Dilemma :s ? eller bare mindre problem....?

[AnonymDiskusjon]

Ei jeg kjenner har vært sammen med en fyr i 2-3 år i Bergen nå. De har vært litt av og på i forholdet og siste halvåret har han vært i oslo forbindelse med studier. Hu har vært utro mens han har studert, noe han ikke vet. Hu sier hu har følelser for han hu har vært utro mot, samtidig som hu sier at det er mye hun vil ta opp med typen sin.

 

Hu vil fremdeles være i forhold med typen sin, men allikevel er det mye med han hun har vært utro med som hu liker bedre enn typen. I senga fungerer det ikke med typen, og hun sier selv at hun tenker på han hun var utro med. De sees innimellom, og blir litt kosing i form av småkyssing og holding av hender.

 

Hu har en lang liste med ting hu vil ta opp med kjæresten som hun ikke er helt fornøyd med, men dette er forholdsvis "små" ting hun irriterer seg over. Hu føler også at han tar henne for gitt til tider.

 

Problemet er at hu er usikker på hva hu burde gjøre, og tør vel egentlig ikke ha den praten med typen som hu kanskje burde ha...

 

Hva burde hun gjøre for å fikse dette...? Anonym poster: 8ad6597c9bf338e4c9cd6cdb1c4822d0

[Nittutt]

Ikke noe problem. Hun har vært utro - hun er en ubrukelig t*s. Hun SKAL dumpe han. Han fortjener bedre.

[heppobippo]

ja er sant det, men hvordan få overbevist henne om det? hun vil jo ikke

[Coglione]

Slik jeg ser det har hun to valg: gjøre det som er rett, eller gjøre det som er lett. Det avhenger jo selvfølgelig litt av hva hun ser på som rett, men folk flest mener vel at det etisk riktige er å fortelle typen sin om dette her. Hun må spørre seg om hun klarer å leve i et forhold med typen med vissheten om at hun har vært utro mot ham, noe jeg i alle fall ikke hadde klart. Har hun samvittighet til å leve med typen, selv når hun har gjort en slik ting? Synes hun det er greit å være utro? Fortjener henne kjæresten sin når hun har gjort noe sånt? Hvis svaret på alle disse er ja (og her er det snakk om oppriktige og ærlige svar), da kan hun holde kjeft om det. Hvis ikke bør og må hun være ærlig, og si fra hva hun har gjort. Både for hennes egen del og kjærestens.

 

Edit: Hvis du vil overbevise henne om å si fra til typen hennes bør du spille på samvittigheten hennes. Still spørsmålene overfor, få henne til å innse at hun har gjort noe galt og at det eneste hun kan gjøre for å bli et litt bedre menneske er å være ærlig.

Endret 3. oktober 2012 av Coglione

[Credibility]

Ikke bare var hun utro, men attpåtil har hun en lang liste over SMÅTING som irriterer ved typen, som HUN skal _ta opp_ med HAN?

 

Hvor fant han dama? Bakvendtland?

Endret 3. oktober 2012 av Credibility

[heppobippo]

hun er nok mer på det å gjøre det lett for seg selv, hun er fullt klar over at det ikke er riktig ovenfor han. men hun lever nok med den filosofien om at det han ikke vet har han ikke vondt av.

 

problemet er nok at jeg ikke klarer å få henne til å faktisk tørre å si ifra til han...

[Credibility]

Er dette en sånn "Hei, jeg lurer på noe for en.. venn.." tråd?

 

Ellers kan du bare la tråden gå sin gang og linke den til vennina di når halve forumet har gitt henne et virtuelt slag i trynet.

[heppobippo]

hehe skjønner hva du mener, men er faktisk for en venn ja believe it or not

[Coglione]

Har du spurt henne når hun har tenkt til å vokse opp da? Det er i grunn en ganske barnslig filosofi, og før eller siden må hun jo ta et oppgjør med sånt fjås. Hun er vel kanskje student hun også? Isåfall begynner det vel å bli på tide. Nå er jeg for ung til å ha erfart det selv, men jeg innbiller meg at folk av typen som slenger "YOLO" ut i tide og utide ikke er særlig lykkelige, ihvertfall ikke når de passerer 30 og det er på tide å skaffe seg en familie.

[Credibility]

Print ut denne, send den anonymt til han, og se om han tar hintet. Du slipper skyld, hu slipper å gjøre "vanskelige beslutninger" og han, mest av alt, slipper hu.

 

Everybody wins.

 

[Blupping]

kjenner topic starter, så kan svare litt. ja hun er student men begge er i starten av 20-årene. men tviler litt på at hun lar seg overtale, hvis hun har den "filosofien" som hun har.

[Coglione]

Da vil jeg anbefale å ta et lynkurs i retorikk, og bruke det for alt det er verdt.

[Credibility]

Det hun bør gjøre om hun har det minste respekt for typen er å dumpe han. Og helst si at hun var utro.

 

MIN filosofi på dette er at om dama mi var utro ville jeg foretrukket å vite om det. Jeg hadde blitt forbanna, og hadde sikkert hatt det "bedre" en stakket stund om hun skjulte det, men det er så himla nedverdigende å ikke få vite om noe sånt.

[BuffyAnneSummers]

Si ifra til typen hennes du. Det vil gi henne shitloads med problemer, noe hun fint fortjener. Slike egoistiske mennesker pleier som regel å ikke lytte til fornuft, så det er liten vits i å prøve å overbevise henne om å gjøre det rette.

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor blande seg inn i dette forholdet i det hele tatt?

 

[BuffyAnneSummers]

Hvorfor blande seg inn i dette forholdet i det hele tatt?

 

 

Syns du ikke at folk fortjener å vite at sine partnere er utro, og dermed ta sitt eget valg utifra informasjonen h*n har fått?

 

Det er ikke bare snakk om moraler her.. men kjønnssykdommer og masse annet crap som kan følge med. Er det bedre at h*n finner ut av at kvinnfolket har vært utro når hun får en unge som ikke er hans eller når han blir infektert med ett eller annet som hans lause kvinnfolk har pådratt seg? (samme kan gjelde menn, nå er det snakk om ett kvinnfolk som er utro.)

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor blande seg inn i dette forholdet i det hele tatt?

 

 

Syns du ikke at folk fortjener å vite at sine partnere er utro, og dermed ta sitt eget valg utifra informasjonen h*n har fått?

 

Det er ikke bare snakk om moraler her.. men kjønnssykdommer og masse annet crap som kan følge med. Er det bedre at h*n finner ut av at kvinnfolket har vært utro når hun får en unge som ikke er hans eller når han blir infektert med ett eller annet som hans lause kvinnfolk har pådratt seg? (samme kan gjelde menn, nå er det snakk om ett kvinnfolk som er utro.)

 

Det er snakk om to voksne mennesker, og hvor ingen av dem er klart uderlegne, ei heller er det små barn med i "bildet". Så har man i tillegg bare den enes side av saken, og slenger på til slutt at som hovedregel har ut den holdningen at kjærligheten er ett villnis, og det som kan virke håpløst, viser seg til slutt å ikke være annet enn en "personlig komedie", og langt fra den "tragedien" som velmenende venner på sidelinjen har fantasert seg frem til.

 

På bakgrunn av overstående vil jeg for min del gjerne være en støtte, men ikke en bauta som stiller seg midt i veien for at disse to individene skal få alle muligheter for å reparere forholdet, eller selv komme frem til bruddet.

 

Man må satse på deres egen fornuft og ikke frata noen av dem ansvaret for konsekvenser.

 

synes jeg