Kjæreste innenfor Smiths venner.

[AteistenBenny]

Som det kommer av forumnavnet er jeg Ateist, det har det aldri vært noen tvil om for meg, men på en eller annen måte har jeg nå fått meg en kjæreste i Smiths venner. Hvordan? Vel, tross i hennes religion er jeg kjempeglad i henne.

 

Det som plager meg er at hun selv har dårlig samvittighet pga. at hun er sammen med meg (Hvis dere ikke vet det fra før, er det ikke lov med kjæreste i Smiths venner) Dette fører til at hun fra tid til annen kan begynne å gråte når hun er med meg, det er ekstremt vanskelig for meg å se jenta jeg er glad i gråte på grunn av at hun føler seg syndig ved å være sammen med meg. Og la oss først avklare en ting, hun burde ikke føle det, hun har like mye rett til kjæreste som alle andre.

 

Når jeg sier at hun er et fritt menneske og kan velge selv, sier hun at hun frivillig valgte å gi et løfte om ikke å ha kjæreste. Men hvor frivillig er det egentlig? Dette var et valg hun tok som liten jente, og hele familien hennes er jo fra Smiths venner. Det er jo ikke aktuelt å gå mot familien når du er 10 år eller noe lignende. Hadde denne "Sekten" vært sunn, hadde den jo ikke fått dem til å inngå disse løftene når de ikke visste hva det innebar?

 

Hun sier at hun nesten vurdere å melde seg ut for å være med meg, men det er jo lite sannsynlig i og med at hun føler en ganske sterk trygghet innenfor menigheten. Det jo sånn en slik religiøs gruppe holder på medlemmer, ved å skape en følelse av samhold og trygghet.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg leter etter på dette forumet, bare en eller annen form for input og diskusjon.

 

P.S Vi er begge to rundt 17 år.

[OJ Doe]

Jeg er på ingen måte tilhenger av slike sekter, eller hva man skal kalle dem. Når det er sagt, tror jeg at det er best om hun enten slår opp med deg, eller lever med at hun trosser sin trosretning. Det er fordi dere er 17 år, og ærlig talt; hvor mange forhold som er begynt i den alderen varer? Det vil være synd om hun gav avkall på hennes nettverk, samfunn, og i tilegg går mot sin families ønsker, for et forhold.

 

Igjen, jeg støtter ikke denne trosretningen, og om man ikke ønsker å være en del av den, så syntes jeg det er bra. Jeg vet bare om noen som gjorde som henne, meldte seg ut, for å bli sammen med noen. De var sammen en stund, så skilte de lag. Deretter stod hun på bar bakke, familien ønsket ikke kontakt, og store deler av hennes tidligere nettverk tok avstad fra henne.

[HylendeUlf]

Desverre må jeg si meg enig med OJ Doe. Du er enda veldig ung, så selv om dere er forelsket, så kommer dette forholdet nok ikke til å holde så veldig lenge med tanke på hennes nåværende trosretning og alt det som det innebærer.

[AteistenBenny]

Ha ha, det er nettopp det, vil absolutt ikke at at hun skal gå ut av menigheten på grunn av meg, jeg vil at hun skal ut fordi verden har så mye mer å by på når du ikke er fast inne i de rammene som menigheten setter. Ja er fult klar over at dette forholdet har en "life expectancy" omtrent lik null, men jeg holder ut fordi det alltid er en liten sjanse for at et slikt forhold kan vare, om det er noe jeg sitter å tenker på hele tiden? Langt ifra. men uansett hvor liten sjansen er, er den der og det er nok for meg.

[Civilix]

Jeg regner med at dere begge er avhengige av deres foreldre, og da er det ikke lett å gjøre noe.

 

Hadde dere vært eldre ville jeg sagt at du måtte konfrontere henne og fått henne til å ta et valg, vandlig norske religiøse kan fint leve med ateister men folk som er i sekter-lignende religioner har ikke denne muligheten.

 

Min anbefaling er å prøve å putte henne i "vennesonen" for nå, og vent til dere ikke lengre er avhengig av foreldrene og ta et valg da. Hvis forholdet er ment til å vare vil dere da stå fritt til å være sammen uten å risikere å ødelegge livet til en av dere.

 

Uansett hva som skjer, husk å bruk kondom! Som ateist har du full frihet til å bruke denne fantastiske oppfinnelsen, og det er beste måte å forsikre deg om at du ikke ødelegger ditt eget liv

[-Teddy-]

Vil si at hun har et bedre utgangspunkt for å ta gode valg i livet uten denne sekten, og at et slikt nettverk er det ingen som har godt av å være en del av. Slik sett så ville jeg ikke bekymret meg for om hun meldte seg ut og forholdet går fløyten, det vil være til det bedre uansett. Problemet er at hun kanskje er så brutt ned, kall det gjerne hjernevasket, at hun ikke makter å stå på egne ben og skaffe seg et nytt nettverk av venner og bekjente, og kun vil søke tilbake til sekten igjen. Samtidig er det slik, at om hun faktisk tar det store steget og bryter ut, så er det kanskje et tegn på at hun tar ansvar for eget liv og klarer seg godt på egenhånd allikevel. Det er kanskje lettere om et år eller to, når hun etterhvert kanskje skal studere så vil nye fantastiske muligheter for venner og nettverk komme igjen, og hun er ikke på langt nær like avhengig av familien.

 

Valget hennes vil i stor grad stå mellom å være underdanig i en sekt resten av livet og ha familien med seg, eller i stor grad bryte med familien, men da også virkelig få kjenne på alt det herlige livet har å by på og heller stifte egen familie. Det er mange faktorer, og slett ikke lett, bare mine tanker med en gang jeg så denne posten.

 

Merk at jeg vet lite om Smiths venner, og snakker bare ut fra egne tanker om sekter, livet og denslags...