Feil på ny mobil

[Silres]

Hei.

 

For litt over en uke siden fikk jeg en Samsung Galaxy i gave. Da jeg skrudde den på, var det en stor svart strek over hele skjermen. Har skrudd telefonen av og på, men streken er der fremdeles. Det er ikke en ripe på skjermen, men antageligvis en pixelfeil (?).

 

Ringte Telenor som sa at jeg skulle få tilsendt en ny telefon, og når jeg fikk den, skulle jeg returnere den jeg hadde. Ringte de igjen i dag siden jeg ikke har fått noe i posten, og ble fortalt at jeg ikke hadde rett på en ny telefon, og at mannen jeg snakket med første gangen hadde lovt for mye. Mitt spørsmål er som følger: har jeg rett på en ny telefon ettersom den ble levert med en feil? Eller må jeg sende den inn til reparasjon og få en gammel "lånetelefon" i opptil flere uker, for så at de skal si at feilen ikke kan repareres?

[Hugo_Hardnuts]

Du har nok ikke rett på ny mobil nei, ettersom selger har rett til å forsøke å reparere telefonen så lenge omlevering "volder selgeren urimelige kostnader". Se Forbrukerkjøpslovens §29 og 30.

 

Ellers skal du ikke ta for gitt at feilen ikke kan rettes da det ikke er noen voldsomt stor sak å bytte skjerm på en mobil. Det koster dog litt, men antagelig mindre enn å gi deg ny mobil.

[Spitfire396]

Selger har rett til å forsøke å reparere telefonen, men husk at du har rett til å kreve transports-kostnader for retur av telefonen refundert.

[Silres]

Ok, takk for svar. Abonnomentet jeg har på min nåværende telefon, som jeg fikk da telefonen ble kjøpt, gjør at jeg har tilgang til mye fri datasuring, ringeminutter og sms. Har jeg da krav på en lånetelefon som gjør at jeg fremdeles kan utnytte dette?

[Hugo_Hardnuts]

Vel, ringing og SMS hånterer jo alle telefoner. Når det kommer til datasurfing avhenger det av om hvorvidt du kan argumentere for at det er en vesentlig ulempe for deg å ikke ha tilgang på dette, samt hvorvidt dette medfører en urimelig kostnad for selger. Ved normale behov vil jeg tro selger trekker det lengste strået her da det er et fåtall privatpersoner som rent faktisk er avhengige av å ha tilgang til internett på telefonen, samt at det at du ikke får utnyttet abonnementet ditt fullt ut allikevel ikke medfører noen ekstra utgifter for din del.

[Silres]

Ok, takk for god hjelp.

[Lufthode]

Vel, ringing og SMS hånterer jo alle telefoner. Når det kommer til datasurfing avhenger det av om hvorvidt du kan argumentere for at det er en vesentlig ulempe for deg å ikke ha tilgang på dette, samt hvorvidt dette medfører en urimelig kostnad for selger. Ved normale behov vil jeg tro selger trekker det lengste strået her da det er et fåtall privatpersoner som rent faktisk er avhengige av å ha tilgang til internett på telefonen, samt at det at du ikke får utnyttet abonnementet ditt fullt ut allikevel ikke medfører noen ekstra utgifter for din del.

 

Artig at du her trekker inn "behov" når det er snakk om en erstatningsgjenstand for en Samsung Galaxy. Hvor i forbrukerkjøpsloven står det at det skal gjøres en behovsvurdering på hva som vil være en erstatningsgjenstand for en ny smart-telefon?

[henrikwl]

Artig at du her trekker inn "behov" når det er snakk om en erstatningsgjenstand for en Samsung Galaxy. Hvor i forbrukerkjøpsloven står det at det skal gjøres en behovsvurdering på hva som vil være en erstatningsgjenstand for en ny smart-telefon?

 

F.kj.l §30, 3. ledd 2. punktum: "Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres."

 

Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger som er gjeldende rettspraksis, men der er altså grunnlaget for behovsprøvingen.

Endret 12. oktober 2012 av henrikwl

[Herr Brun]

Nå har det seg en gang slik at de faktisk har godtatt ditt krav om omlevering, og da har du krav på det. Om kundeservice-ansvarlig har gått ut over sine fullmakter er ikke det ditt problem.

[Silres]

Herr Brun: snakket med de nå og sa det du skrev. Mannen var veldig forståelsesfull, men beklaget og sa at jeg ikke fikk ny telefon før den jeg har nå blir sendt inn til reparasjon. I mellomtiden får jeg låne en av deres telefoner. Men han skulle ta saken videre slik at andre unngår å bli feilinformert igjen. Det er jo absolutt ikke verdens undergang, bare litt irriterende at en klinkende ny telefon må inn til reparasjon.

[Lufthode]

Artig at du her trekker inn "behov" når det er snakk om en erstatningsgjenstand for en Samsung Galaxy. Hvor i forbrukerkjøpsloven står det at det skal gjøres en behovsvurdering på hva som vil være en erstatningsgjenstand for en ny smart-telefon?

 

F.kj.l §30, 3. ledd 2. punktum: "Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres."

 

Jeg kjenner ikke til hvilke vurderinger som er gjeldende rettspraksis, men der er altså grunnlaget for behovsprøvingen.

 

Forbruker har jo bevist sitt behov for gjenstanden ved å faktisk kjøpe den. Driver man en forretning som selger smartmobiler så er det jo ikke mulig å dekke seg bak "kostnader" om man blir krevd en standard hyllevare-mobil som erstatningsgjenstand.

 

I de "hine og hårde dager" da man kunne gjøre akkurat det samme med en Nokia3210, som den der dyre sølvfargede Nokia-telefonen med skyvedeksel kunne man nok argumentere med at en 3210 burde duge som erstatning for den dyrere, dog mindre varianten, men det er jo teknisk sett lysår siden en telefon kun ble brukt til å ringe/sende sms med. Kjøper du en telefon med Android nå, så er det lite annet enn Android som kan betraktes som å erstatte den.

[henrikwl]

Ja, som sagt så kjenner jeg ikke rettspraksis her. For alt jeg vet kan det godt tenkes at det at man i utgangspunktet kjøper f.eks. en Android telefon er et tilstrekkelig uttrykk for behov til at man har krav på tilsvarende.

[Schwarzwald]

Forbruker har jo bevist sitt behov for gjenstanden ved å faktisk kjøpe den.

Hvis "behovet" begrenser seg til ting som å spille Angry Birds, så ses ikke det nødvendigvis som et så stort behov at det trumfer selgers kostnader ved å åpne en helt ny salgspakke. Det bør da tas i betraktning om selger normalt har et adekvat utvalg av lånetelefoner men for øyeblikket, for eksempel i en høysesong, er tomme for disse lånetelefonene.

 

Jeg har en Android-telefon, men jeg har strengt tatt ikke behov for det. Bruker det til underholdning, og det er "kjekt å ha".

[Lufthode]

Forbruker har jo bevist sitt behov for gjenstanden ved å faktisk kjøpe den.

Hvis "behovet" begrenser seg til ting som å spille Angry Birds, så ses ikke det nødvendigvis som et så stort behov at det trumfer selgers kostnader ved å åpne en helt ny salgspakke. Det bør da tas i betraktning om selger normalt har et adekvat utvalg av lånetelefoner men for øyeblikket, for eksempel i en høysesong, er tomme for disse lånetelefonene.

 

Jeg har en Android-telefon, men jeg har strengt tatt ikke behov for det. Bruker det til underholdning, og det er "kjekt å ha".

 

Jeg synes det er dumt om vi forbrukere skal måtte "bevise" vårt behov for et produkt vi har kjøpt. Ofte er det samme butikk som i det ene øyeblikket markedsfører produktet som noe man kan surfe med/dele bilder med instagram/sjekke Facebook når som helst med, og i det andre øyeblikk, hvor produktet har en produksjonsfeil/svakthet forteller deg at du ikke behøver det.

 

Selger har ikke et adekvat antall lånetelefoner hvis han går tom, uansett sesong. Så enkelt er det.

At man skal bli tvunget til å få sine behov "underkjent" fordi selger ikke gjør jobben sin, og at det godtas i så stor grad her inne er trist.

 

Jeg har en Android-telefon og bruker daglig funksjoner ved den telefonen, enten innebygget eller nedlastet som "app`s", og hadde blitt mer enn normalt sint om jeg skulle måtte stå og overbevise en eller annen skrankemedarbeider om hvorvidt mitt behov var så eller så.

[Pixma]

Forbruker har jo bevist sitt behov for gjenstanden ved å faktisk kjøpe den.

Hvis "behovet" begrenser seg til ting som å spille Angry Birds, så ses ikke det nødvendigvis som et så stort behov at det trumfer selgers kostnader ved å åpne en helt ny salgspakke. Det bør da tas i betraktning om selger normalt har et adekvat utvalg av lånetelefoner men for øyeblikket, for eksempel i en høysesong, er tomme for disse lånetelefonene.

 

Jeg har en Android-telefon, men jeg har strengt tatt ikke behov for det. Bruker det til underholdning, og det er "kjekt å ha".

 

Jeg synes det er dumt om vi forbrukere skal måtte "bevise" vårt behov for et produkt vi har kjøpt. Ofte er det samme butikk som i det ene øyeblikket markedsfører produktet som noe man kan surfe med/dele bilder med instagram/sjekke Facebook når som helst med, og i det andre øyeblikk, hvor produktet har en produksjonsfeil/svakthet forteller deg at du ikke behøver det.

 

Selger har ikke et adekvat antall lånetelefoner hvis han går tom, uansett sesong. Så enkelt er det.

At man skal bli tvunget til å få sine behov "underkjent" fordi selger ikke gjør jobben sin, og at det godtas i så stor grad her inne er trist.

 

Jeg har en Android-telefon og bruker daglig funksjoner ved den telefonen, enten innebygget eller nedlastet som "app`s", og hadde blitt mer enn normalt sint om jeg skulle måtte stå og overbevise en eller annen skrankemedarbeider om hvorvidt mitt behov var så eller så.

Setter du likhetstegn mellom normativt og deskriptivt?

[Schwarzwald]

Jeg synes det er dumt om vi forbrukere skal måtte "bevise" vårt behov for et produkt vi har kjøpt. Ofte er det samme butikk som i det ene øyeblikket markedsfører produktet som noe man kan surfe med/dele bilder med instagram/sjekke Facebook når som helst med, og i det andre øyeblikk, hvor produktet har en produksjonsfeil/svakthet forteller deg at du ikke behøver det.

Se min utheving, "kan".

 

Det reklameres jo ikke med noe man "må ha". 70-80% av de som kjøper smarttelefonen "må" ikke ha det, men har "lyst" på det... med andre ord; kjekt å ha. Så å si at du ikke behøver det er jo uansett riktig med mindre du har faktiske grunner til behov. Det er mye man synes er "dumt", og det må man bare leve med.

 

Selger har ikke et adekvat antall lånetelefoner hvis han går tom, uansett sesong. Så enkelt er det.

At man skal bli tvunget til å få sine behov "underkjent" fordi selger ikke gjør jobben sin, og at det godtas i så stor grad her inne er trist.

La oss si at butikken normalt har 3-4 telefoner tilgjengelig, men så i ett enkelt tilfelle er alle sammen lånt ut. Skal de måtte åpne en helt ny salgspakke som bare behøver å lånes ut en gang, og så selge den som demo med stort tap? (telefoner til fullpris selges stort sett med 0 i fortjeneste).

 

Norge har blant verdens beste forbrukerrettigheter. At forhandlerne også har rettigheter for å demme opp for noe av tapet de påføres på grunn av forbrukerrettighetene er bare rett og rimelig slik at det ikke utnyttes av de som egentlig ikke har bruk for rettighetene. Det i seg selv er et gode for oss forbrukere slik at ikke prisene må settes opp for å dekke tapet som alt for kravstore kunder påfører forhandlerne. Og med "for kravstore" mener jeg for eksempel eiere av en Galaxy SIII som har en SII eller lignende liggende hjemme, men krever en SIII som lånetelefon fordi det er det de har levert inn. Eller en "fjortiss" som kun bruker telefonen til Angry Birds i tillegg til å ringe og sende SMS. Det er ikke en stor ulempe å måtte klare seg uten Angry Birds i 2-3 uker. Et sted må man sette grensen.

 

Jeg har en Android-telefon og bruker daglig funksjoner ved den telefonen, enten innebygget eller nedlastet som "app`s", og hadde blitt mer enn normalt sint om jeg skulle måtte stå og overbevise en eller annen skrankemedarbeider om hvorvidt mitt behov var så eller så.

At du bruker app'sene daglig betyr ikke nødvendigvis at du har et behov for de som veier tyngre enn butikkens kostnader. Men det skal ikke så mye til for å bevise at du har et behov godt nok for å kunne kreve lånetelefon med omtrent samme funksjoner, så det er nok ikke vanskelig å få Forbrukerrådet på sin side. Du kan imidlertid ikke kreve appsene ferdig betalt og installert på lånetelefonen.

[Lufthode]

Se min utheving, "kan".

 

Det reklameres jo ikke med noe man "må ha". 70-80% av de som kjøper smarttelefonen "må" ikke ha det, men har "lyst" på det... med andre ord; kjekt å ha. Så å si at du ikke behøver det er jo uansett riktig med mindre du har faktiske grunner til behov. Det er mye man synes er "dumt", og det må man bare leve med.

 

 

Det jeg her mener er at man selger noe mer enn en telefon man kan ringe og sende meldinger med; Man selger "opplevelsen". Man selger "muligheten til å gjøre alt man vil...osv osv". Jeg mener fortsatt at det er en interessant snuoperasjon selger gjør i det han blir overført til "mottager for reklamasjon på produktfeil".

 

Rent faktisk behov er f.eks at jeg ikke har behov for et låneprodukt om jeg skulle levere inn påhengsmotoren all den tid båten ligger på land for sesongen, at jeg leverer inn skipulken i mai eller lignende. Da vil det jo, med mindre man skal reise til et land med snø i mai, være soleklart at mitt behov er ikke-eksisterende, og at butikken kan forsvare seg med en kostnadskalkyle.

 

 

 

La oss si at butikken normalt har 3-4 telefoner tilgjengelig, men så i ett enkelt tilfelle er alle sammen lånt ut. Skal de måtte åpne en helt ny salgspakke som bare behøver å lånes ut en gang, og så selge den som demo med stort tap? (telefoner til fullpris selges stort sett med 0 i fortjeneste).

 

Jeg har store problemer med å se hvordan en forretning kan ha en adekvat, altså tilstrekkelig mengde lånetelefoner om alle er lånt ut.

Jeg forstår jo at når man velger å starte en mobilsjappe, så kan man lese Forbrukerkjøpsloven like selektivt som statskirken leser Bibelen. Det er jo ikke spesielt smart å si at "grunnen til at vi kan ha så lave priser på ting er fordi du ikke får det du har krav på siden det koster så mye..."

 

Norge har blant verdens beste forbrukerrettigheter. At forhandlerne også har rettigheter for å demme opp for noe av tapet de påføres på grunn av forbrukerrettighetene er bare rett og rimelig slik at det ikke utnyttes av de som egentlig ikke har bruk for rettighetene. Det i seg selv er et gode for oss forbrukere slik at ikke prisene må settes opp for å dekke tapet som alt for kravstore kunder påfører forhandlerne. Og med "for kravstore" mener jeg for eksempel eiere av en Galaxy SIII som har en SII eller lignende liggende hjemme, men krever en SIII som lånetelefon fordi det er det de har levert inn. Eller en "fjortiss" som kun bruker telefonen til Angry Birds i tillegg til å ringe og sende SMS. Det er ikke en stor ulempe å måtte klare seg uten Angry Birds i 2-3 uker. Et sted må man sette grensen.

 

Nå er jo sist brukte rettsinstans i slike saker, FTU, uenig med deg. Der kommer det frem at det ikke er butikken som skal avgjøre hva som er fornuftig bruk eller ikke.

Men for å si det slik; Jeg har personlig, og for venner, reklamert for endel mobiler/pcer de siste årene, og har aldri fått spørsmålet "trenger du den virkelig?". Det har absolutt aldri skjedd at butikken har hatt noe annet en "gammelt ræl" liggende. Da snakker vi ikke om 4-5 lånetelefoner, eller en behovsvurdering av kundens vs butikkens behov. Vi snakker om en gissel-situasjon hvor kunden ikke får reparert sitt produkt som har en produksjonsfeil uten å gå med på de spilleregler butikken har satt. ... som da er imot Forbrukerkjøpsloven. I noen saker har en tilogmed fått butikksjefer til å si at de driter langt i de rettigheter forbrukeren har, siden det koster de så mye. Dog, dette skjer såklart ikke i de butikker jeg handler, men stort sett slike lavpris-kjeder.

 

 

At du bruker app'sene daglig betyr ikke nødvendigvis at du har et behov for de som veier tyngre enn butikkens kostnader. Men det skal ikke så mye til for å bevise at du har et behov godt nok for å kunne kreve lånetelefon med omtrent samme funksjoner, så det er nok ikke vanskelig å få Forbrukerrådet på sin side. Du kan imidlertid ikke kreve appsene ferdig betalt og installert på lånetelefonen.

 

Det er jo helt nedsnødd at jeg som betalende kunde av en ganske dyr elektronisk gjenstand skal være nødt til å høre at jeg kanskje ikke har behov for det jeg har kjøpt. Hadde jeg ikke hatt behov for det, så skal jeg forsikre deg om at det er nok av andre hull å putte pengene i. Og igjen, det er som regel ikke snakk om å forklare sine behov; Butikken gidder rett og slett ikke å ha korrekte lånetelefoner inne i det hele tatt. Hva skal en gjøre? Sette seg på kassa, nekte å dra før en har fått en lånetelefon mens en forteller alle andre kunder at den aktuelle butikken gir blankt faen i kundene sine sekundet etter at kvitteringen er lagt i posen?

[kjensen]

Dette høres litt rart ut fra Telenor sin side. Samsung sin DOA policy sier at operatøren skal ta tilbake telefonen og sende kunden en helt ny unit. Etter 4 dager så slår DAP policy inn, men dette var vel umiddelbart etter telefonen ble aktivert av kunde?

[Schwarzwald]

Det jeg her mener er at man selger noe mer enn en telefon man kan ringe og sende meldinger med; Man selger "opplevelsen".

Spørsmålet er jo om du har behov for denne "opplevelsen". Du kan ha lyst på den så mye du vil, men det er ikke spørsmålet her.

Jeg har store problemer med å se hvordan en forretning kan ha en adekvat, altså tilstrekkelig mengde lånetelefoner om alle er lånt ut.

Skal man dekke alle behov, og alle forskjellige meninger kunder skulle ha om Forbrukerkjøpsloven, må man ha et par titalls forskjellige modeller til utlån. Hvis det normalt bare er et av en modell utlånt til en hver tid, mens plutselig alle tre er utlånt på et spesielt tidspunkt, er det en stor kostnad for butikken å sprette en helt ny salgspakke kun for den ene gangen og den ene kunden. Kunden må da nøye seg med en litt rimeligere modell med litt mindre funksjoner enn han opprinnelig går rundt med.

Nå er jo sist brukte rettsinstans i slike saker, FTU, uenig med deg. Der kommer det frem at det ikke er butikken som skal avgjøre hva som er fornuftig bruk eller ikke.

Det er riktig, men hvem skal legge frem påstand om det i første omgang? Jo det er butikken, og hvis kunden ikke kommer noen vei, har vi Forbrukerrådet som kan mekle og deretter FTU som kan fatte en avgjørelse. Men for at FTU skal kunne fatte en avgjørelse, må noen i første omgang påstå at kunden ikke har behov for en bedre telefon enn det han/hun tilbys.

Men for å si det slik; Jeg har personlig, og for venner, reklamert for endel mobiler/pcer de siste årene, og har aldri fått spørsmålet "trenger du den virkelig?".

Neida, de fleste butikker gidder selvsagt ikke å krangle med kunden om slikt. Jeg legger kun frem en hypotetisk problemstilling.

Det har absolutt aldri skjedd at butikken har hatt noe annet en "gammelt ræl" liggende. Da snakker vi ikke om 4-5 lånetelefoner, eller en behovsvurdering av kundens vs butikkens behov.

Jeg har jobbet i mobilbutikk selv, for noen år siden, og vi hadde riktignok mange av den billigste Nokia'en til utlån. Men vi hadde også smarttelefoner, til og med noen ganske dyre modeller, til de kundene som ba om å få låne noe litt mer up-to-date. Men de fleste var fornøyde med den rimeligste modellen, da det å ringe og sende SMS for de aller fleste er basisbehovet.

 

Og bare for å klargjøre, jeg er enig med deg i det meste du skriver. Men forhandleren har også rettigheter, tro det eller ei, for å forhindre at kunder ukritisk utnytter alle rettigheter de mener de har. Det hadde blitt veldig dyrt for forhandleren, og derfor også veldig dyrt for oss som kunder.

Endret 16. oktober 2012 av Bergendahl

[Herr Brun]

Okei, lovteksten lyder som følger:

Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

Dersom man leser den nøye, så ser man at hele denne diskusjonen egentlig er på feil premisser. Hvilken telefon man kan kreve beror på en tolkning av ordet erstatningsgjenstand, hvilken telefon kan i det vesentlige erstatte den telefonen som er mangelfull? En nokia 3310 er ikke en erstatning for en galaxy S3. Hvor grensen går? Vanskelig å si, men poenget mitt er at behov vs ulempe først kommer inn i neste punktum:

 

Det er en unntaksregel, som sier at du likevel ikke har krav på en erstatningsgjenstand dersom ulempen eller kostnaden det påfører selger overstiger det behovet du har. De aller fleste har behov for telefon, og yrkesselgere kan fint selge demovarer med en hundrelapp eller to i tap. For telefoner i fleretusenkronersklassen tror jeg du fint skal slite med å overbevise FTU og en domstol i at et par hundre kroner i tap er større enn forbrukerens behov for en smarttelefon - en telefontype som flertallet i dag har.

 

Lavere ytelse, mindre skjerm osv. hindrer ikke at en telefon kan erstatte den andre. Fravær av vesentlige funksjoner gjør derimot det.

Endret 16. oktober 2012 av Herr Brun