Det er to muligheter: enten er vi alene i universet, eller så er vi ikke alene.

[SleepHead]

Disse to påstandene er etter mitt syn like skumle. Om vi er alene i universet er vi den mest utviklede arten, innenfor forståelse, teknologi, samfunn o.s.v.

 

Men er vi ikke alene, finnes det garantert noen mer utviklet enn oss, samt mindre utviklet enn oss. Spørsmålet da er hvem vi kommer til å møte først, de som er titusenvis av år mer utviklet enn oss, eller mindre utviklet enn oss...

 

Jeg ser mot stjernene på himmelen å ser tusenvis, om ikke millionervis av galakser; hvis det er liv her, må det jo være liv der ute også. Om tilfeldighet skapte oss, må det være flere tilfeldigheter der ute, om ikke nøysktig som vår planet, kanskje annerledes, men fremdeles med liv på.

 

Say what?

[Chocolate-Monster]

Ja er enig med at det finnes liv der ute ett sted hmm hvem som finner hvem først blir vanskelig å si, men det er jo de som er mest utviklet som finner de som er mindre utviklet tror da jeg.

 

Med liv kan det jo være hva som helst, så det finnes sikkert noe, men den største utfordringen til nå er jo fortsatt de uendelig lange avstandene i verdensrommet. Tenk alle de stjernene vi ser på himmelen hver dag er det lyset som oppsto for mange milioner år siden, og om vi ser en stjerne dør har den egentlig dødd for mange millioner/milliarder år siden før vi ser det. og om lyset allerede bruker så lang tid da kan man tenke seg hvor lang tid det kommer til å ta før vi er raske nok til at vi virkelig kan lete etter liv, vi holder oss jo fortsatt til planetene vi kjenner. og verdensrommet er så stort at til nå er det nok heller snakk om veldig stor tilfeldighet før noen kommer til å finne hverandre.

 

Men om man finner liv åpner det helt klart en del svar og tusen nye spørsmål i vitenskapen så blir spennende og see

[Isbilen]

Det er fare for at det er fysisk umulig for interplanetariske intelligente livsformer å møte hverandre, uansett teknologinivå, på grunn av de store avstandene. Jeg tror at hvis det er mulig, og at det finnes annet intelligent liv, så er de her allerede, eller de har vært innom. Universet har eksistert mye, mye lenger enn jorda, og vi er jo et eksempel på at når utviklingen først kommer i gang, går det rasende fort.

 

Et dystrere alternativ er at intelligent, teknologisk liv unngåelig bruker opp ressursene på planeten sin og ødelegger klimaet, slik at det begrenser seg selv.

Endret 27. september 2012 av Isbilen

[Chocolate-Monster]

ja, det er så å si umulig, men sjangsen er der ja det kan jo hende de er her ( i vår galakse) allerede, men da kommer det alikevell til å være liten sansynlighet for at man møtes, ja det har sikkert værrt liv her før oss, og kommer også til å være liv etter oss.

Det blir ihvertfall veldig ulogisk å tro at vi er de eneste levende organismene nårr man tenker på at verdensrommet er så stort og det finnes flere stjerner og planeter en sandkorn på jorda!

 

Ja det har det men det utvikles stadig nytt liv og det dør stadig noe. Bare universet er altforstort og livet til jorda er så altfor kort til at man har en stor sjangse til å finne liv.

ja, men selv om jorda lever noen milioner år lengre pga vi tar vare på den har det egentlig ingen ting betydning i forhåld til universets alder.

 

men et utrolig inerresangt tema

[Delvis]

Det er fare for at det er fysisk umulig for interplanetariske intelligente livsformer å møte hverandre, uansett teknologinivå, på grunn av de store avstandene. Jeg tror at hvis det er mulig, og at det finnes annet intelligent liv, så er de her allerede, eller de har vært innom. Universet har eksistert mye, mye lenger enn jorda, og vi er jo et eksempel på at når utviklingen først kommer i gang, går det rasende fort.

 

Et dystrere alternativ er at intelligent, teknologisk liv unngåelig bruker opp ressursene på planeten sin og ødelegger klimaet, slik at det begrenser seg selv.

 

Når de har funnet ut at det er flere galakser enn sandkorn på denne kloden, ganger det antallet flere ganger, kan vi regne med at det er vesener mange andre plasser.

Ja tror til og med det kan finnes en nesten identisk jordklode et sted, med nesten idenstiske personer og alle ting. Så mye steder er det jo.

[Chocolate-Monster]

Det er fare for at det er fysisk umulig for interplanetariske intelligente livsformer å møte hverandre, uansett teknologinivå, på grunn av de store avstandene. Jeg tror at hvis det er mulig, og at det finnes annet intelligent liv, så er de her allerede, eller de har vært innom. Universet har eksistert mye, mye lenger enn jorda, og vi er jo et eksempel på at når utviklingen først kommer i gang, går det rasende fort.

 

Et dystrere alternativ er at intelligent, teknologisk liv unngåelig bruker opp ressursene på planeten sin og ødelegger klimaet, slik at det begrenser seg selv.

 

Når de har funnet ut at det er flere galakser enn sandkorn på denne kloden, ganger det antallet flere ganger, kan vi regne med at det er vesener mange andre plasser.

Ja tror til og med det kan finnes en nesten identisk jordklode et sted, med nesten idenstiske personer og alle ting. Så mye steder er det jo.

 

 

Ja det tror jeg å, men tenk på at liv kan være alt mulig så behøver ikke engang være så identiske til oss mennesker, kan godt se helt anderledes ut, men oppbyggingen er kanskje ganske lik, men vi vet jo ikke kanskje de har tilpasset seg på en helt anen måte ellerno ??

[Delvis]

Ja de kan selvsagt se helt annerledes ut. Men der er så uendelig mange steder det kan være noe hvis der er noe, at det anatgelig finnes alt mener jeg.

Både noe som er helt likt her, nesten likt her og helt ulikt her. Der vil finnes noe akkurat likt det vi ser i Star wars, det vil finnes donald duck og andeby, der vil finnes aliens like de i alienfilmene, der vil finnes "engler" eller vesener med vinger, julenisser, supermann, og vesener som er så rare at vi ville fått sjokk av å se dem. Ja alt mulig tror jeg finnes, og har også vært før gjennom årmilliarder.

[Isbilen]

Alt mulig. Mulig er stikkordet. Kanskje en planet bra nok for intelligent liv må ligne svært mye på vår egen, og kanskje det bare er så mange måter evolusjonen kan gå før det når så langt - kanskje de rett og slett ligner ganske mye på oss. Jeg ville ikke blitt overrasket. Mye av det vi kaller "intelligens" handler jo egentlig om at vi driver med vitenskap. Det forutsetter kommunikasjon av typen språk, og for at språk skal utvikle seg må organismen være sånn og sånn. For eksempel er det vesentlig at mennesker står oppreist. Sier ikke at det må være sånn andre steder, men det kan hende at rammene for høyteknologiske livsformer er smale, heller enn brede.

[SleepHead]

Må nesten komme med en påstand som kan gjøre diskusjonen om intellegens mer interessant.

Du kan zoome uendelig inn og uendelig ut.

Noe som får meg til å tenke på at vi o bunn å grunn er ekstremt små, men absolutt ikke minst. Hva hvis det allerede er mer intellegent liv her på jorda, bare på mikroskopisk nivå?

[Comma Chameleon]

Må nesten komme med en påstand som kan gjøre diskusjonen om intellegens mer interessant.

Du kan zoome uendelig inn og uendelig ut.

Noe som får meg til å tenke på at vi o bunn å grunn er ekstremt små, men absolutt ikke minst. Hva hvis det allerede er mer intellegent liv her på jorda, bare på mikroskopisk nivå?

 

Dette har jeg også tenkt på. Nå vet jeg ikke hvor langt man faktisk kan "zoome" inn i vår verden. Men hvor langt ut kan man "zoome"? Hva om, i det store bildet, vi egentlig er bittersmå? Jeg vet at, i forhold til universet er vi allerede det. Men hva om skalaen er annerledes andre plasser.

 

Hva om det finnes levende organismer (eller noe lignende) som er like store som jordkloden, eller sola?

 

Mange interessante tanker, og jeg håper man får svar på så mye som mulig innen jeg går bort.

[Delvis]

Sånn at "big bang" var som en ny celle(dette universet) som ble til i en enorm organisme, og at en galakse blir som et molekyl i den igjen osv?

 

Hvis det er sånn, tror jeg nesten vi kan glemme få noe særlig svar. Vi vil aldri bli i stand til å se de svære greiene.

[Comma Chameleon]

Sånn at "big bang" var som en ny celle(dette universet) som ble til i en enorm organisme, og at en galakse blir som et molekyl i den igjen osv?

 

Ikke helt det jeg tenkte, men er en tanke det også.

 

Hva om du kunne "zoomet" inn på et sandkorn, og inni der var en galaxe, og i den galaxen var jordkloden og hele menneskeheten. Hva om det fantes en jordklode (prikk lik), bare mange ganger større enn sola. Og organismene der var like proposjonert til den jordkloden som vi er i forhold til vår. Tenk hvor store de skapningene hadde vært i forhold til vår jordklode.

 

Ganske "far out", og har ingen tro på at det er slik, men tror dog at å tenke litt kreativt ikke skader, da svaret på hvordan universet fungerer ikke blir løst av meg uansett. Morsom tanke. Spesielt om man ser for seg at man ser opp mot himmelen, og kanskje så en hånd til et menneske som kunne knust jordkloden.

[Delvis]

Sånn at "big bang" var som en ny celle(dette universet) som ble til i en enorm organisme, og at en galakse blir som et molekyl i den igjen osv?

 

..og kanskje så en hånd til et menneske som kunne knust jordkloden.

 

Akkurat den der har jeg også tenkt enkelte ganger. At hvis der er sånne større dimensjoner, kan det være bare en liten bevegelse som skal til for at alt dette feies unna på et blunk.

[Civilix]

Ikke helt det jeg tenkte, men er en tanke det også.

 

Hva om du kunne "zoomet" inn på et sandkorn, og inni der var en galaxe, og i den galaxen var jordkloden og hele menneskeheten. Hva om det fantes en jordklode (prikk lik), bare mange ganger større enn sola. Og organismene der var like proposjonert til den jordkloden som vi er i forhold til vår. Tenk hvor store de skapningene hadde vært i forhold til vår jordklode.

 

Ganske "far out", og har ingen tro på at det er slik, men tror dog at å tenke litt kreativt ikke skader, da svaret på hvordan universet fungerer ikke blir løst av meg uansett. Morsom tanke. Spesielt om man ser for seg at man ser opp mot himmelen, og kanskje så en hånd til et menneske som kunne knust jordkloden.

 

Selv om jeg forstår din tankegang vil jeg presisere at vi vet at et sandkorn er laget av mineraler, mineralene er bygget opp av molekyler, molekyler av atomer, atomer driver vi å finner ut av nå hvor vel den ledende teorien er standardmodellen.

 

Så det med å lete etter de små ting gjøres like mye som å lete i det store(universet).

 

Det at du ville se opp i himmelen en hånd som knuser jorden er like sansyndlig som at du kan knuse et atom mellom fingrene dine, det er viktig å tenke realistisk angående skala her.

[World Of Warcraft]

Noe jeg har tenkt på en del tidligere, er om stjernene og planetene egentlig er atomene i en mye større "verden" og motsatt, sånn at atomene i vår "verden" egentlig er stjerner og planeter.

 

Noe jeg kom til å tenke på nå, hva om vi oppdager en planet etter at vi kan ferdes fritt rundt i rommet. Og på denne planeten bor det mennesker tilsvarende oss selv for noen 10 000 år siden. Vi får jo egentlig ikke gjort så mye med disse folka, annet enn å vente til de har utviklet seg mer pga de ikke vil skjønne noen ting av det vi driver med, og vil ikke være i stand til å kunne samarbeide med oss før evolusjonen har gått noen runder. Til de har kommet nærmere oss med tanke på språk, teknologi, immunforsvar , intelligens(?) osv.

[SleepHead]

Noe jeg har tenkt på en del tidligere, er om stjernene og planetene egentlig er atomene i en mye større "verden" og motsatt, sånn at atomene i vår "verden" egentlig er stjerner og planeter.

 

Noe jeg kom til å tenke på nå, hva om vi oppdager en planet etter at vi kan ferdes fritt rundt i rommet. Og på denne planeten bor det mennesker tilsvarende oss selv for noen 10 000 år siden. Vi får jo egentlig ikke gjort så mye med disse folka, annet enn å vente til de har utviklet seg mer pga de ikke vil skjønne noen ting av det vi driver med, og vil ikke være i stand til å kunne samarbeide med oss før evolusjonen har gått noen runder. Til de har kommet nærmere oss med tanke på språk, teknologi, immunforsvar , intelligens(?) osv.

 

Har hatt samme tanke selv.

En tilsvarende tanke er at vi kan ses på som et virus som infiserer jordekloden, vi bruker opp alle ressursene her, å starter nå å prøve å infisere nye planeter. Vi kan rett å slett ses på som en organisme som utvider og ekspanderer seg selv ved modenhet, noe som virker å ha kommet nå.

[JaBBe]

Dere har sett for mye på men in black.

[Psykake]

Med tanke på hvor lenge det moderne mennesket har eksistert og ser på den teknologien vi har i dag ser jeg det som svært lite sannsynlig at menneskheten noensinne vil komme i kontakt med andre sivilisasjoner før vi har utslettet oss selv.

 

For min del sier det seg selv at det må finnes liv et annet sted i universet. Kan det skje på jorden, kan det skje hvor som helst. At jorden skal være den eneste planeten som ligger gunstig til for å lage liv er absurd.

 

 

PS

Det er en mulighet til. Det kan være flere universer som er totalt ulikt vårt univers.

Endret 2. oktober 2012 av Psykake

[Delvis]

Med tanke på hvor lenge det moderne mennesket har eksistert og ser på den teknologien vi har i dag ser jeg det som svært lite sannsynlig at menneskheten noensinne vil komme i kontakt med andre sivilisasjoner før vi har utslettet oss selv.

 

 

Kan ikke se bort fra at andre har kommet mye mye lenger, og at det derfor er mye større mulighet for at de som finner oss. Eller kanskje helst vet om oss forlengst tror jeg da.

[Comma Chameleon]

Selv om jeg forstår din tankegang vil jeg presisere at vi vet at et sandkorn er laget av mineraler, mineralene er bygget opp av molekyler, molekyler av atomer, atomer driver vi å finner ut av nå hvor vel den ledende teorien er standardmodellen.

 

Så det med å lete etter de små ting gjøres like mye som å lete i det store(universet).

 

Det at du ville se opp i himmelen en hånd som knuser jorden er like sansyndlig som at du kan knuse et atom mellom fingrene dine, det er viktig å tenke realistisk angående skala her.

 

Jeg vet at det med sandkornet ikke er realistisk, og sikkert lite av det jeg skrev. Var igrunn et eksempel for å klare å tenke hvor stort ting egentlig kan være. Har sett flere sammenligninger, som viser hvor store stjerner som egentlig finnes. Millioner ganger størrelsen av solen vår (om jeg husker riktig). Hva om noen av de var slik som jorden? Bare en tanke. Nå tilsier vel kompleksiteten bare i menneskekroppen vår at å lage en person som er 100 ganger større enn oss, skal det enda flere tilfeldigheter til. Men hva hvis universet er uendelig? En plass skulle det vel gå, etterhvert.

 

Og så har man det med dimensjoner, som jeg kan skjønne i film/serie-sammenheng, men hvordan forskjellige dimensjoner (teoretisk) skulle fungert i den virkelig verden har jeg ikke klart å få hodet rundt. Sliter også med å forstå tid, annet en slik vi kjenner den.

 

 

Jeg både håper, og håper ikke at vi finner intelligent liv. Da det kan både "redde" og utslette vår verden, hvis det er mulighet for at man kan reise i mellom våre verdener.