Gå til innhold

Kommentarer til bildetråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Takk. Ja jeg ble inspirert av deg :) Jeg skal komprimere bildere senere, tenkte ikke på det.

Hvorfor ikke skjerfet? :)

Fargene. Det er rett og slett ikke "my cup of tea". Men det jo godt mulig det fungerer bedre med en annen jakke. Og det kan jo også være at det er jeg som er kjedelig, som bruker et mørkerødt skjerf til den jakken. :p Men liker du det er det jo ingenting å si på det. Det er langt, langt fra det verste jeg har sett.

Lenke til kommentar

Haha, hva er sjansen! I dag tidlig tenkte jeg på at det hadde vært spennende om du la inn et bilde av antrekket ditt etter skjortediskusjonen. Meget pent, Dag! Etter å ha vært på SF i over ett år har jeg blitt matet med veldig mye lyse, plaine skjorter og "kun sort dress ved begravelse", så det var virkelig deilig å se noe annet. Det eneste jeg kan putte fingeren min på er lommetørkelet; jeg ville likt en annen farge og kanskje vist litt mer av det?

 

Edit: Too slow. Jeg er enig i at det hadde vært pent med mørkegrå dress, men personlig er jeg glad for at noen "tør" å rocke en svart iblant.

Endret av Christian B
Lenke til kommentar

Jeg synes slike tau-hemper på duffeljakken er forbeholdt sommer (tauet).

 

Lol. Hva i alle dager skulle man brukt en duffelcoat til på sommeren?

Som jeg skrev i parantes, får sommerfølelsen av tauet som er brukt på hempene. Det tauet, strand, sol, you name it.

Lenke til kommentar

Takk for tilbakemeldinger. Jeg har to reine koksgrå dresser, de brukes jevnt og trutt.

 

Jeg liker den sorte svært godt, det er av de dyre Corneliani, og passformen er av de bedre jeg har. Den ble kjøpt til dronningens 70årsdag, der jeg var invitert til festgudstjenesten i Stavanger Domkirke. En fin opplevelse, og du kan si jeg har nesten tatt på Ari - som btw har god klessmak. Han er modig og unorsk.

 

Den sorte dressen hadde jeg på meg da jeg ble tatt mål av i Savile Row, for samme hvor rutinert tilskjæreren er, så er han kun et menneske. Da gjelder det å vise at man har et visst nivå som han kan forsøkt å matche, og helst overgå. Dressen er av god kvalitet, men den er krever sin skjorte og tilbehør uten at det blir for gravferd eller advokatfullmektig.

 

Neste dress blir hos Thomas Mahon, og det er gjerne ikke så lenge til for nå har jeg mest sannsynlig funnet en åpning i loven som lar meg trekke fra reise- og oppholdsutgiftene på skatten. Da vil jeg nok ha på meg den forrige Savile Row- dressen. Enda ett hakk fra Cornelianien fra sist gang.

 

Jeg forsøker også å overtale sønnen min å bli med til London og få tatt mål av seg til en dress i samme slengen han og. Han blir 18 til våren og jeg tror det ville blitt en fin presang. Han er litt skeptisk, men jeg jobber med saken.

 

Dagens antrekk er mye mer seift enn det sorte, det spiller på ton-i-ton over noen få farger. Harmoni og balanse er stikkord. Ikke så vanskelig å få til. Kan bytte ut buksene med blå chinos, eller andre i khaki, grått, men det er egentlig samme greia. Litt vanskelig å gjøre det så spennende og litt vanskelig å gå helt vill.

 

I går gikk det i sort og rødt, noe som er mer dramatisk og ekstremt, og mer krevende å få godt til. Jeg synes det gikk ganske bra, og jeg liker å gå i skjorter som skriker litt i en så pass konservativ dress. Må ha noe med farge og energi under den dressen der. Spesielt kult synes jeg det er i min alder, da. Med hvit skjort blir det undertaker eller man in black, og egentlig ganske kjedelig.

 

Det som bildene ikke viser er balansen, altså i antrekket som helhet, fargene seg i mellom og mellom over- og underdel.

 

Jeg drevet privatpraksis som psykolog i en god del år nå. Et yrke med en streng kleskode. Den er som følger: du skal gå i hva du vil bare det er stygt, utslitt, ikke passer sammen og likner på undertøyet til faren din.

 

Jeg klarer jo ikke å underlegge meg slike normer, men må gjøre det på min måte. Det fører til mange kommentarer og en del spydigheter. Men heller bli sett og mislikt, enn å være en usynlig grå gubbe som ingen tar notis av. Men det beste er jo selvsagt å få skryt for antrekket, skal innrømme det.

 

Jeg har til gode å få negative kommentarer på antrekk fra pasienter. Det kan være jeg tillegger dem holdninger som egentlig er mine, men jeg tror det heller inngir seriøsitet og en respekt for dem og arbeidet mitt at jeg er kledd så pass 'pent' på jobb. Men jeg må tilstå at jeg pleier å skule litt til avtaleboken når jeg planlegger morgendagens bekledning, slik at jeg ikke provoserer unødig og at min personlige fremtreden ikke tar for mye plass i timene. Så helt i utakt med alle klarer jeg likevel ikke å gå.

 

Det er et arbeidsantrekk for meg, og jeg er snar med å henge av meg når jeg komme hjem og jeg er mye mer causual kledd på fritiden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...