Det KAN være en som har skapt vårt univers, per definisjon: en Gud. Hilsen en deist.

[RWS]

De fleste jeg har diskutert med om big bang har ikke noen bevis utenom at det er en teori.

..og gude påstandene er ikke "engang" en hypotese, og ihvertfall ikke en teori.

 

For meg blir det å putet en gud, en entitet, inn i ligningen det samme som folk gjør på et litt mer jordelig plan, der de dytter inn spøkelser, gjenferd og annen *"paramormalitet" når de ikke evner å forklare noe. det er det du, og veldig mange andre, gjør når dere putter inn "noe" som skaper av det hele, til tross for at det ikke er noe som indikerer noen skaper (... så langt ihvertfall, med mindre man tar uærlige skritt og tilskriver alt man ser som "perfekt" da...)

 

Jorden ble ikke "skapt" for at livet her skulle ha et sted å leve, det er livet som har evolvert til å tilpasse seg omgivelsene på jorden, altså trill rundt av den gjengse religiøse oppfattningen. De artene som ikke klarte/klarer det utryddes og dette kan da neppe se ut som et disign i så måte, gjør det vel?

 

Og så og si samtelige som påstår at det er "noe" som står bak designet mener EGENTLIG den guden de tror på, til tross for at det kan være hundrevis av de påståtte gudene som står bak. Eller som jeg tipper, at hvis det finnes en gud så er det en vi ikke har hørt om. det er ihvertfall ingen av de fordummende religionene vi tror på i dag, til det er disse gudene ALT for tilbedningskåte, smålige og hevngjerrige. For tenk litt da, er det virkelig noen som på alvor tror at en entitet som står bak 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter (som vi vet om til nå... kommer sikkert flere...), ville brydd seg særlig mye om hva folk har på hodet, hva folk spiser, om de har forhuden på penisene sine skåret av eller hvor de har tissen sin hen når de er på privaten? Hvor smålig er det mulig å forestille seg en slik entitet egentlig? For det er det yahwe tilhengerne gjør, de innbiller seg at den guden er så ufattelig smålig og dum at han ville brydd seg med å micromance noen små karbon baserte skapninger på denne lille kula isteden for å rett og slett ha skapt dem perfekte med en gang... Som om tilbedningen vi er i stand til er noe stort for en sånn størrelse liksom...

 

Så finnes det en gud er det ingen vi har hørt om. Det blir bare mer og mer klart oppi det hele.

Endret 2. oktober 2012 av RWS

[SleepHead]

De fleste jeg har diskutert med om big bang har ikke noen bevis utenom at det er en teori.

..og gude påstandene er ikke "engang" en hypotese, og ihvertfall ikke en teori.

 

For meg blir det å putet en gud, en entitet, inn i ligningen det samme som folk gjør på et litt mer jordelig plan, der de dytter inn spøkelser, gjenferd og annen *"paramormalitet" når de ikke evner å forklare noe. det er det du, og veldig mange andre, gjør når dere putter inn "noe" som skaper av det hele, til tross for at det ikke er noe som indikerer noen skaper (... så langt ihvertfall, med mindre man tar uærlige skritt og tilskriver alt man ser som "perfekt" da...)

 

Jorden ble ikke "skapt" for at livet her skulle ha et sted å leve, det er livet som har evolvert til å tilpasse seg omgivelsene på jorden, altså trill rundt av den gjengse religiøse oppfattningen. De artene som ikke klarte/klarer det utryddes og dette kan da neppe se ut som et disign i så måte, gjør det vel?

 

Og så og si samtelige som påstår at det er "noe" som står bak designet mener EGENTLIG den guden de tror på, til tross for at det kan være hundrevis av de påståtte gudene som står bak. Eller som jeg tipper, at hvis det finnes en gud så er det en vi ikke har hørt om. det er ihvertfall ingen av de fordummende religionene vi tror på i dag, til det er disse gudene ALT for tilbedningskåte, smålige og hevngjerrige. For tenk litt da, er det virkelig noen som på alvor tror at en entitet som står bak 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter (som vi vet om til nå... kommer sikkert flere...), ville brydd seg særlig mye om hva folk har på hodet, hva folk spiser, om de har forhuden på penisene sine skåret av eller hvor de har tissen sin hen når de er på privaten? Hvor smålig er det mulig å forestille seg en slik entitet egentlig? For det er det yahwe tilhengerne gjør, de innbiller seg at den guden er så ufattelig smålig og dum at han ville brydd seg med å micromance noen små karbon baserte skapninger på denne lille kula isteden for å rett og slett ha skapt dem perfekte med en gang... Som om tilbedningen vi er i stand til er noe stort for en sånn størrelse liksom...

 

Så finnes det en gud er det ingen vi har hørt om. Det blir bare mer og mer klart oppi det hele.

 

Det er per dags dato ingen eksperimenter som mennesket har tatt som har bevist at noe kan bli skapt av "ingenting"; ex nihilo.

Det er ingen vitenskapelige bevis på at noe som er her på jorden ikke har oppstått fra en kjemisk reaksjon; som per definisjon er stoffer som får reaksjoner mot hverandre (altså, ikke "ingenting")

Så empirisk sett er "vårt" univers skapt av noe, eventuelt noens innflytelse til en kjemisl reaksjon som resulterte i vår skapelse. Det at jeg valgte å kalle denne eventuelle skaperen for gud ligger baree i definisjonen gud. Noe mektigere enn mennesket, noe overnaturlig; i den forstand har mer kunnskap og makt om naturen enn det vi har. Altså det som ligger hinsides naturen i vår forstand. Om det er mulig vi ble skapt av ingenting, vil vår skapelse være overnaturlig, uansett om vi har en skaper eller ikke.

 

Jeg snakker ikke om at en gud skapte jordkloden å deretter puttet mennesket på planeten, dette er ikke starten på enda en bevegelse som skal motbevise evolusjonsteorien med teologi. Men heller ett spørsmål om det kanskje kan finnes en upersonelig gud., noe som startet prossessen som skapte universet, som etter det skapte oss etter gud vet (see what i did there?) hvor lang tid etter prossesens start.

 

Jeg er helt enig i det siste avsnittet ditt.

[frankhaugen]

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

[SleepHead]

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

 

Må jeg bli proffessor før vi kan diskutere?

Setter du slike krav på alle diskusjoner med folk. Isåfall lurer jeg på hvilke bakgrunnskunnskaper som gir deg rettighet til å se ned på meg som debattant rundt dette emnet. Jeg har lest og studert rundt fysikken, med det er alt for mye tekster der ute for at man kan ha "godt nok" grunnlag. Man kan aldri få nok kunnskap om ett emnet for å diskutere emnet fullkomment, da msn alltid lærer nye ting. Men du er vel på det nivået som gir deg rett til å diskutere dette emnet å velge hvem som ikke er "verdig" dine synspunkter.

så hvorfor diskutere med de under deg?

Hvorfor i det hele påpeke det?

Hvorfor dkrev du her i det hele tatt?

 

 

Men det er greit, du kan selv bestemmer hvilken kunnskapsgrad som er "nok" for ditt intelektuelle nivå. Jeg velger å diskutere emnet fordi det er interessant, fremfor å være på diskusjon.no for å påpeke at folk ikke er kunnskapsrike nok for deg

Endret 2. oktober 2012 av SleepHead

[frankhaugen]

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

 

Må jeg bli proffessor før vi kan diskutere?

Setter du slike krav på alle diskusjoner med folk. Isåfall lurer jeg på hvilke bakgrunnskunnskaper som gir deg rettighet til å se ned på meg som debattant rundt dette emnet. Jeg har lest og studert rundt fysikken, med det er alt for mye tekster der ute for at man kan ha "godt nok" grunnlag. Man kan aldri få nok kunnskap om ett emnet for å diskutere emnet fullkomment, da msn alltid lærer nye ting. Men du er vel på det nivået som gir deg rett til å diskutere dette emnet å velge hvem som ikke er "verdig" dine synspunkter.

så hvorfor diskutere med de under deg?

Hvorfor i det hele påpeke det?

Hvorfor dkrev du her i det hele tatt?

 

 

Men det er greit, du kan selv bestemmer hvilken kunnskapsgrad som er "nok" for ditt intelektuelle nivå. Jeg velger å diskutere emnet fordi det er interessant, fremfor å være på diskusjon.no for å påpeke at folk ikke er kunnskapsrike nok for deg

Jeg mente at hvis du bare har lest religion og filosofi for å få kunnskap om din eksistens så burde du bruke like lang tid på fysikk, som er andre siden av enhver diskusjon om tilværelsen. For der eksempelvis den kristne skapelseshistorien er full av generaliteter er fysikk, (sammen med barnene kjemi og biologi), fulle av detaljer. Og kan man ikke se og forstå detaljene så er det lite å diskutere om.

 

-frank

[SleepHead]

Så alle de ateister der ute, som konstant leter etter kritiske angrep på troende og religiøse, fyr løs på meg; jeg mener dette med hele mitt hjerte; Det finnes en Gud.

Bruk de neste 4 årene på å studere fysikk så kan vi snakkes da, for jeg diskuterer ikke universet med personer som ikke har tilstrekkelig bagrunnskunnskaper.

 

 

 

-frank

 

Må jeg bli proffessor før vi kan diskutere?

Setter du slike krav på alle diskusjoner med folk. Isåfall lurer jeg på hvilke bakgrunnskunnskaper som gir deg rettighet til å se ned på meg som debattant rundt dette emnet. Jeg har lest og studert rundt fysikken, med det er alt for mye tekster der ute for at man kan ha "godt nok" grunnlag. Man kan aldri få nok kunnskap om ett emnet for å diskutere emnet fullkomment, da msn alltid lærer nye ting. Men du er vel på det nivået som gir deg rett til å diskutere dette emnet å velge hvem som ikke er "verdig" dine synspunkter.

så hvorfor diskutere med de under deg?

Hvorfor i det hele påpeke det?

Hvorfor dkrev du her i det hele tatt?

 

 

Men det er greit, du kan selv bestemmer hvilken kunnskapsgrad som er "nok" for ditt intelektuelle nivå. Jeg velger å diskutere emnet fordi det er interessant, fremfor å være på diskusjon.no for å påpeke at folk ikke er kunnskapsrike nok for deg

Jeg mente at hvis du bare har lest religion og filosofi for å få kunnskap om din eksistens så burde du bruke like lang tid på fysikk, som er andre siden av enhver diskusjon om tilværelsen. For der eksempelvis den kristne skapelseshistorien er full av generaliteter er fysikk, (sammen med barnene kjemi og biologi), fulle av detaljer. Og kan man ikke se og forstå detaljene så er det lite å diskutere om.

 

-frank

 

Okay, hvilke detaljer er du mener jeg ikke ser eller forstår?

Hvilke gjennombrytende mening har du funnet ved å være belest i fysikk, biologi og kjemi?

Hva har kristen historien noe som helst å gjøre med diskusjonsemnet, det er logiske brister i bibelen. Hvor ligger den logiske bristen i å holde døren åpen for en skaper, (ikke i den forstand våre religioner fremstiller gud, men heller noe eller noen som har hatt innflytelse på starten av universet) for meg virker det mer ulogisk å blankt nekte for alt som ikke har direkte bevis.

 

Jeg påstår ikke vi skal legge fra oss alle vitenskapelige fremgangs potensialer for å finne ut hvem eller hva denne skapeen kan være, jeg bare indikerer at det faktisk kan være noen som har skapt oss.

 

Skal jeg gå ekstremt grundig inn i alle motparter i en diskusjon før jeg diskuterer?

hva er i det hele tatt vitsen med å diskutere om man må ha all kunskap om alles synspunkter før man diskuterer? Studerer du i flere år om motpartens argumenter, historie og grunnlag før du diskuterer noe du mener? Nonsense.

 

[SleepHead]

Vi kan sammenligne deg med vikingene. De viste ikke hvor lynet kom fra, så de fant på en gud og kalte den Tor. Du vet ikke hvorfor denne 3 dimensjonale verden eksisterer, å du tror et aller annet guddommelig vesen har skapt alt.

 

Så fordi jeg ikke lenger mener tanken på at ingenting skapte vår tilværelse så mener du min virkelighetsoppfattning er på samme grad som vikingene?

 

Min resonering frem til dette svaret er på ett langt høyere nivå enn noen som helst viking, det at du velger å tro på ingenting er ikke noe som gir deg en intellektuel status. Det er bare mangelen på lysten til å finne ut mer. Det at jeg har reflektert meg frem til denne meningen, gir meg grunn til å finne ut om denne tilstanden kan være sant, noe som gir meg en grunn til videre studering.

 

 

 

Er du vikaren til LonelyMan?

 

Jeg vet ikke Hvem lonely man er, men jeg vet at du troller mesteparten av forumet get a life.

Vi kan sammenligne deg med vikingene. De viste ikke hvor lynet kom fra, så de fant på en gud og kalte den Tor. Du vet ikke hvorfor denne 3 dimensjonale verden eksisterer, å du tror et aller annet guddommelig vesen har skapt alt.

 

Så fordi jeg ikke lenger mener tanken på at ingenting skapte vår tilværelse så mener du min virkelighetsoppfattning er på samme grad som vikingene?

 

Min resonering frem til dette svaret er på ett langt høyere nivå enn noen som helst viking, det at du velger å tro på ingenting er ikke noe som gir deg en intellektuel status. Det er bare mangelen på lysten til å finne ut mer. Det at jeg har reflektert meg frem til denne meningen, gir meg grunn til å finne ut om denne tilstanden kan være sant, noe som gir meg en grunn til videre studering.

 

 

Jeg velger ikke å tro på ingen ting. Jeg er bare skeptisk til din hypotese. Du bare sier at det er son, uten å gi noen særlig begrunnelse. Jeg krever fakta man! Ikke løse påstander.

 

Mennesket har enda ikke sett noe som kan lages uten en kjemisk reaksjon. Derfor er ingenting, emirisk sett, veldig usansynelig starten på vårt univers. Jeg har ingen bevis utenom de bevisene eventuelt en humanist har på big bang teorien, det jeg har er en resonering basert på våre tidligere erfaringer. Om vi aldri har opplevd eller vært vitne til en skapelse ut fra ingenting, hva logisk er det å forvente at vi er skapt av ingenting da? Det er like bastant å tro på ingenting som det er å tro på gud, da det ikke finnes noen bevis, what so ever, for noen av delene.

Om det er en konkurranse om hvem som ser best ut kommer vi inn i en uproduktiv syklus i diskusjonen. Denne syklusen er vi i nå. Jeg kunne tenkt meg å redigert tråden til: eksempler på tankefeller som øddelegger fremgang i diskusjon. Tankefeller kanskje alle sammen har.

Endret 2. oktober 2012 av SleepHead

[KarlRoger]

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

 

Hvordan mener du det er perfekt? Hvordan ser du for deg et mindre perfekt program? Og kan du ikke forestille deg noe bedre?

 

Noe bedre på hvilken måte da?

Indikerer du at vi som mennesker har en større betydning i verden enn andre dyr, at vi er annet enn dyr evolusjonert?

Hinter du til alt det vonde som skjer i verden? Som om det har noen som helst betydning i helheten av alle galaksene?

 

I mitt syn ser du ut som du tror mennesker betyr mer en evolusjonsteorien antyder.... Har du i det hele tatt noe kunnskap om emnet jeg vil diskutere?

 

Jeg spør deg, for å få ditt syn på det. Og for å prøve å unngå å gjøre antagelser om hvordan du ser det.

 

Hvordan er det perfekt? Kan du gi et eksempel på et mindre perfekt univers? I forhold til hva er det det mest perfekte?

 

Ja, om det f.eks. handlet om mennesker slik bl.a. kristne ser det, så ville jeg pekt på slikt som kreft som en alvorlig bug. Men jeg kunne fort dratt det videre og stille spørsmål rundt alderdom, om hvor fornøyde vi skal være med at kroppene våre stadig eldes og svekkes (etter å ha nådd et visst stadie). Vi kan diskutere tilsvarende for andre arter. Vi kan også diskutere hvor bra det er, at det meste av liv må spise annet liv for å overleve.

 

Hvis du ikke mener at liv er noe å bekymre seg over, i forhold til kvaliteten på et slikt program, på et univers, ville et univers hvor inget liv er mulig, være akkurat like perfekt som det vi oppholder i oss nå? Dvs., til slutt vil ikke liv være mulig her heller. Hva med et univers hvor liv alltid er mulig, eller et hvor liv aldri er mulig, ville de være akkurat like perfekte som dette?

Endret 2. oktober 2012 av KarlRoger

[Red Frostraven]

Det er per dags dato ingen eksperimenter som mennesket har tatt som har bevist at noe kan bli skapt av "ingenting"; ex nihilo.

 

Det er per dags dato ingen eksperimenter som mennesket har tatt som har bevist at det er noen som helst grunn til å tro på guder.

[soulless]

Jeg har de siste 4 årene studert alle verdens religione og flere "sub-religioner".

Viten jeg har fått fra tekster, diskusjoner med troende, bibler og livsfilosofier har ikke gjort meg troende på noen som helst måte. Tvert imot; jeg avskyr de som rømmer fra virkeligheten.

 

Men jeg har følt det magiske med vår tilværelse, vår verden.

Med det mener jeg de uforklarlige fenomenene innen vitenskapen, der jeg ser det perfekte "oppbygde" systemet vi lever i, den uforklarlige "bug" frie verden jeg befinner meg i, det meningsløse, men fortsatt meningsfulle livet jeg lever, de enorme kreftene universet skaper uten min innflytelse, følelsen av å bety ingenting, men alt. Det uforklarlige store verdensrommet, som gjør oss, menneskene, til små organismer i en oppfattning uforståelig for enkeltmennesket.

 

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

Dette kan ikke være tilfeldighet, denne tilværelsen, følelsen, sammenhengen i verden er blitt skapt av noen, ikke "ingenting".

 

Jeg påstår ikke misstro til at mennesket er ett resultat av evolusjonen, jeg påstår evolusjonen er skapt av noe, noen, ett eller annet jeg og du ikke kan fatte.

 

Det finnes en gud. Når jeg ser på det som er meg blitt gitt, tenkte jeg før: det naturen har gitt meg; Noe som nå har blitt det "gud har gitt meg", dette fordi om denne verden er skapt, så er det i mine øyne rettsmessig å kalle skaperne/skaperen guder/gud.

 

Det er ikke mulig å fastslå at naturen som du selv er del av i seg selv er et produkt av design.

 

Hvordan ville du kunne demonstrere dette? Naturen, slik vi ser den, tilbyr et grunnlag for sammenligning hvor det er mulig å skille mellom kunstige objekter og naturlige objekter.

 

Vi har muligheten til å skille mellom slike objekter kun takket være det at vi kan se forskjeller i karakteristikker mellom kunstige og naturlige objekter, du ser eksempelvis forskjell mellom en båt som flyter nedover en elv og en kvist. Derfor er det å hevde at naturen som helhet er designet en måte å ødelegge grunnlaget vi bruker for å skille mellom naturlige og kunstige objekter.

 

Bevis for design er de karakteristikkene vi ikke finner i naturen, altså er det umulig å gi bevis for design i konteksten av naturen selv (som vi jo er en del av). Bare hvis vi kan ta skrittet ut av naturen, og etablere eksistensen av en overnaturlig designer, kan vi konkludere med at naturen i seg selv er et resultat av bevisst planlegging.

 

Jeg mistenker i bunn og grunn at du ikke klarer helt å skille mellom en tro på gud og en type ubegrenset undring over hvor fantastisk universet, i all sin naturlighet, faktisk er.

[KarlRoger]

Når det gjelder det med guder og ingenting... Hvis det er en eller flere guder involvert, så er disse gudene noe. Ikke ingenting, ellers er det ikke noe poeng å kalle dette ingenting for guder. Hva er det de så gjør? Skaper gudene noe ut av ingenting? Hvis de kan skape noe ut av ingenting, så... kan noe skapes ut av intent. Men hvis de trenger noe, for å skape noe, så var det noe før gudene tuklet med det.

 

Og hvis gudene skapte noe ut av ingenting, så var det likevel noe som allerede eksisterte, gudene. Så det var alltid noe. Med mindre noe ble til ut av ingenting, laget av ingen.

 

Jeg kan godt se for meg at intelligente vesener kan lage univers, men jeg ser ikke det som et krav for at et univers skal eksistere. De som lager univers, må nødvendigvis allerede eksistere, et eller annet sted.

Endret 2. oktober 2012 av KarlRoger

[SleepHead]

Når det gjelder det med guder og ingenting... Hvis det er en eller flere guder involvert, så er disse gudene noe. Ikke ingenting, ellers er det ikke noe poeng å kalle dette ingenting for guder. Hva er det de så gjør? Skaper gudene noe ut av ingenting? Hvis de kan skape noe ut av ingenting, så... kan noe skapes ut av intent. Men hvis de trenger noe, for å skape noe, så var det noe før gudene tuklet med det.

 

Og hvis gudene skapte noe ut av ingenting, så var det likevel noe som allerede eksisterte, gudene. Så det var alltid noe. Med mindre noe ble til ut av ingenting, laget av ingen.

 

Jeg kan godt se for meg at intelligente vesener kan lage univers, men jeg ser ikke det som et krav for at et univers skal eksistere. De som lager univers, må nødvendigvis allerede eksistere, et eller annet sted.

 

Grunnen til at jeg kaller de eventuelle skaperne for guder er nettopp grunnet det du påpeker her.

Om ingenting umulig kan skape noe, trenger vi noe overnaturlig for å bryte denne "regelen", det overnaturlige er da guder. Det at noe må ha skapt deres univers er ett enda mer abstrakt spørsmål en det jeg stiller, da vi må begynne å diskutere mine imaginere skaperes verden, som blir vanskelig da vi faktisk ikke vet noe om denne verden, eller om den eksisterer i det hele tatt.

 

Det kan godt alltid ha vært noe, men vi har ikke alltid vært. Så hvordan ble vi skapt? det er to muligheter jeg ser; av ingenting eller av noe.

 

Om vi eventuelt er en videreføring av en annen organismes overlevelse kan heller ikke være en umulighet, da man ser at virus ved sin beviste død gjør alt de kan får å spre sin organisme til nye steder. Jeg mener ikke direkte vi er ett virus, men vi oppfører oss som ett, på de fleste måter.

Bare en tanke

[SleepHead]

Jeg har de siste 4 årene studert alle verdens religione og flere "sub-religioner".

Viten jeg har fått fra tekster, diskusjoner med troende, bibler og livsfilosofier har ikke gjort meg troende på noen som helst måte. Tvert imot; jeg avskyr de som rømmer fra virkeligheten.

 

Men jeg har følt det magiske med vår tilværelse, vår verden.

Med det mener jeg de uforklarlige fenomenene innen vitenskapen, der jeg ser det perfekte "oppbygde" systemet vi lever i, den uforklarlige "bug" frie verden jeg befinner meg i, det meningsløse, men fortsatt meningsfulle livet jeg lever, de enorme kreftene universet skaper uten min innflytelse, følelsen av å bety ingenting, men alt. Det uforklarlige store verdensrommet, som gjør oss, menneskene, til små organismer i en oppfattning uforståelig for enkeltmennesket.

 

Vi lever i det perfekte konstruerte spill, det mest perfekte kodede program.

Dette kan ikke være tilfeldighet, denne tilværelsen, følelsen, sammenhengen i verden er blitt skapt av noen, ikke "ingenting".

 

Jeg påstår ikke misstro til at mennesket er ett resultat av evolusjonen, jeg påstår evolusjonen er skapt av noe, noen, ett eller annet jeg og du ikke kan fatte.

 

Det finnes en gud. Når jeg ser på det som er meg blitt gitt, tenkte jeg før: det naturen har gitt meg; Noe som nå har blitt det "gud har gitt meg", dette fordi om denne verden er skapt, så er det i mine øyne rettsmessig å kalle skaperne/skaperen guder/gud.

 

 

Det er ikke mulig å fastslå at naturen som du selv er del av i seg selv er et produkt av design.

 

Hvordan ville du kunne demonstrere dette? Naturen, slik vi ser den, tilbyr et grunnlag for sammenligning hvor det er mulig å skille mellom kunstige objekter og naturlige objekter.

 

Vi har muligheten til å skille mellom slike objekter kun takket være det at vi kan se forskjeller i karakteristikker mellom kunstige og naturlige objekter, du ser eksempelvis forskjell mellom en båt som flyter nedover en elv og en kvist. Derfor er det å hevde at naturen som helhet er designet en måte å ødelegge grunnlaget vi bruker for å skille mellom naturlige og kunstige objekter.

 

Bevis for design er de karakteristikkene vi ikke finner i naturen, altså er det umulig å gi bevis for design i konteksten av naturen selv (som vi jo er en del av). Bare hvis vi kan ta skrittet ut av naturen, og etablere eksistensen av en overnaturlig designer, kan vi konkludere med at naturen i seg selv er et resultat av bevisst planlegging.

 

Jeg mistenker i bunn og grunn at du ikke klarer helt å skille mellom en tro på gud og en type ubegrenset undring over hvor fantastisk universet, i all sin naturlighet, faktisk er.

 

Veldig godt påeng at alt vi skaper er naturlig. Det blir umulig for oss å påstå at noe er unaturlig eller naturlig da vi ikke kan se på naturen med ett objektivt syn. Hva vet vi om at alt på vår jord er naturlig, vi vet bare det våre tidligere erfaringer og dokumentasjoner har gitt oss. Vi er ganske klart i en startsprossess mot å forstå det naturlige rundt oss.

 

 

Jeg tror forresten hodet mitt eksploderer snart. Jeg må også innrømme at den siste kommentaren din har et veldig vesentlig poeng. Det at vi kan forklare hvordan ting fungerer, med ikke hvor det kommer fra gir en følelse som gjør meg til en mygg i en maurtue. Der jeg kan føle meg uvesentlig i en enorm verden, der også leten etter betydning kan ta en overhode, som det kanskje har gjort meg.

 

Jeg vil heller i fremtiden kalle meg en agnotisk ateist, da jeg ikke vil lukke døren for en eventuel skaper før det motsatte er bevist, men jeg vil heller ikke utelukke muligheten st vi faktisk er en del av "ingenting".

 

 

[KarlRoger]

Om ingenting umulig kan skape noe, trenger vi noe overnaturlig for å bryte denne "regelen", det overnaturlige er da guder.

De bryter ingen regel. Om de skaper noe ut av intet, så er det mulig. Om du så må utenfor vårt univers for å gjøre det. Eller om vi bare kan gjøre det ved å skape et nytt univers separat fra vårt eget. Men du kan gjerne kalle dem overnaturlige for det, om det betyr utenfor vår natur, vårt univers.

 

Det at noe må ha skapt deres univers er ett enda mer abstrakt spørsmål en det jeg stiller, da vi må begynne å diskutere mine imaginere skaperes verden, som blir vanskelig da vi faktisk ikke vet noe om denne verden, eller om den eksisterer i det hele tatt.

Jeg ser på det som fundamentalt det samme. Du bare bytter ett univers med et annet.

 

Det kan godt alltid ha vært noe, men vi har ikke alltid vært. Så hvordan ble vi skapt? det er to muligheter jeg ser; av ingenting eller av noe.

Og det noe trenger ikke være levende. F.eks. kanskje det var et resultat av et tidligere univers som kollapset. Eller vårt univers er et svart hull i et annet univers. Eller så var det bare den materien og energien som var her før Big Bang, som alltid har verdt der. Og "alltid" i den form av at tid ikke har noen betydning før Big Bang, før det var mulig for hendelser å ta sted.

 

Om vi eventuelt er en videreføring av en annen organismes overlevelse kan heller ikke være en umulighet, da man ser at virus ved sin beviste død gjør alt de kan får å spre sin organisme til nye steder. Jeg mener ikke direkte vi er ett virus, men vi oppfører oss som ett, på de fleste måter.

Bare en tanke

 

Vi, som i mennesker? Eller vi, som i universet? Vi mennesker er en videreføring av de organismene vi kaller våre forfedre, men kanskje mer nøyaktig, formødre, om vi skal ha med generasjonene hvor det bare var mødre, ingen seksuell reproduksjon. Og vi hører sannsynligvis til en kjede med organismer som går milliarder av år tilbake. Mens stjernenes kjernereaksjoner er det som produserer de nødvendige stoffene for liv, som de så sprer ut i rommet når de selv når slutten. Det livet vi kjenner har med all sannsynlighet oppstått i vårt univers, om det så ikke oppstod på Jorden.

 

Skapelsen av universet, om det ble skapt, ser jeg på som separat fra hvordan livet ble til i universet. Om noen laget universet vårt med den hensikt å gjøre vår type liv her på Jorden mulig, ok. Men jeg er ikke mer imponert, heller noe mindre, om det ligger intelligens bak hvordan universet vårt har blitt slik det er, enn om det var ren mekanikk.

[Quetzalcoatl]

Dennetts resonnement synes jeg er noe tilnærmet "outstanding" godt.

På hvilken måte egentlig?

Heh, fordi jeg synes han tar det rett på kornet.

[limahc]

Heh, fordi jeg synes han tar det rett på kornet.

På kornet? På hvilken måte er "What caused God" i det hele tatt relevant til Aquinas argument?

[phydeaux]

Du kan se på verden på 2 måter.

Enten si at alt er perfekt tilpasset hverandre, aldri bugs osv, derfor er alt designet.

Eller, man kan si at ingenting er tilpasset noe, men at alt samhandler ut fra egenskaper de innehar.

 

F.eks liv på jorda, hadde vi vært nærmere eller lengre unna ville det vært for varmt eller for kaldt, vi ligger helt perfekt. Mange vil muligens si at dette er for perfekt, en ateist vi antagelig si at hadde ikke avstanden vært slik den er i dag ville liv enten ikke oppstått her, eller vært anderledes, f.eks tålt høyere temperaturer.

Eller at en ball alltid faller ned fordi gud designet det sånn mot at den faller pga tiltrekningskraften til jorden.

 

Hvilke "bugs" ville du forventet om verden ikke var designet?

Hva i vitenskapen er uforklarlig?

Og når ble en ateist troende? Det er selvmotsigende, du er religiøs

 

Fint at du har funnet en tro du mener er riktig, men det er ikke ateisme.

 

Jeg er ikke religiøs, les definisjonen på ateisme.

 

 

Hvordan kan vi som mennesker være de eneste dokumenterte dyrene i vår verden som har evnen til å reflektere og resonere? Hvordan kan det ha seg at vi, uten noen form for predatoriske evner kunne overlevd i denne verden uten kunnskap og språk fra starten av. Hvor kom denne kunnskapen fra, hvorfor er vi dominanate, det er bevist at ett menneske uten språk eller samhold er like primitive som dagens beist i naturen.

Vår emne til å prate må ha kommer gjennom generasjoner av evolusjon, men hvordan har vi overlevd veien til øverst på piramiden av erneringskilden.

 

Hvorfor finner vi ikke det manglede leddet i evolusjonsteorien, hvorfor kan vi ikke forklare hvordan kald fusjon fungerer, hvordan tyngdekraften fungerer, Baryonisk materie.

 

Religion har som regel utganspunkt at vi som mennesker er midtpunkte av slle organismer i verden. Dette er tull å tøys.

Vi er en mikroskopisk del av en hel verden, der vår betydelse får verdens evolusjon er på grad med det ett stjerneskudd på himmelen. Vi betyr ingenting i den religiøse graden kristne, buddhister, hinduister, muslimer eller jøder mener vi betyr.

 

Vi er ikke organismen, vi er en del sv organismen. Vi er en del av atomene som vi kaller planeter, stjerner, galakser.

 

Om alt dette er tilfeldighet, er ikke vi noe mer enn ingenting i ingenting; en tanke jeg velger åmse forbi, jeg ser ett mysterium som kan løses med troen om en skapelse, ikke troen om ingenting.

?"

Har dette å gjøre med at summen av all kompleksitet antyder at det "må" ha vært en skaper?

PZ Myers "complexity" illustrasjon?

 

Dersom man hele tiden stiller spørsmålet "hvis x skapte y, hva skapte x? og hva skapte det som skapte x?" i en uendelig loop, så vil deduktiv logikk tilsi at en eller annen plass stopper det -- hos den ultimate skaper, den ultimate begynnelse.

Men uansett, kan man i beste fall si at "noe" er "Skaperen." Men et Gudekonsept? Hvorfor det?

Selv om vi mennesker er utviklet i en så stor grad at vi er istand til å reflektere over egen eksistens, betyr det at det er så avansert og utviklet som noe kan få blitt?

 

Neil deGrasse Tyson sier noe om vår rolle ift "extra terrestrial intelligence" og "what keeps me up at night." -- verdt å søke opp på YouTube.

 

Det beste vi som mennesker kan levere er "vi vet ikke, og vi vet at vi ikke vet. Men noemå det være..." [insert god here]

[Abigor]

Jeg er ikke religiøs, les definisjonen på ateisme.

Hva sier definisjonen av ateisme om religiøsitet?

 

Ekskluderer fravær av gudetro religiøsitet?

 

Til overskriften vil jeg si:

 

Det må ikke være en som har skapt vårt univers. Per definisjon er en Gud fullsendig udefinert.

Endret 3. oktober 2012 av Abigor

[tom waits for alice]

Som jeg sikkert har sagt før: Jeg skulle ønske at alle dere som bruker tid på å lure på hvem som "skapte" verden og hvem som skapte Gud brukte tiden til å gruble på det faktum at mennesket av idag er overlatt til seg selv og hva vi skal gjøre med den radbrukne verden det har medført.

 

Skapelsen kan vi ikke gjøre noe med, uansett hvordan den skjedde. All jævelskapen på jorden derimot starter og slutter med oss som lever på den. Der kan vi gjøre en forskjell.

 

Geir

[SleepHead]

Jeg er ikke religiøs, les definisjonen på ateisme.

Hva sier definisjonen av ateisme om religiøsitet?

 

Ekskluderer fravær av gudetro religiøsitet?

 

Til overskriften vil jeg si:

 

Det må ikke være en som har skapt vårt univers. Per definisjon er en Gud fullsendig udefinert.

 

Det jeg mener er at jeg ikke tror på en personelig gud. altså noen som har skapt oss bevist, har kontroll på ting, gitt oss en mening, ser alt og har full makt over oss.

jeg vil heller holde døren oppe for at kanskje en skaper kan være der ute.