Ta smertestillende før koloskopiundersøkelse?

[kattungen]

Tusen takk for alle svar. Skjønner at jeg har vært uklar, men skal jeg først ta smertestillende på forhånd kan jeg ikke si noe til legen. Risikere å få beskjed om å komme tilbake om 6 uker....

Det var derfor jeg spurte om legen har mulighet til å registrere at jeg har tatt Paralgin.

Spørre klinikken på forhånd ser jeg ingen hensikt i, vil garantert få nei.

 

Må tenke over dette, ender nok på, om nødvendig, å ta bedøvelse så får jeg heller overnatte på hotell og kjøre hjem dagen etter.

 

Uansett synes jeg det er rart at det ikke står noe om dette i veiledningen for undersøkelsen, mange vil vel vurdere å ta smertestillende og/eller beroligende på forhånd...

Det eneste som er nevnt er blodfortynnende medisiner.

 

Jeg anbefaler ikke å ta smertestillende på forhånd uten å informere legen. Kontakt klinikken, spør dem. Eller sov på hotell til dagen etterpå, eller få med deg noen som kan kjøre.

[AnonymDiskusjon]

... - men jeg ser heller ingen grunn til å skulle lide seg gjennom en koloskopi. Det finnes mange tilfeller der helsepersonellet ved undersøkelsen har gitt uttrykk for at "dette ikke tar så lang tid, det er ikke så ille, det gjør ikke så vondt, bare en kneik til så er vi ferdige" uten at dette er sannheten. ...

 

Helt riktig, kattungen. Kunne ikke ha sagt det bedre selv. Og ønsker noen hadde sagt det samme til meg den gang før jeg skulle til en (annen, i dette tilfellet) endoskopi, men også med stor potensiale for å gjøre vondt. Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3 Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3

[AnonymDiskusjon]

Hvis man istedenfor å lese løgner og overdrivelser ringer nummeret til avd. som gjennomfører undersøkelsen så ville du fått bedre råd.

Er du veldig nervøs i

og anspent så smeller legen bare en beroliggende sprøyte sprøyte i deg.Er det vondt får du smertestillende,eller man

avbryter.

De fleste skrekkhistorier om slikt på nett er skrevet av idioter.

Det går nok helt greit skal du se.

 

sykkeliten -

Ja, dette sier du:

"Er du veldig nervøs og anspent så smeller legen bare en beroliggende sprøyte i deg.Er det vondt får du smertestillende,eller man

avbryter."

 

Ja, det samme trodde jeg, også - før jeg selv skulle til endoskopi (i dette tilfellet gastroskopi). Her er hva som skjedde:

 

http://debatt.sol.no...gastroskopi-men

 

Sykkeliten, du skrev også at "de fleste skrekkhistorier om slikt på nett er skrevet av idioter". Vel, jeg var ikke ute etter å spre skrekkhistorier, men jeg ville spare andre mennesker for å oppleve det samme som jeg hadde opplevd. Og, som alle kan se, kom jeg med en del konstruktive forslag om hvordan man kunne unngå at det går så galt.

 

Det aktuelle forumet der jeg skrev, er i dag stengt for nye innlegg - de har sluttet med debattforum-virksomhet. Men kan fortsatt leses.

 

Lykke til, alle som skal til en hvilken som helst endoskopi, I dag ville jeg ikke være redd for å gå til en eller annen endoskopi (colonoskopi, gastroskopi, ERCP...), fordi jeg vet hvilke forholdsregler jeg ville ta. Men forholdsregler er helt nødvendige. Og bilkjøring, transport etter undersøkelsen? Det er et luksusproblem. Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3 Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3 Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3

[sykkeliten]

*snip

 

Det at du har opplevd en dårlig undersøkelse legger ikke jeg under idioter som skriver, på nett,men det står så mye usant og unyansert at mange vitnesbyrd skremmer folk unødig.

 

Det at man er for dårlig på informasjon fra helsevesenets sider er dessverre noe som man ikke tar alvorlig enda,og skal man til gastroskopi,eller en annen undersøkelse på to forskjellige sykehus så er det fremdeles to forskjellige brev og forskjellige rutinesystem man kan havne under.Selv om det er samme utstyr som brukes.

 

Nå vet ikke jeg om det er farlig for en pasient å reise seg brått med slangen i munnen,men er det slik så skjønner jeg godt at de i din sak holdt deg nede,er vel ikke bare å rykke ut en slange fort heller,men det vet vel folk som jobber med det bedre.

 

Forøvrig svarte jeg ikke om teamet gastroskopi ,men har tatt fler da jeg har gastroøsofageal reflukssykdom.

Synes det er en enkel og kjapp undersøkelse(aldri vært vanskelig for meg).

Kun litt brekninger som går over fort(og bedøvelsesprayen med banansmak smaker klorin og vademecum,ikke banan ).

 

Bedre info vil nok fjerne en del frykt for sånne typer undersøkelser,uansett så er det for mange som ikke møter opp på slike undersøkelser enten av redsel,mistro eller latskap.

 

Er det slik at man lett brekker seg og får ubehagelige luftsmerter,så mener jeg at man skal skrive det i en innkalling,men også forklare hvor fort det går over,og hva man har å tilby mot evt. smerter og hvordan dette virker.

 

For de som trenger en sjekk er noen ganger slike undersøkelser og for eks. biopsi så viktig at de kan være forskjellen på liv og død(kreftformer i fordøyelsessystemet for eks.),så skremselspropaganda mot slike undersøkelser skal man være forsiktig med uansett.

[AnonymDiskusjon]

Ad det forrige innlegget mitt, om mine erfaringer -

 

Tilslutt skaffet jeg meg en henvisning tilbake til den samme sykehusavdelingen hvor jeg hadde vært til endoskopi. Denne gang for å snakke om hva som hadde skjedd. Her er et utdrag av notatet fra dette etterspillet:

 

"...Det pasienten oppfattet som problematisk var at det i innkallelsesbrevet herfra står flere steder at man kan få sedasjon, dersom dette er nødvendig, men at hun, til stross for at hun opplevde undersøkelsen svært ubehagelig, ikke ble tilbudt dette. Dette er svært beklagelig, og det er helt klart at vi som personale her, ikke har oppfattet pasientens signaler om hvor ubehagelig dette var. Vi snakker om prosedyrene her, og de er slik at det som trenger det tilbys sedasjon, men at de fleste gjør dette uten sedasjon. Hvor mye og hyppig sedasjon som gis varierer nok fra lege til lege og fra sykehus til sykehus."

 

Så der har du det. Jeg ønsker jeg kunne si at alle som har behov for å få beroligende/smertestillende, eller evt. avbryte undersøkelsen helt, fikk muligheten det. Men dette er, som sagt, langt fra sannheten. Og jeg fikk ikke det. Jeg fikk som sagt denne beklagelsen etterpå, og det er også tiltak på plass for at det skulle gå bedre ved en evt. fremtidig endoskopi.

 

 

I den senere tiden har jeg lært å ta følgende forholdsregler hvis jeg skal til en hvilken som helst undersøkelse/behandling som har potensiale for å være mer vondt enn jeg tåler:

 

1)

Jeg lar ikke undersøkelsen/behandlingen starte uten en absolutt GARANTI om at jeg kan få avbrutt den når som helst. (NB: Hvis det er en undersøkelse hvor det ikke er mulig å snakke, gastroskopi f.eks., må man da avtale et "stopp-signal" isteden.)

 

2)

Pkt. 1 sørger jeg for tidlig. Helst bør dette kravet stå allerede i henvisningen. Men det må i alle tilfelle avtales før jeg legger meg ned på benken.

 

3)

Hvis jeg regner det som HELT SIKKERT at jeg kommer til å trenge beroligende/ smertestillende, lar jeg ikke undersøkelsen begynne før den er gitt.

 

4)

Hvis jeg regner det som SANNSYNLIG, men ikke sikkert, at jeg kan komme til å trenge beroligende/smertestillende, ville jeg be om en veneflon (nål i hånden). Dette for at alt skal ligge klart dersom det viser seg at jeg faktisk behøver beroligende/ smertestillende.

 

5)

Men selv etter å ha fått beroligende/smertestillende, ville jeg FORTSATT kreve en garanti om at jeg kan avbryte undersøkelsen/ behandlingen når som helst. Dette er fordi noen av mine med-pasienter har fortalt at de har fått beroligende/smertestillende, men likevel ikke nok til å hindre en traumatisk opplevelse. Best å være på vakt.

 

6)

Hvis det er sykepleieren(e)/andre hjelpepersonale tilstede, forlanger jeg at de må holde avstand så lenge jeg er i våken tilstand. Altså: det er OK at de rekker instrumenter til legen og slike ting. Også at de observerer meg hvis jeg skal i full narkose eller hvis jeg har besvimt. Men de får ikke lov til å holde meg fast, eller si "slapp av" til meg, som en (dårlig) erstatning for beroligende/ smertestillende.

 

7)

Jeg fraviker ikke noen av disse krav/forholdsregler bare fordi personalet virker snille og hyggelige når jeg kommer inn. For da kan man virkelig brenne seg!

 

8)

Smertestillende/beroligende gis/økes etter behov, eller undersøkelsen/ behandlingen kan avbrytes helt, i verste fall. For pasienter med spesielle behov for beroligende/smertestillende (eller evt. full narkose), settes det opp ny avtale noen ganger.

 

9)

Om jeg skulle oppleve det ene behandlingsstedet som håpløst og hvis det fortsatt var viktig/nødvendig å få gjennomført undersøkelsen/ behandlingen, ville jeg ha shoppet rundt etter et annet behandlingssted.

 

KONKLUSJON:

Så det er hva jeg ville gjøre, og i noen grad har gjort allerede. Anbefaler IKKE å ta egen smertestillende, av de grunnene flere allerede har nevnt. Lykke til for både trådstarteren og evt. andre som skal gjennom en lignende undersøkelse. Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3 Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3

[AnonymDiskusjon]

*snip

 

Det at du har opplevd en dårlig undersøkelse legger ikke jeg under idioter som skriver, på nett,men det står så mye usant og unyansert at mange vitnesbyrd skremmer folk unødig.

 

...

 

Er det slik at man lett brekker seg og får ubehagelige luftsmerter,så mener jeg at man skal skrive det i en innkalling,men også forklare hvor fort det går over,og hva man har å tilby mot evt. smerter og hvordan dette virker.

...

 

Takk for et så raskt svar, som jeg ikke så med det samme fordi jeg var i gang med neste innlegg. Ser også ut til at innlegget mitt ikke regnes blant de idiotiske, og det er jeg takknemlig for. :-)

 

Vil likevel gjenta at ett av problemene med gastroskopi, er at man IKKE KAN SNAKKE mens den pågår. Derfor er kroppsspråk det ENESTE man kan bruke for å "si" at man vil benytte seg at muligheten til sedasjon/ smertestillende. Og da hjelper de VELDIG MYE når den eneste responsen å få, er at man blir holdt nede. For deretter å få høre at: "Å, vi visste ikke at det var SÅ ubehagelig..."

 

Også: "hvor fort det går over"...? Hele gastroskopien var et mareritt fra start til slutt, som å få et skrubbsår kontinuerlig nedover halsen og lengre. Tok også mer enn dobbelt så lang tid som forespeilet pga. brekningen min. Så dette om "hvor fort det går over" gjelder nok ikke for alle, nei. En person beskrev gastroskopien sin slik: "Først blir man redd for at man skal dø, senere blir man redd for at man ikke skal." For min del synes jeg at han beskrev det godt, og jeg hadde ingen problemer med å forstå hva han siktet til her. Anonym poster: ee806b01bc93bd44cb22a9dadac62ec3