Mange av lovene som gjelder for Jørgen Hattemaker, gjelder ikke for Kong Salomon (og hans menn)! Er dette rettferdig?

[Politrikks]

Dette er 1 eksempel på ting som ikke lar seg gjøre i et autoritetsfritt samfunn.

Vi har visst misforstått hverandre. Jeg ønsker ikke et autoritetsløst samfunn. Trodde din kritikk var rettet mot noe annet.

 

 

 

Om vi antar at klimaendringene er menneskeskapt (Eller hvis ikke, så er mye forurensning det) så vil du raskt se at din frihet til å kjøre bil f.eks. er et stort inngrep mot mennesker som lever i tørkeutsatte områder.

 

Riktig.

 

Begrenset mengde med ressurser fører til skjevfordeling da noen vil klare å skaffe seg mer enn sin del om du ikke har en eller flere autoriteter som passer på.

 

Jeg er ikke sikker på hva du her mener med "mer enn sin del"?

 

Du sitter i en båt/jolle med en annen person. Personen er gal, døende og svak (vil ikke overleve til redningen kommer). Du vet (100% sikkert da dette er hypotetisk) at denne personen vil drepe deg i det du ligger deg for å sove. Har du rett til å drepe denne personen for å selv kunne bli reddet? (Har et poeng med dette hypotetiske spørsmålet)

 

Ja, som jeg sikkert har vært inne på så er selvforsvar legitim bruk av vold.

 

A: Hvorfor er denne eiendommen mer legitim enn andre?

 

Fordi denne siden ikke blir finansiert ved tvang. Serveren og nettsiden er bygd opp gjennom frivillige kontrakter.

 

Min definisjon av frihet er nok ikke så ulik din, jeg bare mener at denne friheten ikke er ensidig god.

Frihet: Er å ha mulighet til å være i fred, ytre seg uten å bli straffet/forfulgt. Ha sitt eget sted i fred. Bevege seg fritt. Ha muligheten til å leve.

 

Det er derimot noen problemer med frihet.

Alle vil ikke enes om en felles definisjon av frihet spesielt hvis dette går på bekostning av den friheten de har i dag. Noen vil si at ytringsfrihet er en frihet, men noen vil hevde at religionskritikk er krenkelser og at de skal ha frihet mot sånne ytringer.

Dersom befolkningsøkningen fortsetter vil noen måtte unngå å få barn ellers vil alles frihet bli innskrenket. Du ser problemet?

 

Ja, problemet er det jeg nettopp prøver å løse, at én enkel definisjon av frihet er enkel å definere(relativt sett), og at dette er en universiell leveregel.

[Politrikks]

Jeg har lagt fram beviser hvorfor anarki ikke fungerer. Deriblant pskyiatri og makt forklarer hvorfor.

Noen vil skaffe seg makt og misbruke denne. Ditt Utopia mangler en plan for å stoppe dette.

Den som kan skaffe seg våpen kan skaffe seg makt. Våpen> ingen våpen. Dermed kan du kjøpe makt med penger. Det klarer alle forstå.

 

Dine "bevis" er ikke kun retter mot anarki, men mot mennesket. Du kommer også med en del stråmenn og går som vanlig utifra at nåtidens utopia løser dette på best mulig måte.

 

Noen vil skaffe seg makt og misbruke denne.

 

Dette er en kritikk av menneskers natur, og ikke av anarki. Det kan like så godt være et argument for anarki siden den beste måten å hindre oppbygning av makt er å spre den så mye som mulig. Altså demontering av den ultimate makt(staten).

 

Ditt Utopia mangler en plan for å stoppe dette.

 

Dette er en stråmann og vitner om at du ikke har tenkt igjennom dette før du svarte. Still gjerne spørsmål om du er i tvil.

[Politrikks]

Jeg ser ingen grunn til at historien ikke skulle gjenta seg på dette feltet med mindre alle mennesker magisk ble til Skatteflyktning.

 

Det er nettopp det som er målet med folkeopplysningen som gjøres. Det skal ganske mye til å igjen gå tilbake til statssystemet om man aksepterer at dette er illegitimt.

[krikkert]

Jeg ser ingen grunn til at historien ikke skulle gjenta seg på dette feltet med mindre alle mennesker magisk ble til Skatteflyktning.

 

Det er nettopp det som er målet med folkeopplysningen som gjøres. Det skal ganske mye til å igjen gå tilbake til statssystemet om man aksepterer at dette er illegitimt.

 

Det er svært få som på et prinsipielt grunnlag aksepterer monarki som en legitim styreform (at rollen som statsleder skal gå i arv), men likevel er 60-70 % for et fortsatt monarki i Norge. En ikke ubetydelig andel mennesker vil trolig ha samme mening om spørsmålet stat/ikkestat. Spørsmålet om aksept er derfor betydelig mindre relevant enn spørsmålet om toleranse: Hvor mange er villige til å tolerere en fortsatt statsmakt?

[Herr Brun]

Takk, krikkert, for at du setter ord på tankene mine. Mye av argumentasjonen for liberalisme på forumet er svært bra (og alt for mye er forferdelig dårlig, spesielt fra de kortlevde brukerne som kommer og går relativt ofte), og det sies mye fornuftig. Kanskje er det vanskelig å argumentere mot liberalisme på prinsipielt grunnlag, å konstruere et rigid moralsk system som støtter opp om dagens statsmakt. I alle fall et aksiomatisk-deduktivt system uten huller. Men er det så farlig, da? Kanskje er ikke dagens samfunnssystem legitimt, etter skatteflyktnings definisjon av ordet. Men virkningen av det er ganske begrenset, all den tid så å si alle støtter systemet, og av de få som er mot systemet som sådan, så er det få som faktisk vil tenke seg å endre det, da de har alt for mye å tape på å gjøre det. Det er lett å være prinsipiell når man konstruerer fantasifostre i hodet og debatterer på et forum, men når alt kommer til alt er vi forholdsvis utilitaristiske av oss alle mann, og dagens system fungerer såpass bra at jeg personlig ikke kommer til å bruke mye energi på å presse fram en samfunnsmessig omveltning til et mer legitimt system.

[Skatteflyktning]

Det er svært få som på et prinsipielt grunnlag aksepterer monarki som en legitim styreform (at rollen som statsleder skal gå i arv), men likevel er 60-70 % for et fortsatt monarki i Norge.

Monarkiet ble i Norge avskaffet i perioden 1884-1905, de restene som er igjen er irrelevante som vi alle vet. Om det samme skjedde med "demokratiet" etter dets fall tar man ikke så tungt. Noen symbolske etterlevninger er greit nok, om ikke ideelt.

En ikke ubetydelig andel mennesker vil trolig ha samme mening om spørsmålet stat/ikkestat. Spørsmålet om aksept er derfor betydelig mindre relevant enn spørsmålet om toleranse: Hvor mange er villige til å tolerere en fortsatt statsmakt?

Dette er selvfølgelig også høyst relevant, og Staten hjelper til ved å stadig demonstrere sin inkompetanse omtrent daglig.

 

Selv om jeg (og noen få andre) ville ha innført ett fritt samfunn umiddelbart siden vi anser at Staten ikke har noen legitimitet er det ikke realistisk å tro at dette faktisk VIL skje imorgen. Det som er relevant er at støtten omkring Staten blir redusert, når folket slutter å tro at Kongen er hellig vel da tar det ikke lang tid før han mister all makt.

[krikkert]

Det er svært få som på et prinsipielt grunnlag aksepterer monarki som en legitim styreform (at rollen som statsleder skal gå i arv), men likevel er 60-70 % for et fortsatt monarki i Norge.

Monarkiet ble i Norge avskaffet i perioden 1884-1905, de restene som er igjen er irrelevante som vi alle vet. Om det samme skjedde med "demokratiet" etter dets fall tar man ikke så tungt. Noen symbolske etterlevninger er greit nok, om ikke ideelt.

 

Riktig beskrivelse av hendelser, feil årstall. Beskrivelsen om monarkiet Norge som kun "symbolske etterlevninger" er jeg rimelig uenig i, ikke fordi beskrivelsen er feil, men fordi de "symbolske etterlevninger" har større betydning enn begrepet skulle tilsi.

 

En ikke ubetydelig andel mennesker vil trolig ha samme mening om spørsmålet stat/ikkestat. Spørsmålet om aksept er derfor betydelig mindre relevant enn spørsmålet om toleranse: Hvor mange er villige til å tolerere en fortsatt statsmakt?

Dette er selvfølgelig også høyst relevant, og Staten hjelper til ved å stadig demonstrere sin inkompetanse omtrent daglig.

 

Likevel kan man antagelig telle antall antistatister i Norge som en brøkdel av en prosent av befolkningen. Statens påståtte inkompetanse gjør den tydeligvis ikke så ille at alternativet oppnår noe særlig til oppslutning.

 

Selv om jeg (og noen få andre) ville ha innført ett fritt samfunn umiddelbart siden vi anser at Staten ikke har noen legitimitet er det ikke realistisk å tro at dette faktisk VIL skje imorgen. Det som er relevant er at støtten omkring Staten blir redusert, når folket slutter å tro at Kongen er hellig vel da tar det ikke lang tid før han mister all makt.

 

Jeg er uenig i at det du ønsker å innføre vil ende opp med å se ut som et fritt samfunn i komparativ forstand.

 

Men her som ellers er det jo ikke hverandre vi prøver å overbevise, men leserne. Ironisk nok gjør jeg deg en tjeneste ved å svare på innleggene dine.

[Skatteflyktning]

Kanskje er det vanskelig å argumentere mot liberalisme på prinsipielt grunnlag, .... Men er det så farlig, da? Kanskje er ikke dagens samfunnssystem legitimt, etter skatteflyktnings definisjon av ordet.

Min definisjon av legitim er som med min bruk av ordet "rettferdighet", og som med skjønnhet, "in the eye of the beholder".Altså, om man påpeker at Staten bryter med folks rettferdighetsfølelse, og folk begynner å se på Staten som en urettferdig institusjon uten livets berettigelse ....

Men virkningen av det er ganske begrenset, all den tid så å si alle støtter systemet, og av de få som er mot systemet som sådan, så er det få som faktisk vil tenke seg å endre det, da de har alt for mye å tape på å gjøre det.

Bra beskrivelse på det problemet vi må løse.

Det er lett å være prinsipiell når man konstruerer fantasifostre i hodet og debatterer på et forum, men når alt kommer til alt er vi forholdsvis utilitaristiske av oss alle mann, og dagens system fungerer såpass bra at jeg personlig ikke kommer til å bruke mye energi på å presse fram en samfunnsmessig omveltning til et mer legitimt system.

Du trenger ikke bruke mye energi, det er tilstrekkelig at du slutter å støtte opp om systemet og avstår fra å stemme, praktisk legitimasjon per idag hviler på deltagelse ved valg.

Klart når valgdeltagelsen dupper under 50% kan vi forvente at valgdeltagelse vil bli påbudt, ie tvunget, noe som videre vil avlegitimisere "Demokratiet".

 

Tilslutt har du rett i at der er to deler av dette hele som må på plass. Først må grunnvollen (legitimiteten) undergraves, deretter må man forelegge en tegning av nos som folk faktisk kan forholde seg til som ett alternativ som de vil foretrekke. Dette andre har vi klart vanskeligheter med grunnet den "Hobbesian fear" som eksisterer mht til det å leve i frihet.

Endret 27. september 2012 av Skatteflyktning

[Herr Brun]

Du ser ut som du misser hele poenget mitt. Poenget mitt er at jeg ikke bryr meg om hvorvidt dagens samfunnsystem er legitimt i dine øyne, eller om man kan lage et aksiomatisk-deduktivt moralsk system som støtter det -jeg trives godt i dagens Norge, og dagens verdenssamfunn, og er ikke enig med deg i at absolutt frihet er det øverste mål her i livet. Jeg ønsker ikke å undergrave dagens system fordi dagens system fungerer veldig bra, og fordi ditt "frie samfunn" høres ut som et betydelig dårligere sted å leve for meg, mine og det store flertallet av andre.

[Skatteflyktning]

Beskrivelsen om monarkiet Norge som kun "symbolske etterlevninger" er jeg rimelig uenig i, ikke fordi beskrivelsen er feil, men fordi de "symbolske etterlevninger" har større betydning enn begrepet skulle tilsi.

Tja, det er vel mer ett spørsmål om rettningen ting går i enn detaljen av innholdet som resterer? Og grunnen til at det går i den rettningen de går ser for meg ut som er grunnet i den manglende legitimitet som folk flest ser i Monarkiet, ikke at de ikke liker Kongen som person.

Likevel kan man antagelig telle antall antistatister i Norge som en brøkdel av en prosent av befolkningen. Statens påståtte inkompetanse gjør den tydeligvis ikke så ille at alternativet oppnår noe særlig til oppslutning.

Tidlig på 1800-tallet var vel aksepten for Monarkiet total i Norge?

 

Jeg er uenig i at det du ønsker å innføre vil ende opp med å se ut som et fritt samfunn i komparativ forstand.

Det er her jeg mislykkes tydeligvis, for jeg tror ikke du eller de fleste faktisk ville hatt noe imot å leve i frihet.

 

Problemet ser ut til å kunne oppsummeres som: Men om vi lever i frihet vil noen "ta" makten (ie gjenninføre Staten). 

 

Altså vi tør ikke leve i frihet fordi vi er redd for Staten, som vi altså har idag.

 

Men her som ellers er det jo ikke hverandre vi prøver å overbevise, men leserne. Ironisk nok gjør jeg deg en tjeneste ved å svare på innleggene dine.

Jeg prøver faktisk ikke å overbevise de jeg "snakker" med og "leserne" er irrelevante. Det er mer en søken etter en viss sannhet om hvordan ting ER, enn ett forsøk på å overbevise.

 

Faktisk anser jeg det som adskjillig mer verdigfullt om noen påpeker feil i mine tanker, enn selv å påpeke feil i andres tanker.

[Skatteflyktning]

Du ser ut som du misser hele poenget mitt. .... Jeg ønsker ikke å undergrave dagens system fordi dagens system fungerer veldig bra, og fordi ditt "frie samfunn" høres ut som et betydelig dårligere sted å leve for meg, mine og det store flertallet av andre.

Joda, jeg HAR forstått at de fleste tror Status Quo er best.

http://en.wikipedia.org/wiki/Status_quo_bias

[nicho_meg]

Ikke kall ubehagelige argumenter for stråmenn fordi du ikke kan svare på dem. Utopia kan også bety (og er det mest brukte betydningen) et ideelt samfunn som ikke lar seg gjennomføre. Ref: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=utopia&begge=+&ordbok=begge

 

Du den store feilen er at du antar at alle mennesker vil følge loven. Hvorfor tror du dette vil skje? Du må jo klare å innse at dette er en utrolig naiv tilnærming. Og hva med sinnsyke mennesker?

Austrian Economist forsvarte jo deres rett til å drepe deg, jfr. det hypotetiske spørsmålet som ikke er så hypotetisk for et sterkt sinnslidende menneske.

 

Du kan kalle det stråmenn, men alle samfunn krever en hvis form for beskyttelse fra interne og eksterne trusler. Hvis det ikke eksisterer konsekvenser for lovbrudd vil ikke alle lenger følge loven. Hvordan er frihet ivaretatt uten rettsystem?

[Skatteflyktning]

Ikke kall ubehagelige argumenter for stråmenn fordi du ikke kan svare på dem. Utopia kan også bety (og er det mest brukte betydningen) et ideelt samfunn som ikke lar seg gjennomføre. Ref: http://www.nob-ordbo...=+&ordbok=begge

Det var ikke de ubehagelige argumentene som førte til svaret, tvert imot det var den ubehagelige mangel på argumenter som førte til ett svar som jeg håpet du ville se ironien i. Du kommer med påstand om at det ikke er gjenomførbart, begrunn denne påstand og du vil ha ett argument.

 

Du den store feilen er at du antar at alle mennesker vil følge loven. Hvorfor tror du dette vil skje?

Hvorfor trur du at jeg tror dette? Jeg tror IKKE dette. Kriminalitet vil fortsatt eksistere, om enn i mindre omfang enn idag.

 

Du må jo klare å innse at dette er en utrolig naiv tilnærming. Og hva med sinnsyke mennesker?

Austrian Economist forsvarte jo deres rett til å drepe deg, jfr. det hypotetiske spørsmålet som ikke er så hypotetisk for et sterkt sinnslidende menneske.

Om AE har forsvart dette får du ta det opp med ham. Enhver sinnslidende som prøver å drepe meg vil bli permanent helberedet.

 

 

 

Du kan kalle det stråmenn, men alle samfunn krever en hvis form for beskyttelse fra interne og eksterne trusler. Hvis det ikke eksisterer konsekvenser for lovbrudd vil ikke alle lenger følge loven. Hvordan er frihet ivaretatt uten rettsystem?

Har jeg eliminert konsekvensene for lovbrudd eller rettssystemet?

Endret 27. september 2012 av Skatteflyktning

[krikkert]

Likevel kan man antagelig telle antall antistatister i Norge som en brøkdel av en prosent av befolkningen. Statens påståtte inkompetanse gjør den tydeligvis ikke så ille at alternativet oppnår noe særlig til oppslutning.

Tidlig på 1800-tallet var vel aksepten for Monarkiet total i Norge?

 

Nei, aksepten for det daværende eneveldige monarki var langt fra total (derav ordlyden i Grunnloven pgf 1). Leser man stoffet fra den tiden er det også rimelig klart at valget av styreform var et spørsmål om allianser og strategi, ikke et spørsmål om prinsipper.

 

Jeg er uenig i at det du ønsker å innføre vil ende opp med å se ut som et fritt samfunn i komparativ forstand.

Det er her jeg mislykkes tydeligvis, for jeg tror ikke du eller de fleste faktisk ville hatt noe imot å leve i frihet.

 

Nei, ikke i din ideelle Kardemommelovfrihetsverden. Men jeg kan ikke se at det er godtgjort at dine ideer kommer til å føre dit.

 

Problemet ser ut til å kunne oppsummeres som: Men om vi lever i frihet vil noen "ta" makten (ie gjenninføre Staten).

 

Altså vi tør ikke leve i frihet fordi vi er redd for Staten, som vi altså har idag.

 

Korrekt. Selvsagt er det mer nyansert enn du fremstiller det - det er ikke bare snakk om Stat vs IngenStat, men også Statens natur, grunnleggende vesen, og hvem Staten faktisk og etter eget utsagn hevder å være representativ for.

 

Men her som ellers er det jo ikke hverandre vi prøver å overbevise, men leserne. Ironisk nok gjør jeg deg en tjeneste ved å svare på innleggene dine.

Jeg prøver faktisk ikke å overbevise de jeg "snakker" med og "leserne" er irrelevante. Det er mer en søken etter en viss sannhet om hvordan ting ER, enn ett forsøk på å overbevise.

 

Jeg antok at målet ditt var å fremme dine idéer - i så fall er lesere rimelig viktig. Det virker som om jeg tok feil.

[Skatteflyktning]

Nei, aksepten for det daværende eneveldige monarki var langt fra total (derav ordlyden i Grunnloven pgf 1). Leser man stoffet fra den tiden er det også rimelig klart at valget av styreform var et spørsmål om allianser og strategi, ikke et spørsmål om prinsipper.

Tja, ofte kommer prinsippene etter handlingene de skal legitimere.

 

Nei, ikke i din ideelle Kardemommelovfrihetsverden. Men jeg kan ikke se at det er godtgjort at dine ideer kommer til å føre dit.

Ikke jeg heller, jeg anser det som sannsynlig men ikke sikkert.

 

Korrekt. Selvsagt er det mer nyansert enn du fremstiller det - det er ikke bare snakk om Stat vs IngenStat, men også Statens natur, grunnleggende vesen, og hvem Staten faktisk og etter eget utsagn hevder å være representativ for.

Mao en frykt for at en liten stund i frihet vil lede til en annen Stat som er værre enn dagens Stat?

 

Jeg antok at målet ditt var å fremme dine idéer - i så fall er lesere rimelig viktig. Det virker som om jeg tok feil.

Jeg søker etter sannhet både om hva dagens samfunn er bygd på samt hva jeg tror kan være en legitim samfunnsmodell. Du kan si at målet mitt er å forstå og forbedre mine ideer.

 

Søken etter sannhet innebærer at du lar andre kritisere dine tanker ettersom man selv har vanskelig for å identifisere hvor man tenker feil (om det var lett å se sine egne feil hadde man aldri tenkt feil). Berettiget kritikk vil bedre din mentale "modell", altså forståelse av verden rundt deg. Desverre er det mye kritikk som ikke er basert på mer en emosjonelle utbrudd.

 

Jeg har ingen tro på at jeg vil se ett fritt samfunn i Norge i det jeg har igjen av tid. Det er lite realistisk å forvente en slik stor endring. Det betyr ikke at om jeg fant en knapp hvor man kunne endre situasjonen umiddelbart hadde jeg ikke nølt med å trykke på den, men ingen slik "knapp" eksisterer.

 

Dog, om man er imot slaveri på prinsipielt grunnlag bør man unnlate å gi uttrykk for dette, og heller konsentrere seg om at slavene ikke bør pisket riktig så mye som vanlig praksis innebærer?

Stoikerne ga uttrykk for sin motstand mot slaveri ca 2000 år siden, slaveriet ble avskaffet (stort sett) ca 200 år siden. Med slike odds må man ha stoisk ro.

 

Om man med sine argumenter imot slaveriet bedrer slavenes behandling er det en positiv "bivirkning".

Endret 27. september 2012 av Skatteflyktning

[krikkert]

Nei, aksepten for det daværende eneveldige monarki var langt fra total (derav ordlyden i Grunnloven pgf 1). Leser man stoffet fra den tiden er det også rimelig klart at valget av styreform var et spørsmål om allianser og strategi, ikke et spørsmål om prinsipper.

Tja, ofte kommer prinsippene etter handlingene de skal legitimere.

 

Alternativt kommer de aldri.

 

Nei, ikke i din ideelle Kardemommelovfrihetsverden. Men jeg kan ikke se at det er godtgjort at dine ideer kommer til å føre dit.

Ikke jeg heller, jeg anser det som sannsynlig men ikke sikkert.

 

All den tid "godtgjort" i denne sammenhengen er det samme som sannsynlig...

 

Korrekt. Selvsagt er det mer nyansert enn du fremstiller det - det er ikke bare snakk om Stat vs IngenStat, men også Statens natur, grunnleggende vesen, og hvem Staten faktisk og etter eget utsagn hevder å være representativ for.

Mao en frykt for at en liten stund i frihet vil lede til en annen Stat som er værre enn dagens Stat?

 

Med utgangspunkt i en begrepsforståelse om at alle stater er onde er det kanskje vanskelig å se at noen stater er verre enn andre, men det er en gradsforskjell likefullt.

 

Historisk sett har det aldri vært en lang periode statsløshet som ikke raskt er blitt erstattet av en eller annen form for statsetablissement, og ethvert forsøk en gruppe vil gjøre for å forsvare seg mot dette vil nødvendigvis måtte innebære en eller annen form for statsdannelse i seg selv, bl.a. på grunn av holdningene til privat landeie.

 

Dog, om man er imot slaveri på prinsipielt grunnlag bør man unnlate å gi uttrykk for dette, og heller konsentrere seg om at slavene ikke bør pisket riktig så mye som vanlig praksis innebærer?

Stoikerne ga uttrykk for sin motstand mot slaveri ca 2000 år siden, slaveriet ble avskaffet (stort sett) ca 200 år siden. Med slike odds må man ha stoisk ro.

 

Hvorfor skulle man unnlate å gi uttrykk for hva man mener? (Derimot er det ingen grunn til å pålegge andre å gi uttrykk for noe vedkommende ikke mener - uansett hvor legitim eller rett den mening som skal uttrykkes er.)

[Skatteflyktning]

<p>

Alternativt kommer de aldri.

Stemmer

 

All den tid "godtgjort" i denne sammenhengen er det samme som sannsynlig...

Problemet er vel, om jeg forstår kritikken riktig, ikke at det å basere seg på Kardemommebyloven ikke vil bedre samfunnet, men derimot at samfunnet basert på denne loven ikke vil bestå i tid. Men vil bli overtatt av bevepnede grupper og Kardemommebyloven oppløst og erstattet med de nye herskeres lover?

 

Med utgangspunkt i en begrepsforståelse om at alle stater er onde er det kanskje vanskelig å se at noen stater er verre enn andre, men det er en gradsforskjell likefullt.

Har ikke noen problemer med gradsforskjellene der, NordKorea er værre enn Norge, som er værre enn Sveits, etc.

 

Problematikken kommer når man forkaster fravær av ondet (leve i frihet under Kardemommebyloven), fordi man forestiller seg at fravær av onde er ett større onde enn det onde man lever under.

 

Historisk sett har det aldri vært en lang periode statsløshet som ikke raskt er blitt erstattet av en eller annen form for statsetablissement, og ethvert forsøk en gruppe vil gjøre for å forsvare seg mot dette vil nødvendigvis måtte innebære en eller annen form for statsdannelse i seg selv, bl.a. på grunn av holdningene til privat landeie.

Historisk sett stemmer ikke dette ettersom Statsdannelse skjedde, basert på slaveri innen landbruket, omkring 7,000 år siden. I 200,000 år før det eksisterte ingen Stater. Dog, KAN du observere at etter etableringen av Staten har det nesten aldri gått tilbake til ett fritt samfunn.

[krikkert]

All den tid "godtgjort" i denne sammenhengen er det samme som sannsynlig...

Problemet er vel, om jeg forstår kritikken riktig, ikke at det å basere seg på Kardemommebyloven ikke vil bedre samfunnet, men derimot at samfunnet basert på denne loven ikke vil bestå i tid. Men vil bli overtatt av bevepnede grupper og Kardemommebyloven oppløst og erstattet med de nye herskeres lover?

 

Korrekt. Et konsekvensialistisk argument, kan man si, men ikke et ugyldig et.

 

Med utgangspunkt i en begrepsforståelse om at alle stater er onde er det kanskje vanskelig å se at noen stater er verre enn andre, men det er en gradsforskjell likefullt.

Har ikke noen problemer med gradsforskjellene der, NordKorea er værre enn Norge, som er værre enn Sveits, etc.

 

Problematikken kommer når man forkaster fravær av ondet (leve i frihet under Kardemommebyloven), fordi man forestiller seg at fravær av onde er ett større onde enn det onde man lever under.

 

Det er ikke fraværet av ondet som er problemet (det 'større onde'), men de ubønnhørlige konsekvensene av å fjerne et lite byrdefullt onde for å oppnå midlertidige goder når risikoen er stor for at mer byrdefulle onder kommer i etterkant.

 

Historisk sett har det aldri vært en lang periode statsløshet som ikke raskt er blitt erstattet av en eller annen form for statsetablissement, og ethvert forsøk en gruppe vil gjøre for å forsvare seg mot dette vil nødvendigvis måtte innebære en eller annen form for statsdannelse i seg selv, bl.a. på grunn av holdningene til privat landeie.

Historisk sett stemmer ikke dette ettersom Statsdannelse skjedde, basert på slaveri innen landbruket, omkring 7,000 år siden. I 200,000 år før det eksisterte ingen Stater. Dog, KAN du observere at etter etableringen av Staten har det nesten aldri gått tilbake til ett fritt samfunn.

 

Du ser kun på statens territorielle betydning (staten som "området Norge"). Også før dette hadde man utøvelse av (stats)makt, men da i personell betydning (staten som "alle undersåtter av staten Norge") og på svært lavt nivå. Når det vi diskuterer er utøvelsen av heteronormativ kompetanse/myndighet blir det feil (selv om statsvitenskapen definerer prehistoriske samfunn som "statsløse samfunn").

 

Jeg er enig i at den moderne statsidé er en konsekvens av at jeger-samler-samfunnene ble fortrengt av idéen om privat eiendomsrett til land. Det er enklere å utøve makt over en befolkning bestående av flere stammer dersom nevnte befolkning ikke (enkelt) kan flytte på seg.

[Skatteflyktning]

Korrekt. Et konsekvensialistisk argument, kan man si, men ikke et ugyldig et.

Tror gyldigheten er noe tvilsom, men det er greit at man får frem essensen av kritikken. En kritikk som ettersom jeg forstår også i sin tid ble brukt for å bevare monarkiet, og som utvilsomt idag blir brukt i NordKorea.

 

Uansett om kritikken er berettiget eller ikke er den utvilsomt verdt å belyse ettersom denne troen er utbredt. Må nok tenke endel på denne.

 

Det er ikke fraværet av ondet som er problemet (det 'større onde'), men de ubønnhørlige konsekvensene av å fjerne et lite byrdefullt onde for å oppnå midlertidige goder når risikoen er stor for at mer byrdefulle onder kommer i etterkant.

Det hele koker ned til en risikovurdering, samt trolig frykt for det ukjente.

 

Du ser kun på statens territorielle betydning (staten som "området Norge"). Også før dette hadde man utøvelse av (stats)makt, men da i personell betydning (staten som "alle undersåtter av staten Norge") og på svært lavt nivå. Når det vi diskuterer er utøvelsen av heteronormativ kompetanse/myndighet blir det feil (selv om statsvitenskapen definerer prehistoriske samfunn som "statsløse samfunn").

Heteronormativt, tviler jeg på at har noen assosiasjon med det jeg tenker på når noen sier hetero.

 

Jeg er enig i at den moderne statsidé er en konsekvens av at jeger-samler-samfunnene ble fortrengt av idéen om privat eiendomsrett til land. Det er enklere å utøve makt over en befolkning bestående av flere stammer dersom nevnte befolkning ikke (enkelt) kan flytte på seg.

Det er også mer lønnsomt å slavelegge personer som produserer mer enn de konsumerer for å holde seg i livet, hvilket kun skjedde etter opprettelsen av landbruket. (Nå hørtes jeg nesten ut som en Marxist )

[krikkert]

Korrekt. Et konsekvensialistisk argument, kan man si, men ikke et ugyldig et.

Tror gyldigheten er noe tvilsom, men det er greit at man får frem essensen av kritikken. En kritikk som ettersom jeg forstår også i sin tid ble brukt for å bevare monarkiet, og som utvilsomt idag blir brukt i NordKorea.

 

Argumenter kan misbrukes. Er det det du sier jeg gjør?

 

Du ser kun på statens territorielle betydning (staten som "området Norge"). Også før dette hadde man utøvelse av (stats)makt, men da i personell betydning (staten som "alle undersåtter av staten Norge") og på svært lavt nivå. Når det vi diskuterer er utøvelsen av heteronormativ kompetanse/myndighet blir det feil (selv om statsvitenskapen definerer prehistoriske samfunn som "statsløse samfunn").

Heteronormativt, tviler jeg på at har noen assosiasjon med det jeg tenker på når noen sier hetero.

 

Heteronormativ (hetero = annerledes, normativ = hva angår normen/normer) kompetanse innebærer myndighet til å pålegge andre plikter med bindende virkning (enten generelt eller spesifikt).

 

På spesifikt nivå er denne myndigheten i dag tillagt domstolene, som ikke bare avgjør med bindende virkning hvordan lover skal forstås, men også avtaler. Denne myndigheten er basert på tvang i den forstand at den enkelte ikke kan velge hvorvidt domstolenes avgjørelser skal følges.

 

Et samfunn bygget på prinsippet om null tvangsmakt vil ikke ha slike instanser fastsatt i medhold av lov - og om slike instanser skulle etableres i medhold av avtale vil ingen kunne tvinge noen til å etterleve en avgjørelse.

 

Jeg er ikke overbevist om folks vilje til å etterleve de avtaler de selv inngår uten et element av tvang i betydningen at domstolene kan pålegge dem å gjøre det.

 

Jeg er enig i at den moderne statsidé er en konsekvens av at jeger-samler-samfunnene ble fortrengt av idéen om privat eiendomsrett til land. Det er enklere å utøve makt over en befolkning bestående av flere stammer dersom nevnte befolkning ikke (enkelt) kan flytte på seg.

Det er også mer lønnsomt å slavelegge personer som produserer mer enn de konsumerer for å holde seg i livet, hvilket kun skjedde etter opprettelsen av landbruket. (Nå hørtes jeg nesten ut som en Marxist )

 

Ytterste venstre og ytterste høyre likner til forveksling på hverandre. Velkjent fenomen.