Kan man gå inn i et forhold uten å være forelsket?

[Coglione]

Kjære alle sammen

 

Jeg har fundert litt på en ting siden jeg ble singel, og det er grunnlaget man bygger et forhold på. Slik jeg ser det er en viktig grunn til at mange forhold går til grunne at forholdet er bygget på en forelskelse. Forelskelser varer dessverre ikke evig, og før eller siden vil grunnlaget for forholdet falle bort, og da blir forholdet skjørt.

 

Jeg tror verdier har mye å si for om man klarer å være sammen eller ikke. At man har samme syn på hvordan man skal oppføre seg i et forhold må vel kunne sies å være en ganske essensiell del av et forhold. Derfor er spørsmålet: kan man gå inn i et forhold, og forvente at det skal være langvarig og godt, uten å være forelsket og med et pragmatisk syn på det hele? La oss si at jeg møter ei jente, som jeg ikke blir forelsket i. Hun ser naturligvis bra ut, men viktigere er verdiene hennes. Hvis jeg ser at vi deler mange av de samme verdiene, kan jeg da forvente et godt og langvarig forhold, selv om jeg ikke er forelsket? Er det egentlig lurt? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Jeg venter i spenning...

[Latias]

Nja, blir etter min mening litt i overkant naivt å forvente at det blir både langvarig og godt. Har selv vært i et forhold der jeg ikke hadde spesifikke følelser for jenta, annet enn at jeg likte å være i hennes selskap. Om det er lurt eller ikke, det er vanskelig å svare på. For noen fungerer det, for andre ikke. For meg fungerte det utmerket, helt til det kom en annen jente i livet mitt som jeg falt momentant for. Da dukket dilemmaet opp, og da var det plutselig ikke like gøy lenger. Anbefaler deg likevel å prøve det ut. Faktisk ganske avslappende å være i et forhold der man slipper å forholde seg til følelser hele tiden, kontra det motsatte.

[Coglione]

Hva var greia mellom dere da? Var dere enige om de viktigste verdiene i et forhold? Og at man faller for andre jenter kan jo hende uansett, sålenge forelskelsen har gått over.

 

Jeg satser på å prøve det en gang, ja, bare ikke riktig enda.

[Latias]

Vi var enige om stort sett alt av verdier, eneste "problemet" vi hadde var at hun greide å utvikle seriøse følelser for meg. Det brøt på en måte med grunnlaget for forholdet vårt, og det var dermed umulig å fortsette med forholdet når jeg uansett aldri kom til å få gjensidige følelser for henne.

[BuffyAnneSummers]

Selvsagt er det mulig. Det er også fult mulig å falle for personen når man har vært sammen en stund og blitt kjent med hverandre.. men.. jeg hadde ikke klart det tror jeg. Skal jeg være sammen med noen så vil jeg ha alle de herlige og stygge følelsene som kommer med en forelskelse. Jeg har lyst til å elske, og bli elsket tilbake.

[Coglione]

Men ble du ikke glad i henne etterhvert da, Latias? Man skal være forsiktig når man omtaler arrangerte ekteskap, men det er jo nettopp det som er poenget med disse. Nemlig at man bygger forholdet på et annet grunnlag, og med tiden vil følelsene etterhvert begynne å blomstre fordi man "passer godt sammen".

 

BuffyAnneSummers: Det er fullt forståelig, og jeg tror at folk flest sikkert helst ønsker et sånt forhold. Jeg gjør forsåvidt også det, jeg bare har spurt meg selv i det siste om det er verdt det, når forhold går til grunne som aldri før, og barn må vokse opp med skilte foreldre som ikke kan prate sammen.

[BuffyAnneSummers]

Da er det snakk om at foreldrene er umoden og uansvarlig, og selv om jeg kan se at dette kan bli ett problem hvis man faller for hverandre og blir sammen på grunn av en eventuell forelskelse så vil jeg ikke si at det nødvendigvis går hånd i hånd. Barnet(a) går alltid først, unge og voksne burde oppfordres mer til å bruke prevansjon og ikke bli gravid etter å ha vært sammen i en måned..

[Coglione]

Ja naturligvis, det er jo worst-case-scenario. Poenget er likevel det samme, er det egentlig verdt å bli sammen på grunnlag av en forelskelse, når forholdet er så skjørt, og tiden etter bruddet kan være smertefull og langvarig? Jeg har ikke noe fasitsvar her, og det er sikkert opp til hver enkelt å avgjøre om dette er noe som funker for dem, jeg for min del aner virkelig ikke.

[kim009]

[svar på overskrift]

Er nokk fult mulig det, så lenge du kjenner en form for tiltrekning til ho og at du er så glad i ho at du føler at du kan komme til å elske henne. Kan sikkert føre til ett bedre langvarig forhold også. Forelskelse gjør mange blinde for småting som senere vil kunne irritere dem nokk til å gjøre det slutt når forelskelsen går over, den varer jo ikke evig.

Endret 4. oktober 2012 av kim0085

[€uropa]

Hvorvidt det er mulig, kommer an på hver enkelt, men det er ikke dumt å bygge forhold på andre grunnlag, som for eksempel økonomisk trygghet.

[Coglione]

Kim0085: Ja, det er jo en forutsetning. Jeg vil vel anta at man knytter ganske sterke bånd til, og blir ganske glad i en person man har sex med, tilbringer mye tid med og eventuelt bor sammen med, så kjærligheten bør vel komme før eller siden? Problemstillingen handler jo mye om dette også, det er nok ganske håpløst å ha en kjæreste man hverken er forelsket i, eller glad i.

[Nittutt]

Jeg ville absolutt ikke gjort det. Hvis kjærligheten ikke er der allerede så er det rett og slett dårlig gjort mot henne.

[kattungen]

Det er mulig, men da er vel strengt tatt et vennskap å anbefale til du faktisk faller for henne. Som Nittutt sier er det dårlig gjort mot henne dersom hun ikke er kjent med situasjonen du "bruker" henne i på forhånd.

[Coglione]

Ja, det er jo et annen ting å tenke på i en slik situasjon. Man kan vel forsåvidt snu på det også da, og si at det er ganske snillt gjort. Man player jo ingen og hun får det samme (eller kanskje mer) som hun ville fått med en annen kjæreste som er forelsket i henne. For ordens skyld er ikke dette noen situasjon jeg står ovenfor nå, det bare interesserer meg.

[Staketten]

For å svara på spørsmålet:

 

Eg ville nok gått inn i eit førehald med ei som er forelska i meg. Når eg fyrst finn ei som vil ha meg, så får eg nesten vera nøgd med det. Kan ikkje bli for kravstor.

[Lemongrass]

Jeg får sjelden følelser for jenter og det er mye av grunnen til at jeg aldri har vært i et seriøst forhold. Jeg føler at jeg ikke er ærlig og at det er dårlig gjort mot jenten å gå inn i et forhold når man ikke har noe følelser, i hvertfall når jeg føler at hun har det.

[Gjakmarrja]

Hvorvidt det er mulig, kommer an på hver enkelt, men det er ikke dumt å bygge forhold på andre grunnlag, som for eksempel økonomisk trygghet.

 

Ikke minst dette. Vet av erfaring at mange jenter som studerer prioriterer å date mannfolk i arbeid under utdannelsen for å gi seg selv bedre levekår under studietiden. Ikke dumt det. Praktisk.

[BuffyAnneSummers]

Jeg får sjelden følelser for jenter og det er mye av grunnen til at jeg aldri har vært i et seriøst forhold. Jeg føler at jeg ikke er ærlig og at det er dårlig gjort mot jenten å gå inn i et forhold når man ikke har noe følelser, i hvertfall når jeg føler at hun har det.

 

DETTE liker jeg! Det er bedre å være ærlig med seg selv og kvinnfolket/mannfolket. Ønsker man eventuelt å bli sammen med noen uten å ha sterke følelser for denne personen så burde man være ærlig om dette mener jeg.. i de aller fleste tilfeller vil du da bli avvist, men bedre enn å leve på en hvit løgn.

Endret 7. oktober 2012 av BuffyAnneSummers

[Coglione]

Tja, jeg ser ting fra begge sider. På den ene siden vil det kanskje være sårende å vite at kjæresten aldri har vært forelsket i en, men på en annen side kan det vel også være smigrende? Hvordan kan det det? Jo, fordi da må kjæresten ha tatt en mer objektiv vurdering av dine kvaliteter, og det veier i mine øyne tyngre enn vurderinger foretatt av mennesker som åpenbart er blindet av kjærlighet, eller i en annen sterk følelsesmessig påvirkning.

 

Slik jeg ser det er det ikke aktuelt for meg å gå inn i et forhold hvor jeg ikke engang ville blitt glad i personen, det er helt utelukket å ikke ha noen følelser overhodet. Jeg bare synes at forelskelse er en ganske ustabil greie, og det underbygges av de skyhøye skilsmisseratene vi ser i dag (samt andre ting såklart). I arrangerte ekteskap er det noe annet forholdet bygges på, som for eksempel arbeid eller økonomi. Man skal være forsiktig med å forsvare arrangerte ekteskap i vårt seriemonogamiske samfunn, men jeg ser definitivt fordelene med dette. Såfremt det ikke er tvangsekteskap såklart. Når grunnlaget for forholdet forsvinner (som forelskelsen), blir det følgelig vanskelig å opprettholde et godt forhold. Hvis grunnlaget er noe langt mer stabilt enn forelskelse, ja da er det også større sjanse for at forholdet vil fungere i lengden.

[Cakenommy]

Uansett om man er ærlig, glad og genuint bryr seg om personen sitter man fortsatt med ett tonn skyldfølelse og dårlig samvittighet. Om at den personen fortjener bedre enn deg og at du aldri blir bra nok, siden du ikke kan gi det samme følelsesmessig som noen andre ville gjort.

 

Edit; Skriveleif

Endret 8. oktober 2012 av Cakenommy