Hvor stor andel av nordmenn jobber i privat sektor?

[FrihetensRegn]

Jeg lurer på hvor mange nordmenn i arbeidsfør alder som jobber i privat sektor og så lurer jeg på hvor mange som er ansatt i stat og kommune eller fylket, og hvor mange som er uføretrygdet, ledighetstryget, på arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller andre former for statlig støtte. Jeg syns SSB og NAV er dårlige på å gi en skikkelig oversikt. Og så kan det være greit å få informasjon om hvor mye de som jobber i privatsektor skatter og hvor mye stat og kommune betaler i form av utgifter til arbiedsledige og ansatte.

 

Fra SSB: "Andelen yrkesaktive blant personer mellom 15 og 74 år var 72,1 prosent i 2. kvartal 2012". Jeg tar det som at ca. 28% da er arbeidsledige, pensjonert eller på trygd?

 

SSB sier også at 89 000 arbeidsledige. Hvor mange prosent er det av befolkning som kan jobbe?

 

Ifølge SSB er:

 

Arbeidsledige + Sysselsatte = Arbeidsstyrken

Arbeidsstyrken + Utenfor arbeidsstyrken = Befolkningen

 

Men de sier ikke om hvor mange dette er. (Vet selvfølgelig at befolkningen er 5 mill.)

 

Det kan tyde på at vi nærmer oss millionen i offentlig sektor, mens privat sektor synker: http://www.oekonomi.no/2009/12/05/storrelsen-pa-offentlig-sektor/

Endret 7. oktober 2012 av FrihetensRegn

[krikkert]

Jeg synes du er dårlig på research, hvis dette er spørsmålene du stiller her som følge av at SSB/NAV ikke gir deg en god nok oversikt.

 

I 4. kvartal 2011 jobbet 1 790 548 personer i privat sektor, 272 369 i statsforvaltningen, 44 480 i fylkeskommunal forvaltning, og 454 603 i kommunal forvaltning. Nær halvparten av alle som jobber i stat og kommune jobber i helse- eller sosialsektoren.

 

2 562 000 mennesker mellom 15 og 74 år var sysselsatt ved utgangen av 4. kvartal 2011. På samme tid var 80 000 arbeidsledige, og 1 062 000 utenfor arbeidsstyrken. Den norske arbeidsstyrken besto på dette tidspunktet av 2 643 000 personer av totalt 3 705 000 personer mellom 15 og 74 år. AKU-tabell. Personer under 15 eller over 74 er ikke en del av arbeidsstyrken.

 

Definisjonen av sysselsatt er "personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l." Førstegangstjeneste regnes som sysselsetting. Aa-registeret, skattemyndighetene, og SSBs arbeidskraftundersøkelse er kilder.

 

Skal vi se nærmere på antallet personer utenfor arbeidsstyrken (altså personer som hverken er sysselsatte eller (registrert eller beregnet) arbeidsledige)?

 

 

Cirka 307 000 var uførepensjonister ved utgangen av 4. kvartal (snittberegnet av antall uførepensjonister per 30.06.11 og 30.06.12). Cirka 55 000 mottar en gradert uførepensjon (og jobber i tillegg).

 

På samme tid mottok cirka 351 000 personer mellom 62 og 74 år alderspensjon. Nærmere 90 % av dem tar ut 100 % alderspensjon (men det betyr ikke at de ikke jobber - alderspensjon ytes uavhengig av arbeidsinntekt).

 

Ved slutten av 4. kvartal 2011 mottok cirka 172 000 arbeidsavklaringspenger. Det er ikke publisert tall for gradering, men antallet graderte mottakere er nok ikke vesentlig høyere enn antallet for uførepensjonister.

 

Legg til studenter, 250 000 studenter i 2011 (men bare 45 % av studentene har under 1G i yrkesinntekt - personer med under 1G i yrkesinntekt har antageligvis bare sommerjobb, og vil derfor falle utenfor sysselsattstatistikken for 4. kvartal).

 

Dette er til sammen 824 000 personer (cirka 252 000 uførepensjonister, cirka 316 000 alderspensjonister, 143 000 AAP-mottakere, og 113 000 studenter) som er utenfor arbeidsstyrken (ikke sysselsatt eller arbeidsledig). Ville ikke overrasket meg om de cirka 200k som manglet besto av VGS-elever mellom 15-18 år, enslige forsørgere som mottar uredusert overgangsstønad, og uregistrerte arbeidsledige.

 

I løpet av 4. kvartal 2011 ble 486 034 personer sykemeldt av lege. I snitt varer en sykemelding rundt 40 dager. De fleste personene i denne statistikken regnes også som sysselsatt, fordi de har et arbeidsforhold de er (kortvarig) sykemeldt fra.

 

Det samme gjelder foreldrepenger, hvor beregnet 98 000 personer mottok foreldrepenger i siste halvår 2011 (fordelt på cirka 34 000 menn og 64 000 kvinner). Rundt 5 000 personer mottok engangsstønad ved fødsel (alternativet for de som ikke har opptjent foreldrepengerett).

 

 

Ifølge statsbudsjettet for 2012 er det anslått at 11,7 mrd kroner gikk til arbeidsledighetstrygd (dagpenger) i 2011. (se Gul Bok 2012 side 68).

 

Landets kommuner bruker cirka 200 mrd kr på lønnsutgifter og sosiale utgifter. Statsforvaltningen bruker cirka 161 mrd kr på samme felt. Differansen mellom forholdet lønn/lønn og stillinger/stillinger vil jeg anta kan forklares ved at kommunen har vesentlig fler deltidsstillinger enn staten.

Endret 7. oktober 2012 av krikkert
feil i BB-kode

[FrihetensRegn]

Takk for informasjonen. Ja jeg er elendig på å finne informasjon, derfor jeg tok det opp her. Brukte google og søkemotorne på ssb og nav sine hjemmesider.

 

I linken til SSB står det "Privat sektor og offentlige foretak". Hva er offentlige foretak?

 

Hvilken gren er politi og brannvesen under, Statlig forvaltning? De står ikke oppført i tabell.

 

Er statbedrifter som Statnett, Telenor og Statoil regnet som privat sektor?

 

Hva innebærer uførepensjon? Tall fra NAV viser forresten 310 400 (ikke 252 000 som du sier).

 

"Ifølge statsbudsjettet for 2012 er det anslått at 11,7 mrd kroner gikk til arbeidsledighetstrygd (dagpenger) i 2011. (se )."

 

Vil dette si både trygdede, sykepenger og AAP?

Endret 7. oktober 2012 av FrihetensRegn

[krikkert]

Offentlige foretak er alle bedrifter der det offentlige har en kontrollerende innflytelse. Dette vil være Telenor (største aksjonær Nærings- og handelsdepartementet), Statsskog (statsforetak), Statoil (største aksjonær Olje- og energidepartementet)...

 

Politiet sorterer under staten (v/Justisdepartementet), brannvesenet sorterer under kommunen.

 

Statseide bedrifter regnes som offentlige foretak. I de definisjonene av privat sektor som inkluderer offentlige foretak er også statseide bedrifter inkludert.

 

Uførepensjon innebærer mottak av ytelser etter folketrygdloven kapittel 12. Når jeg skriver 252 000 uførepensjonister regner jeg de som er 100 % uføre; jeg har trukket ut de som er mindre enn 100 % uføre, for de er sysselsatt i deltidsarbeid - for å unngå at de blir telt både i sysselsattgruppen og i "utenfor arbeidsstyrken"-gruppen.

 

Nei, arbeidsledighetstrygd inkluderer kun ytelsen dagpenger (folketrygdloven kapittel 4). Akkurat det som står der, med andre ord. Sykemeldte er ikke arbeidsledige, det samme gjelder AAP-mottakere. "Trygdede" er en udefinert gruppe.

[FrihetensRegn]

Så med andre ord så har vi altså verdens desidert største befolkning på trygd, statlig støtte eller ansatte i offentligheten (kommune og stat) og i statsbedrifter (Telenor, Statoil).

[krikkert]

Befolkningsandel, i alle fall.

[FrihetensRegn]

Er vel bare Nord Korea som er bedre (Ikke at det er negativ at folk mottar trygd, men så mange kanskje...)

Endret 9. oktober 2012 av FrihetensRegn

[Skatteflyktning]

 

Jammen bra flertallet bestemmer!

Endret 9. oktober 2012 av Skatteflyktning

[krikkert]

Spennende regnemåte du har, Skatteflyktning. Hvis meningen var å skille ut uføre som egen gruppe, hvorfor har du ikke redusert UA med tilsvarende mengde?

 

Grafen er sikkert illustrerende for poenget ditt, men du kunne i det minste unngå slurvefeil...

[Skatteflyktning]

Spennende regnemåte du har, Skatteflyktning. Hvis meningen var å skille ut uføre som egen gruppe, hvorfor har du ikke redusert UA med tilsvarende mengde?

Trolig fordi jeg misforsto dine tall.

 

Grafen er sikkert illustrerende for poenget ditt, men du kunne i det minste unngå slurvefeil...

Joda, enig i det. Nå korrigert over.

[FrihetensRegn]

Interessant lesning:

 

"Neste år regner staten med å bruke 370 milliarder kroner på å lønne 1,3 millioner personer som ikke jobber."

[krikkert]

Ja, denne fæle alderspensjonen...

[FrihetensRegn]

Det er nok ikke alderspensjonen som er urovekkende...

[krikkert]

Det er nok det. En gjennomsnittlig alderspensjon er per år større enn en gjennomsnittlig uførepensjon (langt færre uførepensjonister enn alderspensjonister har et godt opptjeningsgrunnlag), i tillegg til at det er langt flere alderspensjonister enn uførepensjonister (i gruppen 15-74 er det 50k flere alderspensjonister enn uførepensjonister).

 

Disse momentene gjør at belastningen alderspensjonister utgjør for statsbudsjettet er langt tyngre. Hvis man vil redusere folketrygdens utgiftsside kommer man ikke utenom alderspensjonen.

 

Men summen av personer som har pensjon og personer som snart vil ha pensjon er en svært tung gruppe, som i demokratisammenheng har innsett at det er fullt mulig å stemme på at de selv skal ha en større del av kaken.

 

Ironisk nok fungerer demokratiet best når den rasjonelle egeninteresse ikke får flertall.

[FrihetensRegn]

Jeg syns det er litt vel mye økning, pensjon er mye av det, men en så dramatisk økning bør få folk til å tenke litt på noe ikke er helt rett:

 

"I løpet av den rødgrønne regjeringens tid har kostnadene til folketrygden økt med 123 milliarder kroner, eller 50 prosent."

 

Skal de rødgrønne øke det enda mer? Hvem skal betale for dette? De som jobber? Hvorfor denne ekstreme økningen under Stoltenberg? Skal han fortsette å øke slik fremover hvis han blir gjenvalgt neste år? Hvordan er dette bærekraftig for norsk økonomi og for våre barn og barnebarn som skal arve landet og dets økonomi? Skal vi leve av staten og pensjonsfondet og dets magiske handlingsregel i all fremtid?

[krikkert]

Her må du skille mellom "kostnader har økt under den rødgrønne regjeringen" og "den rødgrønne regjeringen har økt kostnadene".

 

Først og fremst er 50 % et veldig dramatisk tall - men det tallet får man ved å sammenligne nominelle kroner i 2005 og 2012. I samme periode har den generelle prisstigningen i Norge (representert ved KPI-indeksen) vært på 11,5 %, mens lønnsveksten i samfunnet generelt i perioden har vært på mer enn 30 %. Folketrygdens grunnbeløp (de trygdedes lønnsvekst) har i samme periode økt med rundt 30 %.

 

I tillegg til at folketrygdens utgifter øker som følge av at prisene i samfunnet øker har man noen andre faktorer:

 

De store barnekullene etter krigen har f.eks. begynt å pensjonere seg. Det betyr økte utgifter til alderspensjon - men det er ikke regjeringens fortjeneste (eller last). Disse utgiftene har vi sett komme i femten år, minst.

 

Som følge av et bredt pensjonsforlik har man innført adgang til alderspensjonering fra fylte 62. Det betyr økte utgifter til alderspensjon.

 

Den første generasjonen som alltid har hatt folketrygden fra de selv ble født har fått barn, og barna begynner å nærme seg atten. Der familien tidligere selv ville tatt seg av barn med problemer, skyver man nå oftere barna til "systemet" og NAV så fort som mulig. Det betyr økte utgifter til arbeidsmarkedstiltak.

 

Alle disse tre faktorene er forhold som har utviklet seg uavhengig av regjering, og der den rødgrønne regjeringen i høyden har begått en unnlatelsessynd ved å unnlate å oppheve reglene disse benytter seg av.

[FrihetensRegn]

Når du nevner KPI indeksen, og sier at inntektene har økt mer enn kostnadsnivået, er dette da inkludert de økte skattene og avgiftene de siste årene også? F.eks. avgiftøkningene på drivstoff og prisen på mat, som også har økt en del? Hva med bompenger, som har økt veldig mye? NRK lisens, som er påtvunget alle som har TV? (det vil si alle, siden ytterst få ikke har tv, og har man tv, MÅ man betale nrk avgift).

 

..."folketrygdens utgifter øker som følge av at prisene i samfunnet øker..."

 

Disse har alltid vært veldig høye. Minstesatsen for trygdede er 12 000 i måneden. Men man kan også få ekstreme stønader, noen tjener over en halv million i året. At disse blir høynet under Stoltenberg istedenfor å bli satt ned er ikke så veldig overraskende, men øker skattene og avgiftene på borgere og privat sektor.

 

Det er alt for mye i trygdesatsene, det burde vært et stort steg fra trygd til jobb. Det burde ikke være statens oppgave å sørge for å holde oppe livsstilen til de som er trygdet. Pensjonister får det de har krav på, men de som kan jobbe, og bør jobbe, bør ha større grunner til å komme seg i arbeids, og disse grunene, spesielt den økonomiske grunnen til å skaffe seg en jobb, blir hindret av at de får så høye trygdesatser at de ikke ser det som så viktig å skaffe seg jobb. Folk tjener rett og slett for mye på å vøære trygdet. Dette er et problem, og man bør sørge for at flere unge kommer seg i jobb enn å bli satt inn i et nav system som ikke fungerer skikkelig. Istedenfor å øke satsene, bør de senkes slik at folk får en økonomisk grunn til også å skaffe seg jobb. Jo mindre folk i trygd, jo bedre blir økonomien til familiene som skal ha barn, bil, hus og det som ellers trengs og som er svært dyrt her i landet.

[krikkert]

Ah, the one-trick pony reveals himself...

 

Når du nevner KPI indeksen, og sier at inntektene har økt mer enn kostnadsnivået, er dette da inkludert de økte skattene og avgiftene de siste årene også? F.eks. avgiftøkningene på drivstoff og prisen på mat, som også har økt en del? Hva med bompenger, som har økt veldig mye? NRK lisens, som er påtvunget alle som har TV? (det vil si alle, siden ytterst få ikke har tv, og har man tv, MÅ man betale nrk avgift).

 

Nei. KPI-indeksen var ment å illustrere poenget at man ikke kan sammenligne en 2005-krone med en 2012-krone og forvente reell lik verdi. Jeg "sier" heller ikke at inntektene har økt mer enn kostnadene, dette har du trukket ut av eget hode. Jeg sier at folketrygdens utgiftsøkning ikke kan sammenlignes i nominelle kroneverdier.

 

Disse har alltid vært veldig høye. Minstesatsen for trygdede er 12 000 i måneden. Men man kan også få ekstreme stønader, noen tjener over en halv million i året. At disse blir høynet under Stoltenberg istedenfor å bli satt ned er ikke så veldig overraskende, men øker skattene og avgiftene på borgere og privat sektor.

 

Minstesatsen for trygdede er 2G per år, per dags dato 13 687 kr per måned - før skatt (cirka 11k etter skatt).

 

Jeg merker meg at du har klart å finne kilde for økning av skatter og avgifter på borgere og privat sektor, men en kilde for påstanden din om at noen har en halv million i stønader har du ikke.

 

Det er alt for mye i trygdesatsene, det burde vært et stort steg fra trygd til jobb. Det burde ikke være statens oppgave å sørge for å holde oppe livsstilen til de som er trygdet. Pensjonister får det de har krav på, men de som kan jobbe, og bør jobbe, bør ha større grunner til å komme seg i arbeids, og disse grunene, spesielt den økonomiske grunnen til å skaffe seg en jobb, blir hindret av at de får så høye trygdesatser at de ikke ser det som så viktig å skaffe seg jobb. Folk tjener rett og slett for mye på å vøære trygdet. Dette er et problem, og man bør sørge for at flere unge kommer seg i jobb enn å bli satt inn i et nav system som ikke fungerer skikkelig. Istedenfor å øke satsene, bør de senkes slik at folk får en økonomisk grunn til også å skaffe seg jobb. Jo mindre folk i trygd, jo bedre blir økonomien til familiene som skal ha barn, bil, hus og det som ellers trengs og som er svært dyrt her i landet.

 

Åh, vi har flere incentiver enn økonomi for å holde folk unna uførepensjon. Men å se dem fordrer faktisk at man har noe praktisk erfaring med systemet.

 

Jeg ser du unntar alderspensjonister fra påstanden din. Dette er faktisk den største og dyreste gruppen i folketrygden. Hvorfor skal ikke de få noen reduksjoner? De har jo bevist at de kan jobbe ved å jobbe seg opp alderspensjon? Hvis det er hensynet til økonomi som styrer argumentet ditt får man mest igjen for pengene ved å redusere alderspensjonene.

 

Det skal en spesiell type person til for å erklære at 11k netto i måneden er altfor mye - en person med null innsikt i økonomi (eller bare den innsikten han selv velger å ha, og intet mer). SIFOs standardbudsjett - et rimelig budsjett som dekker "

daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter, og et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter" uten utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer ligger i 2012 for en gjennomsnittlig mann mellom 20 og 50 på 7 610 kr per måned (9 840 med bil).

 

3390 (1160) kroner igjen til dekning av husleie og uforutsette utgifter, altså. Ikke det jeg vil karakterisere som et vidt budsjett.

 

Eller handler det mindre om statsfinanser og mer om at syke folk skal sulte?

[FrihetensRegn]

"Ah, the one-trick pony reveals himself..." Hæ?

 

"Nei. KPI-indeksen var ment å illustrere poenget at man ikke kan sammenligne en 2005-krone med en 2012-krone og forvente reell lik verdi. Jeg "sier" heller ikke at inntektene har økt mer enn kostnadene, dette har du trukket ut av eget hode. Jeg sier at folketrygdens utgiftsøkning ikke kan sammenlignes i nominelle kroneverdier."

 

Du nevner KPI indeksen for å nevne at den "generelle prisstigningen i Norge" var på 11,5%, mens "lønnsveksten i samfunnet generelt" har vært på 30%. Dette uten å ta med de enorme kostnadsøkninene statens økte skatter og avgifter har medført. Jeg ser dette som et forsøk fra din side å bevise at folk har tjent mer enn kostnadene har økt. Når jeg sier at kostnadene har økt, er ikke dette noe jeg har tatt ut av hodet mitt, det er et faktum at skatter, avgifter og generelt prisnivå har skutt i været. Det er mye dyrere i Norge nå enn det var før, og det spesielt pga. økte skatter og avgifter.

 

"Jeg merker meg at du har klart å finne kilde for økning av skatter og avgifter på borgere og privat sektor, men en kilde for påstanden din om at noen har en halv million i stønader har du ikke."

 

Hvis man er to forøgere for flere barn, og skal ha støtte til barn, bolig og så mangt, så kan totalen gå opp over en halv million.

 

"Jeg ser du unntar alderspensjonister fra påstanden din. Dette er faktisk den største og dyreste gruppen i folketrygden. Hvorfor skal ikke de få noen reduksjoner?"

 

Pensjonister er som oftest i en alder, eller nærmer seg en alder, der de ikke kan jobbe lengre. Spesielt i enkelte yrker som f.eks. politi (utenom kontojobber).

 

Problemet er ikke pensjonister, problemet ligger hos de som kan jobbe men som heller velger å forbli trygdet fordi det gir dem en bedre økonomi. Spesielt hos unge er det viktig å få de ut i arbeidslivet enn å la de gå på trygd, avhengig av staten og jo lengre tida går, jo vankligere blir det å begynne i arbeid.

 

"Det skal en spesiell type person til for å erklære at 11k netto i måneden er altfor mye"

 

Ja, det er alt for mye når man bare ligger såvidt over med en lavtlønnet deltidsjobb. For ikke å nevne alle tilleggene man kan få som trygdet, og at man ikke yter noe tilbake til samfunnet.

 

Hvis man har 1,3 millioner, nesten halvparten av arbeidsstyrken på trygd, da blir det for dumt å skylde på pensjonistene; det er noe mer som er galt når så mange er på trygd.

 

"Eller handler det mindre om statsfinanser og mer om at syke folk skal sulte?"

 

Kanskje det er det som skal til for å få folk ut i jobb? For akkurat nå kjører AP-regjeringen landet i grøfta ved å sett landets befolkning på NAV eller ansettelse i stat/kommune enn å få norsk økonomi til å gå den rette veien for vår fremtid. Ta vekk olje og gass, fisk og aluminium, som vil være mangelvarer når våre barn blir voksne, så vil du ha en ganske stakkarslig økonomi. Skal våre barn og barnebarn leve på trygd enn å ha jobb i privat sektor? For slik blir det, hvis vi fortsetter slik.

 

 

Norsk oljeproduksjon, med de nye funnene gjort i det siste:

 

 

 

Gassproduksjonen skal også etterhvert gå ned:

 

 

Vi må leve av noe annet etter 2050 også.

 

Endret 10. oktober 2012 av FrihetensRegn

[krikkert]

"Ah, the one-trick pony reveals himself..." Hæ?

 

One-trick pony. En person som gjør én ting bra, og intet annet. I dette tilfellet klarer du bare argumentere rundt ett poeng.

 

Du nevner KPI indeksen for å nevne at den "generelle prisstigningen i Norge" var på 11,5%, mens "lønnsveksten i samfunnet generelt" har vært på 30%. Dette uten å ta med de enorme kostnadsøkninene statens økte skatter og avgifter har medført. Jeg ser dette som et forsøk fra din side å bevise at folk har tjent mer enn kostnadene har økt. Når jeg sier at kostnadene har økt, er ikke dette noe jeg har tatt ut av hodet mitt, det er et faktum at skatter, avgifter og generelt prisnivå har skutt i været. Det er mye dyrere i Norge nå enn det var før, og det spesielt pga. økte skatter og avgifter.

 

Jeg ser du tydeligvis klarer å forstå argumentet mitt, som er at en nominell 50 % økning i utgiftene til folketrygden er en mye lavere reell økning, men at du henger deg opp i at jeg visstnok sammenligner to typer økning fordi jeg har satt dem i samme avsnitt.

 

Hvis man er to forøgere for flere barn, og skal ha støtte til barn, bolig og så mangt, så kan totalen gå opp over en halv million.

 

Sukk. Jeg ba om en kilde, ikke en gjentakelse av påstanden din.

 

Pensjonister er som oftest i en alder, eller nærmer seg en alder, der de ikke kan jobbe lengre. Spesielt i enkelte yrker som f.eks. politi (utenom kontojobber).

 

Og hva med de som kan jobbe da, hvorfor skal de slippe?

 

Problemet er ikke pensjonister, problemet ligger hos de som kan jobbe

 

Mange pensjonister kan jobbe.

 

men som heller velger å forbli trygdet fordi det gir dem en bedre økonomi. Spesielt hos unge er det viktig å få de ut i arbeidslivet enn å la de gå på trygd, avhengig av staten og jo lengre tida går, jo vankligere blir det å begynne i arbeid.

 

Men unge mennesker har lav til ingen pensjonsopptjening, og dermed en lav trygd. Følgelig har unge personer mest å tjene på å gå ut i arbeid slik situasjonen var i 2010 (da VG-artikkelen du linker til ble skrevet). Du ser dessuten helt bort fra prosessen mellom uførhet inntrer og uførepensjon tilstås.

 

"Det skal en spesiell type person til for å erklære at 11k netto i måneden er altfor mye"

 

Ja, det er alt for mye når man bare ligger såvidt over med en lavtlønnet deltidsjobb. For ikke å nevne alle tilleggene man kan få som trygdet, og at man ikke yter noe tilbake til samfunnet.

 

"Alle tilleggene"? Nevn noen, er du grei. Og hvem som yter minst tilbake til samfunnet tror jeg du skal få påstå for deg selv...

 

Differansen mellom en lavtlønnet deltidsjobb og full trygdeytelse er rimelig lav. Det har dog å gjøre med at vi har et prinsipp i Norge om at man ikke skal sulte bare fordi man er syk. Så når arbeidsgivere legger seg langt ned på lønnsstigen (statens lønnstrinn 19, minstelønn i staten, er brutto 23k per måned i full stilling) kan det føre til at man ikke har økonomiske incentiver.

 

Men for meg er det uakseptabelt at alle skal sulte for at noen få skal ha økonomiske incentiver for å jobbe.

 

Hvis man har 1,3 millioner, nesten halvparten av arbeidsstyrken på trygd, da blir det for dumt å skylde på pensjonistene; det er noe mer som er galt når så mange er på trygd.

Vel, litt under en million av dine 1,3 millioner er alderspensjonister...

 

I tillegg er det også snakk om ytelsesnivået per person. Også her trumfer alderspensjonistene alle de andre.

 

"Eller handler det mindre om statsfinanser og mer om at syke folk skal sulte?"

 

Kanskje det er det som skal til for å få folk ut i jobb? For akkurat nå kjører AP-regjeringen landet i grøfta ved å sett landets befolkning på NAV eller ansettelse i stat/kommune enn å få norsk økonomi til å gå den rette veien for vår fremtid. Ta vekk olje og gass, fisk og aluminium, som vil være mangelvarer når våre barn blir voksne, så vil du ha en ganske stakkarslig økonomi. Skal våre barn og barnebarn leve på trygd enn å ha jobb i privat sektor? For slik blir det, hvis vi fortsetter slik.

 

Å få folk ut i jobb er ikke nok. Man skal sørge for at de kan fortsette i den jobben frem til naturlig avgang fra arbeidslivet.

 

Så er da spørsmålet om en trussel om at hvis du ikke jobber uansett årsak så skal du sulte og lide er en human og hensiktsmessig måte å gjøre det på. Vel, med mindre du ikke jobber fordi du har levd lenge da.