RESPEKT. Er dette noe man må fortjene?

[Running Fox]

Running Fox: For det første er det ingen kulturer som er entydige. Det er slettes ikke sikkert at alle grekere ser på demokratiet som en del av deres identitet. Derfor blir det også feil i mine øyne å si at du har respekt for grekere, siden du ikke har møtt alle. Det er en voldsom generalisering, og på samme måte som det finnes utadvendte nordmenn finnes det også innadvendte søramerikanere. Derfor synes jeg det er feil å si at du har respekt for et folkeslag. Du kan naturligvis ha respekt for trekk i en kultur, men det er ikke det samme.

 

Jeg synes også at mennesker har en grunnlegende respekt, men det kommer an på hva man legger i respekt. Jeg respekter naturligvis et menneskers rettigheter, selv om jeg ikke kjenner de. Det er likevel ganske selvsagt, men jeg mener også at man bør vise respekt for mennesker man ikke kjenner, også utover deres naturgitte rettigheter.

 

Den greske kulturen tilhører alle grekere, liksom den latin-amerikanske tilhører alle latin-amerikanere. En kultur er produktet av mange enkeltindividers engasjement i samfunnet. Noen gjør mer merke av seg, de fleste utøver et godt arbeid. Helheten av denne aktiviteten kan man kalle en kultur. I ordet "kultur" ligger det derfor implisitt en form for generalisering.

 

Oldtidens Hellas er noe jeg har den største respekt for. Et fascinerende samfunn. Grekere kan med stolthet si at dette er en del av deres kultur. Jeg mener dette er noe som inngir respekt i seg selv.

 

Tyskere har ikke like stor rett å føle respekt for sin kultur pga. nazismen. Imidlertid har Tyskland de største tenkere før nazismen tok til. De har Bethoven, Goethe og Schiller. Den latin-amerikanske dikteren Borges uttalte at Tysk er det språk som er best egnet til tenkning. Jeg tror han var inne på noe.

 

Du skriver at jeg generaliserer. Ja, du har rett. Jeg omtalte virkeligheten på et overordnet plan. Da må man gjerne opp på en topp så blir blikket annerledes.

 

Som sagt tror jeg ikke andre mennesker har en "egen-respekt" som er der fra før. Da ville dette også gjelde for en stein eller en katt. De har en egenverdi, ja. Men ingen egen-respekt som er der fra før. Når du uttaler dette, tror jeg det handler mer om deg selv om det andre menneske. Du ser det andre menneske som et speilbilde av deg selv, derfor gir du det en respekt før du har møtt det. For meg er respekt uløslig knyttet til vår handlemåte. Denne kan bare gi seg til kjenne gjennom erfaring.

 

Takk for innspillet. :-)

[Coglione]

For meg er kultur de verdiene, holdningene, språket osv. som et folk har til felles. Sånt sett kan man godt si at man respekterer nordmenn flest for at vi har en slik gjennomgående tro på et fritt demokrati, og likhet mellom mennesker. Men det vil uansett variere innenfor kulturer, og enkelte mennesker vil skille seg ut. Vi har ekstreme mennesker her i Norge som ikke tror på et fritt demokrati, og det samme gjelder grekere.

 

Og synes du ikke det blir litt rart å skulle ha respekt for dagens grekere for antikkens filosofer og demokrati? Det utgjør kulturarven deres, dagens grekere har ikke gjort noe som gjør dem fortjent til respekt eller ære for mennesker som levde for over 2000 år siden, på samme måte som vi ikke har grunn til å være stolte av Ibsen. Det finnes naturligvis unntak, mennesker som aktivt tar del i kulturen ved å bevare skrifter av gamle filosofer, eller som setter opp Ibsens stykker.

 

Du sier at respekt er uløselig knyttet til vår handlemåte, hvordan kan du da respektere grekere for deres kulturarv, når det ikke er de som har skapt den? Å være født inn i en kultur er en tilfeldighet, ikke en selvstendig handling. Man kan jo snu på det å si at grekere ikke fortjener respekt, med tanke på den elendige politikken landet har ført de siste årene. Og Tyskland vil jeg i så måte absolutt si fortjener respekt, for deres oppgjør med nazismen.

 

Bare hyggelig, sosialantropologi og filosofi er meget interessant!

[Running Fox]

Bare hyggelig med en liten disputt over et interessant tema. Hjernen trenger litt gymnastikk..:-)

 

Når jeg skriver kultur, impliserer også dette begrepet "kulturarv" som du referer til. En kulturarv er noe vi mennesker har grunn til være stolte av om den representerer noe bra. I Norge, synes jeg feks. at vikingenes båter er noe av det flotteste som er laget i dette landet noen sinne. Det gjør meg stolt over å være nordmann. Det gir meg også en "selvrespekt" fordi jeg føler jeg er en del av denne flotte kulturen. Det er klart, jeg ba ikke om å bli født inn i denne kulturen, men allikevel er den del av min identitet. Av den felles historie som jeg deler med mange andre nordmenn. - Nå må det sies at jeg rent personlig i all hovedsak er europeisk og ikke Norsk.Dette fordi de fleste av mine forfedre kom hit fra Europa.

 

Ergo mener jeg også at vår identitet skapes ikke bare på grunnlag av hvordan vi selv handler, men også på grunnlag den historie vi er en del av. Slik vil et menneskes krav på respekt være uløselig knyttet ikke bare til hva det menneske gjør på et individnivå, men også hvilken kultur det menneske er del av.

 

Vi er alle brikker i et større spill.

[Coglione]

Og der er jeg uenig. Jeg mener ikke at vår kulturarv gir oss noe krav på respekt, såfremt vi ikke dyrker den aktivt. De som faktisk gjør det, det vil si de som leser Ibsen, de som studerer vikingskipene osv. vil isåfall ha krav på respekt for deres interesse og dedikering til deres kulturarv.

 

I Italia møtte jeg det Sartre ville kalt et inautentisk menneske. Han hadde absolutt ingen interesser overhodet, og brød seg på ingen måte om Pompeii (som ligger 10 min unna ham), Amalfi eller noen av de andre flotte stedene i nærheten av ham. Slik jeg ser det har han ikke noe krav på respekt, bare fordi han er født italiener, når han gir mer faen i hans rike kulturarv enn det jeg gjør. Det er klart at den italienske kultur er en del av hans identitet, men gir totalt blaffen i den.

 

Vi velger ikke hvilken kultur vi er født i, vi velger derimot hva vi kan gjøre for enten å bære/dyrke denne kulturen, eller neglisjere den og ta minst mulig del i den. Siden respekt er knyttet til handlinger, må derfor respekten for en mann av en viss kultur, være knyttet til hans valg om hva han vil gjøre med det.

 

Identitet skapes naturligvis på grunnlag av andre faktorer enn hva vi selv gjør, men isåfall er det omgivelsene som former denne identiteten som fortjener respekt, ikke personen selv. Disse kan jo være abstrakte ting som språk, tradisjoner også videre, men det kan man jo også ha respekt for.