Dumming mamma

[linnshop.no]

Ungen min og jeg, vi to var sinte på hverandre. Og sa han ''Dumming mamma'. Jeg ble sint og sint.

 

- 'Du får ikke lov å sie sonn', sa jeg-

- 'Dumming mamma'

- 'Dette er stygg ord, ikke lov å si og ikke hyggelig å høre'.

- 'Dumming mamma'

- 'Hvis du sier det en gang til, så får du straff', skrikket jeg.

- 'Dumming mamma', skrikket han tilbake.

 

Noe tips?

[Tunky]

Høres ikke ut som ungen din er så stor.

Ikke bli sint.

[Bozzeye]

Gi han det du lovte.

[Hardrocktarzan]

Hva du enn gjør ikke bli sint. Barnet gir utrykk for sine meninger om deg.

Spør heller "Hvorfor er mamma dum?"

Prøv å dum barnet ut, hvis du straffer det for å yttre seg så er det ikke akkuratt noe som er positivt.

 

Men for all del ikke lov ting du ikke holder heller.

[TheKims]

Beste må vel være å bare ignorere det.

Når sønnen din ikke får noe respons så går han fort lei.

[Doffeo]

Gi han ris pga dårlig grammatikk.

[MedaDwor]

Handler vel litt om å teste grenser. "hvor langt kan jeg dra mamma før hun blir sur", snakker du høyt tilbake mange nok ganger sier nok barnet "slutt å brøøøl" istedet for dumme mamma.

Forklar barnet forskjellen på forelder og barn så blir det nok bedre.

[linnshop.no]

Høres ikke ut som ungen din er så stor.

Ikke bli sint.

3 år gammel er han.

[linnshop.no]

Takk for tipsene. Skal prøve på oss. Man blir utslitt etter jobben og har ikke energi og tålmodighet nok til å dempe sinner.

[kattungen]

Å true barn med straff er aldri bra. Når han sier eller gjør ting han ikke får lov til, bør du ta ham litt ut av situasjonen og spørre "hvorfor sier/gjør du sånn?". Lær sønnen din at noen ting sier eller gjør man ikke på en autoritær men pedagogisk måte, uten å straffe. I den alderen han er i nå er tøying av grenser helt vanlig, og da er det viktig at du ikke responderer med sinneutbrudd, da det kan føre til mer utagering fra hans side. Lykke til

[L4r5]

Lær ungen at slik oppførsel får konsekvenser.

[linnshop.no]

Å true barn med straff er aldri bra. Når han sier eller gjør ting han ikke får lov til, bør du ta ham litt ut av situasjonen og spørre "hvorfor sier/gjør du sånn?". Lær sønnen din at noen ting sier eller gjør man ikke på en autoritær men pedagogisk måte, uten å straffe. I den alderen han er i nå er tøying av grenser helt vanlig, og da er det viktig at du ikke responderer med sinneutbrudd, da det kan føre til mer utagering fra hans side. Lykke til

Å true barn med straff er aldri bra. Når han sier eller gjør ting han ikke får lov til, bør du ta ham litt ut av situasjonen og spørre "hvorfor sier/gjør du sånn?". Lær sønnen din at noen ting sier eller gjør man ikke på en autoritær men pedagogisk måte, uten å straffe. I den alderen han er i nå er tøying av grenser helt vanlig, og da er det viktig at du ikke responderer med sinneutbrudd, da det kan føre til mer utagering fra hans side. Lykke til

Takk, kattungen. Man vil altid gjøre det beste for ungene sine. Straff eller konsekvenser som moderatorer sa, er sonn 1 minutt time out må jeg bruke på tiden. Han, ungen forstå ikke helt hva jeg sier på 3 alder desverre.

[PantZman]

Er enig med ungen

[linnshop.no]

Er det en løsning?

[Gjest Bruker-95147]

Individet går gjennom tre løsrivelsesfaser gjennom oppveksten. Den første kommer gjerne mellom 3-5 års alderen. Kan være at barnet ditt er i ferd med å løsrive seg for første gang, og ikkeno å være engestelig for i det hele tatt. Gjør som vanlig - gi passe aksept og avvisning i forhold til alder.

 

Lykke til

Endret 7. oktober 2012 av Bruker-95147

[NeitherDumbNorCruel]

Ikke for å være uhøflig, men det virker som om sønnen din har forstått ganske mye.

Personlig synes jeg at det er trist at man ikke IQ-tester kvinner som har lyst til å bedrive selvavl.

 

Men slik er verden. Du bør notere deg at du fungerer dårlig som voksen forelder, og sørg for at barnet ditt tilbringer mye tid med andre, mer fornuftige voksne, så blir det ikke så kjipt for ham å kjenne på at du er en stor skuffelse som mor.

 

Vurdér også adopsjon.

[linnshop.no]

IQ tester kan ikke måle kjærlighet. Og man får lov til å lære og rette noe hvis man skjønner man gjøre feil og tør til å spørre om hjelp. Derfor oppstartet jeg dette innlegget.

[NeitherDumbNorCruel]

IQ tester kan ikke måle kjærlighet. Og man får lov til å lære og rette noe hvis man skjønner man gjøre feil og tør til å spørre om hjelp. Derfor oppstartet jeg dette innlegget.

 

Du skriker ikke til barna dine. Da ligger du seriøst nede på deres nivå, og da kan du vifte bye-bye til deres respekt.

 

Og disse små psycho-lekene med å ignorere unger hvis de oppfører seg slitsomt, er heller ting som egner seg til å hjelpe barna til å forstå at å kommunisere med deg er håpløst.

 

Hvorfor spurte du ikke bare om hva det var han mente var dumt?

[OJ Doe]

Visste du at kognitive løsninger ikke fungerer i særlig grad på barn før de er 7-8 år gamle? Stilmuli/respons er mest effektivt frem til da. "Timeout" er et godt eksempel på SR. Så å forklare så veldig, og oppfordre til meningsytring hos en 3-åring, er ikke så effektivt. Jeg antar at du ikke har norsk som morsmål linnshop.no. Det er ikke uvanlig at barn er hjemme med mor, men i tilfeller hvor mor ikke er svært godt intigrert i samfunnet, og behersker språket særegent godt, er det hensiktmessig at barnet får være i barnehage. Det trenger ikke å være hele tiden, eller hver dag, men minst 3 dager i uken, og ikke mindre enn 4-5 timer.

 

@NeitherDumbNotCruel

 

Det er du sikker ikke, men du fremstår uvitende om dette emne. Det er ingen ting i veien med å bruke en bestemt tone med barn. Man skal ikke skremme barna, men det er helt greit å være tydelig på hva som er greit og ikke greit.

[Aiven]

Jeg har omgåes endel treåringer i min tid og synes dette virker som en nokså normal ytring. Ditt barn uttrykker at det ikke er fornøyd med deg. Dette er en helt legitim ytring og jeg ville nok i de fleste tilfeller bare sagt "ok" og trukket meg litt unna. Men å spørre hvorfor er også lurt, dersom det er uklart. I samhandling med små barn er det viktig at barnet føler seg sett og at det får gi uttrykk for følelsene sine gjennom ord (ikke gjennom å slå, etc).

 

Finner man ut hvorfor, kan man anerkjenne dette. Eksempel: Jeg forstår at du har lyst på sjokolade, men vi kan ikke spise godteri hver dag. (Da blir man tykk/det er ikke sunt/det er ikke ordentlig mat). Ja jeg hører at du kaller meg dumming.

 

Man har kanskje et ideal om å ikke kalle andre mennesker for skjellsord, men dette er ikke så lett å forklare en treåring. Du kan derimot gjerne si at du blir lei deg når han sier dette til deg, dersom dette er tilfellet. Min filosofi med små barn er på den ene siden å være åpen og ærlig, men samtidig veldig bevisst på at jeg er et forbilde. Hisser man seg opp og begynner å bruke høy stemme, kan man ikke klage når barnet lærer seg dette og bruker det tilbake.

 

Forsøk å være litt behersket og rolig, det er ikke verdens undergang om man har en liten krangel. De aller fleste nære relasjoner har konflikter iblant. Samtidig er det viktig å være bestemt på hva som er ok og ikke.

 

Barnet bør ikke få veldig mye oppmerksomhet, dersom det ikke ønsker å si hva som er galt, men bare sier dumming hele tida. Enkelte oppmerksomhetssyke barn utvikler teknikker for å få oppmerksomhet, ved å si stygge ord, etc. Tror man dette er tilfellet, så er det beste å ignorere og gi god oppmerksomhet, når barnet senere tar kontakt på en skikkelig måte.

 

 

 

IQ tester kan ikke måle kjærlighet. Og man får lov til å lære og rette noe hvis man skjønner man gjøre feil og tør til å spørre om hjelp. Derfor oppstartet jeg dette innlegget.

 

Du skriker ikke til barna dine. Da ligger du seriøst nede på deres nivå, og da kan du vifte bye-bye til deres respekt.

 

Og disse små psycho-lekene med å ignorere unger hvis de oppfører seg slitsomt, er heller ting som egner seg til å hjelpe barna til å forstå at å kommunisere med deg er håpløst.

 

Hvorfor spurte du ikke bare om hva det var han mente var dumt?

Ikke for å være uhøflig, men det virker som om sønnen din har forstått ganske mye.

Personlig synes jeg at det er trist at man ikke IQ-tester kvinner som har lyst til å bedrive selvavl.

 

Men slik er verden. Du bør notere deg at du fungerer dårlig som voksen forelder, og sørg for at barnet ditt tilbringer mye tid med andre, mer fornuftige voksne, så blir det ikke så kjipt for ham å kjenne på at du er en stor skuffelse som mor.

 

Vurdér også adopsjon.

 

Om jeg var deg, ville jeg vurdert å utsette å ytre meg om temaet, til jeg ble voksen (ikke en alder, men en tilstand).

Endret 10. oktober 2012 av Aiven