Er ateisme like bastant som religiøsitet?

[Spider]

Det er lite som er bastant med ateisme, men det finnes en god del bastante ateister som er like irriterende og vanskelige å ha med å gjøre som de bastant religiøse. De er begge som mygg i telt.

[RWS]

Ateismen i seg selv er ikke veldig bastant. Men veldig mange ateister er bastante.

Veel, de er skjelden mer bastante enn troende da, som påstår hardnakket av gud(er) faktisk finnes på grunnlag av deres egen fantasi og tro alene.... For de fleste ateister så er ikke tro nok til å konkludere med noe som helst...

 

Ateismen er en tro. Man trur det ikke finnes noen gud.

Nei. Ateister TROR ikke at gud ikke finnes, det er FRAVÆR av tro på guder som kjennetegner en ateist, ikke at han ikke tror... Merkelig hvor hardt denne påstandene sitter? Skulle nesten tro at dette er noe folk lærer på skolen om dagen...?

 

 

Man kan ikke VITE at det ikke er noen gud. Gud er ikke falsifiserbar.

Det er ikke troll, enhjørininger eller drager heller, som seg jo hør og bør når ingen noensinne har sett noen av de nevnte... Men HELT sikker kan man ikke være når man går og rusler i skogen, det KAN være et troll, en enhjørning eller en drage rett rundt hjørnet... Og slik anser jeg guder også, dat KAN være en gud rett rundt hjørnet. Hvem det er av alle disse gudelige påstandene gjenstår å se da...

[Zepticon]

Ateismen er en tro. Man trur det ikke finnes noen gud. Man kan ikke VITE at det ikke er noen gud. Gud er ikke falsifiserbar.

Man kan komme med to ganske forskjellige påstnader:

 

1. - Gud finnes.

2. - Gud finnes ikke.

 

Dersom man av en eller annen grunn ikke akseperer påstand 1, så er man Ateist. Og det å være ateist sier ingenting om hvorvidt man mener gud IKKE eksisterer. Påstand nummer to, er helt urelevant for om man er ateist eller ikke.

 

Som du sier så kan ikke gud falsifiserers, og det er helt akseptert av de fleste ateister. Derfor er det jo implesitt at ateisme bare omfatter den positive delen av påstanden, nemlig guds eksistens. Og i det øyeblikket man ikke kan si "Ja, gud eksisterer" så er man per definisjon en Ateist, uten at man trenger ta stilling til om gud ikke eksisterer.

 

Å la være å tro på at gud eksisterer, betyr ikke ikke at man tror gud ikke eksiterer.

[Strappado]

Det er lite som er bastant med ateisme, men det finnes en god del bastante ateister som er like irriterende og vanskelige å ha med å gjøre som de bastant religiøse. De er begge som mygg i telt.

 

Bastant religiøs:

 

Bastant ateist:

[Psykake]

^

 

Nettopp ferdig med The God delusion. Den boken burde vært pensum f.o.m 1.klasse!

[Delvis]

Ateismen er en tro. Man trur det ikke finnes noen gud. Man kan ikke VITE at det ikke er noen gud. Gud er ikke falsifiserbar.

Man kan komme med to ganske forskjellige påstnader:

 

1. - Gud finnes.

2. - Gud finnes ikke.

 

Dersom man av en eller annen grunn ikke akseperer påstand 1, så er man Ateist. Og det å være ateist sier ingenting om hvorvidt man mener gud IKKE eksisterer. Påstand nummer to, er helt urelevant for om man er ateist eller ikke.

 

Som du sier så kan ikke gud falsifiserers, og det er helt akseptert av de fleste ateister. Derfor er det jo implesitt at ateisme bare omfatter den positive delen av påstanden, nemlig guds eksistens. Og i det øyeblikket man ikke kan si "Ja, gud eksisterer" så er man per definisjon en Ateist, uten at man trenger ta stilling til om gud ikke eksisterer.

 

Å la være å tro på at gud eksisterer, betyr ikke ikke at man tror gud ikke eksiterer.

 

Hva er man da, om man sier:

 

"Regner det som litt mer sannsynlig at en eller annen slags Gudommelig kraft finnes enn at det ikke finnes, men ser det som uavklart og uvisst hva det eventuelt er og hvordan det egentlig fungerer"

 

Hva skal man kalles om man har et slikt syn?

Endret 1. oktober 2012 av Delvis

[Psykake]

Ateismen er en tro. Man trur det ikke finnes noen gud. Man kan ikke VITE at det ikke er noen gud. Gud er ikke falsifiserbar.

Man kan komme med to ganske forskjellige påstnader:

 

1. - Gud finnes.

2. - Gud finnes ikke.

 

Dersom man av en eller annen grunn ikke akseperer påstand 1, så er man Ateist. Og det å være ateist sier ingenting om hvorvidt man mener gud IKKE eksisterer. Påstand nummer to, er helt urelevant for om man er ateist eller ikke.

 

Som du sier så kan ikke gud falsifiserers, og det er helt akseptert av de fleste ateister. Derfor er det jo implesitt at ateisme bare omfatter den positive delen av påstanden, nemlig guds eksistens. Og i det øyeblikket man ikke kan si "Ja, gud eksisterer" så er man per definisjon en Ateist, uten at man trenger ta stilling til om gud ikke eksisterer.

 

Å la være å tro på at gud eksisterer, betyr ikke ikke at man tror gud ikke eksiterer.

 

Hva er man da, om man sier:

 

"Regner det som litt mer sannsynlig at en eller annen slags Gudommelig kraft finnes enn at det ikke finnes, men ser det som uavklart og uvisst hva det eventuelt er og hvordan det egentlig fungerer"

 

Hva skal man kalles om man har et slikt syn?

 

Dawkins har oppsumert dette ganske bra på en skala fra 1-10.

 

 

1.Strong theist. 100 per cent probability of God. In the words of C.G. Jung: "I do not believe, I know."

 

2.De facto theist. Very high probability but short of 100 per cent. "I don't know for certain, but I strongly believe in God and live my life on the assumption that he is there."

 

3.Leaning towards theism. Higher than 50 per cent but not very high. "I am very uncertain, but I am inclined to believe in God."

 

4.Completely impartial. Exactly 50 per cent. "God's existence and non-existence are exactly equiprobable."

 

5.Leaning towards atheism. Lower than 50 per cent but not very low. "I do not know whether God exists but I'm inclined to be skeptical."

 

6.De facto atheist. Very low probability, but short of zero. "I don't know for certain but I think God is very improbable, and I live my life on the assumption that he is not there."

 

7.Strong atheist. "I know there is no God, with the same conviction as Jung knows there is one."

[Delvis]

Blir vel der i sjiktet pnkt 3 og 4 da vil jeg tro. Og hva skulle en da kalle seg på Norsk?

Endret 1. oktober 2012 av Delvis

[Zepticon]

Hva er man da, om man sier:

 

"Regner det som litt mer sannsynlig at en eller annen slags Gudommelig kraft finnes enn at det ikke finnes, men ser det som uavklart og uvisst hva det eventuelt er hvordan det egentlig fungerer"

 

Hva skal man kalles om man har et slikt syn?

Jeg vil si du er agnostisk ateist, om jeg må putte deg i en bås Men det er opp til deg selv hva du føler deg som. Om du ikke føler at du kan si "jeg tror det finnes en gud" så er du en ateist ut fra de gjeldende definisjonene. Jeg vil heller kalle deg en Panteist eller i den rettningen, men så er vell en panteist også ateist.

 

Alternativt kan du se på Dawkins sin skala, da er du vell en 3,5.

 

1 - Strong Theist: I do not question the existence of God, I KNOW he exists.

2 - De-facto Theist: I cannot know for certain but I strongly believe in God and I live my life on the assumption that he is there.

3 - Weak Theist: I am very uncertain, but I am inclined to believe in God.

4 - Pure Agnostic: God’s existence and non-existence are exactly equiprobable.

5 - Weak Atheist: I do not know whether God exists but I’m inclined to be skeptical.

6 - De-facto Atheist: I cannot know for certain but I think God is very improbable and I live my life under the assumption that he is not there.

7 - Strong Atheist: I am 100% sure that there is no God.

[Psykake]

Jeg vil ikke kalle meg selv for en Ateist. Jeg tror ikke på en Gud per se, men jeg kan ikke vite at det ikke eksisterer en kraft som hittil er ukjent for oss.

Når det er sagt tror jeg ikke denne kraften er dømmende og sadistisk.

[Zepticon]

Jeg vil ikke kalle meg selv for en Ateist. Jeg tror ikke på en Gud per se, men jeg kan ikke vite at det ikke eksisterer en kraft som hittil er ukjent for oss.

Når det er sagt tror jeg ikke denne kraften er dømmende og sadistisk.

Vell, definisjonen sier du er en ateist, elelr nærmere bestemt agnostisk ateist. Fordi du tror ikke på gud (men du kan ikke benekte guds eksistens). Og det er alt som kreves.

Får å være teist, så må du tro på en gud. Alt annet er ateisme.

[Psykake]

Jeg vil ikke kalle meg selv for en Ateist. Jeg tror ikke på en Gud per se, men jeg kan ikke vite at det ikke eksisterer en kraft som hittil er ukjent for oss.

Når det er sagt tror jeg ikke denne kraften er dømmende og sadistisk.

Vell, definisjonen sier du er en ateist, elelr nærmere bestemt agnostisk ateist. Fordi du tror ikke på gud (men du kan ikke benekte guds eksistens). Og det er alt som kreves.

Får å være teist, så må du tro på en gud. Alt annet er ateisme.

 

Jeg benekter det moderne samfunn sin definisjon av Gud. Jeg vil ikke legge en merkelapp på min den kraften jeg ikke benekter kan finnes.

I mine øyne er man kun ateist i det man kun forholder seg til det vi vet, naturlover o.l, og benekter alt frem til det motsatte er empirisk bevist.

[Zepticon]

Jeg benekter det moderne samfunn sin definisjon av Gud. Jeg vil ikke legge en merkelapp på min den kraften jeg ikke benekter kan finnes.

Ergo er du ikke teist.

 

I mine øyne er man kun ateist i det man kun forholder seg til det vi vet, naturlover o.l, og benekter alt frem til det motsatte er empirisk bevist.

Det hjelper egentlig ikke noe. Selv om 2-1=4 i dine øyne, så er det fremdeles et faktum at det blir 1. Og ikke noe annet.

 

Smak litt på ordet ateist. Det er satt samen av a, og teist. Betydingen av a som prefiks er ikke.

 

Altså, ateisme betyr "alt som ikke er teist". Og dette har overhode ikke noe med hva vi vet, eller ikke vet, eller empiriske bevis. Om man ikke tror på gud, så er man ateist. Om det er fordi man er født i jungelen og aldri har hørt om gud, eller fordi man har hørt om gud, men ikke bryr seg, eller fordi man tror på noe annet, som feks mange av naturreligionene, eller deler av Buddismen, så spiller ikke det noen rolle.

 

Tror man ikke på gud, så er man ateist (ikke-teist).

 

At du ikke føler deg vell i den deffinisjonen kan du skylde på kirken for, som aktivt har drevet (og driver) propaganda for å skyve bevisbyrden over på ateister, og for å få hevde at det også er en tro, noe det ikke er.

Endret 1. oktober 2012 av Zepticon

[Delvis]

T

Jeg vil ikke kalle meg selv for en Ateist. Jeg tror ikke på en Gud per se, men jeg kan ikke vite at det ikke eksisterer en kraft som hittil er ukjent for oss.

Når det er sagt tror jeg ikke denne kraften er dømmende og sadistisk.

 

Tror mange av oss befinner seg mer og mindre rundt der.

 

Med tiden har jeg dog fått et noe mer realistisk syn på det, i den forstand at den/de eventuelle krefter som trekker i trådene, ikke behøver være så "snillistisk" anlagt som vi gjerne liker å se for oss.

[Zepticon]

Tror mange av oss befinner seg mer og mindre rundt der.

Skap-ateister

[Delvis]

Tror mange av oss befinner seg mer og mindre rundt der.

Skap-ateister

 

Jaa.. kanskje. Kjenner ikke meg selv igjen i det. Heller vel en tanke mer mot "skap-troende" i såfall. Det hender f. eks jeg ber, og synes å ense en nær utenforstående identitet på et slags vis. Men det er som sagt i det blå, får ingen mer tydelig bekreftelse på noe.

 

Nå er jeg sånn at jeg tror alt kan være mulig til det motsatte er eh..avklart. Gud, aliens, hudra, snømenn, sjøormer, gjenferder - you name it.

Det vil altså ikke forundre meg særlig om alt dette finnes, men heller ikke om ikke noe av det finnes.

[Abigor]

Blir vel der i sjiktet pnkt 3 og 4 da vil jeg tro. Og hva skulle en da kalle seg på Norsk?

Agnostisk ateist. Du tror ikke på guder, samtidig mener du at det ikke er mulig å bevise at guder eksisterer eller ikke.

Jeg vil ikke kalle meg selv for en Ateist. Jeg tror ikke på en Gud per se, men jeg kan ikke vite at det ikke eksisterer en kraft som hittil er ukjent for oss.

Det kan ikke ateister vite heller. Du er likevel ateist per se.

Endret 1. oktober 2012 av Abigor

[Psykake]

Nei. Men en ateist benekter at det i det hele tatt kan finnes en slik kraft. Om man velger å bruke merkelappen Gud eller gudommelig er likegyldig.

 

Så når jeg ikke benekter at det kan finnes en slik kraft vil jeg ikke kalle meg selv en ateist! (selvom jeg er en såkalt agnostisk/svak ateist)

 

Så egentlig bare surrer jeg nå og skriver hvordan ting fungerer i mitt hode (Jeg er dog enig at dere har rett. )

[barkebrød]

Nei. Men en ateist benekter at det i det hele tatt kan finnes en slik kraft. Om man velger å bruke merkelappen Gud eller gudommelig er likegyldig.

Så dawkins er ikke en ateist i dine øyne? Han benekter ikke fullstendig at det finnes en slik kraft. På skalaen lengre oppe plasserer han seg selv på "de facto atheist".

[Psykake]

Jo det er han. Dog føler jeg at jeg heller mer mot å tro på denne kraften, enn å ikke benekte at det kan finnes, hvis jeg i det hele tatt kan gjøre det på den måten.

Men det er kun på bakgrunn av ting jeg har følt og sett, men som jeg samtidig vet kan sammenlignes med en kristen som føler at Gud snakker til en.

 

Så det blir gnisninger mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Jeg tror ikke på Gud, men jeg "tror" på en kraft som er så fantastisk utenfor min fatteevne at jeg selv skjønner det er meningløst å tro helt og holdent på.