Kommunal leilighet, rusmisbrukere til naboer, utsatt for vold

[Alv79]

Jeg har en leilighet som jeg er veldig fornøyd med, for for første gang i livet fant jeg ut at nå skulle jeg ikke tenke på å finne et annet sted å bo, så da sørget jeg for å gjøre det trivelig her, slik at jeg synes det er hyggelig å være hjemme.

 

Det er en kommunal leilighet, og den fikk jeg etter jeg var på avrusning for medikament-avhengighet (valiums-preparater), og jeg tenkte, etter å ha sett en helt grei leilighet, at her gikk det ann å bo, men det var ingen som fortalte meg at størstedelen av leilighetene besto av rusmisbrukere. Og etter to år har jeg hatt 2 innbrudd, som ikke gav avkastning til tyvene, men også fått stjålet mye annet, f.eks. 5000 i kontanter og et dyrt fotokamera, jeg har blitt slått ned, truet med mere vold, truet med drap (skal henge deg etter tarmene dine), voldtatt, tilbydd penger for å prostituere meg selv, og etter den første voldsepisoden, så tilgav jeg (som kristen) naboen som hadde slått meg ned uten grunn (han hadde delirier og trodde at jeg hadde stjålet ølet hans, mens jeg i virkeligheten nettop hadde kommet hjem etter å vært borte i 2 døgn), men etter jeg ble truet på nytt, med at ansiktet mitt ville bli knust (før var det bare tennene han ville knuse) om jeg viste meg utenfor døren, så bestemte jeg meg for å anmelde voldsepisoden. Og nå har jeg fått meg voldsalarm, men angriperen har sagt at jeg ikke skulle gjort dette, og begynt å spre et rykte om at jeg er en angiver (tyster), og i dette narkotika-miljøet, så er det liksom en æreskodeks, som bl.a. innebærer vold eller værre om man tyster på noen, så nå befinner jeg meg i en tilstand av frykt, som blir forsterket siden jeg allerede har angstproblemer og er ufør pga "dårlige nerver". Jeg tenker at når som helst kan det komme folk på døren, og selv om jeg trykker på voldsalarmen så kan jeg risikere at det tar 10-20 min før politiet er her, og da kan jo noen ha fått overtaket... Er ikke akkurat noen slåsskjempe, liker kunst og litteratur istedenfor sport o.l. Virker som hele bygningen er mot meg, selv om jeg alltid har forsøkt å være en god nabo, pyntet utenfor, i mitt areal, nikket, sagt hei, smilt, vært høftlig osv. og aldri oppfordret til bråk.

 

Men så sendte jeg inn en søknad om boligbytte, og nei, dette var ikke god nok grunn til å gi meg en annen kommunal leilighet. Det skulle TUNGTVEIENDE GRUNNER til å gi en ny en. Men det stod ingenting om hva "tungtveiende" innebar.

 

Så er det noe jeg kan gjøre for å komme gjennom dette massive byråkratiet?

[BuffyAnneSummers]

Klag på det om boligbytte

[Alastor]

Du kan påklage vedtaket, gjerne med samme begrunnelse som gitt her - bare mer datert med datoer på når ting skjedde, tidspunkt osv - altså mest mulig spesifikt listet opp på lang rekke hva du har opplevd.

 

Går ikke klagen igjennom, mener jeg du kan klage til fylkesmannen.

[Skandinav]

Det er dessverre slik at varig bolig ikke er rettighetsfestet i norsk lov idag. Bestemmelsene som eksisterer i loven peker i hovedsak bare på 2 forhold når det gjelder bolig for vanskeligstilte:

1. Navloven gir deg rett til midlertidig bolig hvis du er uten fast bopel. Men dette er under forutsetting at du er ut av stand til å skaffe/finansiere tak over hodet selv.

2. Helse- og omsorgstjenesteloven gir ingen materiell rett på bolig, men pålegger kommunen et boligsosialt arbeid.

 

De fleste kommuner har dog utarbeidet egne boligtildelningsregler, tilpasset sin egen økonomiske situasjon. Da i form av et bystyrevedtak med gitte kriterier. F.eks at søker må være folkeregistrert i den kommunen det søkes om bolig og at man må ha bodd der i minst 2 år.

 

Du har som Buffy og Alastor sier, en rett til å klage på vedtaket om avslag om bytte av bolig. Klagen sendes vedtaks instansen. Jeg vil tro at dersom klagen opprettholdes av vedtaks instansen, har bystyret nok bestemt at klagen skal behandles av kommunens politiske klageorgan.

Klage til fylkesmannen kan man gjøre, men da vil fylkesmannen bare se på om de prosessuelle rettighetene etter forvaltningsloven er oppfylt. Fylkesmannen har ikke kompetanse til å pålegge en kommune å tildele varig bolig.

 

Det er nok ingen annen vei gjennom dette tunge byråkrati, men husk at byråkratiet har en plikt til å veilede deg gjennom denne prosessen, herunder faktisk plikt til å hjelpe deg med å fylle ut en klage.

 

Har du forresten prøvd å skaffe bolig selv, også utenbys?

[1814_]

La du ved psykologerklæring på de psykiske problemene? Helt ekstremt at folk med alvorlige sinnslidelser samles på et sted. Det er en dårlig cocktail som ofte kuliminerer med knivstikkinger og drap, men det er uansett ikke noe prioritert oppgave for politikerne fordi det ikke sanker nok stemmer. De få det gjelder får bare lide.

Endret 30. september 2012 av 1814_

[Gromle]

Det er desverre slik det blir når kommunene ikke bygger boliger. De boligene som er blir en smeltedigel av forskjellige problemstillinger som i syvende og sist går ut over de fleste berørte.