Ritalin er blitt en livsforandrer for meg! (en voksen ADD-lider)

[Hayabuuza]

Shiiiet, fikk 77 :S

 

Men har allerede hatt mistanker i lang tid, har til og med snakka med rådgiver på skolen, så skal begynne å utrede det snart. "Håper" at jeg har det, hvis ritalin hjelper så mye som du sier det gjør

[frankhaugen]

Hmm, jeg vil tvert imot si at om du kan ta noe som gjør deg bedre (øke intelligens, bedre konsentrasjon, etc), men blir forhindret av andre så er det de som forhindrer deg i dette som bryter med alt som er etisk riktig.

 

Om der faktisk er negative bivirkinger, bør vel eventuelle brukere vurdere selv om disse er tilstrekkelig til å fraråde bruk, eller ikke.

 

At hysteriske moralister forbyr deg tilgang til disse stoffer FORDI du blir bedre (fysisk eller psykisk) er vel omtrent så dobbeltmoralsk som det kan bli. Om de atpåtil oppfinner en sykdom for likevel hjelpe de som står værst til med viser vel bare enda klarere at ingen rasjonell debatt er mulig mht visse substanser innen det politiske miljø.

Og jeg som hadde håpet vi kunne være enige om noe for en gangs skyld

 

Jeg er delvis enig, men jeg vil si at det er en forskjell mellom en som tar anabole steroide fordi han vil bli sterk og muskuløs, (mer enn det som hans gener tillater han å bli naturlig), og personer som tjener penger på å prestere som bruker det for å være best i en idrett.

 

Men din fastlege kan skrive ut mer eller mindre hva som helst til deg, hvorfor skulle man ikke ha en person til å, om ikke annet, passe på at du ikke dreper deg selv med uhell, (med vilje er en annen sak)? Jeg ser på det som et sikkerhetsnett at jeg har en lege som har betydelig mer peiling enn meg på medisiner og somatisk medisin slik at jeg kan få den rette tingen. Jeg kan være enig i at vi kan gjør ting lettere å få tak på, men reseptordningen bør være der. Vil du bruke heroin som slankemiddel så må du for min del gjør det, men da vil jeg påstå at en profesjonell som kan rådføre deg om dosering og mulige bivirkninger, og ikke minst interaksjoner er en nødvendighet.

 

Jeg skjønner at du er en ego-anarkist, eller en ultra-libertine er nok bedre beskrivelse av deg, men de fleste av oss er ikke det, jeg for eksempel er en rojalist og mener at vi trenger mindre demokrati og byråkrati, og kunne oppnådd mer hvis enkelte deler av samfunnet var styrt helt utenfor den demokratiske prosessen, (infrastruktur for eksempel). Noe av det du mener har meritter men i den ekstreme måten du ønsker det så blir Landet en stor "fristat" uten felleskap, og vi søker felleskap, da vi er sosiale vesner. Men ja tror det var alt jeg ville si ;-)

 

-frank

[Skatteflyktning]

Jeg er delvis enig, men jeg vil si at det er en forskjell mellom en som tar anabole steroide fordi han vil bli sterk og muskuløs, (mer enn det som hans gener tillater han å bli naturlig), og personer som tjener penger på å prestere som bruker det for å være best i en idrett.

La oss hypotetisk si at vi har en naturlig spredning bland befolkningen av konsentrasjonsevne (omtrent som med IQ, høyde, ol).

 

La oss videre annta at der er oppdaget en ny vitamin Q som sterkt bedrer din konsentrasjonsevne, uten at der er noen andre bivirkninger.

 

Anser du at bruken av vitamin Q blandt de studenter som har dårlig konsentrasjonsevne (la oss is i "lower quartile")for å få bedre resultater av sine studier er berettiget?

 

Vil du beskrive bruken av vitamin Q av de som allerede har naturlig høy konsentrasjonsevne, for å øke denne ytterligere for å få bedre resultater av sine studier som "misbruk" som bør forbys?

 

Tilslutt, bør vi forby tran, eller begrense tilgangen? (Det hevdes at den øker intelligensen til alle som tar den, derved bør muligens tilgangen begrenses til de som er noe tilbakestående?).

Endret 22. september 2012 av Skatteflyktning

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei, jeg lurte på hvor stor forskjell ADD er iforhold til ADHD? Jeg har hørt at de er relativ lik, eller er det feil?

[Skatteflyktning]

Different names, same shit.

[frankhaugen]

Hei, jeg lurte på hvor stor forskjell ADD er iforhold til ADHD? Jeg har hørt at de er relativ lik, eller er det feil?

Different names, same shit.

ADD er samme "sykdommen" som ADHD, bare manifisteringen er annerledes. En med ADHD har hyperaktiviteten, noe som mangler hos ADD-lidere

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

ADD er samme "sykdommen" som ADHD, bare manifisteringen er annerledes. En med ADHD har hyperaktiviteten, noe som mangler hos ADD-lidere

 

Ok, da forstår jeg det!

 

Btw; Vet du om det er farlig for folk som ikke har ADHD/ADD å ta andres medisiner som er for disse "sykdommene"? Har en i klassen min som jeg blir litt forbanna på fordi han har tatt to ganger medisiner til noen andre, og jeg merker han blir påvirket på en dårlig måte av det..

[frankhaugen]

Jeg er delvis enig, men jeg vil si at det er en forskjell mellom en som tar anabole steroide fordi han vil bli sterk og muskuløs, (mer enn det som hans gener tillater han å bli naturlig), og personer som tjener penger på å prestere som bruker det for å være best i en idrett.

La oss hypotetisk si at vi har en naturlig spredning bland befolkningen av konsentrasjonsevne (omtrent som med IQ, høyde, ol).

 

La oss videre annta at der er oppdaget en ny vitamin Q som sterkt bedrer din konsentrasjonsevne, uten at der er noen andre bivirkninger.

 

Anser du at bruken av vitamin Q blandt de studenter som har dårlig konsentrasjonsevne (la oss is i "lower quartile")for å få bedre resultater av sine studier er berettiget?

 

Vil du beskrive bruken av vitamin Q av de som allerede har naturlig høy konsentrasjonsevne, for å øke denne ytterligere for å få bedre resultater av sine studier som "misbruk" som bør forbys?

 

Tilslutt, bør vi forby tran, eller begrense tilgangen? (Det hevdes at den øker intelligensen til alle som tar den, derved bør muligens tilgangen begrenses til de som er noe tilbakestående?).

Hvis det ikke var for at trans påvirkningsevne på mentale funksjoner var nesten ubetydelig. Det finnes formodentlig "naturlig stoffer" som er reseptbelagt og ulovlig, (konsentrert A-vitamin får du ikke kjøpt med resept engang).

 

Hvis man allerede ligger høyt på indexen og så bruker noe for a bli ENDA bedre er uetisk etter min mening, derimot en som har abnormalt lav score som når innenfor "normal variasjon" ved hjelp av "vitamin Q" er dog ikke uetisk.

 

Men jeg mener ikke noe bør forbys jeg bare sier at det bør reguleres, eller bare gis etter vurdering av en lege. Dette blir det samme som at det er greit (etter min mening) og genmanipulere en baby så det er friskt, men å lage en "superbaby" er å gå for langt.

 

Også igjen hvis man utnytter/misbruker et stoff som forsterker ens evner når man konkurrerer i for eks. sport så blir det uetisk/umoralsk i det ekstreme. Men jevnt over så kan de fleste medisiner som påvirker hjernfunksjon gjøre lite med en "oppegående" hjerne, destod mer "oppegående" destod mindre forbedring, mens en person som er lite oppegående eller retardert kan ha enorm fobedring. Men å gi hver kid en hjernetrim-coctail vil ikke forandre noe, det som er virkelig dumt er at hvis man har en person som får toppkarakterer, men når vedkommende kommer ut i arbeidslivet så klarer man ikke å levere.

 

Men nå har vi kokt dette ned så mye vi kan og vi kan ikke bli enige at med mindre du har noe nytt å tilføye så tror jeg det er best vi blir enige om å være uenige, (slik vi alltid er)!

 

-frank

[frankhaugen]

ADD er samme "sykdommen" som ADHD, bare manifisteringen er annerledes. En med ADHD har hyperaktiviteten, noe som mangler hos ADD-lidere

 

Ok, da forstår jeg det!

 

Btw; Vet du om det er farlig for folk som ikke har ADHD/ADD å ta andres medisiner som er for disse "sykdommene"? Har en i klassen min som jeg blir litt forbanna på fordi han har tatt to ganger medisiner til noen andre, og jeg merker han blir påvirket på en dårlig måte av det..

Man skal jo egentlig ikke ta andres medisiner, og det KAN være farlig, for eksempel tar man blodtrykksmedisiner når man ikke trenger det kan det være farlig og tar man for eksempel diabedtesmedisin (insulin), når man ikke ha diabetes så kan man dø! faktisk en STOR kjangs for å dø av insulin.

 

Men jeg vil påstå at det ikke er veldig farlig å ta ritalin selv om man ikke har ADD/ADHD, men noen kan være overfølsomme eller allergiske så selv om det "normalt" ikke er farlig så kan det i enkelttilfeller være dødelig, eller utløse en psykose, (kan være dødelig ved en alvorlig allergisk reaksjon).

 

Men jeg ville ikke bekymret meg, Ritalin selges på "gata" som et rusmiddel så det er er plenty med "testere" og jeg kan ikke finne noe som tyder på at det er direkte farlig.

 

men her er felleskatalogens informasjon om Ritalin:

 

 

Ritalin

Novartis

Sentralstimulerende middel.

ATC-nr.: N06B A04

 

Krever Schengen-attest

Metylfenidat forbudt iht. WADAs dopingliste

 

Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Utlevering | Pakninger, priser og refusjon

KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 10 mg, 20 mg, 30 mg og 40 mg: Hver kapsel inneh.: Methylphenidat. hydrochlorid. 10 mg, resp. 20 mg, 30 mg et 40 mg, const. q.s. Fargestoffer: 20 mg: Titandioksid (E 171). 30 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg og 40 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Methylphenidat. hydrochlorid. 10 mg, const. q.s. Med delestrek.

Indikasjoner: Behandling av «Attention deficit hyperactivity disorder» (ADHD) hos barn fra 6 år som del av et omfattende behandlingsprogram når det er vist at hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig. Behandlingen skal initieres og gjøres under tilsyn av spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn. Tabletter er også indisert ved narkolepsi.

Dosering: Nøye dosetitrering er nødvendig ved oppstart. Dosen tilpasses individuelt iht. kliniske behov og respons. Dosetitreringen bør starte med lavest mulig dose. Tabletter: Narkolepsi (voksne): Vanlig dose er 20-30 mg fordelt på 2-3 enkeltdoser. For enkelte pasienter kan doser opptil 40-60 mg være nødvendig, mens andre pasienter har tilstrekkelig effekt av 10-15 mg daglig. Dersom pasienten får søvnproblemer som følge av medisineringen, bør siste dose tas før kl. 18.00. ADHD (barn &--#62;6 år): Behandlingen innledes med 5 mg (½ tablett) 1-2 ganger daglig (f.eks. til frokost og til lunsj). Dagsdosen økes deretter med 5-10 mg hver uke inntil optimal dosering er nådd. Kapsler med modifisert frisetting: ADHD (barn &--#62;6 år): 1 gang daglig om morgenen. Anbefalt startdose er 20 mg. Dersom legen vurderer det hensikstmessig, kan man starte med 10 mg. Kan tas uavhengig av måltider. Kapslene kan svelges hele, eller åpnes forsiktig og innholdet drysses over litt mat. Maten skal være lettfordøyelig, f.eks eplemos, og må ikke være varm. Blandingen av legemiddel og mat bør inntas umiddelbart og i sin helhet. Kapslene og/eller kapselinnholdet skal ikke knuses, tygges eller deles på annen måte. Langtidsvirkende Ritalin 20 mg kapsler gitt 1 gang daglig og korttidsvirkende Ritalin 10 mg tabletter 2 ganger daglig gir samme biotilgjengelighet. Anbefalt dose kapsler hos pasienter som har fått tabletter 2 ganger daglig er som følger:

Tidligere dose tabletter

Anbefalt dose kapsler

5 mg 2 ganger daglig

10 mg 1 gang daglig

10 mg 2 ganger daglig

20 mg 1 gang daglig

15 mg 2 ganger daglig

30 mg 1 gang daglig

20 mg 2 ganger daglig

40 mg 1 gang daglig

Ved andre regimer bør en foreta en klinisk vurdering ved valg av startdose. Behandling med Ritalin kapsler bør starte med lave doser og øke med 10 mg ukentlig. Maks. daglig dose er 60 mg. Ved en ev. paradoksal økning av symptomene bør dosen reduseres eller behandling seponeres. Behandlingen bør seponeres om symptomene ikke er bedret etter justering av dosen over en periode på 1 måned. Dersom effekten av legemidlet avtar for tidlig på kvelden med påfølgende atferdsforstyrrelser og/eller søvnløshet som resultat, kan administrering av en lav kveldsdose tabletter være til nytte. Voksne: Ikke godkjent for bruk hos voksne med ADHD. Eldre og barn (&--#60;6 år): Bør ikke brukes da sikkerhet og effekt ikke er fastlagt.

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Glaukom, feokromocytom, hypertyreoidisme eller tyreotoksikose. Behandling med ikke-selektive irreversible MAO-hemmere, eller det er &--#60;14 dager siden slik behandling ble avsluttet, pga. risiko for hypertensiv krise. Diagnosen eller tidligere alvorlig depresjon, anorexia nervosa/anorektiske forstyrrelser, selvmordstendenser, psykotiske symptomer, alvorlige stemningslidelser, mani, schizofreni, psykopatisk/borderline personlighetsforstyrrelse, alvorlig (type I) bipolar (affektiv) lidelse med episodisk forløp (som ikke er godt kontrollert). Eksisterende kardiovaskulær sykdom, som alvorlig hypertensjon, hjertesvikt, arteriell okklusiv sykdom, angina, hemodynamisk signifikant medfødt hjertesykdom, kardiomyopati, myokardinfarkt, potensielt livstruende arytmier og kanalopatier (forstyrrelser forårsaket av dysfunksjon i ionekanaler) med mindre det er innhentet råd fra en spesialist innen hjertesykdom hos barn. Eksisterende cerebrovaskulær sykdom, cerebral aneurisme, karlidelser inkludert vaskulitt eller slag.

Forsiktighetsregler: Diagnostisering: Behandling med metylfenidat er ikke indisert hos alle barn med ADHD, og bruk må være basert på en svært grundig vurdering av alvorlighetsgraden og kronisiteten av barnets symptomer sett i sammenheng med barnets alder. Diagnosen skal stilles iht. DSM-IV-kriteriene eller retningslinjene i ICD-10, og bør være basert på fullstendig sykdomshistorie og evaluering av pasienten. Diagnosen kan ikke stilles bare på grunnlag av ett eller flere symptomer. Den spesifikke etiologien til dette syndromet er ukjent, og det finnes ingen enkeltstående diagnostiseringstest. For å kunne stille en adekvat diagnose, må det brukes medisinske og spesialiserte psykologiske, pedagogiske og sosiale ressurser. Et omfattende behandlingsprogram omfatter vanligvis psykologiske, opplærings- og sosiale tiltak, i tillegg til farmakoterapi. Målet er å stabilisere barn med et atferdssyndrom som kjennetegnes ved symptomer som kan omfatte en kronisk sykdomshistorie med konsentrasjonssvikt, distraherbarhet, følelsesmessig ustabilitet, impulsivitet, moderat til alvorlig hyperaktivitet, mindre nevrologiske tegn og EEG-avvik. Evne til læring kan være svekket. Riktig tilrettelegging av opplæring er avgjørende, og psykososial intervensjon er vanligvis nødvendig. Der hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig, bør avgjørelsen om å forskrive et stimulerende middel baseres på en streng vurdering av alvorlighetsgraden av barnets symptomer. Bør alltid brukes iht. godkjent indikasjon og iht. forskrivning/diagnostiske retningslinjer. Behandling bør ikke og behøver ikke være av ubegrenset varighet. Behandlingen avsluttes vanligvis i løpet av eller etter puberteten. Pasienter som gjennomgår langtidsbehandling (&--#62;12 måneder) skal overvåkes nøye under behandling mht. kardiovaskulær status, vekst, appetitt, utvikling av nye eller forverring av eksisterende psykiske lidelser. Psykiske lidelser som skal følges opp er beskrevet nedenfor. Nytten av langtidsbruk bør regelmessig revurderes for den enkelte pasient med prøveperioder for å se hvordan pasienten fungerer uten farmakoterapi. Det anbefales at behandling avbrytes minst én gang i året for å vurdere barnets tilstand (fortrinnsvis i skoleferier). Det kan hende at bedring opprettholdes når behandling avbrytes eller seponeres permanent. Kardiovaskulær status: Sykdomshistorien til pasienter som vurderes for behandling bør kartlegges nøye (inkl. vurdering av familiens sykdomshistorie mht. plutselig hjerte- eller uforklarlig død eller malign arytmi) og fysisk undersøkelse for å avdekke hjertesykdom. Det bør gjøres ytterligere spesialistundersøkelser av hjertet dersom initiale funn indikerer slik sykdomshistorie eller sykdom. Pasienter som utvikler symptomer som palpitasjoner, brystsmerter ved anstrengelse, uforklarlig synkope, dyspné eller andre symptomer som indikerer hjertesykdom under behandling med metylfenidat, bør øyeblikkelig gjennomgå en spesialistundersøkelse av hjertet. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med underliggende kliniske tilstander som kan forverres av økt blodtrykk eller puls. Kardiovaskulær status bør overvåkes nøye. Blodtrykk og puls bør registreres i et percentilskjema ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned. Plutselig død og eksisterende strukturelle anomalier i hjertet eller annen alvorlig hjertesykdom: Selv om alvorlige hjerteproblemer alene kan gi en økt risiko for plutselig død, er stimulerende legemidler ikke anbefalt til barn og ungdom som har kjente strukturelle anomalier i hjertet, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gi økt mottakelighet for sympatomimetiske effekter av stimulerende legemidler. Feilbruk av midler som virker stimulerende på sentralnervesystemet kan være forbundet med plutselig død og andre alvorlige kardiovaskulære bivirkninger. Cerebrovaskulære lidelser: Se Kontraindikasjoner. Pasienter med ytterligere risikofaktorer (som tidligere kardiovaskulær sykdom, samtidig bruk av legemidler som øker blodtrykket) bør undersøkes for nevrologiske symptomer ved hvert besøk etter oppstart av behandling. Cerebral vaskulitt er en svært sjelden idiosynkratisk reaksjon på eksponering for metylfenidat. De første symptomene kan være den første indikasjonen på et underliggende klinisk problem. Tidlig diagnose basert på høy grad av mistanke kan muliggjøre en rask seponering av metylfenidat og tidlig behandling. Diagnosen bør derfor vurderes for alle pasienter som under behandling med metylfenidat utvikler nye nevrologiske symptomer som er forenlig med cerebral iskemi. Disse symptomene kan omfatte alvorlig hodepine, nummenhet, svekkelse, lammelse og nedsatt koordinasjon, syn, taleevne, språk og hukommelse. Behandling med metylfenidat er ikke kontraindisert hos pasienter med hemiplegisk cerebral parese. Psykiske lidelser samtidig med ADHD bør tas i betraktning ved forskrivning. Ved akutte psykiske symptomer eller forverring av eksisterende psykiske lidelser, bør ikke metylfenidat gis hvis ikke fordelene oppveier risikoen for pasienten. Utvikling eller forverring av psykiske lidelser bør følges opp ved hver dosejustering, deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Det kan være nødvendig å avbryte behandlingen. Forverring av eksisterende/utvikling av nye psykotiske eller maniske symptomer: Hos psykotiske pasienter kan symptomer på atferdsforstyrrelser og tankeforstyrrelser forverres. Vanlige doser kan forårsake utvikling av nye psykotiske symptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger knyttet til syn/berøring/hørsel) eller mani hos barn og ungdom uten tidligere psykotisk sykdom eller mani. Seponering av behandling bør vurderes. Aggressiv eller fiendtlig atferd: Utvikling eller forverring av aggresjon eller fiendtlighet kan være forårsaket av behandling med stimulerende midler. Pasienter bør følges opp tett mht. utvikling eller forverring av aggressiv atferd eller fiendtlighet ved oppstart av behandlingen, ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Justering av behandlingsregimet bør vurderes hos pasienter som får atferdsendringer. Selvmordstendenser: Pasienter som utvikler selvmordstanker eller selvmordsatferd ved behandling av ADHD bør umiddelbart vurderes av lege. Det kan være nødvendig å behandle en (mulig forverret) underliggende psykisk sykdom, og det bør vurderes om metylfenidat bør seponeres. Tics: Familiehistorie bør vurderes, og en klinisk evaluering av tics eller Tourettes syndrom hos barn bør gjøres før bruk av metylfenidat. Pasienter bør følges opp regelmessig mht. utbrudd eller forverring av tics under behandling med metylfenidat. Kontroll bør gjøres ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned eller hvert besøk. Kliniske undersøkelser mht. angst, agitasjon eller spenning bør gjøres før bruk av metylfenidat, og pasienter bør følges opp regelmessig mht. utvikling eller forverring av disse symptomene under behandling, ved hver dosejustering og deretter minst hver 6. måned eller hvert besøk. Former for bipolare lidelser: Spesiell forsiktighet bør utvises når metylfenidat brukes til behandling av ADHD hos pasienter med samtidig bipolar lidelse (inkl. ubehandlet type I bipolar lidelse eller andre former av bipolar lidelse) pga. mulig fremskynding av en blandet/manisk episode hos slike pasienter. Før oppstart av behandling bør pasienter med samtidige depressive symptomer screenes for å avgjøre om de har risiko for å utvikle bipolar lidelse. En slik screening bør omfatte en detaljert psykiatrisk historie, inkl. familiehistorie vedrørende selvmord, bipolar lidelse og depresjon. Tett oppfølging under behandling er avgjørende hos disse pasientene. Pasientene bør følges opp mht. disse symptomene ved hver dosejustering, deretter minst hver 6. måned og ved hvert besøk. Vekst: Høyde, vekt og appetitt bør kontrolleres minst hver 6. måned og registreres i et vekstskjema. Det kan være nødvendig å avbryte behandlingen hos pasienter som ikke vokser eller øker som forventet i høyde eller vekt. Brukes med forsiktighet hos pasienter med epilepsi. Terskelen for krampeanfall kan senkes hos pasienter med tidligere anfall, hos pasienter med tidligere EEG-avvik uten anfall og i sjeldne tilfeller hos pasienter uten tidligere kramper og EEG-avvik. Dersom anfallshyppigheten øker eller det oppstår anfall for første gang bør metylfenidat seponeres. Misbruk, feilbruk og bruk til forlystelse: Pasienter bør følges nøye opp mht. risiko for bruk til forlystelse, feilbruk og misbruk. Brukes med forsiktighet hos pasienter med kjent avhengighet av narkotika/legemidler eller alkohol. Kronisk misbruk kan føre til betydelig toleranse og psykisk avhengighet med en varierende grad av avvikende atferd. Enkelte psykotiske episoder kan oppstå, spesielt som respons på parenteralt misbruk. Pasientens alder, risikofaktorer for utvikling av narkotika-/legemiddelmisbruk (slik som samtidig opposisjons- eller trassforstyrrelse (ODD, «oppositional defiant») eller alvorlig atferdsforstyrrelse (CD, «conduct disorder») og bipolar lidelse) og tidligere eller eksisterende narkotika-/legemiddelmisbruk bør tas i betraktning når det avgjøres hvilken behandling som skal gis for ADHD. Forsiktighet kreves hos emosjonelt ustabile pasienter, som pasienter med tidligere narkotika-/legemiddel- eller alkoholavhengighet, fordi slike pasienter kan øke doseringen på eget initiativ. For noen pasienter med høy risiko for avhengighet er metylfenidat eller andre stimulerende midler ikke nødvendigvis egnet, og behandling med ikke-stimulerende midler bør vurderes. Nøye tilsyn er nødvendig ved seponering av legemidlet, ettersom dette kan demaskere depresjon i tillegg til kronisk overaktivitet. Noen pasienter kan ha behov for oppfølging over lengre tid. Nøye tilsyn er nødvendig ved seponering ved misbruk av legemidlet, ettersom alvorlig depresjon kan oppstå. Bør ikke brukes til forebygging eller behandling av vanlige tilstander av fatigue. Dette legemidlet inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet. Valg av metylfenidatformulering må tas av behandlende spesialist på individuelt grunnlag og avhenger av den ønskede varigheten av effekt. Screening for narkotika: Metylfenidat kan gi et falskt positivt resultat i laboratorietester for amfetaminer, spesielt med immunologiske metoder. Hematologiske effekter: Sikkerheten ved langtidsbehandling er ikke fullstendig kjent. Ved leukopeni, trombocytopeni, anemi eller andre endringer, inkl. endringer som indikerer alvorlig nyre- eller leversykdom, bør det vurderes om behandlingen skal seponeres. Metylfenidat kan ha moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Metylfenidat kan forårsake svimmelhet, døsighet og synsforstyrrelser, inkl. akkommodasjonsproblemer, diplopi og tåkesyn. Pasientene bør advares om disse mulige effektene og rådes til å unngå potensielt farlige aktiviteter som kjøring og betjening av maskiner dersom de blir påvirket.

Interaksjoner: Forsiktighet må utvises ved kombinasjon av metylfenidat og andre legemidler, spesielt legemidler med et smalt terapeutisk vindu. Metylfenidat metaboliseres ikke i klinisk relevant grad via cytokrom P-450. Metylfenidat kan hemme metabolismen av antikoagulanter av kumarintypen, antikonvulsiva (f.eks. fenobarbital, fenytoin, primidon) og noen antidepressiver (trisykliske og selektive serotoninreopptakshemmere). Det kan være nødvendig å justere dosen av disse legemidlene som allerede brukes, og måle plasmakonsentrasjonene av legemidlet (eller når det gjelder kumarin, koagulasjonstiden), ved oppstart eller seponering. Metylfenidat kan redusere effektiviteten av legemidler som brukes til behandling av hypertensjon. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som behandles med metylfenidat sammen med alle andre legemidler som kan øke blodtrykket. Alkohol kan forsterke CNS-bivirkningene av metylfenidat. Pasienten bør derfor avstå fra bruk av alkohol under behandlingen. Det er en risiko for plutselig blodtrykksøkning under kirurgiske inngrep. Hvis et kirurgisk inngrep er planlagt, bør metylfenidat ikke brukes samme dag som inngrepet. Alvorlige bivirkninger, inkl. plutselig død, er rapportert ved samtidig bruk av klonidin. Forsiktighet anbefales når metylfenidat administreres samtidig med dopaminerge legemidler, inkl. antipsykotika. Fordi den dominerende virkningen av metylfenidat er å øke ekstracellulære dopaminnivåer, kan metylfenidat forbindes med farmakodynamiske interaksjoner ved samtidig administrering av direkte eller indirekte dopaminagonister (inkl. DOPA og trisykliske antidepressiver) eller dopaminantagonister, inkl. antipsykotika.

Vis DRUID-interaksjoner for N06B A04

Gå til DRUID-analyse

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Anbefales ikke under graviditet, med mindre det tas en klinisk avgjørelse på at utsettelse av behandlingen kan utgjøre en større risiko for svangerskapsforløpet. Tilfeller av neonatal kardiorespiratorisk toksisitet, nærmere bestemt føtal takykardi og respiratorisk distress er rapportert ved spontanrapportering. Overgang i morsmelk: Funnet i morsmelk hos kvinner som behandles med metylfenidat. En risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Det må avgjøres om ammingen skal avbrytes eller om behandlingen skal avbrytes, utifra fordelen av amming for barnet og fordelen av behandlingen for moren.

Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni, nervøsitet. Vanlige (≥1/100 til &--#60;1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré, kvalme, ubehag i magen og oppkast. (Dette forekommer vanligvis i begynnelsen av behandlingen og kan lindres ved samtidig inntak av mat). Munntørrhet. Hjerte/kar: Arytmi, takykardi, palpitasjoner, hypertensjon. Hud: Alopesi, pruritus, utslett, urticaria. Infeksiøse: Nasofaryngitt. Luftveier: Hoste, smerter i svelget. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, dyskinesi, psykomotorisk hyperaktivitet, somnolens. Psykiske: Affektlabilitetaggresjon, agitasjon, angst, depresjon, irritabilitet, unormal atferd. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt, moderat reduksjon i vektøkning og høydeøkning ved langtidsbruk hos barn. Undersøkelser: Endringer i blodtrykk og puls (vanligvis økning), vekttap. Øvrige: Pyreksi, veksthemming ved langtidsbruk hos barn. Mindre vanlige (≥1/1000 til &--#60;1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon. Hjerte/kar: Brystsmerter. Hud: Angionevrotisk ødem, bulløse tilstander, eksfoliative tilstander. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, som angionevrotisk ødem, anafylaktiske reaksjoner, hevelse i øret, bulløse tilstander, urticaria, pruritus, utslett og erupsjoner. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelrykninger. Nevrologiske: Sedasjon, tremor. Nyre/urinveier: Hematuri. Psykiske: Psykotiske lidelser, hallusinasjoner knyttet til hørsel, syn og berøring, sinne, selvmordstanker, endret sinnsstemning, svingninger i stemningsleie, rastløshet, lett for å gråte, tics, forverring av eksisterende tics eller Tourettes syndrom, hypervigilans, søvnforstyrrelse. Undersøkelser: Bilyd på hjertet. Øye: Diplopi, tåkesyn. Øvrige: Fatigue. Sjeldne (≥1/10 000 til &--#60;1/1000): Hjerte/kar: Angina pectoris. Hud: Hyperhidrose, makuløst utslett, erytem. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Psykiske: Mani, desorientering, forstyrrelser i libido. Øye: Akkommodasjonsproblemer, mydriasis, synsforstyrrelser. Svært sjeldne (&--#60;1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Anemi, leukopeni, trombocytopeni, trombocytopenisk purpura, pancytopeni. Hjerte/kar: Hjertestans, myokardinfarkt, cerebral arteritt og/eller okklusjon, perifer kuldefølelse, Raynauds fenomen, supraventrikulær takykardi, bradykardi, ventrikulære ekstrasystoler. Hud: Erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, fast lokalisert utbrudd. Lever/galle: Unormal leverfunksjon, inkl. hepatisk koma. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Konvulsjoner, koreoatetoide bevegelser, reversibel iskemisk nevrologisk deficit, nevroleptisk malignt syndrom, cerebrovaskulære lidelser, inkl. vaskulitt, hjerneblødning, cerebral arteritt, cerebral okklusjon, grand mal-kramper, migrene. Psykiske: Selvmordsforsøk (inkl. fullbyrdet selvmord), forbigående nedstemthet, unormale tanker, apati, atferd med gjentatte handlinger, overfokusering, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, forvirringstilstand. Tilfeller av misbruk og avhengighet er beskrevet, hyppigere med formuleringer med rask frisetting. Undersøkelser: Økt alkalisk fosfatase i blodet, økt bilirubin i blodet, redusert blodplatetall, unormalt antall hvite blodceller. Øvrige: Plutselig hjertedød, ubehag i brystet, hyperpyreksi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning: Ved behandling av overdosering må det tas hensyn til den forlengede frigjøringen av Ritalin kapsler med modifisert frisetting. Symptomer: Akutt overdose, som i hovedsak skyldes overstimulering av det sentrale og sympatiske nervesystem, kan føre til oppkast, agitasjon, tremor, hyperrefleksi, muskelrykninger, konvulsjoner (kan være etterfulgt av koma), eufori, forvirring, hallusinasjoner, delirium, svetting, flushing, hodepine, hyperpyreksi, takykardi, palpitasjoner, hjertearytmier, hypertensjon, mydriasis og tørre slimhinner. Behandling: Intet spesifikt antidot. Pasienten må beskyttes mot selvskading og mot eksterne stimuli som kan forverre overstimuleringen. Dersom tegnene og symptomene ikke er for alvorlige og pasienten er bevisst, kan mageinnholdet tømmes ved å fremkalle brekninger eller ved mageskylling. Før mageskylling bør agitasjon og ev. krampeanfall kontrolleres og frie luftveier sikres. Andre tiltak for å detoksifisere tarmen kan være administrering av aktivt kull og avføringsmiddel. Ved alvorlig forgiftning skal en nøye titrert dose av et benzodiazepin gis før mageskylling utføres. Intensivbehandling må gis for å opprettholde nødvendig sirkulasjon og respirasjon. Ytre avkjøling kan være nødvendig ved hyperpyreksi. Se Giftinformasjonens anbefalinger N06B A04.

Egenskaper: Klassifisering: Mildt sentralstimulerende middel med mer uttalt effekt på mentale enn motoriske aktiviteter. Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Antas å virke gjennom en stimulering av hjernebarken og muligens stimulering av det retikulære aktiverende system. Absorpsjon: Tabletter: Raskt og nesten fullstendig. Biotilgjengelighet: 30%. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 1-2 timer. Kapsler med modifisert frisetting: Det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maks. plasmakonsentrasjon innen 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp avhengig av pH etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Effekt av mat: Tabletter: Samtidig matinntak akselererer absorpsjonen, men har ingen betydning for mengden som blir absorbert. Inntak av fettrik kost sammen med Ritalin kapsler med modifisert frisetting hadde ingen klinisk relevant effekt med tanke på totaleksponering, men forlenger absorpsjonen, og Cmax nås ca. en time senere. Proteinbinding: 10-33%. Fordeling: Distribusjonsvolum 13,1 liter etter en oral dose. Halveringstid: Ca. 2 timer. Hovedmetabolitten har ca. dobbelt så lang halveringstid. Den terapeutiske effekten ser i hovedsak ut til å skyldes metylfenidat. Metabolisme: Raskt. Maks. plasmakonsentrasjon av hovedmetabolitten (α-fenyl-2-piperidineddiksyre) nås etter ca. 2 timer og er 30-50 ganger høyere enn for uomdannet substans. Hovedmetabolitten har ca. dobbelt så lang halveringstid som metylfenidat og systemisk clearance er 0,17 liter/time/kg. Den terapeutiske effekten til preparatet synes i hovedsak å skyldes metylfenidat. Utskillelse: Hovedsakelig i urinen i metabolisert form. Pasientkarakteristika: Det er ingen synlige forskjeller i farmakokinetikken av metylfenidat hos hyperaktive barn og friske frivillige voksne. Eliminasjonen av uforandret metylfenidat vil trolig ikke påvirkes hos pasienter som har nedsatt nyrefunksjon. Imidlertid kan eliminasjonen av metabolitten α-fenyl-2-piperidineddiksyre reduseres.

Utlevering: Kun etter resept fra lege med spesiell tillatelse til å forskrive sentralstimulerende midler ifølge gjeldende regler fra relevant myndighet.

Sist endret: 15.03.2011

(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

 

Ritalin, KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde:

Styrke Pakning Varenr Pris Refusjon

10 mg 30 stk. (boks) 154929 kr 246,10 N06BA04_1

20 mg 30 stk. (boks) 019304 kr 253,90 N06BA04_1

30 mg 30 stk. (boks) 019363 kr 339,90 N06BA04_1

40 mg 30 stk. (boks) 019385 kr 463,30 N06BA04_1

Ritalin, TABLETTER:

Styrke Pakning Varenr Pris Refusjon

10 mg 30 stk. (blister) 163089 kr 88,60 N06BA04_3

200 stk. (blister) 500595 kr 362,60 N06BA04_3

 

 

 

Link

 

-frank

Endret 22. september 2012 av frankhaugen

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Man skal jo egentlig ikke ta andres medisiner, og det KAN være farlig, for eksempel tar man blodtrykksmedisiner når man ikke trenger det kan det være farlig og tar man for eksempel diabedtesmedisin (insulin), når man ikke ha diabetes så kan man dø! faktisk en STOR kjangs for å dø av insulin.

 

Men jeg vil påstå at det ikke er veldig farlig å ta ritalin selv om man ikke har ADD/ADHD, men noen kan være overfølsomme eller allergiske så selv om det "normalt" ikke er farlig så kan det i enkelttilfeller være dødelig, eller utløse en psykose, (kan være dødelig ved en alvorlig allergisk reaksjon).

 

Men jeg ville ikke bekymret meg, Ritalin selges på "gata" som et rusmiddel så det er er plenty med "testere" og jeg kan ikke finne noe som tyder på at det er direkte farlig.

Link

-frank

 

Ok, det er bra, jeg håper bare ikke han forsetter med det, jeg har kjeftet litt på han pga at han gjør det..

Endret 22. september 2012 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Skatteflyktning]

Hvis man allerede ligger høyt på indexen og så bruker noe for a bli ENDA bedre er uetisk etter min mening, derimot en som har abnormalt lav score som når innenfor "normal variasjon" ved hjelp av "vitamin Q" er dog ikke uetisk.

Oppsummert kan vi vel si at "likhet" er da ditt kriterie for det som er etisk riktig, mens forbedring er mitt.

 

Også igjen hvis man utnytter/misbruker et stoff som forsterker ens evner når man konkurrerer i for eks. sport så blir det uetisk/umoralsk i det ekstreme.

Jeg er enig at å jukse (bryte reglene) i sport er galt, men er det galt å bruke vitamin Q som enda ikke er forbudt om denne hjelper? På den andre side, det ser ut som om trening også hjelper, bør dette forbys for de flinkeste og kun tillates for de dårligste?

 

Men jevnt over så kan de fleste medisiner som påvirker hjernfunksjon gjøre lite med en "oppegående" hjerne, destod mer "oppegående" destod mindre forbedring, mens en person som er lite oppegående eller retardert kan ha enorm fobedring.

Amphetamin og Matte:In mathematics

One of the greatest mathematicians of the 20th century, Paul Erdős, took amphetamines after the age of 58 until his death at the age of 83 (he had previously sustained himself on copious amounts of coffee). He took amphetamines despite the concern of his friends, one of whom (Ron Graham) bet him $500 that he could not stop taking the drug for a month. Erdős won the bet, but complained that during his abstinence mathematics had been set back by a month: "Before, when I looked at a piece of blank paper my mind was filled with ideas. Now all I see is a blank piece of paper." After he won the bet, he promptly resumed his amphetamine use.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amphetamine

 

Men nå har vi kokt dette ned så mye vi kan og vi kan ikke bli enige at med mindre du har noe nytt å tilføye så tror jeg det er best vi blir enige om å være uenige, (slik vi alltid er)!

 

-frank

Dog, jeg finner det adskillig mer lærerikt å diskutere med de som er uenige med meg enn de som er enige. Faktisk lærer jeg intet nytt av å diskutere med folk som er enige med meg. Heldigvis, er det nesten ingen som er enige med meg, så jeg lærer mye nytt til stadighet.

Endret 22. september 2012 av Skatteflyktning

[frankhaugen]

---

Jeg er fristet til å starte en egen tråd "frankhaugen versus skatteflyktning" sånn at vi kan diskutere ALT uten å havne off-topic for jeg tror ikke vi er enig om noe som helst på denne jord

 

tenk å lærerikt det kunne vært

 

-frank

[Mer0vingian]

Ville ha ventet med denne diskusjonen til TS seponerer dosen, av flere årsaker

Utdyp er du snill!

 

Tenkte på den langtidseffekt-teorien jeg. Du skal jo sikkert ikke ta ritalin hele livet så får håpe du ikke trenger medisin senere. Også at du kanskje var helt gira etter første ritalin effekten

[TheNarsissist]

Tror dere legen vil skrive ut Ritalin til meg hvis jeg sier at jeg sliter veldig med konsetrasjonen eller blir det full ADHD utredning da?

[frankhaugen]

Tror dere legen vil skrive ut Ritalin til meg hvis jeg sier at jeg sliter veldig med konsetrasjonen eller blir det full ADHD utredning da?

Det MÅ en utredning til, for konsentrasjonsproblemer kan ha andre grunner enn bare ADD/ADHD. Et eksempel er depresjon og Ritalin er kjent for å utløse eller forverre depresjoner.

 

Så sier du at du tror du trenger Ritalin til legen din blir du nok henvist til en psykriater/psykolog og blir testet/utredet.

 

I tillegg er det ikke alle leger som har lov til å skrive det ut, (Ritalin er A-preparat; altså et narkotikum).

 

-frank

[frankhaugen]

Ville ha ventet med denne diskusjonen til TS seponerer dosen, av flere årsaker

Utdyp er du snill!

 

Tenkte på den langtidseffekt-teorien jeg. Du skal jo sikkert ikke ta ritalin hele livet så får håpe du ikke trenger medisin senere. Også at du kanskje var helt gira etter første ritalin effekten

Sorry dude men "gira" er ikke beskrivelsen av meg... jeg har kanskje fått forbedret livet mitt, men jeg er temmelig lat allikavel. Ikke noe rus på meg desverre :-/

 

-frank

[Våt Lakrisbåt]

Jeg merker at jeg har vanskelig for å føle glede med deg, Frank. Jeg er en hevngjerrig person, og besatt av tanker om "gjensidighet." Dersom du oppfører deg som en drittsekk, så fortjener du å bli behandlet som en drittsekk igjen.

 

Du er en autoritær forbudsperson, Frank. Du vil forby alt som fins histen og pisten, etter din egen smale horisont. På den måten hadde det vært fint om psykiateren forbød deg ritalin, fordi naturen hadde ment at du skulle være så rastløs og ha vanskelig for å samle tanker /konsentrere deg.

 

Det er fint at folk får det bedre av ritalin, og det er fint at du har det bra, men du har veldig lite ålreite holdninger. Det er rart at du skulle ha så stor tillitt til systemet, når du har gått igjennom hele skolesystemet uten å få riktig behandling av lege.

 

Fascinerende hvordan vi mennesker kan ha holdninger som bryter totalt med tilsynelatende egenfordel.

[Lolliken]

Scorte 39, tror ikke jeg skal beskymre meg noe særlig

[Skatteflyktning]

Jeg merker at jeg har vanskelig for å føle glede med deg, Frank.

Jeg derimot syns det er hyggelig at Ritalin hjelper, og trist at Frank har blitt forhindret fra å ha prøvd dette tidligere siden det muligens kunne ha gjort en stor positiv forskjell for ham.

[Våt Lakrisbåt]

Jeg merker at jeg har vanskelig for å føle glede med deg, Frank.

Jeg derimot syns det er hyggelig at Ritalin hjelper, og trist at Frank har blitt forhindret fra å ha prøvd dette tidligere siden det muligens kunne ha gjort en stor positiv forskjell for ham.

Fint, da har du en positiv personlighet. Litt sånn Jesus-aktig. Jeg tenker på alle de som kunne ha hatt drømmejobben sin, dersom de dopet seg flinke, men sånne som Frank vil at en gruppe overdommere skal sitte med skalte og valte makt. Jeg kjenner flere triste skjebner som hadde fått det bedre om de kunne hjernedopet seg over en skolesperre. Når Frank laidback mener at det er helt greit at mennesker fratas sjansen til å ha det så bra de kan få det, fortjener han da selv å ha det godt?