Reality-TV

[WeirdFace]

Hvert år på denne tiden lanserer TV-kanalene sine høst-programmer med brask og bram. TV-programmet Barnets beste som sendes på NRK ble en av de mest omdiskuterte. Der kan TV-seerne komme på innsiden av barnevernet som vanligvis er lukket for innsyn utenfra. Barna i TV-serien er riktignok anonymisert, men deres foreldre blir identifisert på TV i beste sendetid. Dermed blir jo også barna identifiserte for nærmiljøet der alle kjenner alle.

 

Reality-TV har i årenes løp invandert den ene kanalen etter den andre. Den første virkelig populære reality-serien var Big Brother der vanlige mennesker ble stengt inne i et hus og overvåket av TV-seerne. Deretter kom flere og flere serier med vanlige folk som deltakere på sydhavsøyer, ymse konkurranser, sjekking, slanking, hjemme hos-reportasjer, renovering og kjendiskokker på hjemmebesøk. Seriene har fenget seerne verden over, og blitt svært populære. Deltakernes mål er hovedsaklig å bli kjent og berømt, samt å vinne konkurransen for enhver pris ofte ved hjelp av drittslenging, allianser og intriger.

 

Trenden de siste årene har vært å vise frem menneskers elendighet for deretter å hjelpe dem. Folk med store økonomiske problemer, familier hvor barn tyranniserer de voksne, eller folk helt uten tiltakslyst og evne mens deres boliger ligner mest på en ruin. Det er ikke godt å si hva som hviskes om disse menneskene bak ryggen på dem etter at kameraene er slått av og programmet er vist på TV.

 

I mange år har Supernanny vært populært. Ikke bare i England og USA, men også her til lands. Hun har kommet hjem til familier der små barn har tyrannisert foreldrene og tatt kontroll over hverdagen. Vi ser gråtende og fortvilte foreldre, med vemmelige barn som spytter, kjefter, slår og nærmest freser mot de voksne for å få viljen sin. I hvert eneste program ser vi dette supermennesket av en kvinne håndtere de mest forferdelige barn. Men får seerne se alle familiene som får besøk, eller bare de vellykkede som hun har klart å forvandle til en lykkelig familie?

 

Disse små frekkingene skal i barnehagen eller på skolen også etter at programmene om dem er vist på TV. Når en familie ikke klarer å styre økonomien, innholdet i kjøleskapet ikke er av den sunneste slaget. Huset trenger kraftig oppussing. Da kommer supermenn og kvinner, forteller hvor skapet skal stå og redder dagen. Det har lett for at barna i familien opplever mobbing eller å bli frosset ut i etterkant av slike programmer. Og skolen/barnehagen må rydde opp.

 

I dagens samfunn er de aller fleste barn og ungdommer på internett. jeg tviler på at barn og ungdom som er med i slike TV-programmer er klar over hva slags konsekvenser det kan få for dem senere i livet. Som barn i en familie uten økonomisk sans, vanskligstilte barnevernsbarn eller som et lite monster som tyranniserer sine foreldre for å få viljen sin. Det er populær TV, men til hvilken pris?