Hva er forskjellen mellom "troen på Kirken/Gud" og "troen på Staten/Demokratiet"?

[Halsoy]

Vi kan også på samme måte observere konsekvensene av de handliingene som personene som Gud har valgt.

 

Nei. Du kan observere handlinger til personer som tror de er valgt av gud/gjør guds arbeid. Det er den store forskjellen. Vi velger hvilke representanter som skal sitte på stortinget. Demonstrerbart. Gud har aldri demonstrerbart valgt noen. Bakgrunnen for ens handlinger er ikke bevis for noe.

 

Om Paven gjør det samme blir det færre syndere.

 

Først må du demonstrere at synd faktisk er noe. Bare fordi en bok sier at noe er syndig betyr ikke at det er beviser for at det finnes en entitet som faktisk dømmer deg. Frem til du kan bevise at synd faktisk er reelt, kan du ikke likestille disse. En fysisk straff med frihetsberøvelse/bot er en demonstrerbar konsekvens satt av samfunnet. En religiøs synd er en hypotetisk straff for en potensielt illegal handling. Ikke noe mer.

 

Se over for likestilling mellom attribusjonene i dine eksempler.Det ser ut til å være en forutsettning i begge trosrettningene at det de tror på eksisterer (i det minste inne i hodet på de troende).

 

Man trenger ikke tro blindt på en regjering, da konsekvensene av å ha en er demonstrerbart i hverdagen. Man må derimot tro blindt, uten beviser, på eksistensen av en ikke-eksistensiell/super-eksistensiell dommer.

 

Så, alle konsekvenser som kan spores til kirkens menn er IKKE basert på en religiøs tro?

 

Basert på noe ikke-demonstrerbart. Man kan velge å tro på hva man vil, men om det er demonstrerbart er ett eget spørsmål. En regjering er demonstrerbar i den form at man kan fysisk påvirke konsekvensene som kommer ut av det. Du som enkeltindivid kan ikke forandre hva som står i bibelen. Du kan ikke forandre hva gud synes er passelig til enhver tid. Du kan derimot forandre hvordan samfunnet skal håndtere forskjellige scenarioer via en regjering. Du kan forandre hva som sømmer seg i samfunnet til enhver tid via regjering. Du kan forandre hva som står i grunnloven (albeit, ganske vanskelig). Uansett, så grunner det ned til noe du kan påvirke kontra upåvirkbart. Du kan selv starte en kjede av hendelser som får konsekvenser i den andre enden. Det kan du ikke via f.eks. kristendom.

 

Disse betyr ikke "det stikk motsatte", de er synonymer.

Depending on the religion, faith is belief in a god or gods or in the doctrines or teachings of the religion. Informal usage of faith can be quite broad, including trust or belief without proof, and "faith" is often used as a substitute for "hope", "trust" or "belief".

http://en.wikipedia.org/wiki/Faith

Belief is the psychological state in which an individual holds a proposition or premise to be true.

http://en.wikipedia.org/wiki/Belief

 

De brukes i to forskjellige sammenhenger som regel. Eller gjerne sammen. "I hold my belief because of faith" er en ofte brukt setning. "Belief" er vår "tro". "Faith" er sammenliknbart med "å holde en tro uten/ uansett bevisstilling". Ordbokdefinisjoner og praktisk bruk er ikke alltid sammenliknbart.

[Skatteflyktning]

Vi kan også på samme måte observere konsekvensene av de handliingene som personene som Gud har valgt.

 

Nei. Du kan observere handlinger til personer som tror de er valgt av gud/gjør guds arbeid. Det er den store forskjellen. Vi velger hvilke representanter som skal sitte på stortinget. Demonstrerbart. Gud har aldri demonstrerbart valgt noen. Bakgrunnen for ens handlinger er ikke bevis for noe.

Jeg har hele tiden påpekt at vi KUN kan observere handlingene til personer, ettersom Gud/Demokratiets eksistens og godhet er noe usikkert inntil bevist. Bakgrunnen for politikernes handlinger er heller ikke bevis på noe

 

Om Paven gjør det samme blir det færre syndere.

 

Først må du demonstrere at synd faktisk er noe. Bare fordi en bok sier at noe er syndig betyr ikke at det er beviser for at det finnes en entitet som faktisk dømmer deg. Frem til du kan bevise at synd faktisk er reelt, kan du ikke likestille disse. En fysisk straff med frihetsberøvelse/bot er en demonstrerbar konsekvens satt av samfunnet. En religiøs synd er en hypotetisk straff for en potensielt illegal handling. Ikke noe mer.

Ja, jeg anser at Kirken er adskillig bedre enn Staten, ettersom den siste er voldelig i dette liv. Dog, det er ikke jeg som må bevise at "synd"/"kriminalitet" eksisterer grunnet i Gud/Demokratiet, og ikke bare er noen ord i en bok.Jeg vil si at byrden for å fremlegge bevis er adskillig tyngre for Staten enn for Kirken, ettersom sistnevnte ikke utøver vold mot noen idag.

 

Se over for likestilling mellom attribusjonene i dine eksempler.Det ser ut til å være en forutsettning i begge trosrettningene at det de tror på eksisterer (i det minste inne i hodet på de troende).

 

Man trenger ikke tro blindt på en regjering, da konsekvensene av å ha en er demonstrerbart i hverdagen. Man må derimot tro blindt, uten beviser, på eksistensen av en ikke-eksistensiell/super-eksistensiell dommer.

Eh, at Statsansatte truer deg med vold innebærer ikke at deres begrunnelse er gyldig, ie Gud/Demokratiets eksistens kan såvidt jeg kan se ikke bevises ved at noen slår deg i hodet inntil du tror.

 

 

Så, alle konsekvenser som kan spores til kirkens menn er IKKE basert på en religiøs tro?

 

Basert på noe ikke-demonstrerbart. Man kan velge å tro på hva man vil, men om det er demonstrerbart er ett eget spørsmål. En regjering er demonstrerbar i den form at man kan fysisk påvirke konsekvensene som kommer ut av det.

Jeg har ikke betvilt den fysiske eksistens hverken av regjeringens medlemmer eller av personene i Romas Curia.

 

Deres eksistens beviser ikke Guds/Demokratiets eksistens.

 

Du som enkeltindivid kan ikke forandre hva som står i bibelen. Du kan ikke forandre hva gud synes er passelig til enhver tid.

Som enkeltindivid kan jeg ikke endre hva som står i Norges lover, eller hva demokratiet "synes er passelig til enhver tid" heller såvidt meg bekjent.

 

Du kan derimot forandre hvordan samfunnet skal håndtere forskjellige scenarioer via en regjering. Du kan forandre hva som sømmer seg i samfunnet til enhver tid via regjering. Du kan forandre hva som står i grunnloven (albeit, ganske vanskelig).

Så om jeg tror på Demokratiet kan jeg på mirakuløst vis endre de fysiske manifestasjonene av samme? Ser ikke helt ut til å stemme med virkeligheten, men uansett svarer ikke på grunnlaget for troen.

 

Uansett, så grunner det ned til noe du kan påvirke kontra upåvirkbart. Du kan selv starte en kjede av hendelser som får konsekvenser i den andre enden. Det kan du ikke via f.eks. kristendom.

Luther, Calvin, Copernicus, et al gjorde det med kristendommen, ser ikke ut til å være noe i veien for muligheten for å endre ting der.

 

 

 

De brukes i to forskjellige sammenhenger som regel. Eller gjerne sammen. "I hold my belief because of faith" er en ofte brukt setning. "Belief" er vår "tro". "Faith" er sammenliknbart med "å holde en tro uten/ uansett bevisstilling". Ordbokdefinisjoner og praktisk bruk er ikke alltid sammenliknbart.

Du påsto at betydningene var "stikk motsatte", isåfall, om ordboka ikke hjelper, lurer jeg på hvilken mening du legger i ordene for at de skal kunne bli "stikk motsatte"? For meg hvirker den ene noe mer sekulær enn den andre, men betydingen er ellers såvidt jeg kan se identisk.

Endret 17. oktober 2012 av Skatteflyktning

[Halsoy]

Jeg har hele tiden påpekt at vi KUN kan observere handlingene til personer, ettersom Gud/Demokratiets eksistens og godhet er noe usikkert inntil bevist. Bakgrunnen for politikernes handlinger er heller ikke bevis på noe

 

"Godhet" er en arbitrær merkelapp vi bruker for å definere hva som passer oss til en hver tid. Jeg sa ikke at bakgrunnen til politikeres handlinger beviser noe, men at de faktisk demonstrerbart kan produsere resultater, på kommando. Dette kan du ikke demonstrere om gud eller de øverste religiøse ledere. De kan ikke demonstrerbart utføre handlinger gitt av eller med gud. En eller flere politikere kan derimot demonstrerbart utføre handlinger basert på våre prinsipper og/eller ønsker. Handlinger som kan demonstreres å ha opphav fra ett eller flere individer som vi har valgt, som igjen kan bevise hvor opphavet er.

 

Ja, jeg anser at Kirken er adskillig bedre enn Staten, ettersom den siste er voldelig i dette liv. Dog, det er ikke jeg som må bevise at "synd"/"kriminalitet" eksisterer grunnet i Gud/Demokratiet, og ikke bare er noen ord i en bok.Jeg vil si at byrden for å fremlegge bevis er adskillig tyngre for Staten enn for Kirken, ettersom sistnevnte ikke utøver vold mot noen idag.

 

Vel,dine antakelser til side. Å si at kirken/religion ikke er voldelig er, unnskyld orbruken, bullshit. Kirken, eller om du vil, kristendommen i sin helhet er basert på ett eneste grunnlag. "Gjør som jeg sier, ellers...". Om du ikke adlyder det som blir sagt (og det er 613 forskjellige regler i bibelen om jeg ikke husker helt feil, og nei, korsfestelsen opphever absolutt ingenting, jesus sier selv at alle lover skal gjelde til det som kan tolkes som dommedag) skal du for evig pines. Evig er pittelitt lenger enn 80 år. Religionen er langt fra god. Mennesker som representerer den kan være så snill de vil. Budskapet som er fra en herskerkåt skikkelse derimot, er langt fra godt.

 

Det slipper deg allikevel ikke fra oppgaven med å bevise at synd faktisk er noe. At det å f.eks "se på en kvinne med lyst" er en synd. Før du kan bevise at dette er handlinger som faktisk har konsekvenser, kan du ikke si at synd er en straff. Synd er bare ett ord for å beskrive hva en bok forteller er moralsk forkastelig. Intet mer, helt til du kan demonstrere at det er handlinger som har konsekvenser for deg som individ. Det faktum at noen som f.eks. å drepe tilfeldigvis samsvarer med våre samfunnstraffer er likegyldig. Dette demonstrere ikke verdien i en synd, da du kan ikke demonstrere at det gir ekstra konsekvenser etter endt soning.

 

Og hva gjelder direkte fysisk vold, så gjør ikke staten det heller. Staten har representanter som kan utøve fysisk dominans over deg ved midler som frihetsberøvelse. Disse kalles politi. For at disse representantene skal kunne utøve dominans må du bryte regler satt av samfunnet via representater som kalles politikere. Disse politikerene skal representere ett utsnitt av den store helhet, og bestemmer hva vi som samfunn anser som moralsk. Dersom du bryter fra konsensus vil du være i en posisjon hvor statens representanter får rett til å gripe inn og potensielt gi deg en straff. Straffen du potensielt får kommer så fra representanter fra samfunnet, enten i form av meddommere eller en jury. Ikke staten selv, men basert på regler satt av representanter for folket. Staten utøver ikke vold i større grad enn kirken som fysisk forgriper seg på sinne følgere, eller som psykisk misshandler individer (ref. min egen konfirmasjonslære der jeg ble fortalt at å ikke elske jesus var det samme som å begå selvmord).

 

Eh, at Statsansatte truer deg med vold innebærer ikke at deres begrunnelse er gyldig, ie Gud/Demokratiets eksistens kan såvidt jeg kan se ikke bevises ved at noen slår deg i hodet inntil du tror.

 

Kirken truer deg med vold fra dagen du blir født. Du er født i synd, og om ikke du følger ett spesielt levesett, så skal du lide i evig tid etter ditt jordiske liv. Staten potensielt advarer deg/straffer deg fra en alder der du er ansett til å stå ansvarlig for egne handlinger. En veldig stor forskjell. En annen er at du må tro på kirken/religion for at deres straff skal ha noen personlig konsekvens for deg som individ (med mindre du kan demonstrere ett etterliv der du blir straffet basert på din tro, da kan du si at du får straff uavhengig av tro). Staten er der om du tror på den eller ei. Den griper inn og potensielt straffer deg basert på ditt brudd fram det spesifikke samfunns regler. Helt uavhengig av din personlige tro på eller mangel av tro på.

 

 

Jeg har ikke betvilt den fysiske eksistens hverken av regjeringens medlemmer eller av personene i Romas Curia.

 

Deres eksistens beviser ikke Guds/Demokratiets eksistens.

 

Det var heller ikke poenget, poenget er at du kan ikke demonstrere at det som gjøres i Roma komme fra ett sted "der ute". Derfor kan du ikke sidestille det fra staten, da begges beslutninger kommer til syvende og sist fram samme sted. Ett eller flere individer. Ikke fra en anonym tredjepart. Hva man velger å attribuere sin personlige overbvisning til er likegyldig. Om du vil kalle grunne til at du vleger "X" fremfor "Y" "gud", er likegyldig. Du kan ikke demonstrere at dette er en tredjepart, bare at det har opphav i ditt eget sinn. Forskjellen er at en regjering bestående av enkeltindivider tar ansvar for egne handlinger, de skriver ikke ansvaret over på "beskjeder fra gud" eller liknende. Det er der staten/demokratiet ligger, at enkeltindivider tar ansvar for sine handlinger, slik at vi vet hvor opphavet ligger. Man kan demonstrere ett opphav. hvorvidt dette opphavet er sådd av en tredjepart er likegyldig, vi kaller dette opphavet demokrati.

 

Vi kan ikke spore opphavet lenger enn individet, derfor er det meningsløst å bruke hypotetiske tredjeparter som opprinnelse for ideer man ikke kan bevise ikke er ens egne.

 

Som enkeltindivid kan jeg ikke endre hva som står i Norges lover, eller hva demokratiet "synes er passelig til enhver tid" heller såvidt meg bekjent.

 

Var kanskje ett dårlig formulert eksempel. Det som var meningen bak er å si at vi har ikke lover som er 100% satt i sten. Det har derimot skrifter som bibelen. Om man skal følge de kristne bud (de fleste velger hvilke som betyr noe for dem) kan man ikke for eksempel hviske ut ett bud og si "dette passer bedre nå". Det kan vi derimot med våre lover, de er dynamiske. Selv om paven f.eks gjerne går ut og sier "det er lov med kondom" eller "homofile ekteskap er ok" forandrer ikke det at bibelen sier noe annet, og vil alltid si det. Med mindre gud selv manifesterer seg og går god for en forandring av bibelen. At paven sier "gud fortalte meg" er ikke det samme, da det kan ikke verifiseres til å ikke stamme fra hans eget sinn.

 

Så om jeg tror på Demokratiet kan jeg på mirakuløst vis endre de fysiske manifestasjonene av samme? Ser ikke helt ut til å stemme med virkeligheten, men uansett svarer ikke på grunnlaget for troen.

 

Ser ikke helt hva du mener med "mirakuløst endre fysiske manifestasjoner". Det er ingenting mirakuløst ved at ett samfunn adapterer til hvordan verdier og syn forandrer seg over tid. Det er en naturlig progresjon.

 

Luther, Calvin, Copernicus, et al gjorde det med kristendommen, ser ikke ut til å være noe i veien for muligheten for å endre ting der.

 

Når har da ikke disse (meg bekjent, kjenner ikke alt ned i detalj om alle) forandret kristendommen til noe annet, de har laget avarter. Mer som politiske partier med individuelle synspunkt, ikke forandret hovedlinjen til noe annet da den består i dag. Luther f.eks likte ikke paven og styret, med det eksisterer den dag i dag. Man kan alltids lage avarter av ideer, men å lage en ny denominasjon er ikke det samme som å forandre lover for et samfunn i stadig evolusjon.

 

Du påsto at betydningene var "stikk motsatte", isåfall, om ordboka ikke hjelper, lurer jeg på hvilken mening du legger i ordene for at de skal kunne bli "stikk motsatte"? For meg hvirker den ene noe mer sekulær enn den andre, men betydingen er ellers såvidt jeg kan se identisk.

 

Ja, jeg påstod det. Betydningene kan være identisk, men i to komplett forskjellige sammenhenger. Men det er for så vidt irrelevant. Ta for eksempel Ray Comfort, hans ekspertise er å gjøre trivielle ting uforståelig eller latterligjort. Han er veldig glad i for eksempel stille ett relativt ledende spørsmål som "do you have faith in your wife if she tells you a story". Noe som er bygget for å gi ordet "faith" kredibilitet på lik linje med "belief" uavhengig av kontekst. Noe som ikke er tilfellet. De omhandler det samme men på to komplett forskjellige måter i dagligtale. Derav, "stikk motsatt". Men semantikk er veldig subjektivt uansett, kanskje unntaksvis hva skriftlige oppgaver gjelder da man må være veldig presis. Så det er i det hele irrelevant.

 

Men bare for å bruke ordene i sammenheng med emnet, jeg ville sagt "I believe that the goverment holds and controls power over decissions related to our society" - og evt. om jeg var troende "I have faith in god and believe he holds and controls power over human kind".

[Skatteflyktning]

<p>

Jeg har hele tiden påpekt at vi KUN kan observere handlingene til personer, ettersom Gud/Demokratiets eksistens og godhet er noe usikkert inntil bevist. Bakgrunnen for politikernes handlinger er heller ikke bevis på noe

 

"Godhet" er en arbitrær merkelapp vi bruker for å definere hva som passer oss til en hver tid. Jeg sa ikke at bakgrunnen til politikeres handlinger beviser noe, men at de faktisk demonstrerbart kan produsere resultater, på kommando. Dette kan du ikke demonstrere om gud eller de øverste religiøse ledere. De kan ikke demonstrerbart utføre handlinger gitt av eller med gud. En eller flere politikere kan derimot demonstrerbart utføre handlinger basert på våre prinsipper og/eller ønsker. Handlinger som kan demonstreres å ha opphav fra ett eller flere individer som vi har valgt, som igjen kan bevise hvor opphavet er.

 

Den katolske kirke har ingen problemer med å produsere resultater som du kaller det. Faktisk er de langt flinkere til både å hjelpe de som trenger det og til å drive skoler enn Staten (muligens fordi de er mindre hierarkiske)Resten senere om jeg får tid

[Halsoy]

Den katolske kirke har ingen problemer med å produsere resultater som du kaller det.

 

Nå vet ikke jeg om du ignorere det, eller om du misforstår det jeg prøver å si. Jeg sier, og siterer; "De kan ikke demonstrerbart utføre handlinger gitt av eller med gud. En eller flere politikere kan derimot demonstrerbart utføre handlinger basert på våre prinsipper og/eller ønsker. Handlinger som kan demonstreres å ha opphav fra ett eller flere individer som vi har valgt, som igjen kan bevise hvor opphavet er."

 

Fulgt av; "Hva man velger å attribuere sin personlige overbvisning til er likegyldig. Om du vil kalle grunne til at du vleger "X" fremfor "Y" "gud", er likegyldig. Du kan ikke demonstrere at dette er en tredjepart, bare at det har opphav i ditt eget sinn. Forskjellen er at en regjering bestående av enkeltindivider tar ansvar for egne handlinger, de skriver ikke ansvaret over på "beskjeder fra gud" eller liknende. Det er der staten/demokratiet ligger, at enkeltindivider tar ansvar for sine handlinger, slik at vi vet hvor opphavet ligger. Man kan demonstrere ett opphav. hvorvidt dette opphavet er sådd av en tredjepart er likegyldig, vi kaller dette opphavet demokrati.

 

Vi kan ikke spore opphavet lenger enn individet, derfor er det meningsløst å bruke hypotetiske tredjeparter som opprinnelse for ideer man ikke kan bevise ikke er ens egne."

 

Hvorvidt den katolske kirke gjør godt arbeid er totalt irrelevant for tro. Ens inspirasjon til å gjøre godt arbeid kan kun spore til ens eget sinn. Ditt sinn kan bli inspirert av gamle historier, men du kan ikke demonstrerbart si at dine tanker og/eller ønsker om å hjelpe andre er plantet av en tredjepart. Det kan utelukkende spores til empati/andre følelser. Dette igjen går gjerne under nevneren sekularisme, da ens følelser for andre mennesker og ønsker om relasjon til disse stort sett har ingenting å gjøre med religion.

 

Selvølgelig kan du si "jeg vil følge jesu eksempel og hjelpe andre" og si at dette er basert på religion, men hva baserte Jesus seg på? Vel, demonstrerbart kan du kun si at han gjorde det av personlig overbevisning om at man skal være god mot andre. Hvor han fikk denne inspirasjonen fra kan du ikke demonstrere er fra en tredjepart kalt gud, da denne tredjeparten glimter med sitt fravær den dag i dag.

 

Som jeg sier, opphavet til dine handlinger og/eller overbevisninger kan kun spores til ditt eget sinn, og en stat bestående av individer med egne sinn som bestemmer og tar ansvar, kan demonstreres. Opphavet er kjent, og informasjon som går inn behandles og eventuelt endres før den går ut, og individuelle sinn står som ansvarlig for dets opphav. Om du sier at en anonym tredjepart gav deg informasjonen er du inne på området kjent som religion. Der ligger forskjellen, viljen til personlig ansvar, og demonstrerbart opphav.

 

Du kan ikke demonstrere at hverken paven, Kristin Halvorsen eller OIa Hattemaker får sine ideer eller overbevisninger fra en anonym tredjepart, og de står personlig ansvarlig for sine valg og informasjon de deler. Dette er hva vi kan observere som statens handlinger. En demonstrerbar kjede av handlinger, som bringer forandringer i samfunnet, med kjent opphav. Så lenge gud/opphavsmann til din favorittreligion er ukjent, kan man ikke si at dette er en separat entitet fra staten.

 

En stat kan operere og skape virkninger helt uavhengig av religion. En religion kan ikke operere uavhengig av samme kjede som styrer en stat, opphav, videreformidling, resultat. Legger du på et steg til og kaller det "gud" kommer du ikke noe lenger, da du like gjerne kunne kalt det "potet". Du kan ikke demonstrere at ideen har opphav utenfor individet, og derfor styrer individets tankegang (man får alltid input fra andre individer, men til syvende og sist er det ditt eget sinn som prosesserer informasjonen og gir ett resultat, personlig ansvar). Det individet produserer er starten på kjeden som gjør at samfunnet får følger av det. Før du kan demonstrere at noen planter ideen der, kan du ikke trekke kjeden lenger bak.

 

Å si at man ikke står til ansvar for egne handlinger, at man blir styrt av en ekstern kraft er en veldig farlig posisjon å ha, da man i verste fall kan kaste moral over bord, siden denne makten vet bedre enn deg hva som er rett og galt. Det finnes psykiske lidelser som er slik, men med en gang man kaller det religion er det OK (og nei, jeg prøver ikke å si at religiøse har en sinnslidelse, bare at det kan være en veldig sårbar posisjon å ha, å ikke ta ansvar for egne beviste handlinger (gode eller onde)).

[Skatteflyktning]

Nå vet ikke jeg om du ignorere det, eller om du misforstår det jeg prøver å si. Jeg sier, og siterer; "De kan ikke demonstrerbart utføre handlinger gitt av eller med gud. En eller flere politikere kan derimot demonstrerbart utføre handlinger basert på våre prinsipper og/eller ønsker. Handlinger som kan demonstreres å ha opphav fra ett eller flere individer som vi har valgt, som igjen kan bevise hvor opphavet er."

 

La meg se om jeg har forstått deg:

 

Du mener at Paven ikke har kjennskap til Guds vilje (forutsatt at Gud eksisterer) og derved følger sitt eget hodet?

 

Videre mener du at Statsministeren kjenner folkets vilje, og derved følger denne i sine handlinger?

 

Har jeg forstått deg rett?

[Halsoy]

Nå vet ikke jeg om du ignorere det, eller om du misforstår det jeg prøver å si. Jeg sier, og siterer; "De kan ikke demonstrerbart utføre handlinger gitt av eller med gud. En eller flere politikere kan derimot demonstrerbart utføre handlinger basert på våre prinsipper og/eller ønsker. Handlinger som kan demonstreres å ha opphav fra ett eller flere individer som vi har valgt, som igjen kan bevise hvor opphavet er."

 

La meg se om jeg har forstått deg:

 

Du mener at Paven ikke har kjennskap til Guds vilje (forutsatt at Gud eksisterer) og derved følger sitt eget hodet?

 

I bunn og grunn, ja. Paven kan gjerne være av den personlige overbevisning at han faktisk kjenner guds tanker og ønsker, men det er irrelevant. Om han faktisk gjør det kan du ikke demonstrere. Meg kjent er det ihvertfall ikke en metode du kan bruke for å påvise dette, selv om det i prinsippet hadde vært veldig enkelt. Be Paven spørre gud om han kan gjøre noe som uansett metode kun kan forklares ved at "god did it". Som f.eks. å personlig åpenbare seg for alle mennesker samtidig, tale i deres språk og formidle en felles beskjed.

 

Videre mener du at Statsministeren kjenner folkets vilje, og derved følger denne i sine handlinger?

 

Har jeg forstått deg rett?

 

Nei, statsministeren skal i prinsippet være en person som representerer flertallet av folket der vi som befolkning sier ved valg at "deg er vi mest enig med". Han verken kjenner eller påstår å kjenne til folkets vilje, men har ved valg blitt fortalt at mesteparten av folket er enig i, eller minst uenig relatert til hans ståsted relatert til enkelte saker.

 

Siden statsministere i prinsippet er valgt av flertallet kan man også si at det er en gyldig representant for flertallet, men det er allikevel ett stort antall som potensielt er helt uenig. Derfor kan man ikke si at statsministeren nødvendigvis følger/gjør folkets vilje i helhet, men har blitt gitt ansvaret det er å representere brorparten.

 

Statsministeren følger sitt eget hodet/inngår kompromisser med sine valgte ministere, ikke nødvendigvis folket i helhet. Forskjellen er at dette ansvaret har vi gitt han, han kan ikke påstå å få makt fra noe annet sted. Og for å sikre sin posisjon er han avhengig av å gjøre sitt beste for å gjøre folket blid, ellers vil han bli avsatt ved valg før eller siden. Forskjellen er at makten han har er helt avhengig av hans relasjon med befolkningen som har gitt den ut. Vi vet hvor makten stammer fra, statsministeren stiller derfor til ansvar ovenfor befolkningen. Om man kun står ansvarlig for gud er man i prinsippet helt uavhengig av folket, og man kan til enhver tid blankt si "slik skal det være, aksepter det" uten å stå til ansvar for det. Noe som minner mer om diktatur en demokrati.