Manglende livsglede ... eller?

[AnonymDiskusjon]

Jeg innser at jeg over en periode på flere år har mistet litt av livsgleden; jeg gleder meg ikke like mye over ting som jeg gjorde før. Jeg er nesten likegyldig når det kommer til å oppleve ting, lese bøker og se film. Gode resultater på skolen er jeg òg likegyldig til. Hvorfor er det slik? Er det en slags ungdomsdepresjon som kommer til å gå over? Jeg har ikke alltid hatt det slik, men jeg kan ikke fastsette når det begynte ... Uansett føler jeg at dette ikke er normalt, og jeg vil veldig gjerne vite om jeg kommer til å få tilbake livsgleden ... Er det noen råd der ute? Anonym poster: 0f461850fa4089e8ecb5213ae5f3f7cb

[Staketten]

Er det noko du manglar? Eller har tapt?

[AnonymDiskusjon]

Er det noko du manglar? Eller har tapt?

 

For to år siden mistet jeg faren min ... Anonym poster: 0f461850fa4089e8ecb5213ae5f3f7cb

[Rosario]

Virker på meg å være tidlig fase av depresjoner. 20-årene er verst i så måte ut fra mitt ståsted. Normalt skulle 20-årene være best, men for en hardt arbeidende student blir det fort omvendt. En samtale med lege er en nyttig lærdom siden de alle sammen vil anbefale anti-depressiva hvis diagnosen er depresjon (kast resepten eller ram den inn). Når du har skjønt at mere hjelp enn det får du ikke kan du kanskje komme tilbake og diskutere saken her. Depresjoner er ufarlige, med mindre du tar dumme beslutninger. Man blir 100% frisk når årsak er identifisert og fjernet. Hvis man ikke fjerner årsak kan man måtte leve med det halve livet eller noe sånt, men det går det også. Folk blir så vant til disse humørsvingningene at de kan bruke dem som inspirasjonskilde (når man vil være i fred)

Endret 14. oktober 2012 av Rosario

[AnonymDiskusjon]

Har du grått nok etter at du mistet faren din?

 

For øvrig er standardrådene for depresjon fysisk aktivitet (hard trening eller bare en halvtimes tur i marka), samtaleterapi og i alvorlige tilfeller antidepressiva. Men det kan hende du egentlig er i en sorgprosess, dette er ikke helt det samme som depresjon. Anonym poster: 70e9e00d4980256c4d225c421be047ae

[Rosario]

"hard trening"

 

Liksom slanking fører til ned 30 kg ganske fort og opp 30 kg når man slutter med slankingen, kan "hard" trening og framgang tolkes slik at nå kan man la være å gjøre noe med det som skapte problemene i første omgang, fordi nå kompenserer man med å trene "hardt" hver dag. Det kan man ikke gjøre i all evighet før "kuren" i seg selv blir et like stort problem som det man skulle kurere. Målet er å bli frisk slik at man ikke trenger å trene for å føle seg vel.

[Mer0vingian]

Ofte er det slik at depresjon bryter deg ned, påfører kropp og sinn unødvendig overbelastning og er derfor med på å gjøre deg mere deprimert - Trening er en fin metode for å komme seg utav denne sirkelen. Samtaleterapi er et godt alternativ, være sosial og omgå folk du føler deg vell med hjelper.

 

Fastlegen skriver ikke bare ut antidepressiva, det er mulig å bli henvist til psykolog om det er behov for det.

[Nelson09]

Virker på meg å være tidlig fase av depresjoner. 20-årene er verst i så måte ut fra mitt ståsted. Normalt skulle 20-årene være best, men for en hardt arbeidende student blir det fort omvendt. En samtale med lege er en nyttig lærdom siden de alle sammen vil anbefale anti-depressiva hvis diagnosen er depresjon (kast resepten eller ram den inn). Når du har skjønt at mere hjelp enn det får du ikke kan du kanskje komme tilbake og diskutere saken her. Depresjoner er ufarlige, med mindre du tar dumme beslutninger. Man blir 100% frisk når årsak er identifisert og fjernet. Hvis man ikke fjerner årsak kan man måtte leve med det halve livet eller noe sånt, men det går det også. Folk blir så vant til disse humørsvingningene at de kan bruke dem som inspirasjonskilde (når man vil være i fred)

 

Dette var dårlige råd og en del påstander som ikke stemmer.

Er TS tilnyttet et universitet kan en lettere få time til psykolog gjennom studentsamskipnadens lavterskeltilbud. For milde og moderate depresjoner er samtalebeh å foretrekke. Tror du selv at du er deprimert er du sannsynligvis det

Det at depresjon er ufarlig er tull.

Det at depresjon forsvinner ved å identifisere årsak og fjerne den er tull

De fleste deprimerte bruker ikke depresjonen som inspirasjon. Noen av kardinalsymptomene for depresjon motbeviser det i seg selv.

 

Det du selv kan gjøre er:

- aktivitetsøkning ( om du har redusert f.eks trening og sosial omgang). Fysisk aktivitet kan lette noe, men er for mange ikke tilstrekkelig

[Rosario]

Det du selv kan gjøre er:

- aktivitetsøkning ( om du har redusert f.eks trening og sosial omgang). Fysisk aktivitet kan lette noe, men er for mange ikke tilstrekkelig

 

Her begynner man med behandlingen uten diagnose av problemet (helt typisk.. som forventet)

 

http://no.wikipedia....Bipolar_lidelse

"Medisinering [rediger]

Bærebjelken i behandlingen av bipolar lidelse er som regel et stemningstabiliserende medikament som for eksempel litium eller lamotrigin.[64][65]"

 

Ingen grunn til å begynne å benekte hva Helsenorge er - i dette tilfelle ubrukelig. Man blir varig syk med den behandlingen, i verste fall suicidal om man ikke var det fra før.

 

Psykolog kan alle bruke, enten du er syk eller ikke. De er såpass etterspurt at det blir ventetid. Men har man penger så kan man ha fast psykolog også, anbefales. De folkene hjelper deg, de putter deg ikke i isolat.

 

Det at depresjon forsvinner ved å identifisere årsak og fjerne den er tull

 

Morsomt med "gode" råd

 

Hvis mannen er årsak til at kona utvikler depresjoner (det skjer også), og kona går til lege og ber om råd, og legen skjønner det store bilde - kona får ikke lov til å si noe men må utholde mannens raseriutbrudd kveld etter kveld når det andre fotballaget scorer, så skal kona ikke fjerne årsaken til depresjonene .. ?

 

Kona skal fortsette ekteskapet, men få medisinsk behandling ...slik at årsak vil forbli, men symptomene skal behandles?

 

Vi skal tro at depresjonene uansett vil fortsette uten mann? (kan hende det også)... begrunnet med "uhelbredelig" sykdom - gjerne omtalt som "arvelig" utløst i voksen alder, eller trigget av ekteskapet...

 

Først må man forsøke å identifisere årsak og gjøre noe med det, ellers vil alt sammen bli reprodusert år etter år.

 

Kvinner som mishandles blir mer og mer ødelagt med årene, til slutt ligner de ikke på humans. Det hjelper ikke med mere og mere valium

Endret 16. oktober 2012 av Rosario