Hvor hardt bør man straffe mobbere?

[del_diablo]

Metoden er en helt vanlig og akseptert oppskrift på hvordan man løser konflikter i fred og fordragelighet, men den fordrer at aktørene vet hva de holder på med.

 

Kan du utdype den prosessen du var med på?

 

 

Metoden bygger på et konsus hvor begge parter er enig, og nøytral part er objektiv på enkelte punkter. I praksis var nøytral part omtrent fraværende, og ingenting ble gjordt for å sørge for at vis løfter ble brutt, så ble de konsekvenser.

Den Norske metoden bygger på at man prater, glemmer dette, og prater igjen. Bryter mobberen løftene sine, hva skjer? Ingenting.

[Gjest Bruker-95147]

Metoden er en helt vanlig og akseptert oppskrift på hvordan man løser konflikter i fred og fordragelighet, men den fordrer at aktørene vet hva de holder på med.

 

Kan du utdype den prosessen du var med på?

 

Det er kanskje standard oppskrift på skolen i Norge 2012, men det er store forskjeller mellom land og tid.

 

Å prate om problemene er et bra første steg, men det blir feil om det er det eneste steget. Hvis mobberen ikke bryr seg om de samtalene og forsetter å mobbe så må man ty til andre midler. Hvis ikke så aksepterer man dårlig oppførsel.

 

En viktig del av oppdragelse er at uønsket oppførsel får konsekvenser.

 

Helt enig - det er en prosess som må følges helt ut ... Det nytter ikke å gi seg før en faktisk endring er oppnådd, og egne erfaringer (siste 7 år) med skoleverkets kompetanse (i hvert fall det jeg har sett) for å fullføre slike prosesser, er nokså ymse og mest basert på tilfeldige personers gode vilje, enn systemets evne til å forbygge og tilrettelegge for aktiv og vedvarende konfliktløsning.

 

Det er rett og slett for mye konfliktvegring, slik jeg ser det.

 

[Gjest Bruker-95147]

Metoden er en helt vanlig og akseptert oppskrift på hvordan man løser konflikter i fred og fordragelighet, men den fordrer at aktørene vet hva de holder på med.

 

Kan du utdype den prosessen du var med på?

 

 

Metoden bygger på et konsus hvor begge parter er enig, og nøytral part er objektiv på enkelte punkter. I praksis var nøytral part omtrent fraværende, og ingenting ble gjordt for å sørge for at vis løfter ble brutt, så ble de konsekvenser.

Den Norske metoden bygger på at man prater, glemmer dette, og prater igjen. Bryter mobberen løftene sine, hva skjer? Ingenting.

 

Da er det ikke merkelig at resultatene ble dårlige - men når det nå likevel har blitt sånn, hvordan har du og mobberen det nå?

 

[del_diablo]

Gudene vet, jeg kom bort fra de fleste probleme fordi ungdomskolen var separert fra barneskolen og på andre siden av kommunen. På min side? Jeg slet i hvertfall sosialt etterpå intil jeg endelig hadde fått nok sosial omgang til å komme meg. Dog, for jeg muligheten, vil jeg nok drepe personen, og det samme gjelder kontaktlæreren min. Dog, husk: Jeg får ikke denne muligheten. Rektoren har allerede dødd av alderdom.

[Gjest Bruker-95147]

Gudene vet, jeg kom bort fra de fleste probleme fordi ungdomskolen var separert fra barneskolen og på andre siden av kommunen. På min side? Jeg slet i hvertfall sosialt etterpå intil jeg endelig hadde fått nok sosial omgang til å komme meg. Dog, for jeg muligheten, vil jeg nok drepe personen, og det samme gjelder kontaktlæreren min. Dog, husk: Jeg får ikke denne muligheten. Rektoren har allerede dødd av alderdom.

 

Det var leit å høre, at du enda bærer med deg slike energitappende følelser. Jeg var selv i ett klassetreff for noen uker siden - hvor jeg opplevde at en god klassevenninne fikk en "reaksjon". Hun har gått å båret på sår og arr i 35 år, og "ingen" visste noe, eller kvinnen har vært såpass "tøff" at hun ikke har fortalt dette til oss. Og "mobberen" har heller aldri fått sjansen til å gjøre opp for seg ...

 

Ikke særlig bra for noen av partene

 

Og personlig har jeg både blitt mobbet, og har mobbet - men sett nå i ettertiden, er jeg ikke sikker på hvilken rolle som er verst for samvittigheten å slite med. Men en ting er jeg sikker på, og det er at for at jeg og mine mobbere og ofre skulle få fred, ble vi nødt til å sette oss ned, snakke sammen, akseptere hvordan det var, og gi hverandre tilgivelse, eller bli enige om å ikke bruke det mot hverandre.

 

Ha en fin dag

 

Endret 17. oktober 2012 av Bruker-95147

[del_diablo]

Prat er prat, og handling er noe annet. Alt som har hendt, kan ikke endres på. Å akkspeter fortiden innebærer at begge parter er villig, og skal ikke tvinges inn på den ene parten.

[Camlon]

Helt enig - det er en prosess som må følges helt ut ... Det nytter ikke å gi seg før en faktisk endring er oppnådd, og egne erfaringer (siste 7 år) med skoleverkets kompetanse (i hvert fall det jeg har sett) for å fullføre slike prosesser, er nokså ymse og mest basert på tilfeldige personers gode vilje, enn systemets evne til å forbygge og tilrettelegge for aktiv og vedvarende konfliktløsning.

 

Det er rett og slett for mye konfliktvegring, slik jeg ser det.

 

Jeg tror problemet er at det er ingen prosess og man har ikke lov til å gjøre noe som helst. Jeg husker godt at lærerene ikke visste hva de skulle gjøre om elev oppførte seg elendig. F.eks. en elev sprutet på andre elever og læreren ba om vannflasken. Han valgte istedenfor å sprute vann på henne. Hun ble veldig sint og sa "Det blir brev med hjem" og han sa "foreldrene mine bryr seg ikke" og lo. Det var sant, foreldrene hans ga faen. Læreren ble forbannet og gikk vekk. Vi kan ikke legge hele oppdragelsen på foreldrene, fordi ikke alle foreldre gjør jobben sin. Det er ingen prosess i norske skoler for elever som oppfører seg dårlig og har foreldre som ikke bryr seg.

 

En lærer som vil finne løsninger vil fort finne ut at alle mulige løsninger er ulovelige.

Tidlig oppmøte - ulovelig

Skolebytte - ulovelig

Utestengelse - veldig vanskelig og fungerer ikke

Samfunnsarbeid (f.eks. rydde søppel på skolen) - ulovelig

Stå med ryggen i hjørne - sikkert ulovelig det også

etc.

 

Ergo det er ikke noe mulighet for å gi noen konsekvenser som er mer alvorlig enn brev med hjem, og sinte ord. Hvis ikke eleven bryr seg, hva gjør man da? Det er et problem i samfunnet generelt og fører til bråk i klasserommene og voksne mennesker som ikke klarer å fungere i arbeidslivet.

Endret 17. oktober 2012 av Camlon

[Gjest Bruker-95147]

Prat er prat, og handling er noe annet. Alt som har hendt, kan ikke endres på. Å akkspeter fortiden innebærer at begge parter er villig, og skal ikke tvinges inn på den ene parten.

 

Jeg har klokketro på at ord kan skape eller rive ned "alt" - og det handler om å gjøre det som er ubehagelig, så lite ubehagelig som mulig. Når tingene og prosessen blir håndtert på en kompetent måte, har jeg til gode å se at den ikke virker. Det betyr ikke at alt ble perfekt, med en gang - men heller at noen ganger ble det lagt et "fundament" som det var mulig å jobbe videre med prosessen i.

 

Konflikthåndtering, betyr ikke bestandig at konflikter skal "kveles" eller "stoppes" - men det betyr at den skal overvåkes og pleies (håndteres) frem til varige endringer. Konflikter gir i utgangspunktet unike muligheter for essensiell læring om det som foregår utenfor en selv, og hvilken effekt disse har på selvet.

 

Men de må håndteres kompetent og klokt.

 

[del_diablo]

Ord og ingen handler er verre enn ingen handling.

[Left Blank]

Det er nettopp slike meninger som jeg ser i denne tråden som gjør at jeg tror mere på anarkisme. Overalt i samfunnet så handler det om kontroll av andre, autoritet og straff. Som en annen sa i tråden 'skole er ikke et valg'. Hvorfor er det ikke et valg? Hvorfor er alt så jævlig låst ned? Hva om mobberne føler seg fanget? Hva om det er dype strukturelle problemer med hele systemet som utløser mange av de problemene vi ser? Er det noen her som faktisk tror at de "løsningene" de går frem med faktisk vil hjelpe mot mobbing? Dette har vi holdt på med i lang tid, og det er enda ingen bedring, og jeg tviler sterkt på at mer dominanse vil forbedre situasjonen.

 

Det virker som standarden i samfunnet nå er å straffe de som gjør noe man ikke liker. Det handler om sensur av internettaktivitet, nedslåing av 'fri tale', etc. Det handler aldri om individet, og hva individet kan gjøre for å beskytte seg selv, og immunisere seg selv. Alltid så handler det om hvordan systemet kan forbedres. Jeg har veldig lite håp igjen.

[Gnurk!]

De viste til forskningsdata. De ga denne lenken http://www.ncbi.nlm....pubmed/20177967

Vil du se den faktiske studien kan du se her. http://deepblue.lib..../78043/1/65.pdf Tallene viser hvor mange i gruppen som har den variablen.

Se der ja, kan ikke krangle med tall, her tok jeg helt klart feil når det kom til produksjon, er SPESIELT overrasket over "avoidant", "paranoia" og andre typisk "skremt-persons"-personlighetsforstyrrelser.

 

Utfrysing er vanskligere å gjøre noe med. Det beste løsningen på det problemet er å snakke om det og prøve å skape et inkluderende skolemiljø. Jeg snakker hovedsaklig om plaging. Altså trusler, ta deres eiendeler, kaste dem i søla og fysisk vold.

Det er stor fortsatt en frykt å ha, at istedenfor å eliminere mobbing, så evolusjonerer du den.

Fysisk mobbing har vel aldri vært et kjempestort problem? Det er så mye lettere å påvise, og så mye lettere å dele ut konsekvenser på, her er det til og med mulighet for å involvere politi om nødvendig.

Verbal mobbing er det jeg frykter at ville evolvert videre til noe nærmere utfrysningstaktikker.

 

Problemet med mobbing i form av eiendomsskade og vold vil jeg ikke si at mangel på retningslinjer og konsekvenser(som KAN brukes) men heller det at enten offeret er så nedbrutt mentalt at det ikke melder om dette, eller at mange lærere er altfor dårlige til å følge slikt opp, det hjelper lite å ha en hammer om du fortsatt bruker handa.

[Gjest Bruker-95147]

Det er nettopp slike meninger som jeg ser i denne tråden som gjør at jeg tror mere på anarkisme. Overalt i samfunnet så handler det om kontroll av andre, autoritet og straff. Som en annen sa i tråden 'skole er ikke et valg'. Hvorfor er det ikke et valg? Hvorfor er alt så jævlig låst ned? Hva om mobberne føler seg fanget? Hva om det er dype strukturelle problemer med hele systemet som utløser mange av de problemene vi ser? Er det noen her som faktisk tror at de "løsningene" de går frem med faktisk vil hjelpe mot mobbing? Dette har vi holdt på med i lang tid, og det er enda ingen bedring, og jeg tviler sterkt på at mer dominanse vil forbedre situasjonen.

 

Det virker som standarden i samfunnet nå er å straffe de som gjør noe man ikke liker. Det handler om sensur av internettaktivitet, nedslåing av 'fri tale', etc. Det handler aldri om individet, og hva individet kan gjøre for å beskytte seg selv, og immunisere seg selv. Alltid så handler det om hvordan systemet kan forbedres. Jeg har veldig lite håp igjen.

Kan noe av årsaken for at lite skjer annet enn på det teoretiske og systemplanet være fordi "vi" forstår dette på et akademisk plan og forventer at våre kvalitetssikrede systemer skal regulere dette automatisk og glemmer av at det er individet i systemet som er den som skal reagere. Noe av det samme som "gjørvkommisjonen" påpeker som årsaken for at tingene ikke fungerte ifm terroraksjonen 22/07.

[mofomofo]

Etter mine egne erfaringer er det beste middelet mot mobbing er at foreldrene snakker sammen ev. foreldre til offeret prater til mobberen.

 

Hvis ikke dette går så har man forhåpentligvis en spesialskole i nærheten hvor man kan sende bråkmakerne. Bråkmakerne blir vel neppe bedre, men da plager de i alle fall ikke andre

 

Det var kanskje bedre før i tiden da lærerne kunne svinge beltet, nå får de vel ikke lov til å løfte en finger.

[StormEagle]

Jeg sa ikke at det skulle bli en politisak hver gang. Men anmeldelse bør det likevel bli. På samme måte som man blir politianmeldt for å stjele druer eller smågodt i matbutikken.

 

Blir det mange nok saker på en person, kan det bli en politisak. Jeg tror elever har såpass mye mer respekt for en politisak enn en skolerådgiver.

Jo det skrev du. Når du anmelder en ting så er det en politisak. En etterforsker må sette seg ned og se gjennom saken og vurdere om han skal gå videre med den eller henlegge den.

 

Dessuten er det jo helt håpløst å drive å anmelde mindreårige. De kan jo ikke straffes på noen måte av rettsvesenet når de er under 16 år uansett, hva er det man liksom skal få ut av det? At de mister respekten for politiet fordi politiet ikke kan gjøre noe med dem uansett?

Endret 17. oktober 2012 av flesvik

[r2d290]

Okei, jeg omformulerer meg: Jeg sa ikke at jeg forventet at det skulle bli etterforskning av det. Jeg tror ikke det vil sprenge politibudsjettet at det kommer et ark inn til politiet ved hver mobbesak, der en kontormedarbeider må lese arket og putte den i "ikke prioritert"-hylla. Poenget er at det vil bli registrert på personen, så hvis det skjer mange nok ganger så kan det berettiget bli gjort etterforskning på det.

 

Kriminell lavalder er forresten 15 år, ikke 16. Det vil si at det vil kunne være aktuelt, også for en del på ungdomsskolen. Uanskett vil politiet kunne hendvise til barnevernet om de ser behovet for det. Alternativt vil foreldren være ansvarlig for ungen, og bli pålagt å gjøre tiltak som hjelper.

[Tmz]

Jeg vet flesteparten her mener at skoler ikke klarer å stoppe mobbing osv, men i mitt tilfelle gjorde faktisk skolen en god jobb.

 

Jeg opplevde at min beste venn sviktet meg og startet og mobbe meg istedet. Det startet med at en ny fyr i klassen prøvde å ta fra meg vennen min ved å snakke bak ryggen min, ga meg kallenavn, kom med nedsettende kommentarer forran hele klassen osv. Han dro etterhvert med seg bestevennen min, samt flere andre i klassen også. Dette utviklet seg bare mer og mer, og jeg ble ofte hengt ut forran en større mengde folk osv. Tilslutt fikk jeg nok og det ble tatt opp med rektor på skolen som fikk satt en stopper for det hele. Han fikk de til å ringe hjem til sine egne foreldre og forklare hva de hadde gjort, og beskjed om at om det hendte igjen måtte de bytte skole, de var ikke veldig høye i hatten etterpå.

 

Det som er litt merkelig med min situasjon var at jeg var venn med det som var bestevennen min gjennom

hele mobbeperioden, når jeg var aleine med han var han snill og grei, men bak ryggen min snakket han dritt og sammen med han andre fyren ble han med på leken. Jeg var veldig naiv og prøvde hele tiden og vinne han som venn tilbake.

 

Før hele denne episoden var jeg en av de populære og hadde utrolig god selvtillit osv, jeg husker jeg tenkte at mobbing ikke ville ha noe effekt på meg engang, så god var selvtilliten min. Men etter å ha gått gjennom det selv skjønner jeg hvor mye det kan ødelegge. Den dag i dag har jeg et stort nettverk av venner og har det bra, men det tok meg mange år og bygge opp igjen selvtilliten selv om mobbingen stoppet og jeg tror egentlig at jeg ville vært en annerledes person idag hvis dette ikke hadde skjedd.

[Politrikks]

når jeg var aleine med han var han snill og grei, men bak ryggen min snakket han dritt og sammen med han andre fyren ble han med på leken.

 

Dette er helt vanlig, og er en naturlig del av menneskets ønske om å passe inn. Dette merker jeg den dag i dag, på jobb og blant venner, at baksnakking er en integrert del av mennesket. Prøv å ha en lengre samtale uten det.

 

Følelsen av å passe inn i en større gruppe og få anerkjennelse kan være veldig sterk. Så sterk at man driter i venner for å oppnå den.

 

Som nevnt tidligere så er dette hovedgrunnen til at dagens skolesystem er på trynet.

[Gjest Bruker-95147]

Dette kunne kanskje være en fin straff for mobberen

[Spartapus]

For endel personer tror jeg faktisk mobbing kan være en positiv ting, og noen personer burde ha opplevd mer mobbing i tidligere alder.

 

Dette.

 

Hvis noen blir utsatt for trakassering av en slik grad at det kommer innunder straffeloven skal det selvfølgelig tas uansett hvor det forekommer, men det store problemet i dag er ikke mobbing men at så mange vokser opp uten å lære seg å tåle noe, og de blir i tillegg fortalt at de ikke skal måtte tåle noe. Jeg er overbevist om at knivingen mellom barn i all hovedsak er sunn og herdende, og forbereder en på å takle den store vide verden med alle sine vanskeligheter uten å knekke sammen i depresjon over hvor fælt alt er. Det kan bli for mye mobbing men det kan jammen bli for lite og, og jeg er redd for at nulltoleranse for alt som minner om mobbing bare vil føre til enda flere hårsåre mennesker som ender opp hos psykolog så snart det bikker imot.

[Carlgutt]

Å begynne å blande politiet inn i Mobbing blir alt for drøyt. I de verste tilfellene burde det være tilstrekkelig å bruke Konfliktrådet. Amanda Todd sin sak er er jo tydelig et helt ekstremt tilfelle og jenta har jo rett og slett blitt missbrukt av denne mannen som har ødelagt livet hennes. Synd at all mobbingen kom som et tillegg, men føler at man ikke kan se på hele tilfelle som en klassiske mobbe sak ( Ja jeg vet at det finnes en del lignende tilfeller her i Norge). Her kunne man helt klart tilkalt politiet. Dette viser jo bare hvor viktig det er å gjøre det klart for ungdommen at de må være forsiktig med hva de legger ut på nettet og lignende steder . Alt for mange som legger ut naken bilder av seg, sender det til kjærester på mobilen osv. Det er jo dømt til å gå galt. Digital "mobbing" er helt klart noe man burde være veldig oppmerksom på i tiden fremover, samtidig er det vanskelig å kontrollere, og man kan argumentere for at offeret selv har mye av skylden siden han eller henne f.eks la ut naken bilder av seg selv på nett.

 

Når det kommer til den daglige mobbingen må dette ansvaret falle til skolen, og det burde bli prioritert på alle skoler. Ha ordensvakter i friminuttene som ikke er redde for å gripe inn, gjør det klart for ungene at det ikke er galt å si i fra, ha lærere som følger ordentlig med og faktisk bryr seg. På en av mine barneskoler hadde vi en slags "Psykolog"/mobbe konsulent eller noe som hjalp med alt fra mobbing til dødsfall i familien. Og ha barna snakke ut om det som har skjedd sammen med voksne tror jeg kan være en bra "straff". Noe lignende burde fungere på Ungdomskolen.

 

På videregående blir det vanskeligere å følge alt for tett med, og her burde man kanskje klare seg mer selv. Det burde likevel være mulig å si i fra hvis noen går for langt. Det som er vanskelig er jo det med hvor mye man skal kontrollere barnas og ungdommens sosial oppførsel, man kan ikke tvinge alle til å like hverandre, det er helt naturlig at krangler og uenigheter bryter ut. Et annet problem er jo at det er mange som rett og slett ikke får venner, de blir ikke mobbet, men bare går rundt alene. I bunn og grunn mener jeg vel at man skal la barn og ungdommer modnes ganske fritt på dette punktet, de må få lov til å gå litt i toppen til hverandre og ikke bli tvunget til å like alle. Så klart burde man jo fortsatt prøve å skape et godt miljø på skolen og i klassen. Regelmessig mobbing er noe helt annet en små uenigheter og burde bli slått hardt ned på. Snakk ut om problemet, og gjør det klart at sånn gjør man ikke.

Endret 19. oktober 2012 av Carlgutt