Avstand - Så stor faktor som folk mener det er?

[Chewbaca]

Halla Diskusjon.no!

 

For tiden så har jeg blitt stormforelska i ei jente som bor på andre siden av landet, vi snakker mange timer daglig, å kommer alltid godt overens de gangene jeg besøker henne.

 

Men så har det seg slik at 8 timer er en lang reise så det blir ikke så ofte, å slik som det virker på internett så er avstandsforhold noe alle bør holde seg unna, har dere noe erfaring med dette utenom den standar regla som sier "avstandsforhold går alltid på tryne"?

 

Har nå kjent denne jenta i mange år men ting har utvikla seg ganske kraftig over det siste året, når vi besøker hverandre så er det akkuratt som vi er sammen, skulle nesten trodd det på meldingene som ble sendt også.

 

Jeg er 21 å hun er 19 hvis det er relevant.

 

Har også vært inne på tanken om å flytte bort til henne, men vet ikke hvordan det blir med å finne jobb osv der borte? (Oslo området)

 

Har dere noengang flyttet langt bort å greid å etablere dere?

 

Vet egentlig ikke hva jeg vill med denne tråden for å være helt ærlig, men jaja...

[KingCharming]

Hadde selv et avstands forhold på litt over 1 og et halvt år for ett par år siden. Funket veldig bra til det ikke gjorde det mer. Vanskelig å forklare hva som gikk galt, men jeg ble ihvertfall lei av avstanden og ville prøve å finne meg noen i nærmiljøet.

 

 

Etter å ha prøvd litt av hvert hadde jeg fortsatt ikke funnet den virkelige kjærligheten, så jeg bestemte meg heller for å være singel til jeg vart litt eldre og fant ei jeg virkelig kunne tenke meg og være sammen med i det lengre løp.

 

Jeg flyttet til Tr.heim og begynte å studere der, hadde det kult som singel! Og rett før russetiden fant jeg ei i fylla som jeg hadde det sykt kult med. Det sa klikk med en gang, og vi begynte å være sammen hver dag. Det som sugde veldig var at hun skulle til Disney World å jobbe 1 år mens jeg skulle prøve å finne meg lærlingplass her i Norge, men begge var enige i at vi skulle prøve uansett.

 

Nå har det gått 3 måneder og vi er veldig motiverte til at dette skal gå. Jeg skal ikke lyve å si det er lett, for det er det langt ifra. Hun er 6 timer bak oss, så det er ikke bare avstanden som er imot oss. Men jeg er sikker på min sak, den jenta gir jeg aldri slipp på.

 

 

Så avstands forhold er litt hva du gjør det til selv, tror jeg. Tror også at om det skal funke kan det ikke være et avstands forhold for lenge. Må ha planer om å flytte inn sammen, eller nær hverandre. Begge må være 100% inne for det vertfall!

 

Håper det hjelper litt!

[Extraterrestrial]

Har vært borti dette selv. Eksen min bodde også på andre siden av landet, vi reiste frem og tilbake inntil jeg flyttet til han. Det gikk skeis, men dette var etter vi flyttet ilag. Så jeg opplevde avstandsforholdet ganske greit. Det har jo litt med de to personene som har avstandsforholdet klarer det. Det vil komme tider hvor det er utrolig vanskelig å være såppas langt borte fra hverandre, det vil også komme tider hvor det er godt. Det finnes både pluss og minus. Plusset er jo at dere får nok av alenetid og at dere setter mer pris på tiden dere har sammen. Minuset er at det blir ikke mye kosing/tid sammen. Dette er selvsagt de åpenbare plussene og minusene. Der finnes andre faktorer som spiller inn mer individuelt. Uansett, det viktigste er å tenke igjennom om dette er noe du kan takle over en periode, inntil dere eventuelt finner ut av det her med å flytte nærmere (ikke nødvendigvis sammen med engang).

 

Edit: Noe som er nøkkelen i alle forhold er kommunikasjon, dette er om mulig enda mer viktig i avstandsforhold!

Endret 15. oktober 2012 av Extraterrestrial

[Ruskeladd]

8 timer er da ingenting! Jeg har 5(!!) kompiser som alle har kjæreste bosatt på den andre siden av jordkloden. Flere av forholdene har vart over 3 år, selv om de kun ser hverandre noen få måneder i året gjennomsnittlig. Det ser ut til å funke for dem iallefall, men nå vet jeg ikke hva som foregår bak kulissene. Det er nok også en forutsetning at de har troen på at de en gang i fremtiden vil gifte seg og bo sammen.

 

Men det alle sammen har til felles er at de ble sammen med jentene sine da de studerte i samme land. Da de ble splittet hadde de allerede lagt et godt fundament for et forhold. Har man derimot ikke dette fundamentet, så kan det bli veldig vanskelig altså.

 

Det er veldig lett å være oppofrende for et forhold man allerede vet at fungerer. Derfor føles det rett for flere av disse jentene å flytte hit til Norge, selv om det er en veldig omfattende prosess. SÅ sterk bør kjærligheten være, hvis man vil at et avstandsforhold skal fungere. Hvis dere nøler med å flytte til samme by(som burde være verdens enkleste ting), da er forholdet bare et stort sjansespill.

 

Long story short:

Et avstandsforhold fungerer kun hvis man har et godt fundament, en felles enighet, og et klart MÅL om at man skal bo sammen i fremtiden. Har man ikke noe av dette, så blir det veldig vanskelig.

 

Slik jeg ser det, tar du litt feil rekkefølge hvis du blir sammen med henne til tross for at dere sjelden kan møtes. Jeg sier ikke at det ikke kan fungere, men du gjør det helt klart vanskeligere for deg selv.

Endret 15. oktober 2012 av Ruskeladd

[ZenMuch]

Var i et avstandsforhold i et år ca, han bodde 7 timer unna (med tog) og vi møttes en gang i mnd. Dette er 4 år siden og vi går bedre enn noen gang. Så ja, avstandsforhold er fult mulig.

 

Edit: Glemte å nevne at jeg flyttet til samme by som han etter det året.

Endret 15. oktober 2012 av Nurk

[Ruskeladd]

Var i et avstandsforhold i et år ca, han bodde 7 timer unna (med tog) og vi møttes en gang i mnd. Dette er 4 år siden og vi går bedre enn noen gang. Så ja, avstandsforhold er fult mulig.

 

Edit: Glemte å nevne at jeg flyttet til samme by som han etter det året.

 

 

Til trådstarter:

 

Merk deg at de møttes 1 gang i måneden og flyttet til samme i by allerede etter 1 år. Det er sånne ting som gjør avstandsforhold mulig

[ZenMuch]

Tror litt har med holdning å gjøre. Jeg ville virkelig klare det, selvfølgelig har det vært nedturer men hvilke forhold har ikke det? Er nå forlovet, og gifter oss om en mnd.

 

Nei, ikke la avstand være noe hinder, 8 timer er ingenting.

Endret 16. oktober 2012 av Nurk

[Chewbaca]

Tusen takk for mange gode svar folkens!

Var kjekt å lese lom noen suksess historier også å ikke bare alle de dårlige historiene....

 

Enda en ting som er litt skummelt er jo også det å innledet et forhold med en person som har vært i livet ditt i så mange år, er ikke en person jeg har lyst å måtte kalle en ex å prøve å glemme...men det er vell en sjangse vi alle må ta engang iblant

[Chewbaca]

Vill bare takke dere alle for svar!

 

Etter en lang prat igår natt så har vi bestemt oss for at jeg flytter bort til henne om et par uker!

 

Wish me luck!

[ZenMuch]

Bra du satser, lykke til

[FKL982]

Ser nå at TS har bestemt seg for å flytte, men tenkte jeg skulle svare likevel: Jeg og dama hadde vært sammen i 2 år når vi inngikk et avstandsforhold, minimum 5 timer reise. Jeg opplever nå at litt avstand kan være bra! VI savner hverandre mye og kjenner mye på alle følelsene vi har for hverandre, vi har det alltid fantastisk når vi er sammen, vi får testet hvor sterkt forholdet er og vi kan glede oss til å flytte sammen. Det blir litt annerledes å innlede forholdet med avstand, men iallefall i et langt forhold kan det være sunt med litt avstand innimellom, viss man er forberedt på det