Hallo trenger en å snakke med.

[AnonymDiskusjon]

Eg huske 1 skoledag gleda meg veldig til den dagen. Så skoledagen kom å eg for til skolen men allerede da hadde eg ikke så mange venna. Gikk for det meste aleina hele tia.. Ungdomsskolen va ikke bedre. 8 klasse blei eg ofte plaga av en i 10. Å engang dytta på astfalten så eg reiv opp kneet. Huske alle gangan eg kom hjem fra skolen kor lei eg va. Satt for det meste på romme å så film å gjor litt lekse. Å va lei. Å 9 blei eg ofte plagd av dem som gikk i tiende slått osv teipa hodet mitt åsså. Huske kvær dag bedde eg til gud om å få det letter å at eg ikke klarte mer å at han kunne korte levetia min. Å 10 klasse va litt bedre. Huske siste skoledag karakteran va satt eg e på tur ut skoleporten ber lærern reise dem gjor aldri nokka me at eg blei mobba på skolen å i gymtiman skjønne ikke kordan eg holdt d ut.. E trist å tenke tilbake på ungdomsskolen å barnetia som liksom skal være en go tid huske alt så godt alle tingan som blei sakt alt. Å få som hjalp meg skjønne ikke kordan eg kom meg gjennom den tia:-( mamma ville eg sku smile å være gla så eg smilte til ho hver dag men inni meg va eg veldig lei. skreik meg ofte i søvn i 8,9 å va ofte veeldig lei. blei ofte plaga for at eg ikke hadde så fine klær som de andre hadde hettegenser å joggebukse en dag. Va leit å høre sånt. å engang blei eg slått til. eg satt å gjor lekse så kommer det en inn på klasseromme tar tak i meg å slår meg i annsikte å sleng hode i borde å i vindue å slår meg i ryggen eneste som hjalp meg va karoline. Eg gjor ingenting jobba kun me lekse. Litt blodig mattebok blei det..nå har jeg begynt på videregående, fullført 1 året og holder på med 2 året. det er nå i ettertid jeg ser at de som plagde meg ikke kom lenger en 10. noen kom ikke inn på videregående, en ble pappa i ung alder. å eg kom meg så langt som eg gjor, e faktisk litt stolt over meg sjøl, håpe det e nåen som les det her,

velge å poste som anonym

godt å få sakt det her etter å ha holdt det inne hele live.

Anonym poster: 4ee1c975f40fbbc55c6d4af6f6e7f0aa

[fenele]

http://youtu.be/jFhgupR565Q

 

It gets better

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Føler med deg.

[Oda1982]

Jeg synes du peker på et vesentlig punkt i livet ditt mot slutten av innlegget; du ser at du har kommet lenger og lykkes bedre enn de som plagde deg på ungdomsskolen. Prøv å tenke på det som en styrke i ditt eget liv og i deg som menneske. De mobbet deg trolig fordi de hadde det vanskelig selv, men det skal ikke være en unnskyldning for at det er OK å plage andre. Det er heller en bekreftelse på hvor ynkelige de var som lot sine plager gå ut over andre uskyldige. Jeg sitter personlig med samme erfaring selv; mine mobbere på ungdomsskolen var allerede da bråkmakere og tapere.