[Løst] Sosial angstlidelse diagnose av legen/psykolog -

[Oran]

Hei,

 

Jeg har hatt sosial angstlidelse i mange år men aldri gått til legen eller psykolog for å få det diagnosert (fått papirer på det). Det viser seg nå at jeg trenger papiper på at jeg har det, enten fra en lege eller en psykolog pga av en økonomi situasjon jeg havnet i etter å ha gått gjennom en vanskelig periode.

 

Lurer derfor på om det er nok å snakke med en lege om det og forklare hva som har skjedd også få det diagnosert, eller må jeg gjennom en psykolog og ha mange timer før jeg kan få papirer på det. Jeg trenger papirene før den 15.nov pga lånekassen. Lånekassen trenger papirene, må derfor ha de fortest mulig.

 

Takk for svar på forhånd.

[Running Fox]

Hei.

 

Jeg vil anbefale deg å ta direkte kontakt med en psykolog. Hvorvidt de vil diagnostisere deg etter kun en samtaletime, vet jeg ikke noe om, men jeg tviler på det. Imidlertid tror jeg du kan få noe skriftlig fra de som kan fremvises for lånekassen.

 

Ellers kan du også ta kontakt med din fastlege som vil henvise deg videre til psykolog. Imidlertid er jeg selv skeptisk til en slik løsning ettersom fastleger ikke har god greie på psykologi. I tillegg må du huske på at legen vil utarbeide en journal hvor all informasjon om deg står skrevet. Hvis du på et senere tidspunkt i livet opplever å ende i et samlivsbrudd hvor felles barn blir et konflikttema, vil barnevernet kunne åpne en såkalt "undersøkelsessak" mot deg. De vil da ha full tilgang til alle opplysninger vedrørende din fysiske og psykiske helse. I en slik situasjon, vil din "ærlighet" ovenfor en fastlege bli brukt mot deg senere. Konkret sett vil dette kunne lede til at du feks. ikke får se dine egne barn. - Her må det anmerkes at Staten Norge har blitt kritisert for denne mangelen på personvern.

 

Derfor anbefaler jeg at du tar kontakt med en psykolog, og gjerne en som er litt eldre, ettersom de ofte har sett en bakside ved systemet. Jeg vil også anbefale deg å si til psykologen at du ikke ønsker at alt du sier skal komme i den jorurnalen som har eller hun skriver. På det viset er du sikker på at du har ryggen fri senere i livet.

 

Jeg forstår ellers hvor vondt det kan være med den lidelse du har, da jeg selv har slitt med dette i mange år. Den beste løsning på dette er samtaleterapi/gruppeterapi/og noe medikamentell behandling.

 

Jer ønsker deg det aller beste og håper alt ordner seg for deg. :-)

 

Med vennlig hilsen Running Fox.

[kattungen]

Ta kontakt med fastlegen som kan få deg henvist til ditt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS), eller ta kontakt med en privatpraktiserende.

[Running Fox]

Mitt råd til deg står ved lag.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2190310.ece

[dag1234]

I seg selv er ikke sosial angst en diagnose som er vanskelig å stille, det går fint på under en time, men det kan være vanskelig å stille diagnose for hvordan du var før psykologen ble kjent med deg. Det beste er å gå til fastlegen din dersom denne har kjent deg en stund og forklare situasjonen. Det fleste fastleger vil kunne stille en slik diagnose.

 

Det vil være ventetid ved DPS eller hos privatpraktiserende psykolog, og du vil neppe komme til innen den fristen du har satt opp. Du kan selvsagt finne en psykolog uten driftsavtale, som har kortere ventetid, men da må du belage deg på å betale ca 800 - 1000,- for en time.

 

Ellers peker Running Fox på et problem som er stort for dem det gjelder, selv om det ikke er mange. Det er uheldig hvis en pasient ikke søker helsehjelp i frykt for å komme i klammeri med Barneverntjenesten. I verste fall kan det føre til at viktig behandling ikke blir satt igang.

[Running Fox]

I seg selv er ikke sosial angst en diagnose som er vanskelig å stille, det går fint på under en time, men det kan være vanskelig å stille diagnose for hvordan du var før psykologen ble kjent med deg. Det beste er å gå til fastlegen din dersom denne har kjent deg en stund og forklare situasjonen. Det fleste fastleger vil kunne stille en slik diagnose.

 

Det vil være ventetid ved DPS eller hos privatpraktiserende psykolog, og du vil neppe komme til innen den fristen du har satt opp. Du kan selvsagt finne en psykolog uten driftsavtale, som har kortere ventetid, men da må du belage deg på å betale ca 800 - 1000,- for en time.

 

Ellers peker Running Fox på et problem som er stort for dem det gjelder, selv om det ikke er mange. Det er uheldig hvis en pasient ikke søker helsehjelp i frykt for å komme i klammeri med Barneverntjenesten. I verste fall kan det føre til at viktig behandling ikke blir satt igang.

 

Enig med det du skriver dag. Må bare understreke at dette med barneverntjenesten ER et reelt tema i tilknytning til det å oppgi opplysninger til fastslege osv. Ikke rart at Norge har et dårlige personvern enn feks. Latvia.

[dag1234]

RF@ Jeg synes du er for skeptisk og at du blander sammen to ulike lover.

 

Hvis det er samlivsbrudd og konflikt om barnet hvor barnet skal bo, vil barnevernet normalt ikke bli koblet inn. I barnefordelingssaker er det snakk om uenighet mellom to foreldre, ikke mellom foreldre og barnevern. Hvis foreldrene ikke blir enige om hvem barnet skal bo hos etter et samlivsbrudd, kan de bringe saken inn for retten. Det vil da bli oppnevnt en sakkyndig som skal a) forsøke å komme frem til en avtale om hvor barnet skal bo b) hvis det ikke fører frem, gi retten en anbefaling om hvor det er best for barnet å bo. Dette er regulert i Barnelova http://www.lovdata.no/all/hl-19810408-007.html

 

I saker der det er mistanke om at barn lever under alvorlig omsorgssvikt, plikter Barneverntjenesten å undersøke forholdene som barnet lever under. Barneverntjenesten vil ofte oppnevne en sakkyndig (som regel psykolog) som skal lage en rapport om oppsorgsbehovene og -situasjonen til barnet, og vil ofte komme med en anbefaling om hvilke tiltak Barneverntjenesten skal sette inn for å bedre omsorgsevnen, hvis den ikke er god nok. Dette er regulert i Lov om Barneverntjenesten http://www.lovdata.no/all/hl-19920717-100.html

 

Ved begge disse type saker kan det være nyttig å innhente opplsyninger om foreldrene og barnas helse. Det kan si mye om hva barna trenger av hjelp og oppfølging, og om foreldrene har helsemessige begreninger i sin omsorgsevne.

 

Helsepersonell plikter å gi relevante helseopplysninger i saker som er under utredning av Barneverntjenesten. Dette skal være saker som belyser forhold som har betyding for barnets omsorgssituasjon, og ikke alle mulige helseopplysninger som helsepersonellet kan sitte med.

 

Jeg finner ikke i lovdata at det er tilsvarende opplysningsplikt i saker der det er snakk om barnefordeling. Hvis en av foreldrene motsetter seg at helseopplysniger gis ut, så kan ikke slike opplysninger gis videre.

 

Det er svært viktig at en pasient ikke holder tilbake helseopplysninger overfor lege eller psykolog i frykt for at disse opplysningene skulle kunne bli brukt i mot en i en eventuell fremtidig barnevernsak. Hvis pasienten ikke forteller om plagene sine slik de er, kan det bli vanskelig å gi vedkommende riktig og tilstrekkelig behandling.

 

Taushetsplikten blant helsepersonell står sterkt i Norge, men i saker der det er grunn til å frykte at barn lever under alvorlig omsorgssvikt så plikter helsepersonell å sette hensynet til barna foran hensynet til taushetsplikten.

 

I de mest alvorlige saker har alle offentlige ansatte en lovpålagt meldeplikt til Barneverntjenesten, og egentlig har alle innbyggere en moralsk meldeplikt om vi får greie på barn som for eksempel blir alvorlig mishandlet eller seksuelt misbrukt.

 

Men nå er vi langt OT.

[Running Fox]

Kjære dag, du bringer dette opp, da må jeg få lov til å svare deg. Jeg vil beklage dette ovenfor TS og håper han synes det er ok.

 

Som i så mye annet i denne verden, er det en forskjell på teori og praksis. Hva du snakker om, høres fint ut i teorien, men det stemmer ikke i praksis. Vet du hva kjønnsfordelingen av mellom kvinner og menn som arbeider i barnevernet? Tror du virkelig at en alenemor som arbeider i barnevernet vil være like velvillig innstilt ovenfor en mann som hun er ovenfor kvinne? - Oppriktig talt. Verden er annerledes.

 

Når det gjelder forskjellen på barnelov og barnevernlov, er jeg fullstendig klar over den. Iht. barnevernloven § § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten skal barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.:

 

§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Endret ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261

 

I praksis innebærer dette at barnevernet kan hente ut opplysninger fra feks. lege. Disse opplysningene skal så danne grunnlag for en vurdering foretatt av den oppnevnte sakkyndige. M.a.o. vil slike avgjørelser i praksis hvile på den sakkyndiges evne til å foreta en god vurdering. Selvsagt kan man være heldig og få en dyktig sakkyndig, men det finnes ingen garanti ovenfor det motsatte. kritikken mot psykologisk/psykiatrisk sakkyndige i norske rettsaler er behørig dokumentert gjennom 22.7 saken hvor 2 ulike par av de antatt mest kvalifiserte sakkyndige kom til en diamentralt motsatt konklusjon hva angår det samme spm. nemlig tilregnighetspm.

 

Andre eksempler på såkalt sakkyndige kan du lese om her: http://no.wikipedia.org/wiki/Hage-saken

 

 

Jeg har selv vært i en rettsak hvor jeg til slutt vant frem ved å bevise at min motpart bevislig løy.

Hennes advokat fremstile bevislig faktum galt. Dette er brudd på straffeloven.

 

Derfor vil jeg kjære Oran og andre i ligende situasjon, be dere tenke dere veldig godt om. Årsaken er at systemet i ikke er til å stole på - i praksis.

[Running Fox]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3990218.ece

[Running Fox]

Det var to psykologer som var oppnevnt som sakkyndige i rettssaken mot Petters far. De valgte å ikke konfrontere barna – som da var syv og ni år – skikkelig med påstandene om at de hadde vært utsatt for overgrep. Legeundersøkelsene av barna viste ingen tegn til overgrep.

Likevel konkluderte de to psykologene med at overgrep hadde funnet sted. De bygget sine konklusjoner nesten utelukkende på morens utsagn, til tross for at beskyldningene om incest kom frem midt i en skilsmisse og konflikt om samværsrett. Etter de sakkyndiges råd ble barna heller ikke dommeravhørt om incestanklagene. Da dommen falt, visste Petter faktisk ikke engang hva faren var anklaget for.

- Jeg visste ikke engang at det foregikk en rettssak. Hadde jeg blitt spurt, kunne jeg ha forklart de sakkyndige at ingenting galt hadde skjedd. Jeg husker jo mye fra tiden med min far da jeg var liten. Det er bare gode minner, sier han i dag.

Enorme konsekvenser

Petter er ikke hans virkelige navn. Han ønsker ikke å stå frem med navn, da de fleste rundt ham ikke kjenner denne historien. Men han vil gjerne bidra til å sette søkelyset på de sakkyndiges rolle – og deres ansvar.

- For dem fikk ikke feilen en eneste følge. Det var vi som fikk alle problemene. Dommen fikk enorme konsekvenser for min far, og for meg og søsteren min. Men for de sakkyndige og andre fagfolk som var inne i saken, har det ikke betydd noen ting. Det har bare vært en sak i en rekke av saker. De har kunnet fortsette karrieren og livet som om ingenting var skjedd, sier Petter.

De to psykologene som var sakkyndige i farens sak, er i dag døde. - sitat fra artikkelen i Aftenposten.

[kattungen]

Denne diskusjonen kan dere vel strengt tatt ta på direktemeldinger?

[Running Fox]

Denne diskusjonen kan dere vel strengt tatt ta på direktemeldinger?

 

Nei.

[dag1234]

Vi skal ikke stjele tråden fra Oran.

Men temaet er svært interessant, og jeg vil si at det gjøres feil hver dag i norsk forvaltning, i norsk rett og i helsevesenet. Men det er unntakene.

Da vil jeg ikke spore denne tråden av mer.

[Running Fox]

Vi skal ikke stjele tråden fra Oran.

Men temaet er svært interessant, og jeg vil si at det gjøres feil hver dag i norsk forvaltning, i norsk rett og i helsevesenet. Men det er unntakene.

Da vil jeg ikke spore denne tråden av mer.

 

Nei, vi skal ikke stjele tråden fra Oran. Hovedsaken er at han finner god løsning på sin situasjon og at dette hjelper ham til det. Imidlertid er jeg helt uenig i at hva jeg her har omtalt tilhører unntakene, til det er andelen feil som begås for høy. Etter mitt skjønn snakker vi her om rene systemfeil. - For å sitere den kjente forfatteren C.S. Lewis;

 

“Of all tyrannies, a tyranny sincerely exercised for the good of its victims may be the most oppressive. It would be better to live under robber barons than under omnipotent moral busybodies. The robber baron's cruelty may sometimes sleep, his cupidity may at some point be satiated; but those who torment us for our own good will torment us without end for they do so with the approval of their own conscience.”

 

Derfor besvarer dette også en annen tråd jeg selv har startet og svaret er; Ja, nordmenn er for godtroende.

Endret 11. oktober 2012 av Running Fox