Dra ut på byen - alene

[Intueri]

Hei, jeg er en 27 år gammel mann som nylig bosatte meg på et mindre tettsted. Trives godt, det er bare at jeg har ingen venner her - eller jeg har venner, men de kommer alltid på unnskyldninger for å ikke være med ut på noe ... Samtidig som finner jeg dem innlogget på bl.a. Facebook utover kvelden likevel (ikke de mest sosiale menneskene uansett).

 

På grunn av litt mobbing på ungdomskolen, så falt jeg litt utenfor og begynte å isolere meg. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke har spesielt av nettverk per i dag. Og da jeg ørst flyttet hit, stakk jeg på byen alene en tur. Syns det gikk ganske greit, jeg følte meg ikke spesielt utenfor og snakket med flere, men jeg ble sittende i en sofakrok mesteparten av kvelden fordi jeg ikke var frempå nok.

 

Hvorfor gidder jeg? Jo, for jeg vil finne meg ei ordentlig jente til slutt. Jeg har prøvd ulike datingsider samt andre sosiale nettsamfunn, men det slår aldri feil at det alltid er et eller annet rart med folka der ... Kanskje vi trekkes mot slike steder fordi det er enklere enn å faktisk sosialisere i den virkelige verden? Ikke misforstå, det er gode og greie mennesker på sosiale nettsamfunn, men er de det, så mangler dem f.eks. billappen igjen, bor milevis unna, ikke klarer å ta imot komplimenter, prate normalt eller ikke har ordentlig jobb - ja, et eller annet. Kan selvfølgelig takle noen av de greiene der, men er gjerne sånn at når man ikke har skikkelig orden på livet sitt, så er dem ikke så mye å date heller. Er rett og slett dritlei av tullballet. Jeg vil finne ei ordentlig, selvstendig jente her i området.

 

Vet ikke helt hvorfor jeg startet den tråden, jeg har jo ikke et spørsmål engang hehe! Jeg er vel bare nervøs, redd. Hører om at folk syns det er lettere å sjekke opp damer når dem drikker, men jeg merker ikke noe til det selv; jeg er akkurat den samme, beruset eller ikke. Kanskje jeg må slappe av mer? Vet ikke. Jeg er vel ikke akkurat vært et bymenneske uansett, men noe må jeg gjøre, ikke sant.

 

Jeg meldte meg på opp på et trimstudio like ved her da, for å kanskje treffe ei der, men det viste seg å bare være, ja, stort sett menn der, så jeg droppa den etter noen uker mens jeg ennå kunne få tilbake pengene mine.

 

Så, vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, er så nervøs for å gå ut alene igjen. Prøver å mase på kompiser, men de vil visst heller sitte inne. Fatter ikke at det skal være så forbanna vanskelig å bare finne seg ei normal, ålreit jente. Det er stort mysterium. Men nok negativitet: hjelpe meg med motivasjon via gode, rause ord?

[vlc]

Hva med å finne noen nye venner å gå ut med? Prøve f.eks å bli kjent med noen i nærmiljøet og bli en del av deres vennekrets og venners venner?

 

Etter hvert så blir du bedre venn med en av gutta og får han til å winge deg på byen

[Intueri]

Hva med å finne noen nye venner å gå ut med? Prøve f.eks å bli kjent med noen i nærmiljøet og bli en del av deres vennekrets og venners venner?

 

Etter hvert så blir du bedre venn med en av gutta og får han til å winge deg på byen

 

Ja ... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å bli kjent med noen her i nærmiljøet. Men kanskje det er meg det er noe galt med bare. Har vel aldri vært spesielt sosial av meg, og jeg liker å skylde på mobbingen for det, men kanskje jeg ble mobbet fordi jeg er annerledes ... Har alltid hatt mange prosjekter på gang og sånt og vært interessert i mye så lenge kan huske. Har gradvis begynt å like det sosiale faktisk, men skal jeg stole på andres utsagn om det å gå på byen, så er det ikke så mye å skryte av uansett - og det skal jeg presse meg for å delta i?

 

Egentlig har jeg jo blitt kjent med flere flotte jenter via nettet, men alle bor så langt unna og jeg har en tendens til å gå lei fordi vi ikke ses innen noen dager - er det normalt?

[vlc]

Er nok ikke noe galt med deg bare fordi du kvier deg med å bli kjent med folk i nærmiljøet. Det er den følelsen av at ting må komme naturlig man ønsker og oppleve, men desverre skjer dette alt for sjelden med mindre man gutser litt.

 

Om du føler deg komfortabel med å delta på det sosiale og bylivet er en faktor som har mye å si her. Hvis man ikke er villig til å tre ut av komfortsonen sin for et lite øyeblikk, har dette en tendens til å bli en ond sirkel videre og man kommer ikke noe sted.

 

Jeg har selv vært der, men etter jeg begynte å si ja til ting jeg vanligvis sa nei til så begynte ting å skje.. Vanskelig å forklare, men hvis du virkelig vil se hva jeg mener så anbefaler jeg deg denne:

 

Lykke til

[Balthier]

Nei og nei og nei! Du må henge i baren visst du er singel. Nytter ikke å sitte i soffakroken, vøtt. Da ser du bare rar ut...

 

I værste fall kan du pjatte med bartenderen og da ser du fortsatt mindre dust ut enn hvis du sitter på soffan.

[Intueri]

Nei og nei og nei! Du må henge i baren visst du er singel. Nytter ikke å sitte i soffakroken, vøtt. Da ser du bare rar ut...

 

I værste fall kan du pjatte med bartenderen og da ser du fortsatt mindre dust ut enn hvis du sitter på soffan.

 

Kanskje jeg tar meg en tur ... Føler meg egentlig litt ferdig med hele datingspillet, for de fleste jenter i dag får så mye oppmerksomhet og bekreftelse via nettet at dem nesten ikke bryr seg når en gutt viser genuin interesse, og av erfaring er det bare jenter med lav selvtillit som faktisk ønsker å være i et forhold i utgangspunktet. Føler at jeg er mer verdt enn som så. Er ikke noe konkurransemenneske av natur heller, så å jage jenter er ikke helt min greie uansett. Trist at det skal være sånn, men jeg kan alltids venne meg til å være singel. Ser en del menn drar til Thailand og slikt for å finne seg dame, men det er ikke noe for meg. Vil bare ha ei ordentlig, moden jente jeg kan være ubetinget glad i og vise versa, dog kjærlighet ikke er verdt mye lengre i forhold til mye annet.

[Dassen]

Hadde jeg vært 27 og på jakt etter ei ordentlig jente, hadde jeg meldt meg på singelturene til Turistforeningen.

[Intueri]

Hadde jeg vært 27 og på jakt etter ei ordentlig jente, hadde jeg meldt meg på singelturene til Turistforeningen.

 

Tja, kanskje det, men tror ikke det er noen stor forskjell på de jentene og ellers. Jeg skal ikke være for negativ, men jenter flest er ikke spesielt greie når det kommer til stykket egentlig. De eneste greie jentene jeg har vært borti, er de med lav selvtillit, men hvordan kan jeg være sammen med ei jente på slike premisser ... Bah.

[Dassen]

En slik generalisering har lite for seg. Du går glipp av mye fine jenter hvis du går ut med en sånn innstilling.

[Intueri]

En slik generalisering har lite for seg. Du går glipp av mye fine jenter hvis du går ut med en sånn innstilling.

 

Kun basert på observasjoner og erfaring. Antar ingenting svært lite til vanlig.

[Poor Leno]

Ta deg en tur ut og være utadvendt og interresert. Ikke forvent deg noe, men ta det som en livserfaring? Også sier du hvordan det gikk og deler den erfaringen med meg!

[Intueri]

Ta deg en tur ut og være utadvendt og interresert. Ikke forvent deg noe, men ta det som en livserfaring? Også sier du hvordan det gikk og deler den erfaringen med meg!

 

Sure.

[Poor Leno]

Ja, hvordan gikk det'a?

[lilko]

Ja, hvordan gikk det egentlig?

[djgudleif]

Det er mye lettere å sjekke damer alene. Det siste man trenger er en gjeng som er vitne til at man failer og dømmer en, mens de tør ikke å gjøre noe selv.

 

En god og støttende kompis funker også bra, men hvis du ikke får med noen er det bare å stikke ut asap!

Endret 25. november 2012 av coyotemannen

[cowboy bob]

Prøv å skaffe flere venner når du er ute også, er alltid rart med folk som ikke har venner utenom kjæresten. Som regel møter man noen seriøse via venner, fester og den slags fremfor på byen, spesielt om det er viktig med noenlunde matchende fritidsinteresser.

[Sitronsaft]

Man trenger ikke en gang å gå etter en jente for å få seg en jente, er min erfaring. Viktigste man gjør er å være hyggelig og positiv. Her for noen uker siden var jeg plutselig alene på byn pga kompisen min fikk bootycall fra eksen sin, og jeg satt meg med to svære fyrer som så ut som de var fra Hells Angels. Viste seg å være far og sønn, begge polakker. De var ikke så gode i engelsk, begynte etter hvert å prate med to herrer som satt rett bak meg. Viste seg å være to homofile gutter. Hadde en hyggelig prat en stund, før en jentegjeng kommer inn og en av dem kjenner en av guttene jeg prater med. Jeg hilste på henne, vi gikk ut og tok en røyk og ja, skal ikke gå i detalj men det gikk veien.

 

Historien beviser jo ingenting, men jeg liker å tenke på det om jeg føler jeg har lite å stille opp med på byn eller ikke har noen å snakke med. Det er alltid håp, kanskje spesielt om man er alene. Som en her påpekte er det ikke nødvendigvis støtte i å være med en vennegjeng. Eneste gangen jeg opplever det som positivt å ha en vennegjeng på byn (mtp sjekking, og å bli kjent med folk generelt) er hvis de jeg er med er folk som tør å gutse litt, som selv har et ønske om å bli kjent med folk og som ikke er redde for å dumme seg ut. Hvis ikke har jeg jo bare en gjeng gratispassasjerer som gjør det kleint fordi de ikke tør å si noe.