sannheten nødvendigvis forståelig? Hvem forstår hele og fulle sannheten? Det rasjonelle prinsipp?

 

Nei, såklart har de ikke samme begrep av Gud, men begge mener at Gud (Platons Ene/demiurgen og Aristoteles' Første Beveger) er noe intelligibelt.

Ikke noe av dette er intelligibelt/forståelig. Det sier deg ingen ting. Det Ene.... Det sier deg ingen ting. Gjør det? I så fall på hvilken måte? Det samme gjelder "Den første beveger". Det sier deg eller meg heller ingen verdens ting. Man får ikke noe bilde av hva dette er. Det er ingen forståelse av noe som helst, heller.

 

For det første så har jeg ingen tro på at det var noen første beveger. Jeg tror ikke at det fantes noen første i det hele tatt, ettersom jeg anser tid og rom som uendelig, uten begynnelse. Og Det Ene, hva i huleste er det? Jeg vet at Platon hadde en idé om Det Ene, men jeg har glemt helt hva det var for noe...

 

"Aristoteles anså ikke Gud som et rasjonelt prinsipp" Jo, dette kan det enkelt forstås som. Jeg ser at du henviser til filosofi.no, jeg kan henvise til W.D. Ross' eksemplariske kommentar av metafysikken (1924), Leo Elders' kommentar av Aristoteles' Teologi (1972), Vasilis' Guidebook to Aristotle's Metaphysics (2004) etc etc. Såklart er det filosofer som mener det samme som deg, men innse at du hevder å ha svaret på en 2500 år gammel diskusjon som enda pågår, som du forøvrig vil rette mot Aristoteles' forståelse av den første beveger og hvorvidt dette var et rasjonelt prinsipp.

Jeg hevder ikke å ha svaret., Det jeg hevder er imidlertid at det ikke finnes ét svar på absolutt alt.

Ikke en gang om man antar at Det Ene, eller Gud finnes, så finnes det ét svar på alt. Jeg anser også ideen "Den første beveger" for å være nonesense. Det gir ingen mening i min forståelse av tilværelsen (tid og rom) som uendelig uten noen begynnelse eller ende. Det gir bare mening om man forestiller seg en lineær eksistens begynnelse------tid----tiden vi er i nå-------------------> (...) I min forståelse er ikke The Big Bang noe annet enn en prosess avledet av en tidligere prosess, avledet av en tidligere prosess som er en følge av en uendelighet av tidligere prosesser.

 

Platon hadde også et rasjonelt prinsipp som kan forstås som Gud, men igjen så trår jeg inn på en antikk debatt. Noen mener det ene, noen mener det andre. Hans Idé om det Gode kan forstås som en Gud,

Nei. Egentlig ikke. Det Gode var bare en idé om Det gode. Så forklarte han vel hva Det Gode bestod i og sånt for å utfylte ideen?

 

og nyplatonikere forsto dette som et simpelt, udelelig, ubevegelig og transcendent "noe".

Og dermed oppstod den seige kristne filosofien som har overlevd til den dag i dag.... Alt på grunn av at noen utformet ideer om noe, men som i realiteten kun utelukkende eksisterer i ideenes verden. Ideenes verden var heller ikke noe som kun er noe Platon hadde. Det er den verden vi alle har oppe i hodet som er en avspeiling av den virkelige verdenen vi befinner oss i, men som følgelig kan inneholde en drøss med unøyaktigheter. På en måte som et knust speil. Og vi forstår stykkevis og delt.

 

Tanken var at kosmos ble emanert fra dette såkalte Ene. Platon kommer inn på dette i hans dialog Timaeus, og de nyplatonske kommentatorene er mange; Plotin, Proklos, Origenes, Philoponus, Maximus Bekjenneren etc.

Om Guds kvaliteter: Platon brukte ordet det Gode, men dette konseptet har ingen kvaliteter slik som ".. er god, er øverst, er slik og er sånn". Det øverste prinsipp var utenfor væren, og dermed transcendent og ikke forståelig for oss lavere mennesker. (jeg prøver ikke å forsvare platon her, er åpenbare mangler med denne teorien).

Platon og reinkarnasjon: uvesentlig for mitt innlegg

"ingen bedre forklaring": Nei, det er det ikke, og har ikke hevdet dette. Rasjonelt forklarbart prinsipp om kosmos blir her brukt for å referere til noe vi ikke vet enda. Objektet er altså ukjent, men jeg tror og håper det er noe intelligibelt om kosmos. Jeg håper også at vi finner dette svaret på kosmos, og det er dette termen refererer til. Siden vi ikke har svaret/forklaringen enda så er det åpenbart at det ikke er noen bedre forklaring enn mytiske guder.

"Det tror jeg ikke. Målet er å finne ut så mye av det som er mulig å finne ut av." Her danser vi bare rundt det samme tror jeg. Ett svar? flere svar? Hva er poenget å diskutere dette?

"Det finnes ingen ultimat forklaring på alt.": Du foretar jo her en positiv påstand om denne lille debatten? Påstår du at du har mer grunnlag for å benekte en ultimat forklaring enn det å tro at det finnes en ultimat forklaring?

Ja. Påstår det. Klarer du å se for deg en eneste ting som kan forklare alt det du lurer på? Jeg kan ikke det. Derfor har jeg mye større grunner for å påstå dette enn det motsatte. Hvis jeg for eksempel spør meg selv: Hvorfor er vannet i havet generelt sett kaldt. Hvorfor er det ikke glovarmt? Og så spør jeg meg selv: Hva het den læreren på skolen igjen? Var det Geir Børre? Eller Var det Bernt Kjetil? Hva slags motorsykkelklubb er den værste? Kjells Angels, eller Hells Angeles? Eller er det kanskje Bandidos? Hvordan kan man ha ET svar som besvarer alle disse spørsmålene, pluss alt det andre som jeg kommer til å spørre meg selv om gjennom livet? Det er så usannsynlig at det finnes et enkelt svar på alt, at jeg anser det som helt rimelig å hardnakket påstå at det er klin umulig... Svarer man Det Ene, så vil det rett og slett bare være sludder og vås. Det samme gjelder Det Andre...

 

Har du sett alle aspekter ved virkeligheten og kan faktisk stå her å si at det er ingen forklaring?

Ja. Alt taler i mot. Ingen ting taler i for.

 

 

Dette blir jo like tåpelig som en "gud finnes/gud finnes ikke"-debatt. Ingen vinner.

Selvsagt er det noen som vinner. De som står igjen med de beste argumentene, vinner...

Gud finnes som en ide noen har funnet på, og som er vanskelig å tilbakebevise som noe ekte fordi opphavet til denne Guden er i menneskelig abstraksjon og tanke... Men sannsynligheten for at det bare er en menneskelig abstraksjon for meg nesten selvsagt. Det er ingen verdens ting som peker i retning av at det finnes noe sådan uten for menneskelig kunst og tanke/abstraksjon... Ingen som helst indikatorer.

 

"Overflødig å kalle det Gud": dette er Gud for meg, men ja, kanskje det er klokere å bruke en annen term.

"Men det er like meningsløst." Igjen, rasjonell forstått som intelligibelt kosmos. Kanskje ikke forståelig av oss mennesker, men jeg tror det finnes en objektiv forklaring.

"Føler du at du da vet mer enn uten?" Føler vel egentlig at jeg konkretiserer og systematiserer spørsmålet for meg selv. Gjøre klar en innfallsvinkel kanskje?

Såklart, mye av det Platon og Aristoteles sa var "pisspreik", men mye av det de sa er rake motsetningen. Det diskuteres fortsatt i dag om spørsmålene de stilte, om etikk og moralsk oppførsel, om meningen med livet, om de epistemologiske begrensningene til mennesker, om den metafysiske bakgrunnen for virkeligheten.

-Thomas

Endret 23. oktober 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Hehe, ja forstår godt hva du mener! Jeg tror jeg skal legge fra meg disse aristoteliske termene, vet egentlig ikke hvorfor jeg inkluderte dem. De lurte seg over fra min oppgaveskriving og over til religionsdiskusjonen på fritiden

Akkurat

 

Men er det ikke mulig at vi kan referere til noe hittil ukjent?

Det blir som å famle rundt i mørket i et hus man aldri har vært i før og forestille seg hva som er der. Jeg er sikker på at det finnes ufattelig (i ordets rette forstand) mange hittil ukjente "ting", (ting: Livsformer, mekanismer/naturlover og så videre)... For alt jeg vet så kan det hende at alt er matrix, altså at vi egentlig befinner oss i en virituell verden uten å vite det. At vi egentlig er Guder som har manifisert oss i fysiske kropper bare for en periode. Og så videre. Men er det rimelig å anta det? Nei. Jeg anser det kun som rimelig å anta at noe finnes dersom det er rent nødvendig. Nødvendig på den måten at noe ikke fungerer/ville fungert uten.

 

Er det ikke tenkelig at det er en forklarende mekanisme om kosmos?

Ikke noe som kan kalles Det Ene, eller Det Andre.

Eller noe som kan kalles Gud. Det er heller ikke én mekanisme. "En forklarende mekanisme" ... Merkelig ordbruk vil nå jeg si. La oss bruke det om noe vi vet helt sikkert om. Hva er "Den forklarende mekanismen til kroppen vår?" Er ikke det intetsigende? Er den forklarende mekanismen til kroppen vår, blodet vårt, eller er det hjertet som pumper blodet, eller hva er det?

 

Hva det nå enn er som er forklaringen på det hele, det tror jeg at jeg kan kalle Gud.

Problemet er at du vet like lite som før. Gud er et spørsmål, ikke et svar. Det er en abstraksjon som vi alle har ulike forestillinger om, men som ingen klarer å sannsynliggjøre. Det er det uforklarlige som mange mener er forklaringen uten at de redegjør dette på en overbevisende og logisk måte. Det blir i grunn bare babl.

 

Jeg forsøker å referere gud til en idealforklaring på kosmos.

Idealforklaringen på kosmos vil jeg påstå er orden. Ikke Gud. Kosmos er orden, mens kaos er uorden. Gud er et meningsløst uttrykk. Bare en distraksjon som gjør oss blinde.

 

Er det ikke slik at du mener at universet på en måte kan forklares, fordi det har visse fundamentale mekanismer som vi kan observere?

Det kan forklares som den naturen det har. De egenskapene den har. Og så videre. Det består av fundamentale mekanismer, som vi både kan observere og som vi ikke kan observere. Først må du spørre deg selv: Hva er et univers. Så kan du spørre deg selv, hva inneholder et univers. Så kan du spørre deg selv: Finnes det flere universer? Så kan man jo spørre seg selv: Finnes universet inni noe annet som er større? Er universet det samme som tid og rom? Det er mange som forstår det slik. Er det riktig?

 

En ting du må vite, det er at verken jeg eller noen andre har din forestilling om Det Ene, eller Gud. Mange mennesker, for eksempel de med asbergers (jeg har ikke det) kan ikke se for seg abstraksjoner engang.

 

Så når du sier "Gud", så har ikke jeg noen spesiell forestilling om hva dette er for noe. Det burde jeg kanskje si oftere til folk som påstår at Gud finnes, og sånt.. De har en forestilling om Gud. Jeg hører bare ordet Gud blir uttalt og asosierer det med ulike ting fra bibelen (om det er en kristen eller en jøde som omtaler Gud), eller gjør assosiasjoner fra filosofien og filosofiens bruk av gudsbegrepet, og så videre... Men jeg ser ikke for meg noe spesielt når noen sier Gud... Jeg klarer ikke se på Gud som noen som helst forklaring på noe som helst.

[тurbonєℓℓo]

Slik som at gravitasjon finnes rett og slett fordi universet er mekket sammen på den måten.

Gravitasjon finnes ikke fordi universet er mekket(....) Gravitasjon eksisterer uavhengig av alt det andre, som en egen kraft. Gravitasjonen er forklaringen på ufattelig mye i universet. Du spør etter en forklaring, men jeg svarer at det finnes ikke én forklaring, men mange. Gravitasjonen er en av dem. Den ene forklaringen, om den finnes, den må i så fall forklare hvordan disse kreftene virker sammen. Altså hvordan de påvirker hverandre til å opprettholde det universet og den verden vi ser i dag, og hva slags prosesser som førte til at disse kreftene dannet det kjente univers og verdenen vi ser i dag.

 

Og denne naturlige mekanismen vi kaller gravitasjon kan forklares av oss.

Ja, og den er selv en forklaring på noe annet. Og den er en del av helheten. Og er med på å gjøre helheten til det den er.

 

 

Kan vi ikke generalisere da og si at Kosmos er slik og slik rett og slett fordi det har en egenartet natur, en egenartet fundamentell mekanikk?

Kosmos har ikke noe. Det ER noe.

Det betyr i bunn og grunn orden, og blir brukt om vårt ordnede univers. Andre steder i rommet, så kan man vel kanskje oppdage det motsatte: Altså rent kaos. Jeg er glad jeg ikke befinner meg på ett sånt sted. Hvorfor er det kosmos? Det er fordi at i et evig rot og kaos, så vil det altid være steder hvor det ikke er det. Filosofer over det jeg sa om EVIG rot og kaos. EVIG.... Uendelig. Uten ende... Der hvor de faktisk kaoset av alle mulige slags mekanismer og lover faktisk tilfeldigvis påvirket hverandre til å danne akkurat denne verdenen (dette universet og verdenen, (...))...

 

Det overordende, og platons Det Ene, det er for meg en prosess, ikke noe vesen eller et prinsipp.

Det er en prosess som inkluderer alle de elementene som skal til for å skape et kosmos, pluss den årsak og virkningskjede som må ha skjedd i forkant av selve skapelsen av kosmos....

 

 

 

Denne mekanikken i seg selv er det jeg forsøker å sikte meg inn på.

Off topic om Nyplatonikerne: Logos kunne også forstås som det kausalt neste stadie etter Det Ene. Logos eller verdensfornuften ble et eksternt resultat av Det Enes interne og komplett ukjente aktivitet. Sjel og individuasjon ble skapt gjennom Logos' ønske om å etterligne det perfekte Ene. Så ja, Logos kan kanskje tenkes å være inneholdt i individene, men det var også et prinsipp som var distinkt fra de individuelle sjelene. Sjelene kan "huske" sin fortid i Logos, men om Logos var inneholdt i Sjelene blir en rar tolkning. Hvorfor skulle ikke da også det Ene være inneholdt i sjelene, og følgelig være mangfoldig, noe som er stritt i strid med selve konseptet det Ene?

Jo. Det ene er et prinsipp som er udelelig, men det er bare en ide om et prinsipp som er udelelig.

Ingen ting tyder på at noe sånt finnes, og igjen: Bortsett fra det rent åpenbare: Skrift, kunst, kunst, tanke, abstraksjon, menneskelig forestilling om Det Ene(....)

[тurbonєℓℓo]

Jeg har ikke glemt at det dør millioner av barn under 5 år. Aldri i livet!! Jeg er glad i alle mennesker i verden!! Og har en drøm å kvitte dette problemet!

Å jeg som trodde du hadde helt glemt det. =)

Hvorfor ber du ikke til Gud om at han skal fikse det? Det står jo i bibelen du tror på at du skal få det du ber om. "Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det." Joh 14,14 ... Om dette er sant, så skulle det jo ikke være noe problem? Eller kanskje det ikke er sant?

[Thomaes]

Veldig interessante innvendinger, og spesielt dette med om vi tror på ett enkelt prinsipp om kosmos eller flere. Monoforklaring eller polyforklaring?? Eller er det slik at du ikke tror på noen som helst forklaring på kosmos?

 

Det har faktisk fått meg til å begynne å tenke. Det er jo såklart noen problemer med min argumentasjon. Jeg sier: Det må jo være en grunnleggende forklaring på alt, som på en måte støtter opp om eller muliggjør resten (Og dette kaller jeg Gud). Men dette blir som at jeg sier "but why" til våres mangfoldige forklaringer på kosmos, og krever en enkelt tilgrunnliggende forklaring. Hvorfor kan jeg tillegge dette prinsippet et privilegium om at det ikke selv krever videre forklaring? Hva gjør dette til den primære forklaringen?

 

Jeg kunne tegnet en sirkel rundt alle teoriene om de forskjellige aspektene ved kosmos, men hva blir denne overodnede teorien da? En oppbevaringsboks uten noe egentlig substans?

 

En annen vinkling: Er det tilgrunnliggende for kosmos noe kompositt eller noe udelelig? Hvis vi senere oppdager en slik fundamental årsak til kosmos, kan vi ikke dele den opp og forklare ulike aspekter ved den? Hvis den er udelelig må dens mening også være inneholdt i dens forklaring, for å sikre den som selve ankeret vi støtter oss opp om.

 

Det er vel muligens ikke noe meningsfult vi kan utarbeide fra dette, noe du påpeker ofte. Man kan vel egentlig analysere denne prosessen min som et eneste stort "hvorfor", en kjempefilosofisk klisjé.

 

Jeg skal forsøke å komme tilbake til debatten senere, står rett foran en travel jobbhelg.

[CamillaEl]

Den monoteistiske "Gud" er bare et resultat av lang tids sekularisering, et abstrakt filosofisk begrep. Yahweh var bare en av mange guder på den tiden, noe man fort vil finne ut av ved å lese det Gamle Testamente på originalspråket; jødene var henoteister, dvs. at de anerkjente eksistensen av flere guder, men valgte å inngå pakt med én av dem. Yahweh tapte mot de omkringliggende sivilisasjoners guder, og jødene, som var ute av stand til å godta dette opphøyet ham til pantokrator, og kalte nederlaget hans straff over dem. All bibeloversettelse siden har oversatt gudenavnene med Herren, Gud osv., som passer fortrinnlig med kristendommens senere politiske funksjon.

 

 

Å søke etter bevis eller motbevis mot Gud er derfor meningsløst, det samme er å tro på "Ham", noe man lett innser ved å lese litt religionsfenomenologi og historie.

[тurbonєℓℓo]

Veldig interessante innvendinger, og spesielt dette med om vi tror på ett enkelt prinsipp om kosmos eller flere. Monoforklaring eller polyforklaring?? Eller er det slik at du ikke tror på noen som helst forklaring på kosmos?

Det finnes flere forklaringer på kosmos, spørsmålet er hvilken forklaring du er ute etter.

En forklaring er at kosmos betyr orden, og er det motsatte av kaos.

Hvordan det oppstod orden, i et kaos, er det ufattelig vanskelig å se for seg helt uten noen Gud? Jeg mener: Om man ser for seg et evig univers uten noen som helst "grenser"? At ett sted i dette evige og uendelige kaoset av alle mulige slags krefter, var det ett sted hvor kreftene virket i og med hverandre på en måte som skapte orden, i motsetning til det kaoset som eksisterte ellers? Alt det vi ser rundt oss, er et resultat av naturlige prosesser. Ingen Gud. De naturlige prossessene er forklaringen på absolutt alt. I alle fall alt det vi ser rundt oss, opplever, og så videre... Det gir ikke svaret på hvem naboen din er, men det gir svaret på at naboen din er blitt til ved naturlig fødsel, naturlig utvikling og at hans familie og opphav bunner i helt naturlige prosesser.

 

Det har faktisk fått meg til å begynne å tenke. Det er jo såklart noen problemer med min argumentasjon. Jeg sier: Det må jo være en grunnleggende forklaring på alt, som på en måte støtter opp om eller muliggjør resten (Og dette kaller jeg Gud).

Gud er ingen forklaring. Det er en bortforklaring.

Folk som mener at Gud er svaret, de vet ikke. Gud er i den forstand et uttrykk som betyr: "Jeg vet ikke".

 

Men dette blir som at jeg sier "but why" til våres mangfoldige forklaringer på kosmos, og krever en enkelt tilgrunnliggende forklaring.

Den grunnleggende forklaringen, om den finnes, er at i den evige tid-rom tilværelsen, så oppstod det et sted kosmos. Dette skjedde ikke på grunn av noe høyere prinsipp, eller en gud, eller noe sånt. Det skjedde bare. Om man regner litt på det, så er det høyest sannsynlig at usannsynlige ting skjer i blandt. Naturen hadde en evighet på seg. Og på ett sted (i alle fall som vi kjenner til) i det evige rommet (uendelige) så skjedde det som for mange vil mene var usansynlig, men som selvsagt ikke er usannsynlig når alt kommer til alt... Dette vi ser rundt oss, og oss selv er fult ut mulig bare alt ligger til rette for det.

Det er mer fantastisk enn om man forklarer det med en Gud. Gud er INGEN forklaring. Det er bare en blindtarm. En blindvei. Noe enkelte mennesker putter inn i hullene av sine kunnskap. Om man tror man har svaret om man sier at "Det må være Gud" - det forteller meg én ting, og det er at personen sier han ikke vet, men at han later som om han eller hun vet ved å fylle tomrommet av ikke-viten med Gud og at personen på den måten lurer seg selv trill rundt til å TRO at han vet noe vi andre ikke vet...

 

 

Hvorfor kan jeg tillegge dette prinsippet et privilegium om at det ikke selv krever videre forklaring? Hva gjør dette til den primære forklaringen?

Det gjør dette til den primære forklaringen, fordi du ikke har noen bedre forklaring på det...

Det du gjør, det gjør du fordi det er det enkleste for deg. Men det er på ingen måte rasjonelt sett i fra et kritisk ståsted.

 

Jeg kunne tegnet en sirkel rundt alle teoriene om de forskjellige aspektene ved kosmos, men hva blir denne overodnede teorien da? En oppbevaringsboks uten noe egentlig substans?

Tja.... Strengteorien kanskje? Nå er jo ikke Gud en teori på noen måte. Det er som sagt en blindtarm. Svada. Det betyr hovedakelig: "Jeg vet ikke, men jeg later som jeg vet det å svarer: Gud. Uten spørsmålstegn bak, fordi da vil min ikke-kunnskap ikke syntes så godt...".

 

En annen vinkling: Er det tilgrunnliggende for kosmos noe kompositt eller noe udelelig?

Ja. Det er et bedre spørsmål. Her spør du uten å konkludere med at noe er der. Så kan man jo forske på dette. Personlig tror jeg alt som er egentlig i bunn og grunn er energi i ulike former når alt kommer til alt. Jeg tror den minste besttanddelen i universet er energi. For eksempel så er den pulten fremfor meg energi i en fast form. Om jeg brenner den opp i en ovn, så får den en helt annen form... osv. Den kan bli til gasser av ulike slag.

 

Hvis vi senere oppdager en slik fundamental årsak til kosmos, kan vi ikke dele den opp og forklare ulike aspekter ved den?

Årsaken til kosmos var at det oppstod orden. Hvordan oppstod det orden? Fra naturens side så er det ikke kategorisert som "orden"... Det er bare kaos i en ordnet form, så veldig mye i det vi kaller kosmos er kaos. Det er en del kaos også. Det som gjør at det er orden i motsetning til kaos, er hovesakelig på grunnlag av tyngdekreftene.

 

Så tyngdekraften er svaret på spørsmålet ditt: Det er hva som skaper orden. Alle planetene har sin egen tyngdekraft, og sirkulerer altid rundt ei sol (stjerne) som med sin enorme tyngekraft (...) Det som er spessielt med jorda, er at den er akkurat passe nærme, og akkurat passe langt unna, at det kunne utvikle seg liv her. Jorda var i begynnelsen dekket med gasser, og det var et giftig kaos etterhvert så roet det seg ned. Mange av gassene ble flytende, og vi fikk en kolde dekket av flytende vann... Og alt det andre vi ser. Og alt er bare naturlige prosseseer. Og alt skjedde på grunn av at noe annet skjedde, som skjedde fordi noe tidligere skjedde, og fordi naturlovene virker i og om hverandre: med hverandre... Forutsetningen for livet lå til rette der, men trengte tid på seg. Vi er en av en uendelighet (flere milliardervis av milliarder, av milliarder (....) av planeter som hadde en årsak og virkingskjede som gjorde det nesten usannsynlige mulig. Mattematisk sett så er dette helt naturlig, fordi det er høyest sannsynlig at det uannsynlige skjer dersom det får nok tid på seg, og kan oppnås ved naturlige prosesser når alt ligger til rette for det.

 

Hvis den er udelelig må dens mening også være inneholdt i dens forklaring, for å sikre den som selve ankeret vi støtter oss opp om.

 

Det er vel muligens ikke noe meningsfult vi kan utarbeide fra dette, noe du påpeker ofte. Man kan vel egentlig analysere denne prosessen min som et eneste stort "hvorfor", en kjempefilosofisk klisjé.

 

Jeg skal forsøke å komme tilbake til debatten senere, står rett foran en travel jobbhelg.

OK. Ja. Jeg mener ganske konsekvent at "Gud" ikke er noe svar på noe. Det er bare noe folk faller til ro med fordi det er den mest lettvinte løsningen, og fordi de tror på Gud... Fordi de fantaserer om Gud. Fra barndommen laget seg forestillinger om Gud, slik at det vil falle seg naturlig.. For et søkende og ærligt menneske, er ikke dette nok. Et søkende menneske vil altid søke forklaringer og forsøke å finne ut av hva som sannsynligvis er sant og ikke. Jeg ser på religiøse mennesker som grunnleggende uærlige, eller de har ikke den menneskelige kapasiteten som andre har til å tenke på større filosofiske spørsmål rundt tilværelsens hemmeligheter, opphav etc. Eller de er rett og slett ikke interessert, og bruker det som en lettvint måte unngå temaet på.

[Gjest Bruker-95147]

"Hva er Gud?" - Svar: vet ikke

 

[Dellers]

Hva gud er? Et ekstremt tilfelle av menneskelige vrangforestillinger, mest trolig.

[BirgerCaC]

Bibelen sier jo at Gud er veien, sannheten og livet. Altså så må du kontakte Gud for å komme på den rett vei, den som fører til himmelen. Gud er sannheten! Bekjenne dine synder for han. Gud er det evige livet! Gjennom han så får du hvilens vann!