[Løst] Arv på over 75 000 kr. til mindreårig - skal overformynderiet ha heile beløpet?

[torbjornen]

Hei!

 

Eg har jobba litt med eit dødsbu. Som kjent skal overformynderiet inn i biletet dersom ein arv overstig 75 000 kr. Men skal heile beløpet setjast inn på konto hos overformynderiet, eller er det slik at foreldra skal disponere dei fyrste 75 000 kronene?

 

Elles tykkjer eg dette ser ut som ein måte for sovjetstaten å kare til seg pengar på. Fyrst mistar foreldra retten til å bruke pengane på barnet sitt. Når barnet så er over 18, så mistar han/ho stipend og/eller studielån om ikkje han/ho brukar opp pengane raskt.

 

Mvh.

Torbjornen

[multisync]

Du skal ha spart opp en god del mer penger enn 75k før du mister stipend bare så det er sagt

Endret 12. oktober 2012 av multisync

[torbjornen]

Det kan så vere.

[Bruker87]

Stipend og studielån eksisterer for de som trenger hjelp, hvorfor skal man få hjelp til sånt om man har drøss med penger på kontoen? Jeg tror du blander kommunisme med sosialisme.

[torbjornen]

Eg skjønar at det er delte meiningar om dette. Men verknaden av sosialisme vert ofte at ein straffar dei som prøver å spare, medan dei som brukar opp pengane får både i pose og sekk. Sosialisme har sjølvsagt også mange gode sider, og er noko av grunnen til at ein lever i det landet i verda der folk har det best.

 

Men tilbake til det som var det eigentlege spørsmålet. Stemmer det at overformynderiet skal forvalte alle pengane, eller eksisterer det eit "fribeløp"?

Endret 13. oktober 2012 av torbjornen

[krikkert]

Når en umyndigs midler overstiger kr. 75 000,- plikter overformynderiet å forvalte midlene, jfr. forskrift 8. februar 2000 nr. 118 fastsatt i medhold av vergemålsloven pgf 63.

 

Loven opererer ikke med et skille mellom penger før og etter 75 000, men henviser til den mindreåriges totale midler. Det er vergen som er pliktig til å underrette overformynderiet om at den umyndiges formue har oversteget grensen, og vergen som mottar penger på den umyndiges vegne, jfr. vergemålsloven pgf 43 og 38/44.

 

 

For øvrig er ikke det faktum at overformynderiet har forvaltningsansvar for pengene et hinder for å bruke penger på barna. Formålet er å sørge for at foreldrene ikke ødsler bort andres penger.

[torbjornen]

Takk for oppklarande svar. Eg tolkar dette som at heile den delen av arven som fell på vedkommande skal inn på konto forvalta av overformynderiet. Og sidan får det evt. vere opp til mora (i dette tilfellet) og overformynderiet å organisere dette, slik at ikkje "sovjetstaten" reiser med alt for mykje, jf. post #1.

Endret 13. oktober 2012 av torbjornen

[whistle]

Stipend og studielån eksisterer for de som trenger hjelp, hvorfor skal man få hjelp til sånt om man har drøss med penger på kontoen? Jeg tror du blander kommunisme med sosialisme.

 

Bare for å ha det klart ønsker jeg å påpeke at jeg ikke er uenig med deg, men jeg bare lurer på hvordan du ville tenkt hvis du som 18-åring mistet din mor eller far, fikk la oss si 700.000 i erstatning (dette gjør vel at du ved høyere utdanning ikke får stipend(?)) og av den grunn ikke fikk noe av ditt lån omgjort til stipend? Ville det ha føltes urettferdig når "alle andre" har en mor/far de som de også kommer til å arve/få erstatning etter om x antall år?

 

Fyrst mistar foreldra retten til å bruke pengane på barnet sitt. Når barnet så er over 18, så mistar han/ho stipend og/eller studielån om ikkje han/ho brukar opp pengane raskt.

Mvh.

Torbjornen

 

Foreldrene mister retten til å bruke pengene på barnet? Er det ikke barnet selv som har arvet pengene? Da skal pengene stå i BARNETS navn og ingen foreldre skal ha noen rettigheter til å bruke pengene etter eget ønske, selv om det er på barnet.

 

(Min erfaring er) at alle penger settes på en konto i barnets navn som overformynderiet disponerer (for å bruke disse må både foreldre/verge og barnet selv gjøre en avtale om dette) til barnet fyller 18 og pengene overføres til barnets egen konto.

Endret 15. oktober 2012 av whistle

[krikkert]

18-åring får erstatning på 700k for tap av forsørger? Det er en nåverdi tilsvarende 13k i måneden i skattefri økonomisk støtte i fem år.

[whistle]

^ poenget var ikke at eksempelet skulle være realistisk (noe jeg naturligvis skjønner at det IKKE er).

[krikkert]

Ulempen er selvsagt at du ender opp med å fremstå som useriøs.

 

Hvis man antar månedlig pengestøtte fra foreldre til å dekke hele husleia i en studentbolig i Oslo - 6k - i hele studietiden for en mastergrad vil erstatning for tap av én forsørger (3k per måned) innebære en nåverdi på cirka 160k.

[whistle]

Det jeg egentlig lurte på var jo hva Bruker87 synes om å ikke miste stipend fordi man har mistet en forelder og fått erstatning (+ eventuell arv), egentlig når som helst som yngre enn man er når man begynner på uni/høyskole, på samme måte som "alle andre" kommer til å få på et senere tidspunkt i livet.

 

Var kanskje litt kjapp i skrivinga der og tenkte meg ikke særlig mye om før jeg rabla ned noen tsall. Men hvis du bytter ut 18-åringen med en 10-åring og legger til at noe av dette sikkert er arv, så skjønner du sikkert poenget mitt.

 

Edit: forøvrig vil jeg tipse barnet det er snakk om i førstemeldingen om å investere pengene (for eksempel i leilighet) når han/hun skal begynne å studere og ønsker å få omgjort lånet til stipend

Endret 15. oktober 2012 av whistle

[henrikwl]

Det jeg egentlig lurte på var jo hva Bruker87 synes om å ikke miste stipend fordi man har mistet en forelder og fått erstatning (+ eventuell arv), egentlig når som helst som yngre enn man er når man begynner på uni/høyskole, på samme måte som "alle andre" kommer til å få på et senere tidspunkt i livet.

 

Det har jo aldri vært snakk om at summen av all støtte i løpet av et helt liv skal være lik for alle. Trenger man ikke studiestøtte når man studerer, så får man det ikke. De som får arven senere i livet vil dermed kunne ta seg friheter de som fikk arven tidligere ikke kan (og de kan sannsynligvis heller ikke søke støtte for det på det tidspunktet i livet).

[whistle]

^ skjønner det, og er som sagt enig i at man ikke kan forvente å få støtte oppå en formue. Jeg ville bare høre hva andre folk synes og mener. Men jeg kan jo tenke meg at det føles litt urettferdig der og da, når du sitter med erstatning etter din egen mor eller far og dermed ikke får stipend. Men det er jo helt feil, for du har jo nok av gryn.

 

Nå finnes det utrolig mange måter å "lure seg unna" på, samtidig som man som student kan få et mye bedre liv en gjennomsnittet. Med nok formue har du jo faktisk muligheten til å kjøpe en knall leilighet med lavt lån (hvor du i tillegg med stor sannsynlighet må betale mindre per måned enn de som bor på en skitten hybel), og i tillegg få utbetalt stipend!

[henrikwl]

Jeg klarer faktisk ikke en gang tenke meg at det skal kunne føles urettferdig, hverken der og da eller noen annen gang. "Fillern heller, får jeg ikke studielån bare fordi jeg sitter på 700.000 kroner? Så urettferdig!" Da har man i så fall et groteskt skakkjørt syn på hva rettferdighet er for noe.

[Herr Brun]

Dessuten vil man jo ikke få noen slik erstatning. Erstatning for tapt forsørger skal jo tross alt i utgangspunktet brukes opp den tiden du skulle vært forsørget, altså ikke når du er under utdanning.

[krikkert]

Erstatning for tapt forsørgelse skal ta hensyn til den forsørgelse den forsørgede hadde grunn til å regne med, og det avskjærer ikke en periode under høyere utdanning.

 

(Andre hensyn, som f.eks. om den forsørgede selv kan forventes å kompensere for tapt forsørgelse, kan gjøre det.)

[torbjornen]

Jeg klarer faktisk ikke en gang tenke meg at det skal kunne føles urettferdig, hverken der og da eller noen annen gang. "Fillern heller, får jeg ikke studielån bare fordi jeg sitter på 700.000 kroner? Så urettferdig!" Da har man i så fall et groteskt skakkjørt syn på hva rettferdighet er for noe.

 

Eg ser poenget, men det er ikkje alltid så enkelt. F. eks. kan ein familie ha spinka og spart slik at barnet skulle ha pengar på konto til seinare i livet. Ein annan familie har i staden brukt opp pengane etter kvart på f. eks. dyre feriar. Det barnet som måtte tilbringe feriane heime vert "straffa", medan det andre barnet vert "belønna". Kva er då mest rettferdig av behovsprøving eller at alle fekk likt stipend uavhengig av økonomi?

 

Rettferdig eller ikkje, slik systemet fungerer er det toskeskap om nokon prøver å spare (eit større beløp) til borna sine.

 

(Eksempelet mitt ovanfor er eit svar til dei som ikkje "klarer" å tenkje seg at behovsprøving "(...) skal kunne føles urettferdig, hverken der og da eller noen annen gang", og har for såvidt ikkje så mykje til felles med problemstillinga i #1 som gjeld arv etter "rik onkel")

Endret 18. oktober 2012 av torbjornen

[Herr Brun]

For de som spinker og sparer til barna sine har man muligheten til å gi dem jevnlige livsoppsholds-tilskudd uten at det skal skattes av eller teller mot stipendgrensa. Man trenger ikke la barna få formuen før de må, altså, man trenger ikke spare i barnas navn.

[henrikwl]

Eg ser poenget, men det er ikkje alltid så enkelt. F. eks. kan ein familie ha spinka og spart slik at barnet skulle ha pengar på konto til seinare i livet. Ein annan familie har i staden brukt opp pengane etter kvart på f. eks. dyre feriar. Det barnet som måtte tilbringe feriane heime vert "straffa", medan det andre barnet vert "belønna". Kva er då mest rettferdig av behovsprøving eller at alle fekk likt stipend uavhengig av økonomi?

 

Det mest rettferdige er jo selvsagt at det barnet hvis foreldre har vært korttenkte og ikke hatt fremsyn i det hele tatt og ødslet bort pengene på dyre ferier skal få den støtten og hjelpen det trenger for å klare å få seg en utdanning. Det barnet som har hatt fornuftige foreldre som har lagt av og sørget for at barnet skal få de beste muligheter trenger ikke støtten og skal dermed heller ikke ha den.

 

Hjelp og støtte er jo ikke belønning. Hvordan kan man tenke slik? De som trenger, skal få - de som ikke trenger, skal ikke ha. Det er ikke hverken komplisert eller urettferdig.