Er ateisme like bastant som religiøsitet?

[Coglione]

Vær hilset godt folk!

 

Jeg og en venn hadde en diskusjon for en liten stund siden, og den dreide seg om det er sannsynlig om det eksisterer noe gudommelig eller ikke. For meg er saken klar, det er 50/50. På samme måte som ingen har klart å komme med noen håndfaste bevis på at noe gudommelig ikke eksisterer, har heller ingen klart å motbevise det med håndfaste bevis. Han var uenig i dette, og han mente at det var en større sjanse for at det ikke finnes noe gudommelig.

 

Jeg for min del tror det finnes noe gudommelig. Hva det er vet jeg ikke, og jeg er ikke overbevist av religioner som hevder de har svarene. Jeg blir vel kanskje derfor en troende agnostiker?

 

Poenget med hele tråden er i grunn å spørre om dere mener ateisme er like bastant som religiøsitet. Jeg personlig synes det er like bastant å nekte for at det finnes noe man ikke kan bevise, som det er å være helt overbevist om noe man ikke kan bevise. På samme måte som religiøse hevder å ha svaret på hva som styrer verden, vil jeg si at ateister også har svaret klart for deres del, og dette synes jeg er et lite paradoks.

 

Hva synes dere?

[Bruker87]

Så du mener alt som ikke kan 100% bekreftes er automatisk akkurat 50/50?

 

Kan du bevise at spaghetti ikke har sjel? Nei? Da må det være 50% sjanse for det..

[Coglione]

Nei, ikke nødvendigvis, det handler jo om indisier også. Og her kan både ateister og religiøse krangle til busta fyker, om hva som er mest sannsynlig. Skal man tolke uvanlige hendelser som et utrykk for noe gudommelig, eller bare en simpel tilfeldighet?

[Viewety]

Kommer litt an på hva man legger i ateisme. Hva folk mener med ateisme kan strekke seg fra at de fornekter en gud til at de ikke tror på ting(guder) som ikke er bevist.

 

Jeg vil si at dersom man er i den ene enden og fornekter gud, men har bevis for at gud eksisterer. Da er man like bastant som teistene(de som tror på gud).

 

Forøvrig vil jeg si at det for meg ikke er logisk å sette noen sannsynlighet på om gud eksisterer eller ikke. Men jeg kan sette 100% på at jeg hittil i livet ikke har sett snurten av han, og jeg antar at sannsynligheten for at jeg ikke blir kjent med han i løpet av resten av livet mitt er den samme.

 

Som ateist vil jeg si at jeg ikke har alle svar klart for meg, men jeg støtter meg på de svar vi har fra vitenskapen, og resten av svarene har jeg mer tro på at vi får fra vitenskap, enn fra en gudommelig makt. Statistisk sett.

[Viewety]

Nei, ikke nødvendigvis, det handler jo om indisier også. Og her kan både ateister og religiøse krangle til busta fyker, om hva som er mest sannsynlig. Skal man tolke uvanlige hendelser som et utrykk for noe gudommelig, eller bare en simpel tilfeldighet?

 

Kan du være litt mer spesifikk på uvanlige hendelser?

[TheKims]

Er klin umulig å motbevise noe som ikke finnes.

[Coglione]

Kim Spartacus, nei det er vel ikke det? Antimaterie er vel per definisjon ingenting, det har man jo klart å bevise?

 

Nå tenker jeg på de ateistene som nekter for at det finnes noen gud. Jeg ser tankegangen med at man ikke tror på noe som ikke er bevist, men fordi det ikke er bevist betyr vel ikke at det ikke finnes? Man kunne ikke bevise at det fantes tanker før, men de fantes jo.

 

Og jeg tenker forresten ikke på gud som en mann som sitter og hersker over verden, i og med at jeg er agnostiker kan det være ganske hva som helst i grunn. Da kan fra mitt ståsted heller ikke hevde at man ikke har sett noe til "det", ettersom man faktisk ikke kan bevise hverken det ene eller det andre.

 

Jeg er klar over at dette blir fryktelig abstrakt, men det er jo nettop dette noe gudommelig er. Det er ikke snakk om "tegn fra oven" som at det lyner og tordner eller at potetene ble flotte i år, men om en slags ubestemmelig øvre makt. Dette er følgelig noe vi ikke kan forstå oss på eller bevise ved hjelp av vår vitenskap.

 

Når det gjelder uvanlige hendelser kan det være så mangt. Parapsykologi, det at jorda ble beboelig, osv. Det kan forsåvidt være vanlige hendelser også, poenget mitt er vel bare at det er mulig at det finnes noe utenfor vår forståelse, som noe gudommelig.

[barkebrød]

Vel, ateister flest benekter ikke fullstendig at det finnes noen gud, så hvis innlegget kun er rettet mot de som rett og slett benekter at noen som helst form for gud eksisterer, så blir tittelen og innholdet litt misvisende.

Endret 23. september 2012 av barkebrød

[Viewety]

Hvis det er utenfor vår forståelse, har det jo ikke innvirkning på vår hverdag og vårt liv, siden vi er i stand til å forstå vårt liv og hverdag.

 

Derav kan det heller ikke ha innvirkning på hva vi kan forstå av å observere. Jeg antar at vi med nok observerbar data kunne ha forstått hvordan og hvorfor det ble liv på jorda som igjen betyr at liv på jorda ikke er et "mirakel".

Endret 23. september 2012 av Viewety

[Coglione]

Hva skiller ateister fra agnostikere da?

 

Men man kan jo stille spørsmål ved hva vi faktisk kan vite sikkert. Epistemologien dreier seg jo om dette, og man kan bli ganske så svimmel av dette. Platons hulelignelse er jo et tankekors, og hvordan kan vi egentlig vite at det ikke er noe på en annen side av vår virkelighet som har innvirkning på vår hverdag og våre liv?

 

Når det er sagt mener jeg ikke at man skal forholde seg til det vi oppfatter som om det kun var illusjoner. Man må selvfølgelig forholde seg til det som har innvirkning på våre liv og hverdag, men dette går jo mer på etikk enn epistemologi.

[SleepHead]

Per definisjon er jeg en ateist, så å sette meg i samme bøs som de religiøse er i mine øyne feil.

Det argumentet jeg har fått flest ganger fra religiøse er at jeg ikke vet hvor godt jeg kunne hatt det. Det argumenter gjør meg til tider rasende.

 

Det at de ikke er på leten etter en mening med livet, der de bastant mener det ikke er ett påeng å lete da gud og jesus er svaret på alt vondt og godt i livet, er i mine øyne benektelse for at menneskene ikke er lagd i bilde til noe allmektig. Rett å slett en eskapistisk livsrettning fremfor å takle realiteten i verden.

 

ateister er på konstant leting etter mer med livet, der religiøse ofte tar seg til rette med de konservative og enkle løsningene rundt livet. Så nei, ateister er ikke like bastante.

 

Men nå var jo min mening rundt dette emnet ganske bastant

Endret 23. september 2012 av SleepHead

[Coglione]

Jeg tror jeg trenger en ordentlig definisjon på hva ateisme faktisk er, for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud. Kanskje det som skiller religiøse fra ateister er at ateister ikke blir overbevist før det blir bevist at noen gud finnes, mens religiøse ikke blir overbevist selv om det skulle bli motbevist at det finnes?

 

Det inntrykket jeg har fått gjennom skole av ateister, er siden de avviser noen form for gud, avviser de også at det finnes en overordnet mening med livet. Dermed blir de likegyldige til etikk og moral ettersom alt er relativt og ingenting kan måles opp mot noen gudommelig vilje ettersom det ikke eksisterer noe slikt. Dette er naturligvis et unyansert bilde av ateister, og det er åpenbart at det er variasjon blant de også.

 

Det er åpenbart veldig mange aspekter ved religion man kan sammenligne med ateisme, og man kan jo diskutere i lang tid her. Da jeg opprettet tråden var det spørsmålet om det kan finnes noe gudommelig eller ikke jeg hadde i tankene. Dersom det finnes noe gudommelig, betyr ikke dette at det finnes noen allmenngyldig mening med livet, eller allmenngyldige etiske regler.

[Dr. Brodsky]

Les om den vitenskapelige metode. Helst mer enn denne korte wikipediaartikkelen.

[Dellers]

Man kan godt være like bastant som ateist, men per idag med vesentlig større troverdighet slik jeg ser det. All den tid det ikke finnes noen verdens ting som peker i retning av at noe sånt som en gud finnes oppfatter jeg ateister som mer troverdige selv om de er like påståelige.

At gud ikke finnes er ikke bevist, men jeg føler det er så bevist som det kan bli. Hvis noe ikke eksisterer er den eneste måten å bevise dette konkret på å finne det i død utgave, som vil si at det har eksistert tidligere. Dette er den eneste måten man kan bevise at gud ikke eksisterer på. At man ikke har funnet dette og heller ingenting som tyder på at guden faktisk finnes (annet enn at folk tror blindt på den/h*n) er det sterkeste bevis man kan få på at guden hverken eksisterer eller har eksistert. Bedre blir det ikke, men det er uten tvil bra nok for meg. Noe som er så langt ute og så usannsynlig tror jeg selvfølgelig ikke på med mindre jeg ser beviser for at vesenet finnes (f.eks. ved at vedkommende tar seg bryet med å hilse). I praksis tror nesten hele verdens befolkning på en trollmann av dimensjoner.

Endret 23. september 2012 av Dellers

[barkebrød]

Jeg tror jeg trenger en ordentlig definisjon på hva ateisme faktisk er, for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

En typisk ateist som jeg synes sier mye klokt, er Richard Dawkins. I "The God Delusion" skriver han at selvfølgelig kan han ikke være sikker på at det ikke eksisterer noen gud, men at han ikke ser det som mer sannsynlig enn at julenissen eller Russells tekanne skulle eksistere:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Russell's_teapot

[Strappado]

Jeg tror jeg trenger en ordentlig definisjon på hva ateisme faktisk er, for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

Det finnes ikke noe å benekte.

 

Altså, du har ingen beviser for at en gud finnes som vi kan benekte. De fleste ateister mener bare at det ikke finnes beviser for at en gud finnes. Dette er ikke det samme som å benekte noe innlysende.

Endret 23. september 2012 av Strappado

[blinc]

for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

: Antiteister.

[Strappado]

for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

: Antiteister.

 

Nei, antiteisme går ut på at du er mot religion. Du kan ha et pragmatisk syn på guders eksistens men likevel mene at religion er en uting.

[Coglione]

Jeg tror jeg trenger en ordentlig definisjon på hva ateisme faktisk er, for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

Det finnes ikke noe å benekte.

 

Altså, du har ingen beviser for at en gud finnes som vi kan benekte. De fleste ateister mener bare at det ikke finnes beviser for at en gud finnes. Dette er ikke det samme som å benekte noe innlysende.

Men dere har da ingen beviser for at en gud ikke finnes som vi kan tro på. Hvis det er det ateisme er, da er vel i grunn skillet mellom agnostikere og ateister i praksis veldig lite, den eneste forskjellen er vel da at ateister ikke tror mens agnostikere er usikkre?

[Strappado]

Jeg tror jeg trenger en ordentlig definisjon på hva ateisme faktisk er, for jeg har alltid fått høre at ateister benekter at det finnes noen gud.

Det finnes ikke noe å benekte.

 

Altså, du har ingen beviser for at en gud finnes som vi kan benekte. De fleste ateister mener bare at det ikke finnes beviser for at en gud finnes. Dette er ikke det samme som å benekte noe innlysende.

Men dere har da ingen beviser for at en gud ikke finnes som vi kan tro på. Hvis det er det ateisme er, da er vel i grunn skillet mellom agnostikere og ateister i praksis veldig lite, den eneste forskjellen er vel da at ateister ikke tror mens agnostikere er usikkre?

 

Vi har selvsagt ikke beviser for at en eller annen gud ikke finnes. Det er praktisk talt umulig. Det vi sier er at så lenge det ikke finnes noen gode beviser for at en gud finnes, så tror vi ikke noe på det.

 

Agnostikere er opptatt av at det er umulig å vite dette sikkert. Jeg mener da at det er umulig å vite særlig mye helt sikkert, men vi kan ikke dermed slutte å ta stilling til ting av den grunn. Jeg orker ikke å gå rundt og si at jeg er agnostiker i forhold til alt mulig, selv om jeg er innforstått med at jeg ikke kan vite noe helt sikkert.