Gå til innhold

En verdig død. dreaming


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvem skal få aktiv dødshjelp? Alle som ber om det? Skal vi tillate assistert selvmord uansett årsak? Eller skal det være forbeholdt de som lider av uhelbredelige sykdommer? Hvem skal i så fall avgjøre om man lider nok? Hva med folk som lider så hardt (for eksempe av psykiske lidelser) at de ikke er istand til å vurdere sin egen situasjon? Hva med demente?

 

Skal vi ha aldersgrense på dette? I så fall, hvilken?

 

Hvem skal utføre aktiv dødshjelp? Leger eller hvem som helst? Hvordan lager vi et system der vi vet at hjelpen var ønsket av avdøde, og hjelperen ikke blir tiltalt for overlagt drap? Skal vi tillate pasienten å gjøre det selv, i så fall, skal midler til å avslutte livet selges uten resept, eller skal man måtte til lege...?

 

Hvis det er legen som skal fgjøre det, skal det være en plikt eller skal leger kunne reservere seg og si: "Nei, det vil jeg ikke gjøre?" Skal legen være pliktig til å forsøke andre utveier først, og å overtale pasienten til å prøve å holde ut en stund til? Hva hvis pasienten føler at situasjonen er umulig, mens legen vet at om et par uker så er det verste over og sjansen stor for at pasienten vil se lysere på livet?

 

Hva med de pårørende? Skal deres behov og ønsker spille inn?

 

Er dette en løsning som er grei så lenge den ikke blir for "populær"? Hvor stor andel av befolkningen skal få lov å ta livet sitt hvert år før vi reagerer?

 

Jeg er for ordens skyld for aktiv dødshjelp. Jeg har også vært psykisk syk nok til å ønske at jeg fikk dø. Hadde dødshjelp vært ubegrenset så hadde jeg ikke vært i live til å skrive dette. Og det hadde egentlig vært like greit for meg selv. Men antagelig ikke for mine etterlatte.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Aktiv dødshjelp burde i så fall kun være lov på dødsleiet, og når det ikke er noe håp om at vedkommende blir frisk. Men det andre du lister opp, tom waits for alice, er spørsmål det er vanskelig å svare på.

 

Personen må ligge for døden uten mulighet for å bli frisk. Vedkommende må ha store smerter, selv ønske å dø og være regnet som tilregnelig. Sistnevnte blir et definisjonsspørsmål, og det er nok derfor spørsmålet som stilles i tråden er så vanskelig å svare på.

 

Eventuelt: En av de nærmeste pårørende må samtykke (gjerne skriftlig sammen med personen som ønsker å dø) og kanskje være villig til å for eksempel aktivt skru opp dosen med morfin. Kanskje må det av forskjellige årsaker også gjøres på et sykehus eller under oppsyn av sykehuspersonell/lege.

Lenke til kommentar

Hvem skal få aktiv dødshjelp? Alle som ber om det? Skal vi tillate assistert selvmord uansett årsak? Eller skal det være forbeholdt de som lider av uhelbredelige sykdommer? Hvem skal i så fall avgjøre om man lider nok? Hva med folk som lider så hardt (for eksempe av psykiske lidelser) at de ikke er istand til å vurdere sin egen situasjon? Hva med demente?

 

Skal vi ha aldersgrense på dette? I så fall, hvilken?

 

Hvem skal utføre aktiv dødshjelp? Leger eller hvem som helst? Hvordan lager vi et system der vi vet at hjelpen var ønsket av avdøde, og hjelperen ikke blir tiltalt for overlagt drap? Skal vi tillate pasienten å gjøre det selv, i så fall, skal midler til å avslutte livet selges uten resept, eller skal man måtte til lege...?

 

Hvis det er legen som skal fgjøre det, skal det være en plikt eller skal leger kunne reservere seg og si: "Nei, det vil jeg ikke gjøre?" Skal legen være pliktig til å forsøke andre utveier først, og å overtale pasienten til å prøve å holde ut en stund til? Hva hvis pasienten føler at situasjonen er umulig, mens legen vet at om et par uker så er det verste over og sjansen stor for at pasienten vil se lysere på livet?

 

Hva med de pårørende? Skal deres behov og ønsker spille inn?

 

Er dette en løsning som er grei så lenge den ikke blir for "populær"? Hvor stor andel av befolkningen skal få lov å ta livet sitt hvert år før vi reagerer?

 

Jeg er for ordens skyld for aktiv dødshjelp. Jeg har også vært psykisk syk nok til å ønske at jeg fikk dø. Hadde dødshjelp vært ubegrenset så hadde jeg ikke vært i live til å skrive dette. Og det hadde egentlig vært like greit for meg selv. Men antagelig ikke for mine etterlatte.

 

Geir :)

jæskla mange gode spørsmål! pennt!

jeg har lite krefter n¨å, men...

 

har snakket med en som hadde vært så syk at legene hadde bedt familien ta farveøl,.for nå ville han dø.

nå er han nesten frisk.

han likte følgende kriterium<:

dersom man i løpetj av 6, mnd ikl.ke klarer å b formidøle

jeg vil .leve, d så vil ma9n dø

Lenke til kommentar

en morsom historie:

 

jeg er som sagt sterkt hcapet, men ser lyst på livet.

hey, det er fryktelig mange som har det mye verre enn meg. selv i Norge.

folk blir imponerte over 'Don't panic'-tskjortenn min.

men så var det disse som sliter mer...

mitt utgangspunkt er nok;

det er ikke valgfritt å leve - det bør være valgfritt å dø.

hvis man har tenkt seg lenge og grundig om.

 

jeg er ganske sikker på at aktiv dødshjelp kommer -

nen NÅR?

vi må i alle fall få unna DEBATTEN!

 

empati, people! empati.

Lenke til kommentar

Tror nok ikkje dødshjelp kommer med det første.

 

Bare med en lite tanke rundt det så ser eg mange problematiske scenario.

kjøpeer den, men hva er 'med det første'^?

sveits ohg nederl<and leder, og har gode erfaringfer, tror jeg?

skal zvenskene bankre oss?

danskende sikkert

 

Sorry asså, men eg forsto ikkje det der.

koortversjon

andre land har kommet , lengre

det kommer

norsk er langsomt

puh!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...