Føler at jeg stjeler mine venners venner

[eplerogbanan]

Jeg er en jente på 15 år som går i 10. klasse.

Etter at jeg begynte på ungdomskolen har jeg blitt kjent med veldig mange forskjellige folk, fra veldig mange forskjellige tettsteder og byer i området. Det som er problemet er at jeg blir kjent med de nye folkene gjennom personer jeg allerede kjenner, og det gjør at jeg føler at jeg "stjeler" vennene deres.

 

Det er litt vanskelig å sette ord på dette, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Et eksempel på en situasjon: Jeg har gått på konfirmasjonsundervisning når for noen måneder siden, og der ble jeg kjent med ei kul og snill jente. Etter å ha vert med henne en del har jeg jo møtt noen av hennes nærmeste venner også, og det som gir meg litt dårlig samvittighet og sånn, er at jeg føler at jeg liker vennene hennes litt bedre enn henne. Og kansje at jeg bruker henne for å møte de, viss dere forstår?

Det er mange andre lignende tilfeller.

Også har jeg kjempe mange venner som jeg er glad for, men noen av dem føler jeg at betyr mindre for meg enn jeg for dem. F.eks det er veldig vanskelig for meg å vite hvem jeg skal be i bursdagselskab, kjøbe jule/ferie gave til osv fordi det er så mange som forventer å få det, ikke sant?

 

Jeg har jo ikke lyst til å bli uvenner med noen av dem, og jeg har ikke lyst til å såre noen av de eller noe og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kansje dere synes at jeg høres ut som en bortskjemt unge som tar ting for gitt, men det er faktisk litt slitsomt å føle at jeg må ta vare på så mange mennesker hele tiden på en måte. Jeg trenger tid til å slappe av masse fordi jeg er hele tiden så trøtt.

 

Er det noen som har tips eller råd til hva jeg kan gjøre?

[Secretalias]

I din alder er det jo også litt "tilfeldig" hvilke venner man har. Mange får de fleste vennene sine gjennom skolen, der man treffer dem hver dag. Altså de man blir kjent med blir man utelukkende kjent med pga geografisk tilhørighet, ikke nødvendigvis pga like interesser og personligheter. Etter hvert som man vokser til finner man også ut mer om seg selv, og utvikler personligheten i forskjellige retninger kanskje.

 

Dersom du føler du "bruker" en vennine for å være med en annen, så går det jo ann å kanskje gjøre forskjellige ting med de forskjellige? Og det er ingen som sier at du MÅ tilfredsstille alle rundt deg hele tiden. Dersom du føler deg trøtt og sliten hele tiden er det ingenting i veien for å kutte litt ned på kontakten med enkelte. Før du skal ta vare på alle andre må du ta vare på deg selv.

[€uropa]

Hvis du synes at det er slitsomt å være med enkelte, eller du ikke føler for å gi folk gaver, så lar du bare være. Hvis noen ikke tar det bra, så sier du som sant er, at du ikke orker, ikke har lyst eller ikke har råd. Det er ikke ditt ansvar. Du skal først og fremst ta hensyn til deg selv, og ikke leve for å tilfredsstille andre.