Hvorfor gidder fagforeninger å drive streik

[herzeleid]

Poenget er at dette er i stor grad mennesker som har viet livet sitt til å kjempe mot bedriftsledere og makta. Mange kan ikke annet enn retorikk og lobbyvirksomhet, eller politikk om du vil. Om disse faktisk skulle begynne å gjøre noe konstruktivt, skape noe, og i tillegg lede mennesker tror jeg de ville være ganske lost. Som sagt, det er både morsommere og enklere å klage over hvordan det er og kreve, det klarer selv små barn. Det blir plutselig mye vanskeligere når det er du som må finne midler til alle godene som blir krevd, og som må være den som leder produksjon.

 

Det er de som gjør jobbene, som også utgjør fagforeningene. Det er faktisk, i motsetning til politiske partier, ikke statsvitere, jurister og økonomer som utgjør fagforeningene, men personer som har relevante utdannelser innenfor hvilket gruppe forbundet representerer. Egentlig, trenger ikke ha noen utdannelse(ut over grunnskole) i det hele tatt. Dette er personer som utgjør selve grunnlaget i verdiskapningen. Også lederne i hovedsammenslutningene har yrkesbakgrunn.

 

Og de som faktisk leder produksjonen, er svært ofte personer som tidligere har vært på gulvet i en bedrift og så har blitt mellomleder. Bedriftsledelsen må jo være svært inkompetent om de ansetter en mellomleder som kun driver på med retorikk og ikke vet hvordan arbeidet faktisk gjøres.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Gerd-Liv_Valla

 

Ett eksempel. Tidligere sjefen for LO, veldig lite erfaring innenfor å faktisk produsere noe. Mange har også skaffet ett "arbeideralibi" men har brukt mesteparten av sitt yrkesaktive liv innenfor nettopp arbeiderkamp og politikk, Men har minimalt med erfaring innenfor å faktisk skape noe. Derfor tror jeg de ville møtt seg selv i døra om de plutselig selv skulle styre "arbeiderbedriften". I tillegg kommer selvfølgelig momentet at sjansen for at arbeiderne er villige til å ta en slik risiko, og i tillegg sponse bedriften sin når den går i underskudd, er veldig liten. Igjen, kjempeflott om noen faktisk gjør dette, men det er kanskje en(mange) grunn(er) til at det ikke blir gjennomført i større skala?

 

For ordens skyld: snakker selvfølgelig ikke om folk på tillitmannsnivå osv.

[Irrasjonell]

Poenget er at dette er i stor grad mennesker som har viet livet sitt til å kjempe mot bedriftsledere og makta. Mange kan ikke annet enn retorikk og lobbyvirksomhet, eller politikk om du vil. Om disse faktisk skulle begynne å gjøre noe konstruktivt, skape noe, og i tillegg lede mennesker tror jeg de ville være ganske lost. Som sagt, det er både morsommere og enklere å klage over hvordan det er og kreve, det klarer selv små barn. Det blir plutselig mye vanskeligere når det er du som må finne midler til alle godene som blir krevd, og som må være den som leder produksjon.

 

Det er de som gjør jobbene, som også utgjør fagforeningene. Det er faktisk, i motsetning til politiske partier, ikke statsvitere, jurister og økonomer som utgjør fagforeningene, men personer som har relevante utdannelser innenfor hvilket gruppe forbundet representerer. Egentlig, trenger ikke ha noen utdannelse(ut over grunnskole) i det hele tatt. Dette er personer som utgjør selve grunnlaget i verdiskapningen. Også lederne i hovedsammenslutningene har yrkesbakgrunn.

 

Og de som faktisk leder produksjonen, er svært ofte personer som tidligere har vært på gulvet i en bedrift og så har blitt mellomleder. Bedriftsledelsen må jo være svært inkompetent om de ansetter en mellomleder som kun driver på med retorikk og ikke vet hvordan arbeidet faktisk gjøres.

 

http://no.wikipedia..../Gerd-Liv_Valla

 

Ett eksempel. Tidligere sjefen for LO, veldig lite erfaring innenfor å faktisk produsere noe. Mange har også skaffet ett "arbeideralibi" men har brukt mesteparten av sitt yrkesaktive liv innenfor nettopp arbeiderkamp og politikk, Men har minimalt med erfaring innenfor å faktisk skape noe. Derfor tror jeg de ville møtt seg selv i døra om de plutselig selv skulle styre "arbeiderbedriften". I tillegg kommer selvfølgelig momentet at sjansen for at arbeiderne er villige til å ta en slik risiko, og i tillegg sponse bedriften sin når den går i underskudd, er veldig liten. Igjen, kjempeflott om noen faktisk gjør dette, men det er kanskje en(mange) grunn(er) til at det ikke blir gjennomført i større skala?

 

For ordens skyld: snakker selvfølgelig ikke om folk på tillitmannsnivå osv.

 

Ja, et eksempel. Men de øverste lederne er lite relevante da de utgjør noen få av over en million. Om de ikke kunne noen ting(noe som er lite trolig) vil de likevel ha muligheter til å lære på samme måte som folk må ha opplæring i bedrifter i dag. Personlig har jeg aldri fått opplæring av noen sjef, men av de vanlige ansatte.

 

Grunner til at det ikke finnes mange er fordi det krever penger til å kjøpe utstyr og bygninger. Eksemplene er mange på at bedriftene fungerer utmerket om de først har kommet i gang. Den vanlige drømmen er jo å starte en bedrift og bygge bedriften med seg selv som eier og leder.

 

Den suverent største bedriften er føderasjonen Mondragon i Spania. Uten om det finnes det svært mange arbeiderstyrte bedrifter i Argentina, hvor bedriftene ble tatt over av de ansatte. Kibbutzene i Israel var store, men de var kanskje ikke akkurat tradisjonelle "bedrifter". Men det finnes noen her og der. Det er hvertfall ingen betydlige erfaringer eller teorier som sier at det ikke er mulig.

[Irrasjonell]

[Politrikks]

http://www.youtube.com/watch?v=3jRy5ZIYZok

 

Lønningene flatet ut på 70-tallet grunnet inflasjon. #Gullstandard

 

By the way,

 

Owners: Occupy your customers!

Endret 14. oktober 2012 av Austrian Economist

[Irrasjonell]

Lønningene flatet ut på 70-tallet grunnet inflasjon. #Gullstandard

 

By the way,

 

Owners: Occupy your customers!

 

Men lønningene til direktørene og utbyttet til eierne flatet ikke ut pga. inflasjon. Inflasjonen gikk også ned på 80-tallet og enda mer på 90-tallet uten at lønningene økte, men profitten økte. Kaken har blitt større, men da ansatte får den samme lille biten de fikk på 70-tallet, hvor de fikk en forholdsvis stor bit i forhold til kakens størrelse.

 

Eierne kan ikke okkupere noe(personlig) da de knapt utgjør en svært liten del av befolkningen. Kanskje hvis de samles i en liten by. Men de har jo politiet på sin side.

[Politrikks]

Men lønningene til direktørene og utbyttet til eierne flatet ikke ut pga. inflasjon.

 

Nå har jeg ikke peiling på lønninger per se, men når det gjelder hva man sitter igjen med nå fremfor da, så er arbeiderne dårligere stilt i forhold til toppledere og høyt utdannede. Det er som kjent de som har mest penger som kan låne mest penger, og gjeld er som kjent en hedge mot inflasjon.

 

Jeg har dog en hypotese om hvorfor(om de faktisk har) lederlønninger har økt. Det er fordi selskapenes størrelse har økt i takt med økt gearing(grunnet inflasjon). Dette har gjort at midlene lederne rår over er blitt større, og ansvaret er blitt større. En arbeider på gulvet tjener uansett det samme uavhengig av om h*n jobber på "Mcdonald's" eller på "Svingen grill" fordi jobben i praksis er den samme.

 

Inflasjonen gikk også ned på 80-tallet og enda mer på 90-tallet uten at lønningene økte,

 

Veksten i pris avtok muligens i den utvalgte "basket of goods", men inflasjonen fortsatte.

 

Endret 15. oktober 2012 av Austrian Economist