Den lille Røde Kors Hjelpekorpstråden!

[nomore]

Hei!

 

Tenkte det var på tide med en egen tråd for oss i hjelpekorpset, for dere som lurer noe rundt hjelpekorpset, og alt annet som skulle være relevant. Eg var litt usikker på plassering, men prøver meg på hobby i første omgang, så ser vi hvor det bærer

 

 

Hva er hjelpekorpset?

Hjelpekorpset er en egen gruppe/avdeling i Norges Røde Kors som driver med førstehjelp og sanitet, redning, ettersøk, beredskap og undervisning. Alle medlemmer er frivillige og bruker sin egen fritid(og ofte ulønnet arbeidstid) på aktivitetene. Utstyret vi eier og bruker blir kjøpt inn fra penger vi får inn fra aktivitetene våres, salg av lodd/kaker og lignende, samt tilskudd fra Norges Røde Kors. I tillegg får vi og en del midler inn fra bedrifter som gir støtte enten på generelt grunnlag eller dedikert til spesifike formål/innkjøp.

 

Hvilke krav stilles til ett medlem?

For og være medlem i hjelpekorpset må man først og fremst betale medlemsavgiften som kommer årlig. Skal man være aktiv(delta på aktiviteter) må man i tillegg ha en viss deltakelse(krav/retningslinjer settes av det lokale korpset) og man må følge et utdanningsløp som gir kunnskap/kvalifikasjoner innen førstehjelp, ettersøk og redning. Det er overordnede krav som stilles til medlemmene som skal være med på aksjoner, men korpset kan i tillegg stille egne(og sterkere) krav om ønskelig. Nye medlemmer som ikke har førstehjelpsprøven kan ofte delta på aktiviteter så lenge det er andre medlemmer med, og at man bruker en "under opplæring"-refleksvest. Ellers stilles det kun krav til at man er i normalt god form og helse.

 

 

Hva gjør vi i hjelpekorpset?

Det folk flest forbinder med hjelpekorpset er ettersøk og redning av personer som har gått seg bort, er savnet eller som er skadet, både til lands og på sjøen. I tillegg stiller vi ofte med sanitetsvakter på arrangementer hvor arrangørene ønsker oss til stede(typisk idrettsarrangementer, motorsport, festivaler med mer). Vi driver også med undervisning i førstehjelp og hjertestarter, både til private, skoler og til bedrifter. Mange lokale korps har også spesialkompetanse og beredskapsavtale med kommunen. For eks ambulansetjeneste, redningsdykkere, alpin redning, fjellredning og redning på sjø. Men i tillegg til alt dette så kurser vi oss selv og holder øvelser for å trene. Enten alene, med andre korps eller i samarbeid med en eller flere blålysetater.

 

Mer om Norges Røde Kors Hjelpekorps hos wikipedia.org og hos rodekors.no.

 

Hvorfor er EG med i hjelpekorpset?

Eg har lenge hatt ett ønske om å bidra med noe. Hjelpe noen. Og ikke minst følte eg ett behov for å lære førstehjelp. Da eg meldte meg inn var eg ikke helt klar over hvor mye tid slik frivillighet tar, men eg var heller ikke klar over hvilken positiv effekt det skulle ha på meg som person og individ, og hvor mye eg skulle vokse på medlemskapet.

 

Dette var litt kort om hjelpekorpset, og hvorfor eg er med. Om noen har spørsmål, kommentarer eller bidrag er det bare å komme med de her

[Justitiarius]

Nettopp meldt meg inn i Bergen Røde Kors hjelpekorps. Artig å ha noe meningsfylt å gjøre :-)

[nomore]

Så utrolig kjekt!

 

Har du vært med på aktiviteter enda, eller er du _nettopp_ innmeldt?

[Justitiarius]

Nettopp innmeldt :-) Har sanitet nivå 2 fra forsvaret som kommer fint med. Gleder meg til å starte med kursing og delta aktivt

[SuBWoofeR]

Har vært aktivt medlem i 3 år, men har desverre ikke tid lenger pga studier. Men de 3 årene har gitt meg mange gode erfaringer, og har lært enormt mye om førstehjelp, ulykker og krisehåndtering. Må anbefale alle som vurderer det å melde seg inn! Det er ikke krav til oppmøte eller å være aktiv, det er fullt mulig å være med på en sanitetsvakt i ny og ne.

 

Alle kursene man får tilbydt ser også meget bra ut på CVen din, uansett hvilken jobb du får. Jeg har blitt kurset i flere nivåer av førstehjelp, ledelse, psykologi og akkutthjelp. I verste fall kan man komme til å få bruk for denne kunnskapen på en eller annen måte i livet

[nomore]

Dette med hvor mye tid det krever varierer veldig.

 

For det første har man ett overordnet nivå i korpset som varierer fra korps til korps. Noen korps har mange medlemmer, og trenger ikke å stille krav til at alle deltar aktivt(fordi det ofte er mange nok som er med ofte nok). Mens andre korps stiller krav til en viss deltakelse. Hos oss er det ett visst krav til deltakelse. Det er ikke ett fast krav, og om man ikke kan komme og har gode grunner til det(sjuke unger, andre forpliktelser som skoleaktiviteter, krise på jobb osv) så er det ikke noe problem, men om det oftere er regelen at man ikke deltar enn unntaket, så vil man kunne få spørsmål om man egentlig har tid til dette. Andre har andre krav/ordninger.

 

I tillegg så har man egen deltakelse, og hvilket nivå man vil legge seg på. For å være aktivt medlem må man ha visse kurs. Noen engasjerer seg veldig mens andre møter opp og deltar når det er noe som skjer. Her varierer det veldig, men i starten må man rekne med å bruke en del tid da det er mange kurs som man må ha for å bli godkjent(introduksjon, dette er røde kors, grunnkurs førstehjelp, grunnkurs samband og grunnkurs barmark), i tillegg til mer spesifike kurs som går i detalj på barmark, vannredning, snøredning, elveredning osv om det trengs.

 

Så det er ikke slik at man plutselig ikke har fritid lenger, men vær samtidig litt klar over at det kan kreve litt tidsbruk. Men man får veldig mye igjen for det. Som SuBWoofeR er inne på så gir det mye kunnskap og erfaring, som kan brukes på _mange_ områder. Men i tillegg så gir det ofte mye i forhold til egen personlighet. Eg har i det minste endret meg en del siden eg begynte - i positiv kontekst

[BirgerCaC]

Jeg lurer på om jeg kanskje skal være med, men jeg er litt i tvil. Er det mye jobb, eller er det moderat med jobbing osv?

[nomore]

Eg synes du skal gjøre ett forsøk. Ta kontakt med lokalt korps og se hva det går ut på

 

Som nevnt i innlegget rett før ditt så varierer det veldig hvor mye tid det krever. Det avhenger av eget ønske, krav fra korpset, evnt verv du sier ja til, aktivitet i korpset osv.

 

Når det gjelder "jobb", dvs hvor krevende det er, så er dette også veldig varierende. Ja, det er krevende å gå 4-5 timer(eller mer) i ulendt terreng mens det regner og motvind, eller dra folk opp i fra sjøen(både bevisste og bevisstløse/livløse), eller klatre opp ei fjellside for å hjelpe noen ned som har satt seg fast osv. Men alle må ikke være den som går først, fremst og raskest. Det er mange roller som skal fylles. Alt i fra kaffekoking, kjøkken, loggskriving, utlevering/innlevering av utstyr, transport av mannskap, assistent, båtfører, samband osv osv. Og aktiviteter varierer i alt fra kursing, sanitetsvakter, stand(vise frem røde kors hjelpekorps), redningsaksjoner og leteaksjoner.

 

Det viktigste er psyken din. Dette får du opplæring i, det blir tatt med i kurs(og det er egne kurs for psykososial førstehjelp) men det er viktig å ha dette i bakhodet, forberede deg selv og tenke igjennom på hva du begir deg ut på. Det kan være minst like mye "jobb" å prosessere det man risikerer å komme oppi som frivillig. Da er det viktig å kjenne seg selv, tenke igjennom hva man kan møte, og si nei dersom man ikke føler seg klar. Vi er frivillige - viktig å huske på.

[BirgerCaC]

Hvis jeg med andre ord gjennomføre ett eller flere kurs så tror jeg ikke at det er aktuelt for meg å være med i røde kors hjelpesenter. Det avhenger selvfølgelig også av en del andre faktorer, men det ble mindre aktuelt når jeg må gjennomføre kurs. Blir jeg plutselig kaldt inn til redningsaksjon eller noe? Kan man velge?

[nomore]

For å være en aktiv deltaker i Røde Kors Hjelpekorps så er du nødt til å gjennomføre en del kurs, ja. De kursene du må ta(med fare for å glemme noen) er "Introduksjon til Røde Kors" - 3 timer, "Røde Kors historie og verdier" - 3 timer, "Grunnkurs Samband" - 9 timer, "Grunnkurs søk og redning" - 15 timer og "Kvalifisert førstehjelp" - 33 timer. Totalt 63 timer. Eg kan ta litt mer om kursene i en annen post.

 

I tillegg finnes det mange andre kurs man kan ta for å få økt kompetanse, økt kunnskap og mer ansvar i korpset. Dette er valgfritt i den grad at du ønsker å få mer ansvar i korpset og flere roller, men tar man en rolle/verv er man pliktet å ta nødvendig kurs for å fylle rollen.

 

Men disse kursene er nødvendig for å sørge for at mannskap som er aktive innehar den kompetansen som trengs for å klare seg selvstendig på en aksjon, tenke egen sikkerhet, vurdere risiko, gjøre gode valg og vurderinger, ha samme rutiner som annet mannskap fra andre korps og være forberedt på hva man faktisk er med på.

 

Ja, det er lenge(når man ser på tallene), men kursene går fort og plutselig er ett kurs unnagjort, så er to kurs i boks osv. Og det er verdt det på mange nivå. Kompetansen tar seg godt ut på CV'en, arbeidsgivere ser positivt på det og man utvikler seg personlig.

 

En liten historie fra en øvelse:

 

Når eg tok "Grunnkurs søk og redning"(den gang het det "Barmark C") så hadde vi en avsluttende øvelse midt på natta. Vi hadde fått sove fra kl 19 på kvelden(vi var trøtte som noen ullsokker etter en hel dag i aktivitet) og ble vekket kl 23:00. Det var da iscenesatt en øvelse til fjells hvor vi skulle lete etter minst to personer(som aksjonsleder kjente til). Dette er egentlig ett sommerkurs(derav "barmark"), men denne gang var det snø og minusgrader. De som ikke kunne kle seg frøs. De som ikke hadde vært utendørs før slet. Det var på ingen måte ett heftig og utfordrende kurs(egentlig), men når enkelte ikke klarer å pakke ulltøy og ullsokker, skikkelige ytterklær eller gode sko, så lærte de det da. Og det var litt av poenget. Vi travet rundt på ett større fjell i en ca tre timers tid i snø, sludd, vind og kuldegrader, før vi gjorde første funn. Markøren(som vi lette etter) var i lag med flere markører og de spilte fulle. Og når tre markører, voksne, spiller godt fulle og går inn for å lage leven og bråk, så skaper det utfordringer for slitne hjelpemannskaper. Vi klarte å holde kontroll på situasjonen sånn noelunde(poenget var å presse oss), og vi fikk avdekket en skadet person(nedkjølt) som vi måtte få på båre og båret vedkommende ned fra fjellet. Mens dette foregår viser det seg at det mangler en(det er spilt inn flere elementer), og vi er nødt til å fortsette søket mens noen bærer ned vedkommende. Etter en liten time til kommer vi over to personer til(en markør og ei Anna-dukke). Enda en sterkt nedkjølt og en livløs pasient. Noen begynte så med transport av den nedkjølte pasienten ned, mens resten av oss(eg var med helt til sist) måtte drive gjennoppliving. Noe vi gjorde i en god halvtime før vi fikk beskjed om å avslutte øvelsen og dra hjem. På turen hjem var det flere som var utslitt og nedkjølt, og de måtte bokstavelig talt ned i kjelleren for å finne motivasjon til å komme seg hjem. Eg var sliten, trøtt og gåen, men ikke helt gåen. Men på den turen hjem så lærte man seg selv å kjenne, og ikke minst andre. Man bet seg merke i hvem som klagde og sutret, og ikke minst hvem som prøvde å motivere og pushe på. Viktig lærdom.

 

 

En annen historie fra ett annet kurs hvor det ble litt alvor:

 

Dette var på sjøen, og vi drev med øvelser i vannredning og søk. Det er kalt å sitte hele dagen i båten og drive med kikkertsøk under vannflaten, og når det er litt kald luft i tillegg så må man være godt kledd. Ull er gull. Ut over dagen merker alle varierende grad med nedkjøling, men vi tar tiltak og gjør det vi kan for å enten kle mer på oss eller holde oss i aktivitet. Det går ganske greit. På vei hjem er de fleste trøtte og slitne, og stemningen i båten er ikke på topp. Ingen snakker noe særlig og alle gleder seg til å komme hjem for å få varm mat og ei seng. Når vi så kommer inn der vi oppholder oss så er det en av de eg var med som blir fjernere og fjernere, før vedkommende kollapser i gangen. Vedkommende var blitt kraftig nedkjølt. Det var ingen av oss som hadde fått med oss symptomene, heller ikke personen det gjaldt, før det plutselig ble alvor og åpenbart. Vi fikk varmen i vedkommende og alle fikk lært seg en skikkelig lærepeng. Ironisk nok var avsluttende innekurs den dagen om hypotermi.

 

 

Å være aktiv i Hjelpekorpset krever ikke at man er elitesoldat, topptrent eller i sin livs form. Det er helt vanlige mennesker som deltar og daglig bidrar til ett viktig arbeid. Men kursene er lagt opp for å presse deltakerene til en viss grad - under så sikre rammer som mulig. Det viktigste man trenger er motivasjon, ett åpent sinn og godt humør. Da klarer man kursene med glans, selv om man blir utfordret flere ganger

[nomore]

Når det gjelder det siste spørsmålet ditt, om du plutselig kan bli kalt ut på en aksjon, så er svaret ja. Dersom du er godkjent, dvs at du har gjennomført nevnte kurs og korpset anser deg som skikket, så havner du på alarmplanen og da vil du når som helst på døgnet kunne bli kalt ut på aksjon. Situasjoner oppstår ikke bare mellom 08:00 og 20:00

 

Når telefonen/alarmen da kommer så må du selv avgjøre om du er skikket til å reise ut. Det er lov å ha dårlige dager, at det ikke passer osv fra tid til annen. Da er det helt lov å si nei. Dersom du har personlige relasjoner til innvolverte eller av andre personlige grunner ikke vil delta så kan du også informere om dette, og si nei. Bare pass på at det ikke skjer hver gang, da vil korpsleder lure på hvorfor du aldri deltar.

 

Og da blir kan kalt ut på hva som helst. Man kan få en telefon midt i lørdagsmiddagen om at en båt har kantret og X antall personer er savnet, eller man kan bli vekket midt på natta midtukes for å lete etter noen som vil ta livet av seg. Og da må du ta en vurdering på om du er skikket og kan reise ut.

[BirgerCaC]

Nei, jeg tror ikke at det å være med i Røde Kors sitt hjelpekorps er noe for meg dessverre. Jeg har ofte dårlig tid og 64 timer med kurs osv føler jeg blir for mye for meg.

[nomore]

Hei!

 

Nettopp ferdig med ei helg som faglig ansvarlig på Grunnkurs Samband. Hele 24 nye medlemmer som skulle igjennom seks timer med teori og åtte timer med praksis(utvidet). Alle med en fantastisk innsats med det resultatet at alle bestod. Utrolig kjekt når alle er engasjert og "med". Selv var eg "ko", selve sentralen, og har i dag måttet holde styr på 12 lag fordelt på 20 poster. Ikke lett når eg må gå bakerst uten mer skriveredskaper enn hva ei kartmappe, papirblokk og penn gir. Seks timer med konstant prating på radioen. Utrolig god erfaring

 

Heldigvis var det en utrolig dyktig instruktør med. Det hjelper _alltid_!

 

Veldig artigt, men allikevel er eg passe sliten i hodet. Skal bli godt med litt søvn nå før eg skal være assistent på ett førstehjelpskurs med DHLR i morgen.

[Justitiarius]

Har forresten meldt meg inn nå, men begynner med kurs etter sommerferien grunnet militæret

[nomore]

En liten oppdatering.

 

Det er veldig spennende, lærerikt, givende og morsomt å være med i Hjelpekorpset. Det kan eg trygt skrive under på. Det har vært ei fantastisk tid så langt, og eg ser frem til mye mer. Men dessverre vil man oppleve tunge tider også. Det kan være lange dager, tungt arbeid, krevende utfordringer og lite tid en pust i bakken, man er da tross alt frivillig. Men det eg tenker mest på er når ting ikke får en lykkelig slutt - til tross for en fantastisk innsats fra alle involverte. Vi er tross alt en frivillig beredskapsorganisasjon, og at det ikke alltid får en lykkelig ending må man være inneforstått med.

 

Allikevel kan det komme litt overraskende på, kanskje helt uventet, når ting ikke går som forventet. Hva da? Står man da alene?

 

Min erfaring så langt er at det er stort fokus på det psykologiske knyttet til lete og redningsaksjoner. Det å være forberedt, mentalt og fysisk, er viktig. Det sosiale fellesskapet, slik eg har opplevd så langt i de fleste korps eg har vært i kontakt med, og for meg spesielt mitt eget, er ett utrolig viktig grunnlag for hvordan man takler motgang, inntrykk, opplevelser, tanker og følelser.

 

Innenfor de fire veggene våres, i fellesskapet, er det stor takhøyde. Det er masse rom for både ris og ros, følelser, stillhet, utbrudd, humor(innbefattet galgen), forståelse og innrømmelser. Det er rom for alle reaksjoner - og aksept for at folk reagerer ulikt. Og det setter eg umåtelig stor pris på.

 

Når telefonen ringer midt på svarteste natta er som regel de fleste forsvarsmekanismer fortsatt i dvale. Man får en melding om at noe har skjedd og at du trengs for å bistå i redningsarbeidet. Det er ikke lett å tenke over virkeligheten når man såvidt har mental kapasitet til å trykke 1, "kommer med en gang" eller 3, "kan ikke komme". Det viktigste spørsmålet eg må svare på der og da er "kan eg delta?". Og det er IKKE lett å si nei. Eg har allerede vært på mange kurs, og vet stort sett hva eg skal gjøre. Sekken er allerede pakket, den er den alltid, men eg må smøre niste. I løpet av de minuttene det tar opplever eg at det er mange tanker i hodet. Noen motstridende. Hjernen går så over på automatikk, og blir ganske så kynisk. Fokuset går rett på oppdraget, det sannsynlige oppdraget eg vil delta i, og hvordan det skal løses. De menneskelige følelsene skyves til side, tanken på den eller de savnede, pårørende og så videre blir nedprioritert. Slik opplever i det minste eg det.

 

Og selv om det kanskje er til det beste for aksjonsarbeidet og innsatsen min at det er slik, så har eg en frykt inni meg for at eg skal glemme det medmenneskelige oppi alt det andre. Det er ikke bare en savnet vi leter etter, en som vi vet eller ikke vet navnet på. Kanskje vi har bilde av vedkommende, kanskje ikke. Det er faktisk ett medmenneske vi leter etter, som trenger vår hjelp. En eller ei med egen familie, egne venner og egne bekjente.

 

Noen år frem i tid vet eg at eg har opplevd mye, mye, mer av både det positive og negative. Eg vil gi alt for å gjøre så god innsats som eg kan, men den største frykten min er å miste det medmenneskelige - å bli _for kynisk_. Umulig?

 

Eg er ikke ett supermenneske. Det er det ikke mange av oss som er, selv om eg føler eg har truffet noen. Eg bruker mye tid og energi på Hjelpekorpset, og det er ett bevisst valg eg har tatt. Mitt ønske er å hjelpe andre mennesker, og det føler eg at eg kan her.

 

Det eg vil frem til etter den lange teksten er at man må være litt bevisst på det mentale, og hva det kreves av hver enkelt. Det er ikke alltid enkelt, men eg opplever det som verdt det. Ikke la det skremme dere fra å gi Hjelpekorpset lokalt en tjangs. Vi trenger _alltid_ flere medlemmer, og eg sikker på at alle kan bidra på en eller annen måte. Enten man har mye tid til overs eller ikke, enten du er i super form eller litt nedpå.

 

I tillegg hadde eg ett lite behov for å sortere egne tanker, men eg håper ikke det ble for rotete.

[Nerowulf]

Liten bumping av tråd.
Røde Kors trenger DEG fortsatt. Vi blir stadig kalt ut på oppdrag og vi kurser folk i førstehjelp.

Om dere er interessert i å lære mer om Søk og Redning, så fins det en Discord-server for Søk og Redning (engelsk-talende), med mange flinke folk som liker å dele erfaringer. https://discord.gg/NRE4jvyzst

[ilpostino]

nomore skrev (På 10.10.2012 den 10.22):

Dette var litt kort om hjelpekorpset, og hvorfor eg er med.

Hvilket hjelpekorps er du med i? Var noe kjent med øynene dine.