Jeg føler et behov for å åpne meg litt opp

[chriztr]

Jeg føler et behov for å åpne meg litt opp for alle og dele litt forskjellige følelser. Den siste uka så har jeg begynt å kjenne at det har skjedd en forandring i livet mitt. Jeg ble møtt med mange utfordringer og avgjørelser som jeg strengt tatt kunne vært foruten, men følte at det var riktig og viktig for meg å ta. Å innse at sin egen far er død er trist nok som det er, men jeg tror ikke at jeg har skjønt hvor syk han har vært og innsett det store bilde av hva som kom til å skje og hva han gjorde. I den siste tiden har det begynt å gå opp for meg hvor mye jeg har ignorert og unngått av følelser. Jeg kjenner et tomrom som har blitt større og større med tiden, siden jeg selv ville hjelpe til for å holde hjulene hjemme gående rundt og at jeg har stengt ute et sosialt liv for å kunne gjøre dette. På en måte føles det litt sånn, mens jeg samtidig tenker tilbake på hva som har blitt sagt og hvordan ting har blitt gjort. Det hele her er egentlig ganske vanskelig for meg å forklare, men sånn ting er nå så føler jeg meg plutselig veldig tom, alene og nyttesløs, mens jeg samtidig vet at jeg har ei søt kjæreste som stiller opp for meg. Men jeg mangler et sosialt liv. Jeg fungerer sosialt sammen med andre vil jeg påstå, men jeg føler ikke at jeg har noen nære venner som jeg kan være med. Hva gjør egentlig venner sammen når man er i starten av tjueåra?

Sånne ting som dette svirrer rundt oppe i hode mitt fra tid til annen og får meg veldig trist og litt deprimert. Meningen med ting blir litt borte. Hvorfor gjøre ditt? Hvorfor gjøre datt?

Men samtidig så er det mye positivt som skjer også som drar meg litt av gårde igjen. Ting som skjer som får maskineriet til å tøffe og gå igjen. Men bare at jeg blir forskjøla setter meg litt tilbake.

I det siste så har jeg slutta og røyke, begynt å trene og i tillegg prøver å få mer fokus på det å gjøre ting.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Ville bare få det ut av systemet på en måte og kanskje håpe på noe respons.

[Malvado]

Det er flott at du deler hva du har på hjertet, å bli frisk mentalt kan være en langvarig prosess og jeg vil påstå at du har vært "deprimert" eller i alle fall påvirket av omstendighetene rundt din fars sykdom og senere dødsfall.

At du skriver her hjelper deg selv videre i denne prosessen.

Endret 30. september 2012 av Malvado

[chriztr]

Takk for at du tok deg tiden til å svare. Det er litt deilig å "få det ut der". =)

[OhEasy]

Bra gjort av deg syns jeg. Som nevnt over er det sunt å få snakket ut om ting, noe jeg må innrømme ikke er min beste kvalitet. Så kudos til deg!

[Luske_Ludvig]

Jepp, sånn folk prøver å lage et glansbilde av seg selv på Facebook er ihvertfall klamt.

[Oda1982]

Jeg vil våge å påstå at vi som har opplevd mer eller mindre motstand i livet, blir et bedre mennesker sosialt på mange måter. Det er noe med det å sitte i samme båt eller sitte i nabobåten, eller ha på samme sko om du vil. Jeg tror at de som går gjennom livet uten å møte på motstand, blir et overfladisk menneske som ofte har liten evne til å sette seg inn i andres situasjon når man strever på det personlige plan. For mange er det viktigste av alt å vise hvor vellykket man er og hvor fint man har det, jf. Facebook og tildels her på forumet.

Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, var jeg som deg. Jeg hadde få venner. Ja, jeg hadde kun én venninne. Jeg trivdes, eller lot som om jeg trivdes, i mitt eget selskap. Jeg fordypte meg i studier, men dessverre måtte disse avbrytes pga. psykisk sykdom. I dag ville jeg ikke ha vært de 12 årene innenfor psykiatrien for uten. Jeg har møtt mange mennesker. Jeg har lært MYE om meg selv. Jeg har lært MYE om andre mennesker. Jeg har lært å kommunisere og sense. Fra å gå til en stille, sjenert, lavmælt, forsagt, usikker jente har jeg blitt en fortsatt lavmælt jente, men jeg er ikke redd for å ta ordet. Jeg smiler og er glad. Jeg har kjæreste og jobb jeg trives i. Jeg har ingen venner utenom kjæresten min, bortsett fra arbeidskollegaene, men det gjør meg ingenting. Jeg later ikke som om alt er OK på Facebook, for der er jeg ikke aktiv.

[chriztr]

Høres ut som at verden ikke er så ille som man fort kan frykte når ting faller sammen og utfordringer står på dør, for det er faktisk mer normalt at ting skjer.

Må si at det er veldig hyggelig gjort av dere som tar dere tid til å lese gjennom, og til de som faktisk svarer. Det får meg til å senke skuldrene en del =)

[1814_]

. Men jeg mangler et sosialt liv. Jeg fungerer sosialt sammen med andre vil jeg påstå, men jeg føler ikke at jeg har noen nære venner som jeg kan være med. Hva gjør egentlig venner sammen når man er i starten av tjueåra?

 

 

Stikker på fylla.

[AnonymDiskusjon]

Hei, kjenner meg mye igjen i det du sier.. vurdert en slik post selv. Det skal dog nevnes at mitt tilfelle ikke innebærer noen dødsfall, eller sykdom i nær familie. Men kjenner meg fremdeles igjen i det du sier, får litt sånn hva er vitsen.. og litt tyngre og stå opp å sovne om kveldene.. som bekymrer meg litt for det er ikke sånn jeg pleier å være.. er omgitt av mine hyggelige venner, og bor med 3 av dem så virkelig ingenting å klage for.. men alikevel er jeg litt tom inni meg, dette kom etter jeg også innså noe som du forklarer over.. da jeg over lengre tid har klart og stengt ute følelser og bare kjørt på fremmover.. for å holde meg gående.. når jeg ser tilbake nå skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte det, og får litt alt på en gang.. og fikk da alt i hodet også..med mange tanker om litt ikke så kjekke ting.. mye bekymringer osv..

 

Menmen, det går nok bedre etter hvert tenker jeg Måtte bare svare for kjent meg igjen i det du skriver.. selv om det sikkert ikke er så lett og forstå utifra innlegget mitt.. Anonym poster: 35ee94164b283baf6b94f04b369505e9

[chriztr]

Stikker på fylla.

 

Er ikke typen som synes det er noe speisielt gøy og være ute på utesteder der musikken er såppas høy at man ikke hører ordentlig hva personen vedsiden av sier. Er ingen danseløve heller. Det stanser veldig her. Jeg føler at eneste måten man kan finne noen å bli kjent med i egen alder utenfor jobb er på fylla, noe som jeg ikke ser på som et godt utgangspunkt!

 

Hei, kjenner meg mye igjen i det du sier.

 

Det er på en morsom måte hyggelig å høre om andre som sitter i samme båten. Jeg kjenner igjen det du skriver med at man får alt i hode på en gang og hvordan det dytter deg ut på sidelinja.

 

Du har også rett med at det går bedre etter hvert. Føler at ting går bedre nå. Fått litt positive innspill i hverdagen og i tillegg så kan jeg glede meg over å ha vært røykfri i hele seks uker med bare en liten glipp!

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Men jeg mangler et sosialt liv. Jeg fungerer sosialt sammen med andre vil jeg påstå, men jeg føler ikke at jeg har noen nære venner som jeg kan være med. Hva gjør egentlig venner sammen når man er i starten av tjueåra? Sånne ting som dette svirrer rundt oppe i hode mitt fra tid til annen og får meg veldig trist og litt deprimert. Meningen med ting blir litt borte. Hvorfor gjøre ditt? Hvorfor gjøre datt?

Men samtidig så er det mye positivt som skjer også som drar meg litt av gårde igjen. Ting som skjer som får maskineriet til å tøffe og gå igjen. Men bare at jeg blir forskjøla setter meg litt tilbake.

I det siste så har jeg slutta og røyke, begynt å trene og i tillegg prøver å få mer fokus på det å gjøre ting.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Ville bare få det ut av systemet på en måte og kanskje håpe på noe respons.

 

Vi mennesker er veldig rare (ja det er jo sant!), og det er noe som er veldig morsomt med oss, vi prøver alltid å finne en forklaring, og det er der du sitter nå. Selv om jeg er litt yngre enn deg, kan jeg godt skrive under på at å ikke ha et sosialt liv er kjedelig, jeg selv sitter på rommet mitt nesten hele dagen (utenom skolen) og mitt sosiale liv er ikke eksisterende. Slik jeg forsto innlegget ditt så mast du faren din (føler med deg..), veldig leit å høre, og jeg har ikke vært der ennå, men jeg vet at det er tøft, bare å holde ut, kanskje begynne å snakke med kjæresten om akkurat det, har du en mor du kan snakke med?

 

Jeg håper innlegget ikke blir for ikke-konstruktivt hvis du forstår hva jeg mener.

[chriztr]

Det stemmer at fadern døde i sommer. Har snakket mye med kjæresten om dette og vi prøver å finne løsninger sammen på det sosiale. Var jo faktisk ute her forrige lørdag hos et vennepar av oss og spiste middag. Det var veldig hyggelig. Men det er litt vanskelig å være sosiale med dem siden forholdet dems er litt turbulent og at dem har et barn sammen som gjør situasjonen vanskelig. Nesten litt sånn at jeg har lyst til å begynne på skolen igjen for å dra i gang et sosialt liv.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det stemmer at fadern døde i sommer. Har snakket mye med kjæresten om dette og vi prøver å finne løsninger sammen på det sosiale. Var jo faktisk ute her forrige lørdag hos et vennepar av oss og spiste middag. Det var veldig hyggelig. Men det er litt vanskelig å være sosiale med dem siden forholdet dems er litt turbulent og at dem har et barn sammen som gjør situasjonen vanskelig. Nesten litt sånn at jeg har lyst til å begynne på skolen igjen for å dra i gang et sosialt liv.

 

Utrolig trist å høre det, igjen, jeg føler med deg!

 

Jeg personlig er ikke den beste til å gi deg råd når det kommer til det sosiale, men jeg selv opprettet en tråd for en liten stund tilbake også, den er enda aktiv, så det er bare å sjekke på den også! Jeg er litt yngre enn deg, men jeg forstår situasjonen du er i. Det viktigste er å ikke sitte seg for seg selv å tenke at du er den eneste som har problemer med det sosiale, det er utrolig mange folk det ute som har akkurat de samme vanskene.

 

http://www.diskusjon...ic=1458841&st=0

 

Husk, alt blir bedre etterhvert, bare ikke gi opp!

Endret 4. oktober 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[nacario]

Hvis du føler at det mangler på den sosiale biten så kanskje du har noen interesser som andre deler, evt lag eller grupper du kan delta på.. feks en idrett du kan melde deg inn på. Da møter du nye folk og sakte men sikkert blir du en del av gjengen der og, og etterhvert kanskje du får deg en eller flere nære venner.

[festen]

Akkurat det med venner kan jeg uttale meg om. Som regel tilbringer man tid sammen og snakker tull, eller gjør noe som å trene, shoppe, eller reise. I noen faser kan det være sånn at du har overskudd og knytter nye vennskap. Da er du på en bølge. For å komme på en ny bølge kan det være nødvendig å flytte til et nytt sted. Ofte kan en kjøre seg fast om en har vært et sted for lenge og har stagnert. Jeg bruker flere timer daglig på å snakke i telefonen. Det er også viktig i forhold til å holde kontakten. Det beste du kan gjøre når du har mistet noen er å prioritere å gjøre aktiviteter du har lyst til, men kanskje ikke hittil har gjort. Det kan være å ta lappen for motorsykkel, planlegge en reise eller lignende og forsøk å snu det til noe positivt og finn indre styrke gjennom å utfordre deg selv. Begynne å trene og sørge for god helse. Og jeg anbefaler utholdenhetstrening.

Endret 5. oktober 2012 av festen