Det KAN være en som har skapt vårt univers, per definisjon: en Gud. Hilsen en deist.

[limahc]

Det som derimot er ganske gøy, syntes jeg personlig ihvertfall, er hvordan kristendommens fanklubb stadig må finne på nye unnskyldninger for visvasset de finner i sin tro, som ikke stemmer med hva vi faktisk finner.... Jorden er ikke flat, har ikke fire hjørner, stjerner faller ikke ned på marken også videre også videre...

Er du en av de som tror at alle før i tiden trodde at jorden var flat, hadde fire hjørner/søyler, månen var større enn stjernene, osv?

[Civilix]

(...)

La meg forklare:

Jeg er en ateist, som ikke tror på noen form for personelig gud, allmektig skaper eller en vi må dyrke, men jeg tror det kan finnes en skaper, ergo: en gud. En overnaturlig skaper, i den form vi ser på naturen.

 

Jeg ønsker å gjøre noe klart her som jeg ikke ser påpekt i tråden, tror man på en gud er man teist og ingen måte å komme seg vekk fra det.

 

Men hvis du tror som sleephead her og ikke ønsker å assosieres med organisert religion kan du velge å kalle deg en deist, da vil vertfall de som har lest seg opp kunne følge debatten uten å henge seg opp hva du ønsker å kalle deg selv.

 

EDIT: og da kan du rename tråden til "jeg er en deist" som er kort og forklarende

Endret 5. oktober 2012 av Civilix

[SleepHead]

(...)

La meg forklare:

Jeg er en ateist, som ikke tror på noen form for personelig gud, allmektig skaper eller en vi må dyrke, men jeg tror det kan finnes en skaper, ergo: en gud. En overnaturlig skaper, i den form vi ser på naturen.

 

Jeg ønsker å gjøre noe klart her som jeg ikke ser påpekt i tråden, tror man på en gud er man teist og ingen måte å komme seg vekk fra det.

 

Men hvis du tror som sleephead her og ikke ønsker å assosieres med organisert religion kan du velge å kalle deg en deist, da vil vertfall de som har lest seg opp kunne følge debatten uten å henge seg opp hva du ønsker å kalle deg selv.

 

EDIT: og da kan du rename tråden til "jeg er en deist" som er kort og forklarende

 

nice, bytter med en gang. haha

Har aldri hørt om det begrepet.

[тurbonєℓℓo]

Når jeg mener "løst" - Så mener jeg den delen med at jeg heller er en agnotisk ateist, fremfor en ateist i den forstand at jeg benekter en gud.

Nei. Du er en agnostiker. Enten tror du på Gud (teist) eller så gjør du det ikke (ateist) men om du ikke klarer å ta stilling til hvorvidt du tror det finnes eller ikke finnes en Gud, og vingler frem og tilbake, så er du en agnostiker. En agnostiker mener man ikke kan vite om det finnes en Gud eller ikke. Det kan jo ateisten si også det, men forskjellen er at ateisten oppfatter verden som alt annet enn skapt av gud(er) og har ingen overbevisning/tro om/på at det finnes noe som helst Gud eller Guder. Og med Gud så menes faktisk det du snakker om: En intelligent og skapende kraft; hinsides vår fatteevne, som er opphavet til alt det vi ser, føler og opplever rundt oss selv. Det finnes jo nyanser, men om du er agnostisk ateist, så tviler du sterkt på at det finnes en Gud, men utelukker det ikke. De aller fleste ateister er agnostiske ateister, og de vil som regel alltid hevde at Gud ikke finnes, men at de selvsagt ikke kan bevise dette, eller utelukke det helt 100%, de tror bare ikke på det. Du er en agnostiker. Du sier både at det finnes, og at det ikke finnes en skaper/gud. Når du som en usikker agnostiker sier at det MÅ være en skaper, så er du en teistisk agnostiker, og når du sier at det kan være det, så er du det samme, bare at da har man en svakere teisme innbakt i agnostisismen. Og når du sier at det ikke er noen Gud, så er du en agnostisk ateist, fordi du også mener at det KAN være en Gud...

Men så kan det jo være at du er ignostiker også... En ignostiker mener at:

1. Spørsmålet om Guds eksistens er meningsløst så lenge det ikke foreligger en koherent, falsifiserbar definisjon av substantivet «Gud».
   
2. Neglisjering av det første spørsmålet «Hva mener vi med Gud?» gjør enhver diskusjon om spørsmålet «Finnes Gud?» fullstendig meningsløs. Dette synet er synonymt med teologisk nonkognitivisme.
   

 

Da er det vel definisjonen av Gud som er det viktigste for deg. Du kan godta kun en bestemt definisjon av Gud, og det er den du har beskrevet i tråden. Og til den så er du en teist: Det må finnes en en slik skaper... Om du mener at det er veldig usikkert, så er du agnostiker. Og om du ikke tror det, så er du ateist...

 

 

Når jeg mener systemet er pefekt mener jeg til at vi ikke har noen "glitches" eller "bugs" i den forstand at uansett hvor mange ganger du gjennomfører en kjemisk reaksjonsprossess blir resultatet det samme om stoffene er de samme.

Da har du en meget rar oppfatting av hva "perfekt" betyr.

Jeg anser ikke det som "perfekt"... Glitches og bugs, er noe man bruker om PC-spill (PC-spillverdner) og sånt, ikke noe som man bruker om denne verdenen. Bare så det er sagt. Og da menes det menneskeskapte feil. Ting man har oversett og så videre. Antar man at en Gud eller en skapende kraft eller hva enn du måtte velge å kalle det, har skapt verdenen, så vil jeg påstå at det er tusenvis av glitches og bugs, men det kommer jo an på hva "designeren" faktisk så for seg å hva han ønsket da han skapte det...

 

Om det var noen som skapte dette, så antar jeg at vedkommende ikke ønsket å fremstille det som noe skapt, på den måten at det ikke ser ut til at det er skapt i det hele tatt, men rett og slett bare og utelukkende blitt til ved kjemiske reaksjoner blandet med ulike typer krefter (tyngdekrefter, og så videre) samt årsak og virkningskjedene, samt Tid og Rom. Noen kaller helheten for Gud. Vel, det er greit, da finnes "Gud" ... Men det er vel ikke dette du definerer som Gud? Det er vel en mer intelligent skaper som har bestemt at "slik skal det skapes" ?

 

Det er ingen rom for "feil" i den grad at systemet ikke er perfekt oppbygd.

Om noe hadde vært annerledes, men fortsatt hadde vært en brikke i puslespillet, hadde det fortsatt vært perfekt.

Motsettningen til perfekt er at det er feil i systemet, hvis h2o i noen former hadde flytet i luften i veskeform, hadde det for eksempel ikke vært perfekt. om noe hadde plutselig startet å sveve i luften ved p "ignorere" tyngdekraften, hadde vi hatt en liten glitch som hadde gjort systemet "uperfekt".

Igjen: Dette er dine rent subjektive meninger. Ellers krever jeg kilder på at det er slik du påstår at det er. Dette er ren diktning fra din side. Disse tingene ville kanskje blitt sett på som bugs og glitches i pc-spill etc. Men ærlig talt: Mener du at fordi naturen er natur, og virker slik naturen gjør, så er den perfekt?

 

Det er helt greit at man kaller den "perfekt" som en rollemodell for virtuelle PC-verdener etc. At PC-spill-produsenter anstrenger seg for å få det så realistisk og i tråd med denne virkeligheten som overhodet mulig (tyngdekraft, og så videre)...

 

Perfekt står vel som regel i forhold til noe annet. Så i forhold til PC-spill, så vil vel universet og naturen være perfekt. Men i forhold til våre subjektive meninger om hva som ville vært perfekt, så er den ikke perfekt i det hele tatt. Langt der i fra.

 

hvordan kan du si at det ikke er logisk at verden er skapt?

Fordi skapt, som regel betyr skapt av noe. Dette "noe" er helt overflødig, da det meste kan og blir forklart uten noe slikt.

 

Det er heller ingen logisk i det at et evig vesen, plutselig finner ut at han eller hun ønsker å skape verdenen, sånn ut av det blå, særlig ikke om man forestiller seg at vesenet har eksistert til evig tid. Han (jeg velger å bruke hankjønn om kraften, selv om det ikke nødvendigvis er et hankjønn. Mye enklere) han kunne jo ha skapt verden før, men det gjorde han ikke.. Men for X antall år siden, ville han det og gjorde han det... Det er bare det at det ikke er noen som helst spor etter han... Ingen ting tyder på at han lagde noe som helst. Alt peker i retning menneskelig kunst og tanke. Menneskelig fantasi, og menneskelig forklaringsmodell når mennesket ikke vet... Og jo mindre mennesket vet, desto mer tro kreves. Og jo lenger man går tilbake i tid, jo mer tro og uvitenhet er det... Det var også i disse tider at Gud og Guder først ble introdusert som ideer og forklaringsmodeller på hvordan verden er blitt til...

 

 

vi skaper ting hele tiden, hva er forskjellen på det vi skaper, å det vi lever i. alt er kjemiske reaksjoner.

Vi skaper ikke tingene ved "spontan skapelse", men vi former tingene rundt oss etter vår egen fantasi. Vi bruker forstanden å setter det sammen til noe nytt.

Ja, og vi er vel da guder, dersom definisjonen av guder er å kunne kreativt gå inn å skape noe. Men vi har selv blitt til igjennom en årsak og virkningskjede som kalles evolusjon, og naturlig seleksjon. Når du forstår hvordan evolusjon og naturlig seleksjon fungerer, så ser du at Gud blir overflødig når det kommer til å forklare hvordan "vi ble skapt"... Evolusjonen er selvforklarende. Om man ser på det som skjedde før den startet, så er den også noe som selvsagt er selvforklarende, selv om vi her mangler noe data/kunnskap.

 

Så Gud er ulogisk. Først og fremst fordi oldtidens mennesker hadde tusenvis av Guder, og at de aller fleste av dem i dag er blitt forvandlet til det vi kaller mytologi. "Det uvitende mennesker trodde på før, men som man ikke tror på lenger".

 

Vi anser dem som svært ulogiske... Så kommer spørsmålet: hvorfor anser vi dem som ulogiske? Vi forstår at disse er et produkt av menneskelig kunst og tanke? Hvorfor er det så vanskelig å forstå at de resterende Gudene er det samme? At for eksempel kristendommens Gud kun er en filosofisk videreutvikling av en annen eldre og mer primitiv gud enn dagens? ...

 

Den eneste forskjellen er at de Gudene som folk bekjenner seg til i dag, er mer filosofisk gjennomtenkte enn datidens guder, og er vanskeligere å motbevise. Den gangen kunne man bare skrive ned det man drømte om nettene, og gjøre det til faktisk historie, som da veldig mange trodde på. For bibelforfatterne for eksempel, så var det ingen forskjell på drøm og virkelighet. Det står tydelig skrevet ned der at "Herren kom til meg i en drøm" (...) og så kommer det en hel historie om dette...

 

At denne Herren egentlig alltid befant seg i drømmens og bildenes verden, vel, det tror jeg vel kanskje er innlysende. Og mer innlysende for oss som lever i dag, enn datidens mennesker, som ikke forstod det. De visste ikke engang at det er hjernen man tenker med.

 

Det mest logiske er at alle guder, og gud selv (ja, jeg vet..) er menneskelig(e) abstraksjoner om noe som står over mennesket, og som er opphavet til alt, og at det kun er hva det er, og lite annet. Det er det mest logiske. Det ulogiske er at bare en av de tusen gudene faktisk er reelle, bare fordi menneskeheten har trodd lenger på dem, enn de andre... Og fordi de er "mer utviklet" rent filosofisk, noe som er helt naturlig dersom man setter det i sammenheng med evolusjonen og menneskelig utvikling, både åndelig og fysiologisk.

 

Hele tråden lukter svidd... "Jeg er en ateist, det vil si en person som ikke tror på Gud, men jeg tror på gud da."

La meg forklare:

Jeg er en ateist, som ikke tror på noen form for personelig gud, allmektig skaper eller en vi må dyrke, men jeg tror det kan finnes en skaper, ergo: en gud. En overnaturlig skaper, i den form vi ser på naturen.

Ser du ikke motsigelsen her? Jeg vil peke på beskrivelsen av ignostiker ovenfor, som omhandler det med definisjonen av Gud. Du kan åpenbart ikke godta alle definisjoner av Gud, kun en bestemt. Men da er du ikke ateist. En ateist tror ikke at det finnes noen Gud, verken i form av skaper eller noe som helst. Endret 5. oktober 2012 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

[SleepHead]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

[Gjest Bruker-95147]

Så har vi endelig fått oppleve ett mirakel - en debbatant har justert trådtittelen etter at han fikk oppfordringer, og fikk tenkt seg om ...

 

Hats off!

 

[Halsoy]

Merket det selv, godt gjort. Selv om det virker pedantisk, så er det ganske viktig å bruke rette definisjoner når man skal bevege seg inn på grunn som mikser både tro og viten.

[тurbonєℓℓo]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

[RWS]

Er du en av de som tror at alle før i tiden trodde at jorden var flat, hadde fire hjørner/søyler, månen var større enn stjernene, osv?

På bakgrunn av manglende informasjon og kunnskap, hvorfor skulle ikke folk tro at verden hadde fire hjørner, var flat og at månene bokstavelig talt var større enn stjernene? Tror det er et mindre tall som er klar over at det er den samme siden vi ser på månen hele tiden, samme hvor du står og glaner å den på jorden foreksempel... Har til og med vært borti folk som trodde månene genererte sitt eget lys til og med...

 

Så jeg har ingen grunn til å IKKE tro at folk før i tiden trodde det nei... På det grunnlaget de hadde å støtte seg til den gangen. Hvordan det?

[SleepHead]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

 

Vi vet ikke om det har vært intelligent liv før oss på jorden. Så å påstå vi er de eneste som har hatt resonerings og refleksjonsevne her er ikke bevisbart.

Det at vi som mennesket er gud, er umulig. definisjonen av gud i bunn å grunn er overnaturlig, en skapning med umenneskelige krefter; mennesket kan ikke ha umenneskelige krefter.

Men som du skriver tror du ikke på gud i den tradisjonelle form.

 

Men jeg ser logikken hos humanistene, som heller dyrker mennesket fremfor en usynelig gud, men jeg ser ikke logikken i å hedre mennesket med tanke på den åpenbare destruktive holdningen vår rase har.

Å hedre vår rase blir som å hedre en selvmorder.

 

Når det kommer til gnosisme ser jeg like mye logikk i det som i teisme. Å se for seg at mennesket har en sjel, altså tro at mennesket har mer betydning enn andre dyr, er i sinn sanne form menneskelig.

vi er ego av natur, så å finne en tro som kan støtte sin trang til ego uten å sette seg selv i samme bøs som teister er i mine øyne det samme som teisme, bare litt mer intelligent.

 

-jeg skal ikke motsi at jeg selv kanskje har fått mettet litt av mitt ego i denne tråden, men jeg har ikke noe problem med det, da det er menneskelig (ikke gudommelig)

Endret 5. oktober 2012 av SleepHead

[Quetzalcoatl]

På hvilken måte kan det ikke være det?

Fordi du (evnt. Dennett m.fl) spør, litt omformulert, "What caused the thing that can not have a cause".

 

Det kosmologiske argumentet som Dennett bruker som eksempel i Breaking the Spell ("in its simplest form states that since everything must have a cause the universe must have a cause") er ikke en gang et reelt argument. Han gjengir/konstruerer et argument, som i beste fall noen få utvitende har brukt, for å vise til hvordan man ender opp i en loop og hvor selvmotsigende det er.

 

Aquinas argument hviler ikke på at alt har en årsak, snakere tvert i mot. Feser repeterer det opptill flere ganger i Aquinas;

 

It is then objected that the argument undermines itself, since if “everything has a cause,” then this would have to include God too, in which case he cannot be the first cause. But that is not what the proof says at all. Aquinas does not hold that “everything has a cause.”

[...]

So the argument is in no way vulnerable to the stock objection aimed at the stock caricature of cosmological arguments (i.e. “If everything has a cause, then what caused God?”).

 

Man står selvsagt fritt til å anytime spørre "what caused God", men om man har lest og delvis skjønt det kosmologiske argumentet (m.a.o. ikke det som Dennett gjengir), og sitter igjen med det spørsmålet, så er det nok en mulighet for at man grovt sett faktsk alikevel ikke har skjønt det man nettopp leste.

 

Når man hevder at universet må være skapt av en usynlig guddum fordi det er så komplekst, sier det seg sjæl at den guddummen da må være enda mer kopleks enn universet, da den har skapt det.

 

En slik guddum vil følgelig trenge et større forklaringsbehov enn universet, pga sin større kompleksitet.

 

Dette er ren logikk, og de som mukker på dette får sannsynliggjøre hvordan - i all verden - det kan ha seg at den største kompleksiteten av alle ikke trenger noen forklaring?!

Why is that?

Det vil si, hvorfor mener Dawkins du at det er ren logikk å bruke forklaringer fra den lovbesstemte biologien og naturen for å forklare noe som ligger utenfor naturen?

Mja....Ligger guder utenfor naturen? Dette er en ganske grov påstand, som påklistres den første påstanden - at det overhode finnes guder.

 

Personlig har jeg aldri sett en kristen som kan gjøre rede for guden sin, og ei heller hvorfor dens gud er sannere enn alle andres påstander om helt andre guder. Det er visstnok tusenvis av dem.

 

INGEN har - meg bekjent - noensinne sett snurten av noen gud, hverken i fortid eller nåtid, Men man kan likevel ikke dy seg fra omtale av deres påståtte attributter.

Endret 5. oktober 2012 av Quetzalcoatl

[тurbonєℓℓo]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

 

Vi vet ikke om det har vært intelligent liv før oss på jorden.

Hva så? Uansett spiller det ingen rolle. Jeg kalte alt intelligent liv, for Gud. om det eksisterte intelligent liv før der igjen, så er det Gud også... Man kan jo definere Gud som livet selv....

 

Så å påstå vi er de eneste som har hatt resonerings og refleksjonsevne her er ikke bevisbart.

Det var jo ikke poenget med det jeg skrev heller. Det spiller ingen rolle. Du drar inn et problem her som er helt irrelevant. Gud er det intelligente livet som til en hver tid finnes, uansett hva slags form dette intelligente livet har...

 

Det at vi som mennesket er gud, er umulig.

Nei. Absolutt ikke. Det er du som gjør det umulig. Det er du som setter begrensningene ikke jeg.

 

definisjonen av gud i bunn å grunn er overnaturlig, en skapning med umenneskelige krefter; mennesket kan ikke ha umenneskelige krefter.

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Men som du skriver tror du ikke på gud i den tradisjonelle form.

Nei... Men jeg tror jeg beskriver Gud i den opprinnelige form. Den gangen hvor alle trodde på gjen-fødsel, dersom de trodde noe overhodet om døden....

 

Men jeg ser logikken hos humanistene, som heller dyrker mennesket fremfor en usynelig gud, men jeg ser ikke logikken i å hedre mennesket med tanke på den åpenbare destruktive holdningen vår rase har.

Å hedre vår rase blir som å hedre en selvmorder.

Tull. Man tror på det gode i menneskene, ikke de destruktive kreftene. Dessuten DYRKER man ikke mennesket, men man setter mennesket i sentrum når det gjelder etikk,politikk, ja alt... Folk Først (Venstre). Men gnostisismen som da er en mysteriereligion, omtaler Gud de også, men de avslører hemmeligheten, den eldgamle hemmeligheten som ligger til grunn i alle religioner og mytologier, som er følgende: At Gud er det vi selv er dypest sett... Og alle andre såkalte "guder", er bare avguder, stumme avguder som ikke kan snakke, som ikke kan gjøre noe for de fattige menneskene, og så videre....

 

Jeg tror på det guddommelige i mennesket: Det gode. Med andre ord tror jeg på det beste, og det gode i menneskene. Hvis kjærlighet er et litt svulstig ord, så vil jeg påstå at jeg tror på det motsatte av ondskap, hat og likegyldighet som også finnes i menneskene... Det som er der da av godhet...

 

Når det kommer til gnosisme ser jeg like mye logikk i det som i teisme.

Nei. Fordi det er logisk, og når du ikke tenker logisk, så klarer du ikke se logikken i det som er logisk.

 

Å se for seg at mennesket har en sjel, altså tro at mennesket har mer betydning enn andre dyr, er i sinn sanne form menneskelig.

Mennesket ER en sjel. Viktig å ikke voldta begreper. Sjel betyr individ, person, menneske(...)

Sjelen er det fysiske mennesket. Det er ånden i oss du tenker på. Og ånden det er et paraplybegrep som betyr: personlighet, tanker, følelser, og så videre. Det inni oss som ikke er fysisk, men åndelig/spirituelt.

 

Jeg tror ikke vi mennesker er noe mer enn dyr. Jeg tror mennesket er en dyreart som har definert seg selv til å være noe annet enn dyr. Vi har utviklet oss på samme måte som dyrene. Akkurat samme prosessene har produsert oss menneskene, som dyrene.

 

vi er ego av natur, så å finne en tro som kan støtte sin trang til ego uten å sette seg selv i samme bøs som teister er i mine øyne det samme som teisme, bare litt mer intelligent.

Ego er ikke noe negativt.. Jeg vil trekke frem positiv egoisme, som de fleste av oss faktisk handler etter.

Det betyr å dele med hverandre, hjelpe folk som er i nød, og så videre. Bor mye godt i mennesket som man kan dyrke frem mere av!

 

-jeg skal ikke motsi at jeg selv kanskje har fått mettet litt av mitt ego i denne tråden, men jeg har ikke noe problem med det, da det er menneskelig (ikke gudommelig)

Gud i bibelen er det mest egoistiske vesenet som er blitt beskrevet i ei bok... Da snakker jeg om negativ egoisme... Så guddommelighet og egoisme behøver ikke være motsetninger.

[Mindwheeel]

Hvordan får du slikt til å henge på greip`?

 

Hvordan kan du i begynnelsen av et innlegg konkludere med at gud er slik og slik for så å komme med at du ikke vet noen ting i bunn og grunn?

 

Jeg sa IKKE noe om at gud er "slik og slik", jeg sa faktisk det STIKK MOTSATTE av dette!

 

Jeg sa at det må være NOE ANNET enn "slik og slik" (og da mener jeg alle tenkelige varianter av "slik-og-slik": noe som helst som kan forestilles av menneskehjernen så lenge denne menneskehjernen opererer med et begrenset perspektiv).

 

Når jeg her sier "noe annet" mener jeg fremfor alt: noe som IKKE er noen beskrivelse av noe som helst.

 

Jeg mener en referanse til noe ukjent, og ingenting annet enn en referanse til noe ukjent.

 

Jeg snakker om en måte å bruke språk som IKKE er beskrivende, men isteden fungerer som X`en fungerer i matematikk.

 

Ordet "Gud" - HVIS det skal ha noen som helst mening annet enn tomprat - MÅ nødvendigvis tolkes som referanse til noe ukjent.

 

Hvis "dette-et-eller-annet" IKKE hadde vært utenfor all menneskelig kunnskap og fatteevne, ville det per definisjon ikke være snakk om noen Gud.

 

Ihvertfall ikke vært noen gud jeg hadde blitt særlig imponert over.

 

 

Du SER at det første du postitulerte ikke henger på greip her, at det er det siste du sier som stemmer? Altså, hvordan VET du da at gud er utenfor vår viten, forstand og fatte evne?

 

Fordi det ikke finns noe meningsfullt alternativ: HVIS ideen om gud skal tas seriøst (om ikke annet for diskusjonens del), er det fullstendig utenkelig at dette ville kunne vært noe en begrenset menneskelig hjerne (som generelt ikke engang kan styre sine egne tanker i 10 sekunder), skal kunne ha noen som helst slags klar ide eller forestilling om, for ikke å nevne komplett forståelse.

 

HVIS vi skal anta at ideen om "gud" inneholder noe som helst annet enn tomprat, MÅ det være snakk om en referanse til noe utenfor all menneskelig erfaring og fatteevne.

 

Alternativet - altså at en endeløs og superintelligent "et-eller-annet" skal være forståelig for en begrenset menneskehjerne, er totalt absurd.

 

Så godt som det eneste som går an å vite om Gud (HVIS vi for diskusjonens del skal ta ideen seriøst, og anta det som en realistisk mulighet), er at HVIS det er noe sannhet i det, MÅ dette være noe helt annet enn noen av oss tror det er. HVIS det er noe i det, MÅ dette være noe helt annet enn noen vanlige mennesker ville kunne beskrive. Det ville nødvendigvis måtte være noe annet enn hva som er mulig å forestille seg med en begrenset forestillingsevne, fordi noe begrenset kan ikke forestille noe ubegrenset.

 

Å anta at en begrenset menneskehjerne vil kunne forestille seg en ubegrenset, superintelligent skaper av et helt univers, er omtrent som å anta at materialene som ligger i et lastebillass med planker, kan kunne brukes til å bygge et hus som omslutter hele universet.

 

Det ville vært et mildt sagt jævlig ambisiøst prosjekt.

 

 

Personlig så tror jeg dette med utenfor fatteevne, viten og forstand er funnet på nettopp for å frita div guder fra gudelige spekulasjoner en gang for alle liksom... Samme som unnskyldningen: "Gud er utenfor tid og rom!". Håpløse påstander... Det som derimot er ganske gøy, syntes jeg personlig ihvertfall, er hvordan kristendommens fanklubb stadig må finne på nye unnskyldninger for visvasset de finner i sin tro, som ikke stemmer med hva vi faktisk finner.... Jorden er ikke flat, har ikke fire hjørner, stjerner faller ikke ned på marken også videre også videre... Det er så jeg lurer på når kristne skal bli ærlige nok til faktisk å komme til konklusjonen at de lurer seg selv. Muslimene har det lettere, for de fornekter bare ganske enkelt ALT som motstrider deres skrifter og er liksom ikke så nøye om de lar en trusel følge som motsvar til den som kommer med det som mest sannsynlig er nærmest virkeligheten... slik var kristendom før også, og til dels er det i dag i noen grupper, men stort sett går vel kristendom med på å finne og opprettholde unnskyldninger for hvorfor skriftene ikke er sanne allikevel....

 

 

Poenget er vel at det meste som går under navnet "religion" (kristendom inkludert) er lite annet enn banal overtro og spekulasjon om ting de ikke har peiling på.

 

For eksempel: Finnes det en eneste nålevende kristen som engang har hatt et noe intervju med Lukas, Matteus eller Johannes? Nei. Finns det bilder av noen av dem? Nei. Video eller audioopptak? Nei. Hva vet vi om livene deres? Omtrent null og niks. Hva vet vi om konteksten for hva de skrev, inkludert alt annet de skrevet og snakket om, hvilken målgruppe de henvendte seg til når de skrev akkurat dette og hva formålet var med hele greia i første omgang? Null, niks og Nada!

 

Og hvis det er noe livet har lært oss en ting uten særlig tvil, så er det at ord tatt ut av kontekst kan snu budskapet både på hodet, trill rundt og med innsiden rett ut.

 

Det eneste de kristne har (utover sine egne erfaringer) er fragmenter av noe som er skrevet for tusenvis av år siden. Alle kristne som sier "bibelen sier ditt og datt" og "jesus betyr ditt og datt" snakker av disse enkle grunner bare TULLPRAT om ting de faktisk ikke vet!

 

DOGMER er tullet. Det spiller ingen rolle om folk kaller seg "kristne", "jøder", "protestanter", "katolikker" eller "ateister".

 

De som påstår å vite noe som helst sikkert om noe som helst av disse tingene, lurer seg selv.

[Mindwheeel]

Det spesielle med ordet "gud" (og lignende), er at det referer til noe utenfor menneskelig fatteevne.

(...)

Det er mange guder som ikke er utenfor menneskelig fatteevne, så det blir feil å si at du snakker om ordet "gud" da du tydligvis snakker om en spesifikk gud i din argumentasjon.

 

"Guder" som er innenfor menneskelig fatteevne, er nødvendigvis bare menneskelige tankekonstruksjoner, uten noe sammenheng med en virkelig "et-eller-annet" som har evnen til å skape et helt univers.

 

Alternativet er at vi snakker om symboler som refererer til noe totalt ukjent, mystisk og ubeskrivelig (der symbolet kanskje har en funksjon i en praktisk kommunikasjonskontekst), og der enhver type bokstavelig forståelse av symbolene blir å totalt misforstå poenget med at symbolene har blitt brukt i første omgang.

[SleepHead]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

 

Vi vet ikke om det har vært intelligent liv før oss på jorden.

Hva så? Uansett spiller det ingen rolle. Jeg kalte alt intelligent liv, for Gud. om det eksisterte intelligent liv før der igjen, så er det Gud også... Man kan jo definere Gud som livet selv....

 

Så å påstå vi er de eneste som har hatt resonerings og refleksjonsevne her er ikke bevisbart.

Det var jo ikke poenget med det jeg skrev heller. Det spiller ingen rolle. Du drar inn et problem her som er helt irrelevant. Gud er det intelligente livet som til en hver tid finnes, uansett hva slags form dette intelligente livet har...

 

Det at vi som mennesket er gud, er umulig.

Nei. Absolutt ikke. Det er du som gjør det umulig. Det er du som setter begrensningene ikke jeg.

 

definisjonen av gud i bunn å grunn er overnaturlig, en skapning med umenneskelige krefter; mennesket kan ikke ha umenneskelige krefter.

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Men som du skriver tror du ikke på gud i den tradisjonelle form.

Nei... Men jeg tror jeg beskriver Gud i den opprinnelige form. Den gangen hvor alle trodde på gjen-fødsel, dersom de trodde noe overhodet om døden....

 

Men jeg ser logikken hos humanistene, som heller dyrker mennesket fremfor en usynelig gud, men jeg ser ikke logikken i å hedre mennesket med tanke på den åpenbare destruktive holdningen vår rase har.

Å hedre vår rase blir som å hedre en selvmorder.

Tull. Man tror på det gode i menneskene, ikke de destruktive kreftene. Dessuten DYRKER man ikke mennesket, men man setter mennesket i sentrum når det gjelder etikk,politikk, ja alt... Folk Først (Venstre). Men gnostisismen som da er en mysteriereligion, omtaler Gud de også, men de avslører hemmeligheten, den eldgamle hemmeligheten som ligger til grunn i alle religioner og mytologier, som er følgende: At Gud er det vi selv er dypest sett... Og alle andre såkalte "guder", er bare avguder, stumme avguder som ikke kan snakke, som ikke kan gjøre noe for de fattige menneskene, og så videre....

 

Jeg tror på det guddommelige i mennesket: Det gode. Med andre ord tror jeg på det beste, og det gode i menneskene. Hvis kjærlighet er et litt svulstig ord, så vil jeg påstå at jeg tror på det motsatte av ondskap, hat og likegyldighet som også finnes i menneskene... Det som er der da av godhet...

 

Når det kommer til gnosisme ser jeg like mye logikk i det som i teisme.

Nei. Fordi det er logisk, og når du ikke tenker logisk, så klarer du ikke se logikken i det som er logisk.

 

Å se for seg at mennesket har en sjel, altså tro at mennesket har mer betydning enn andre dyr, er i sinn sanne form menneskelig.

Mennesket ER en sjel. Viktig å ikke voldta begreper. Sjel betyr individ, person, menneske(...)

Sjelen er det fysiske mennesket. Det er ånden i oss du tenker på. Og ånden det er et paraplybegrep som betyr: personlighet, tanker, følelser, og så videre. Det inni oss som ikke er fysisk, men åndelig/spirituelt.

 

Jeg tror ikke vi mennesker er noe mer enn dyr. Jeg tror mennesket er en dyreart som har definert seg selv til å være noe annet enn dyr. Vi har utviklet oss på samme måte som dyrene. Akkurat samme prosessene har produsert oss menneskene, som dyrene.

 

vi er ego av natur, så å finne en tro som kan støtte sin trang til ego uten å sette seg selv i samme bøs som teister er i mine øyne det samme som teisme, bare litt mer intelligent.

Ego er ikke noe negativt.. Jeg vil trekke frem positiv egoisme, som de fleste av oss faktisk handler etter.

Det betyr å dele med hverandre, hjelpe folk som er i nød, og så videre. Bor mye godt i mennesket som man kan dyrke frem mere av!

 

-jeg skal ikke motsi at jeg selv kanskje har fått mettet litt av mitt ego i denne tråden, men jeg har ikke noe problem med det, da det er menneskelig (ikke gudommelig)

Gud i bibelen er det mest egoistiske vesenet som er blitt beskrevet i ei bok... Da snakker jeg om negativ egoisme... Så guddommelighet og egoisme behøver ikke være motsetninger.

 

Jeg forstår hva du mener etter du svarte nå.

du forventer at jeg skal forstå at du har en egen definisjon av ordet sjel og gud, uten å fordype deg i hva du setter bak ordene.

Det at jeg setter begrensninger på at mennesket ikke er gud, er pågrunn av min forståelse av ordet gud. Samme gjelder sjel.

 

Søkte litt etter definisjoner på gud og sjel, å fant ingenting om dine forklaringer utenom noen forum poster her og der.

Men som sagt, jeg forstår troen din.

[Mindwheeel]

 

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Du gir et eksempel på en slags "definisjon" av gud, som det sikkert finnes folk som kaller seg "kristne" som kan være enige i. Men kanskje de leser bibeltekster og lar seg inspirere av dem, tar høyde for hvor lenge det er siden de ble skrevet og derfor ikke trekker noen slutninger om hva skriftene er ment å formidle. Samt oppfatter de typiske ideene som symboler på universelle fenomener - noe ubeskrivelig - men der symbolene kan ha en inspirende / oppløftende / bevissthetsutvidende effekt. Og kanskje kan ritualene og "reglene" forstås som ekstremt krevende øvelser som kan gi et menneske stor innsikt i egne muligheter og begrensninger dersom han prøver å leve etter dem. Osv... Mulighetene for betydninger er endeløse, og derfor er sånne temaer nesten umulige å snakke om uten vanvittige misforståelser.

 

"Overnaturlig" er et ord jeg skjønner lite av. Betyr det noe som er totalt naturlig, men bare utenfor alt jeg nå vet eller har mulighet til å finne ut? Eller noe som "ikke er av denne verden, men på en måte av denne verden likevel"? Isåfall skjønner jeg lite av hva som menes med "av denne verden". På meg høres "overnaturlig" mest ut som et uttrykk for subjektivitet ("fra mitt ståsted virker det overnaturlig"), og noe som ikke har særlig mening i objektiv forstand...

[Civilix]

"Guder" som er innenfor menneskelig fatteevne, er nødvendigvis bare menneskelige tankekonstruksjoner, uten noe sammenheng med en virkelig "et-eller-annet" som har evnen til å skape et helt univers.(...)

 

Klarer du å vise noen som helst logikk bak dette uten å bruke type "god of the gaps" argument?

[тurbonєℓℓo]

Okei. Ser at overskriften er endret til "hilsen en deist" ... Vel. Greit. Da blir ikke argumentasjonen om at du er en agnostiker ovenfor riktig. Deist er en som tror på en upersonlig Gud som det er umulig å vite noe om, og som har forlatt verdenen for lenge siden og som aldri blander seg inn... Vel. Det er litt som ateisme bare at man tror at Gud har stukket av, og at menneskene må klare seg helt på egenhånd uten noen Gud.

 

vil ikke si at jeg tror en gud skapte verden å stakk av. Men at vi har en skaper, som bevist eller ubevist skapte prossessen til universet som har gjort at vi ble skapt. jeg tror ikke vi som mennesker var hovedformålet med skapelsen, men av vi er ett resultat av evolusjonen til skapelsen; vi har som kjent bare vært i denne verden en brøkdel av universets levealder.

Okei. "Skapte prosessen til universet" - Er det ikke mer logisk at en eller annen prosess, og ikke Gud, startet den prosessen som fikk alt absolutt alt til å skje: En beboelig verden med alt den inneholder?

 

Jeg tror også på Gud. Men ikke hva som helst definisjon av Gud. Jeg mener og tror at menneskeheten er GUD!

Den eneste sanne Gud.. Det er vi som skaper mennesket i vårt bilde som et avtrykk av oss selv (Jf bibelen), og at hvert enkelt individ tilhører Gud på den måten, og er sønner og døtre av Gud (menneskeheten)...

 

Så likt kristendommen så tror jeg på Gud (menneskeheten)(det kalles humanisme, og ja, det er det helt klart, men det er også gnostisisme i sin reneste form. Så jeg er ateist når det kommer til den vanlige forståelsen folk har om Gud, men en teistisk humanist, som tror på menneskeheten, og hvert enkelt individ...

 

Bare tenk på hvor mye Gud (menneskeheten) har skapt opp gjennom tidene!!! "Det finnes ingen andre Gud enn meg, sier Gud sier menneskeheten" (Summen av alt intelligent liv som har eksistert på jorda siden tidenes morgen"... Mye mer logisk spør du meg...

 

Vi vet ikke om det har vært intelligent liv før oss på jorden.

Hva så? Uansett spiller det ingen rolle. Jeg kalte alt intelligent liv, for Gud. om det eksisterte intelligent liv før der igjen, så er det Gud også... Man kan jo definere Gud som livet selv....

 

Så å påstå vi er de eneste som har hatt resonerings og refleksjonsevne her er ikke bevisbart.

Det var jo ikke poenget med det jeg skrev heller. Det spiller ingen rolle. Du drar inn et problem her som er helt irrelevant. Gud er det intelligente livet som til en hver tid finnes, uansett hva slags form dette intelligente livet har...

 

Det at vi som mennesket er gud, er umulig.

Nei. Absolutt ikke. Det er du som gjør det umulig. Det er du som setter begrensningene ikke jeg.

 

definisjonen av gud i bunn å grunn er overnaturlig, en skapning med umenneskelige krefter; mennesket kan ikke ha umenneskelige krefter.

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Men som du skriver tror du ikke på gud i den tradisjonelle form.

Nei... Men jeg tror jeg beskriver Gud i den opprinnelige form. Den gangen hvor alle trodde på gjen-fødsel, dersom de trodde noe overhodet om døden....

 

Men jeg ser logikken hos humanistene, som heller dyrker mennesket fremfor en usynelig gud, men jeg ser ikke logikken i å hedre mennesket med tanke på den åpenbare destruktive holdningen vår rase har.

Å hedre vår rase blir som å hedre en selvmorder.

Tull. Man tror på det gode i menneskene, ikke de destruktive kreftene. Dessuten DYRKER man ikke mennesket, men man setter mennesket i sentrum når det gjelder etikk,politikk, ja alt... Folk Først (Venstre). Men gnostisismen som da er en mysteriereligion, omtaler Gud de også, men de avslører hemmeligheten, den eldgamle hemmeligheten som ligger til grunn i alle religioner og mytologier, som er følgende: At Gud er det vi selv er dypest sett... Og alle andre såkalte "guder", er bare avguder, stumme avguder som ikke kan snakke, som ikke kan gjøre noe for de fattige menneskene, og så videre....

 

Jeg tror på det guddommelige i mennesket: Det gode. Med andre ord tror jeg på det beste, og det gode i menneskene. Hvis kjærlighet er et litt svulstig ord, så vil jeg påstå at jeg tror på det motsatte av ondskap, hat og likegyldighet som også finnes i menneskene... Det som er der da av godhet...

 

Når det kommer til gnosisme ser jeg like mye logikk i det som i teisme.

Nei. Fordi det er logisk, og når du ikke tenker logisk, så klarer du ikke se logikken i det som er logisk.

 

Å se for seg at mennesket har en sjel, altså tro at mennesket har mer betydning enn andre dyr, er i sinn sanne form menneskelig.

Mennesket ER en sjel. Viktig å ikke voldta begreper. Sjel betyr individ, person, menneske(...)

Sjelen er det fysiske mennesket. Det er ånden i oss du tenker på. Og ånden det er et paraplybegrep som betyr: personlighet, tanker, følelser, og så videre. Det inni oss som ikke er fysisk, men åndelig/spirituelt.

 

Jeg tror ikke vi mennesker er noe mer enn dyr. Jeg tror mennesket er en dyreart som har definert seg selv til å være noe annet enn dyr. Vi har utviklet oss på samme måte som dyrene. Akkurat samme prosessene har produsert oss menneskene, som dyrene.

 

vi er ego av natur, så å finne en tro som kan støtte sin trang til ego uten å sette seg selv i samme bøs som teister er i mine øyne det samme som teisme, bare litt mer intelligent.

Ego er ikke noe negativt.. Jeg vil trekke frem positiv egoisme, som de fleste av oss faktisk handler etter.

Det betyr å dele med hverandre, hjelpe folk som er i nød, og så videre. Bor mye godt i mennesket som man kan dyrke frem mere av!

 

-jeg skal ikke motsi at jeg selv kanskje har fått mettet litt av mitt ego i denne tråden, men jeg har ikke noe problem med det, da det er menneskelig (ikke gudommelig)

Gud i bibelen er det mest egoistiske vesenet som er blitt beskrevet i ei bok... Da snakker jeg om negativ egoisme... Så guddommelighet og egoisme behøver ikke være motsetninger.

 

Jeg forstår hva du mener etter du svarte nå.

du forventer at jeg skal forstå at du har en egen definisjon av ordet sjel og gud, uten å fordype deg i hva du setter bak ordene.

Det at jeg setter begrensninger på at mennesket ikke er gud, er pågrunn av min forståelse av ordet gud. Samme gjelder sjel.

 

Søkte litt etter definisjoner på gud og sjel, å fant ingenting om dine forklaringer utenom noen forum poster her og der.

Men som sagt, jeg forstår troen din.

Finn ut hva det greske og det hebraiske ordet for sjel er for noe, og hva det betyr... Forøvrig sier jeg at det ikke finnes noen bestemt definisjon av Gud, men at det er et flytende begrep uten noen bestemt definisjon. Det er altså opp til oss hva vi legger i det.

[тurbonєℓℓo]

Nei. Det er det såvisst ikke. Det eksisterer ingen bestemt definisjon av Gud! Min definisjon av Gud er menneskeheten, og det lyset som finnes i et hvert menneske: Det gode i mennesket... etc. Det er hva Gud er. Ikke noe overnaturlig overhodet. Men så mener jeg også at mennesket stadig gjenfødes til denne verden igjen. Altså at livet er en sirkulær prosess som ikke stopper ved forråtnelsen og døden, men at prosessen går videre, og gjenskaper mennesket, om og om igjen i all evighet. Av den grunnen mener jeg også at mennesket i aller høyeste grad er Gud, da mennesket er et evig vesen. Jeg tror forøvrig denne prosessen er rent naturlig, og jeg tror ikke noe på noen som helst overnaturlig kraft... Jeg tror bare at alt det som taes i bruk i dag for å skape liv, blir tatt i bruk av naturen senere... Det vi består av forsvinner ikke og blir til intet, men det forandrer bare form.

 

Du gir et eksempel på en slags "definisjon" av gud, som det sikkert finnes folk som kaller seg "kristne" som kan være enige i.

Ja riktig. Men jeg understreker samtidig at det ikke finnes en universell og almengyldig definisjon av begrepet "Gud". Hva man har lagt i dette begrepet opp gjennom tidene er utrolig mye forskjellig.

 

Men kanskje de leser bibeltekster og lar seg inspirere av dem, tar høyde for hvor lenge det er siden de ble skrevet og derfor ikke trekker noen slutninger om hva skriftene er ment å formidle.

Bibelen selv definerer Gud på mange ulike måter. Der finnes spor av panteisme, (Gud er alt, etc.) og man finner teisme, monoteisme, polyteisme (...) og man finner også at bibelen beskriver at mennesket er Gud... Men for det meste beskriver den Gud som noe som er over oss. Høyere enn oss selv...

 

Bibelen er tvetydig, og man finner i grunn alt det man måtte mene uansett hva man måtte mene der inne.

Det er vel derfor den er blitt så populær også... Omtrent alle menneskelige tro kan man finne der inne, til tross for at det selvsagt i stor grad er motsigende.

 

Samt oppfatter de typiske ideene som symboler på universelle fenomener - noe ubeskrivelig - men der symbolene kan ha en inspirende / oppløftende / bevissthetsutvidende effekt. Og kanskje kan ritualene og "reglene" forstås som ekstremt krevende øvelser som kan gi et menneske stor innsikt i egne muligheter og begrensninger dersom han prøver å leve etter dem. Osv... Mulighetene for betydninger er endeløse, og derfor er sånne temaer nesten umulige å snakke om uten vanvittige misforståelser.

Det bryr jeg meg lite om. Jeg avviser enhver tanke om Gud og Guder bortsett fra den som setter mennesket i sentrum. Den som sier at guddommelighet er å finne inni mennesket...

 

"Overnaturlig" er et ord jeg skjønner lite av. Betyr det noe som er totalt naturlig, men bare utenfor alt jeg nå vet eller har mulighet til å finne ut? Eller noe som "ikke er av denne verden, men på en måte av denne verden likevel"? Isåfall skjønner jeg lite av hva som menes med "av denne verden". På meg høres "overnaturlig" mest ut som et uttrykk for subjektivitet ("fra mitt ståsted virker det overnaturlig"), og noe som ikke har særlig mening i objektiv forstand...

Overnaturlig betyr det som overgår naturen. For meg så er naturen alt som er. Naturen fungerer etter naturlovene. Og naturlovene kan ikke brytes på noe vis. Når man snakker om en overnaturlig Gud, så snakker man om en Gud som står over naturen og som kan bryte naturlovene dersom han vil. Han kan for eksempel skape en verdensomspennende oversvømmelse(flom) på jorda selv om det ikke er så mye vann tilgjengelig fra før av til at det kan bli en oversvømmelse... Eller han kan gi et menneske overnaturlige krefter, som for eksempel krefter til å dele et helt hav i to, og deretter gå fra den ene siden av havet til den andre. At han kan trylle mennesker bare ved å si abra ka dabra (som betyr: jeg skaper mens jeg snakker) til å bli slatstøtter... Akkurat som i eventyrene.

 

Eventyr, og den magien som kommer til syne der.. Det er overnaturlig. Det som Disney ofte leverer.

Ja. At om man drept og partert inn i femti deler, og "står opp fra" døden tre dager senere, og går rundt som ingen ting var skjedd. Det er overnaturlig!

Jeg tror du forstår poenget nå. =)