har jeg rett på timene på arbeidskontrakten?

[Monicaott]

Jeg har jobbet på samme sted i to år nå. Begynte i en 1,9% stilling som ekstrahjelp men ble lovt en 50% stilling i 2010 når vedkommende i den stilllingen sluttet.. Dette hendte ikke.. Istedenfor ble det ansatt sjefen.en ny, som ufrivillig fra min side overtok noen av mine timer. Jeg hadde i forkant av dette jobbet 67,3 timer i gjennomsnitt på kontrakten min. Etter en tid sluttet vedkommende og jeg overtok timene mine igjen. Nå i sommer ble derimot vår sjef sykemeldt, og vi måtte ansette en for å få timene til å gå opp. Denne personen skulle bare bli ekstrahjelp når sjefen kom tilbake, men når sjefen kom tilbake endte det med at hun fikk 50 timer fast og jeg 45,5..

 

Om det er verdt å nevne er vi nå 4 ansatte, og alle har en ekstrahjelpstilling bortsett fra meg(1,9%), så ingen eier timene på noen måte...

 

Har jeg ikke retten på min side med tanke på aml, når jeg har jobbet der i 2 år, og de andre har jobbet der i under 1? jeg skal ta opp dette med sjefen min idag, så det hadde vært fint å vite om jeg har retten på min side...

 

Jeg jobber i klesbutikk..

[krikkert]

1,9 % stilling? To timer og femtien minutter i måneden?

 

Utgangspunktet er at de rettigheter man har følger av arbeidskontrakten. Arbeidsmiljøloven supplerer (og i noen tilfeller overstyrer) denne.

 

Du stiller i realiteten to spørsmål - det ene spørsmålet er om du har rett til større stillingsbrøk. Denne situasjonen er regulert av arbeidsmiljøloven pgf 14-3:

 

 

§ 14-3. Fortrinnsrett for deltidsansatte

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

 

(2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

 

(3) Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14-2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.

 

(4) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter § 14-3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

 

(Fortrinnsrett etter 14-2 gjelder ansatte som er oppsagt pga. virksomhetens forhold.)

 

Dette innebærer at dersom du ønsker utvidet stillingsbrøk er sjefen forpliktet til å gi deg høyere stillingsbrøk før han/hun ansetter nye personer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår:

 

- Du må være kvalifisert for stillingen sjefen ønsker å lyse ut. Når man utlyser stillinger med samme arbeidsoppgaver som du allerede har vil dette vilkåret være oppfylt.

- Det at du krever fortrinnsrett må ikke innebære en "vesentlig ulempe" for virksomheten. Hva som ligger i vesentlig ulempe må vurderes konkret, men lovens forarbeider gir noen eksempler på vesentlige ulemper:

* Stillingsbrøken som lyses ut er så høy at arbeidstaker ikke kan "spise" hele stillingsbrøken uten å få mer enn 100 % stilling (slik at arbeidsgiver må lyse ut enda en ny stilling).

* Det er nødvendig å få opp antallet personer som arbeider i bedriften, for eksempel for å unngå problemer med arbeidsmiljølovens regler om daglig/ukentlig hviletid.

* Bruk av fortrinnsretten skaper ulemper for de øvrige arbeidstakere (f.eks. ved at andre arbeidstakere må jobbe på mer ubekvemme tidspunkter).

 

Det kan foreligge saklig behov for nyansettelse over fortrinnsrett ("vesentlig ulempe") her når dere er så få ansatte som jeg får inntrykk av, under punktet "nødvendig å få opp antallet personer som arbeider i bedriften".

 

Det andre spørsmålet er om du har krav på arbeidstimer, altså om du har krav på å få fordelt til deg et gitt antall timer. Hovedregelen er at du har krav på den stillingsbrøk som følger av arbeidsavtalen din. "Rest-timer" på arbeidsplassen (timer som ikke er bundet opp i arbeidstakernes arbeidskontrakter) fordeles av sjefen etter de behov bedriften har - men fordelingen skal skje under saklige forutsetninger, og i samarbeid med bedriftens tillitsvalgte, jfr. forutsetningsvis arbeidsmiljøloven pgf 10-3.

 

Å søke å oppnå likhet mellom arbeidstakerne i antall timer arbeidet er ikke et usaklig hensyn. Ansiennitet er ikke et trumfkort i denne sammenhengen heller - det er ikke slik at ansiennitet innebærer at ens egne interesser skal gå foran bedriftens interesser uavkortet.

 

Betydningen av det brutte løftet i 2010 er mer interessant - men når det har gått to år uten at du har reagert på det er nok det skipet seilt.