Et frivillig samfunn- Vanlige spørsmål og innvendinger

[Politrikks]

Det er en del snakk om frihet og sånn i "Politikk og samfunn"-forumet. Jeg har ihvertfall erfart selv igjennom utallige diskusjoner her, og andre steder, at mesteparten av disse diskusjonene handler om misforståelser, eller kanskje manglende evne til å ville forstå?

 

 

Derfor tenkte jeg at det kunne vært fint å ha en anarki-FAQ for å rydde opp i de gjentatte misforståelser som er ute å går, og også å forklare mer dyptgående rundt de vanskeligste spørsmålene. Det ser ut til at det er de samme 1-5 misforståelser og spørsmål som går igjen hver runde.

 

Jeg kommer til å fylle på med spørsmål, påstander, og svar her etterhvert.

 

Her er en enorm samling av Ancap(anarkokapitalist)materiale, faktisk har jeg kun lest en brøkdel av det som ligger her. Materialet er blant annet om privat lov, sosial kontrakt, filosofisk grunnlag, historiske eksempler, og selvfølgelig en innføring i Ancap. Nederst er det linker til forumdiskusjoner. Det er også videoer for de som liker det. Alt er på nynorsk.

 

http://dailyanarchis...pic,1661.0.html

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

 

Påstand: "Moral er subjektivt så ingen har mer rett enn andre i sine ideologiske meninger."

 

Svar: Mange mener at moral("riktig adferd") er subjektivt. At den riktige adferden kommer an på hva personen som gjør adferden synes er riktig. De fleste vet at selv om man tror noe, så er det ikke nødvendigvis riktig. De fleste vet at tyngdekraften vil presse dem mot bakken selv om de ikke tror på tyngdekraften. Tyngdekraften er altså ikke subjektiv. Tyngdekraften virker likt på alle i samme situasjon. Det frihetlige svaret er at den riktige adferd, er den som er også virker likt på alle i samme situasjon. Om vold er galt, så må vold være galt i alle like situasjoner. Om tyveri er galt, så må tyveri være galt i alle like situasjoner. Om skatt er riktig så må skatt være riktig i alle like situasjoner. Hvis et menneske har rett til noe, så må alle mennesker ha rett til noe.

 

Siden de aller fleste av oss mennesker mener at vold utenom i selvforsvar er galt, kan dette formuleres som en moralsk lov. Som i andre vitenskaper kan man velge å ikke tro på teorien, men vold vil fortsatt være galt objektivt sett.

 

I praksis gjør mange begge deler. De mener at vold alltid er galt så fremt det ikke er i selvforsvar. Samtidig tror de at det er riktig å bruke vold for å forhindre andre i å for eksempel kjøpe øl etter klokken 20:00. Når sant skal sies innser ikke de fleste at et lovforbud mot frivillig handel av øl er en trussel om bruk av vold. Om man spør en person om denne er villig til å bruke vold for å forhindre andre i å kjøpe øl, vil de fleste nok si at de ikke hadde gjort dette, og at det hadde vært umoralskt. Allikevel er det nettopp dette man gjør ved å støtte opp om staten. At de sender noen andre, populært kalt "politiet" til å gjøre grovarbeidet, gjør at distansen til handlingen blir stor nok til at det er "greit". Men, ifølge en logisk tankegang vil prinsippet om at "vold er galt såfremt det ikke er i selvforsvar", føre til en konklusjon om at en forhindring av frivillige kontrakter er vold, og derfor umoralskt. Dessverre er de fleste mennesker rimelig hyklerske, ofte uten å se det selv.

 

Svaret er basert på http://www.lewrockwe.../molyneux8.html og egne observasjoner.

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Spørsmål/Påstand: "Hvorfor flytter du ikke bare?"

 

Svar: Som nevnt er den frihetlige moral tuftet på universielle prinsipper. For en frihetstilhenger er det ingen prinsipiell forskjell mellom å spørre hvorfor man ikke flytter om man er uenig i skattesystemet, eller i været. Å spørre hvorfor en person som klager ikke bare flytter eller slutter å klage, impliserer at alt som ikke er status quo er galt. Det vil de fleste se at i seg selv er galt, men allikevel bruker folk fortsatt dette argumentet. Se for deg en frihetsforkjemper i Saudi Arabia som blir bedt om å flytte fordi h*n er uenig i status quo.

 

Mange vil også mene at man ved å oppholde seg i Norge, samtykker til å leve under statens regime. Men også disse ender med å motsi seg selv lenger ned i argumentasjonen, siden de med det impliserer at staten er eier av all eiendom, kun ved å si at den er det. Ifølge en konsistent moral må dette bety at siden visse personer i staten kan gjøre dette, så kan alle mennesker si at de er eier av all eiendom, og dermed være eier av all eiendom.

 

Noe som er lett å glemme er at man tar det for gitt at man er innenfor en "stat", kun fordi noen har laget noen streker på et kart. En måte å se dette på er å stille spørsmålet om man er medlem av et bispedømme, kun fordi man bor innenfor et bispedømme. Jeg er jo selv da innenfor et bispedømme, men er ikke medlem av dette bispedømmet for det. Hvorfor er jeg da et medlem av staten, kun fordi jeg er innenfor strekene på kartet?

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Påstand: "Flertallet har bestemt det, derfor er det riktig."

 

Svar: Denne er veldig lett å tilbakevise. Med en slik logikk er gruppevoldtekt riktig, fordi flertallet har bestemt at det er riktig.

 

Mange blander ofte sammen "riktig" og "lovlig".

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Påstand: "Vi har en stat fordi det er mest effektivt."

 

Svar: Ja, noen vil faktisk mene at staten er mer effektiv... Men, la oss si vi aksepterer premisset om at staten er mer effektiv for the sake of argument, og at målet er å være så effektiv som mulig. Om effektivitet er målet, så vil man blant annet kunne utlede at slaveri er greit om det er mer effektivt. Tvungne amfetamininnsprøytninger er greit om det øker effektiviteten. Ingen grenser eksisterer for hva som er greit så lenge det øker effektiviteten. Dette strider tydelig imot de fleste menneskers moral, og er igjen en illustrasjon av at de fleste motsier seg selv kontinuerlig.

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Spørsmål: "Hva med fattige/barna, hvordan skal de klare seg?"

 

Svar: Dette spørsmålet kan tilbakevises på forskjellige måter, men en måte som veldig sjelden fungerer er effektivitetsargumentet, altså at frie mennesker kan hjelpe mennesker på en mye bedre måte enn staten kan. Her gjelder de samme argumentene som gjelder i en vanlig marked- vs. statdiskusjon. Som alle som har vært med i en slik marked vs. statdiskusjon sikkert vet, er det en endeløs debatt, med fakta på fakta. Henvisninger ditt og henvisninger datt, men det bunner som regel i at partene "syns" sin måte er bedre uansett. Derfor kommer jeg her ikke til å gå inn på effektivitet i det hele tatt.

 

Jeg ville kanskje heller startet med spørsmålet: Hvorfor tror du de fattige/barna vil ha det vanskeligere i et fritt samfunn? Svaret jeg hadde fått handler nok mye om at ingen ville betalt skatt om det var frivillig. Dette er igjen ofte selvmotsigende da de samme personene som bruker dette argumentet også benytter seg av et annet argument som lyder noe slik som: "Det er ikke tvang å betale skatt". Uansett, om det er slik at ingen ville betalt skatt om det er frivillig, hvorfor har vi da skatt nå? Er det ikke demokrati i Norge kan man da spørre. Svaret på et slikt spørsmål vil som oftest være mer unnvikende, fordi de selv innser at de motsier seg selv(evt. så ser de at det nåværende demokratiet ikke er et solidarisk prosjekt, men at det kun er en "battle against all" i den politiske sfære som går ut på å grabbe til seg mest av lasset).

 

Det er viktig å huske på at den gruppen mennesker vi alle vil hjelpe, altså de svakerestilte, er nettopp det. De er svake, og et mindretall(som tilsier at de aldri vil få noen reell makt i et demokrati). Staten hjelper den som skriker høyest og er flinkest til å manøvrere seg igjennom byråkratiet(altså ikke trekk man vil finne hos de som har det vanskelig). Men nå begynner jeg å bevege meg ut på effektivitetsargumentet igjen.

 

La oss nå si at ingen vil få hjelp i et statsløst samfunn, fordi ingen bryr seg. Er dette et argument for, eller imot en folkestyrt stat? Husk at ingen vil hjelpe de fattige/barna. Dette er selvfølgelig et argument imot staten, eller ihvertfall en demokratisk stat, siden en slik befolkning ikke hadde hjulpet noen andre enn seg selv.

 

Jeg kan også henvise til svaret på "Vi har en stat fordi det er mest effektivt"-påstanden.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Påstand: "Anarki vil føre til at store bedrifter tar over ved at de samarbeider og oppretter monopoler."

 

Svar: Jeg kan begynne med den evige runddansen med fakta på fakta, for å vise at et frimarkedsmonopol aldri har eksistert, og aldri kan eksistere. Isteden tar jeg den mye kortere veien og spør tilbake: "Hvorfor skal de ikke få lov til å samarbeide?" Hvis mennesker kan organisere seg i interesseorganisasjoner som for eksempel arbeidsunioner, hvorfor skal ikke alle mennesker få lov til å organisere seg? Svaret man får vil nok inneholde argumenter(eller påstander) om effektivitet. Da kan man igjen la seg lure inn i den evige runddansen, eller enkelt og greit henvise til svaret på "Vi har en stat fordi det er mest effektivt."

 

Her kan man også henvise til svaret på "Moral er subjektivt så ingen har mer rett enn andre i sine ideologiske meninger." Man kan nemlig ikke argumentere imot noen personers rett til å organisere seg, og for andre personers rett til å organisere seg uten å gjøre forskjell på mennesker.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Endret 14. oktober 2012 av Austrian Economist