Gutter: hvordan være en god kjæreste nå?

[AnonymDiskusjon]

Kjæresten min var ferdig utdannet i år, mens jeg har et år igjen i en by 50 mil unna. Han er nå i gang med å begynne på et annet liv, mens jeg fortsatt sitter stuck i det gamle klisteret.

 

Dette føles ikke bra. Det som gjør det ekstra vanskelig er ta han har vært på flere fester med jobben allerede, men forteller meg svært lite fra det. Jeg føler også litt stress rundt dette å finne en jobb i nærheten av der han bor nå, slik at vi kan være sammen.

 

Jeg er egentlig ikke en sjalu person. Han gjør heller ikke noe galt, så jeg må bare gå i meg selv hvis jeg føler på noe som har hendt, etc. Noen ganger er bare dette så sinnsykt vanskelig. Har flere "få bedre selvfølelse"-bøker som jeg har peiset gjennom, uten at det har gjort noen store utslag for meg. Jeg føler meg skikkelig dårlig om dagen nå. Humøret er skikkelig på bånn - jeg gråter ofte hver dag også.

 

Jeg viser ikke dette ovenfor han. Jeg har jo sagt at jeg synes at det er litt vanskelig bare - at jeg savner han. Jeg har også poengtert viktigheten av at vi inkluderer hverandre i hverandres liv nå som avstanden er en del større en før. Jeg har snakket med han om det.

 

Jeg orker ikke være en sutre-kjæreste som klager og smeller, men faen: dette tærer virkelig på. Eller er det lov å være litt sutrete? Jeg syns det er vanskelig å være en god støttespiller når jeg føler det slik jeg gjør. Noen råd? Anonym poster: b5d3c34de7a471364c450a6d7ea4f90c

[xClaymanx]

Hadde en tid hvor dama bodde i oslo i ca 1 år.

Det var vanskelig, men det gikk bra tross for at jeg ikke hadde kontroll på hva hun gjorde. Man må bare stole på den andre parten, samt er det jo koselig om dere besøker hverandre nå og da.

Ingen grunn til å ha dårlig selvfølelse, men det er jo selvsagt ikke noe gøy når den man er glad i bor 50 mil unna.

Ta det opp med han, kanskje dere kan arrangere at dere besøker hverandre litt oftere, det burde igrunnen hjelpe

 

Håper jeg var til hjelp

[Gunman1986]

50 mil unna er ingenting, men du kan forlange at han ikke skal drikke mye på festene og heller be han om å ringe deg under og etter festen, dette er ikke urimelig hvis dere har et seriøst forhold.

 

Jeg hadde tidligere langdistanse forhold hvor dama studerte i utlandet, besøkte hverandre bare 2 ganger året. Er aldri sjalu når jeg er med dama, men jeg liker absolutt ikke at hun tilbringer tid med andre menn alene noe hun ikke gjør uansett, men jeg forstår godt din sjalusi. Dere har jo skype til å kommunisere med, og når dere er sammen så får dere knulle som kaniner for å tilfredstille behovene. Fungerte veldig godt for mitt langdistanse forhold.

 

Men det er ekstremt viktig at du er ærlig, fortell typen din akkurat hva du føler, hvis ikke han kan respektere det så er dette heller ikke et forhold som er verdt å bygge på.

 

NOTE:

Sjalusi er en betegnelse for mange forskjellige følelser rundt kjærlighet. Sjalusi er også emosjonellt, det å vite at din nærmeste tilbringer tid til venneting med en person av det motsatte kjønn og samtidlig at du ikke har muligheten til å gjøre det samme eller omfavne partneren om kvelden er ekstremt vanskelig.

Endret 20. september 2012 av Gunman1986

[Zeeza]

Greit å fortelle typen hva du føler, men syns ikke du kan kreve at han ikke skal drikke så mye osv. Å foreslå det, og spørre om han kan ringe deg er supert, men hvis du krever det begynner du å kontrollere livet hans. Det er ikke bra. Dessuten skjønner jeg ikke helt hva han skal fortelle fra festene.. Om han er på fest med mange folk du ikke vet hvem er er det vel ikke så mye å fortelle? "Så drakk vi så og så mye og pratet om det og det, hørte på de sangene og så gikk jeg hjem". Ikke så veldig interessant det vel?

[Gunman1986]

Jeg tenkte mer å si ifra noe som "hei, da er festen ferdig og jeg ligger ikke steinfull i en veikant eller i sengen til ei annen dame, elsker deg og savner deg". Nuff said det.

[JaBBe]

For meg er et forhold helt useriøst hvis man skal måtte ringe for å "sjekke" inn og måtte si elsker deg, savner deg er ikke utro osv.

[xClaymanx]

For meg er et forhold helt useriøst hvis man skal måtte ringe for å "sjekke" inn og måtte si elsker deg, savner deg er ikke utro osv.

 

Hvorfor det? For min del så vil jeg ha tilbakemelding om fruen har det bra om hun er ute. Og slik går det begge veier. Ikke at noen trenger om å være nervøs for å tro at andreparten kan være utro, men bare for forholdets skyld. Gi heller en tilbakemelding for mye enn en for lite sier nå jeg.

Ikke noe med useriøst forhold å gjøre.

[JaBBe]

I.o.m du vil ha tilbakemelding, blir du grinete hvis hun glemmer å gi tilbakemelding?

[xClaymanx]

Nei så absolutt ikke, men det er greit å få tilbakemelding. med tanke på alt som skjer rundtomkring nå for tiden

[freddybaker]

Det er jo også snakk om et langdistanse forhold. Da er kommunikasjon mye viktigere enn det er til vanlig som når en er med hverandre hver kveld og ikke trenger annerkjennelsen om at ens partner trenger en. Hvis han elsker henne så er bettre meg dette det minste han kan gjøre. Trenger ikke å gi status rapport på trofasthet, men et jeg elsker deg sms eller skulle ønske du var her sms er da ikke kontrollerende.

 

Som sagt en må også definere ens "Terms" slik at en diskuterer samme tema. Er dette snakk om et forhold som begge tenker å bygge livene sine på, er det et "as you go" forhold eller var det bare et forhold siden en studerte på samme universitet for en periode forhold?

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Dette er absolutt et forhold vi begge har lyst til å bygge videre på. Det er han jeg vil ha.

 

Jeg har ikke noe behov for at han skal ringe meg hvis han er ute på noe. Jeg stoler helt og holdent på han, og jeg vil ikke at han skal ringe for å opplyse om at alt går greit. Det er mer det at han gjør masse nye ting nå, mens jeg har fått en dårlig plassering på tilskuerbenken og ikke helt vet hva som skjer. Det føles litt sårt. Har også sagt klart i fra om dette, og han forstod hva jeg mente, men han mente selv at han fortalte mye. Så det er der "konflikten" ligger - ulikt syn på hva som er mye/lite. Siden det skjer mange nye ting på hans front i forhold til min akkurat nå, så ser han nok ikke saken med samme øyne som meg. Hadde situasjonen vært omvendt, så kanskje han hadde følt det samme som meg.

 

Jeg er kanskje litt redd for at de nye impulsene skal gjøre noe med han - føre han inn på nye veier. Det er som en over her skrev - av og til gjør den ene parten i forholdet noe som kan føles litt ubehagelig for den andre; da er blir det ekstra ille når man ikke kan være der tilstede fysisk.

 

Det eneste jeg føler jeg kan gjøre er å være den samme, gamle jenta; være den personen han ble sammen med. Det er bare ikke så lett nå :|

Takk til alle som svarer.

Anonym poster: b5d3c34de7a471364c450a6d7ea4f90c

[henrikrox]

50 mil unna er ingenting, men du kan forlange at han ikke skal drikke mye på festene og heller be han om å ringe deg under og etter festen, dette er ikke urimelig hvis dere har et seriøst forhold.

 

Jeg hadde tidligere langdistanse forhold hvor dama studerte i utlandet, besøkte hverandre bare 2 ganger året. Er aldri sjalu når jeg er med dama, men jeg liker absolutt ikke at hun tilbringer tid med andre menn alene noe hun ikke gjør uansett, men jeg forstår godt din sjalusi. Dere har jo skype til å kommunisere med, og når dere er sammen så får dere knulle som kaniner for å tilfredstille behovene. Fungerte veldig godt for mitt langdistanse forhold.

 

Men det er ekstremt viktig at du er ærlig, fortell typen din akkurat hva du føler, hvis ikke han kan respektere det så er dette heller ikke et forhold som er verdt å bygge på.

 

NOTE:

Sjalusi er en betegnelse for mange forskjellige følelser rundt kjærlighet. Sjalusi er også emosjonellt, det å vite at din nærmeste tilbringer tid til venneting med en person av det motsatte kjønn og samtidlig at du ikke har muligheten til å gjøre det samme eller omfavne partneren om kvelden er ekstremt vanskelig.

Som mann, hvis en dame hadde begynt å fortelle meg hva jeg skal gjøre på fest, hvor mye jeg skal drikke, og hvor ofte jeg skal ringe hu, er det allerede kjørt. Det blir for trengende. Selvom jeg har dame, bestemmer jeg selv hva jeg skal gjøre. Og hvis en dame begynner å komme med sånne krav, legger jeg på røret.

 

Du sier samtidig du ikke er sjalu, men du liker ikke at hun tilbrenger tid sammen med andre menn alene. Dette er vel definisjonen på sjalusi. Forstår ikke menn som blir rød i toppen bare jenta snakker med andre mannfolk alene. Det oser usikkerhet. Og det liker ikke damer.

 

Til trådstarter:

Du får enten lære deg å stole på kjæresten din til det motsatte er bevisst. Hvis du hele tiden skal gå rundt å uroe deg for hva som kan skje, så blir du gal.

Endret 22. september 2012 av henrikrox

[henrikrox]

Jeg tenkte mer å si ifra noe som "hei, da er festen ferdig og jeg ligger ikke steinfull i en veikant eller i sengen til ei annen dame, elsker deg og savner deg". Nuff said det.

Greia er jo at typen skal gjøre det uoppfordret. Han er jo ikke dum. Når dama sitter 50 mil unna. Stopper han dog å gjøre sånne ting, kan jo varseltrekanten begynne å lyse.

 

Problemet er samtidig at dama ikke kan forlange det. Det skal skje naturlig og uoppfordret. At han skal ringe.

[frankhaugen]

Kjæresten min var ferdig utdannet i år, mens jeg har et år igjen i en by 50 mil unna. Han er nå i gang med å begynne på et annet liv, mens jeg fortsatt sitter stuck i det gamle klisteret.

 

Dette føles ikke bra. Det som gjør det ekstra vanskelig er ta han har vært på flere fester med jobben allerede, men forteller meg svært lite fra det. Jeg føler også litt stress rundt dette å finne en jobb i nærheten av der han bor nå, slik at vi kan være sammen.

 

Jeg er egentlig ikke en sjalu person. Han gjør heller ikke noe galt, så jeg må bare gå i meg selv hvis jeg føler på noe som har hendt, etc. Noen ganger er bare dette så sinnsykt vanskelig. Har flere "få bedre selvfølelse"-bøker som jeg har peiset gjennom, uten at det har gjort noen store utslag for meg. Jeg føler meg skikkelig dårlig om dagen nå. Humøret er skikkelig på bånn - jeg gråter ofte hver dag også.

 

Jeg viser ikke dette ovenfor han. Jeg har jo sagt at jeg synes at det er litt vanskelig bare - at jeg savner han. Jeg har også poengtert viktigheten av at vi inkluderer hverandre i hverandres liv nå som avstanden er en del større en før. Jeg har snakket med han om det.

 

Jeg orker ikke være en sutre-kjæreste som klager og smeller, men faen: dette tærer virkelig på. Eller er det lov å være litt sutrete? Jeg syns det er vanskelig å være en god støttespiller når jeg føler det slik jeg gjør. Noen råd? Anonym poster: b5d3c34de7a471364c450a6d7ea4f90c

Jeg er ingen ekspert på forhold men min romvennine og dama hennes har et åpent forhold, og kanskje det er løsningen??

 

De praktiserer det slik at de har elskere på si, som må fylle noen "krav", som for eksempel at det ikke må være noen de begge er venner med, og at de ikke snakker om den de holder på med til den andre.

 

Jeg kunne ikke levd slik for jeg er litt gammeldags, og jeg er litt sjalu av meg. Men det gjør at de kan ha et bra forhold til hverandre fordi de får utløp for sin sexuelle spenning, eller behov for kos, men de elsker fortsatt hverandre, så når de treffes ender jeg med å forlate leiligheten et par dager for da er det bare tisse og matpauser de har ;-)

 

Så istede for å pines med usikkerheter, hvorfor ikke innse at så lenge man ikke bor i samme by/landsdel så må man få utløp for ens lyster.

 

EN annen ting er at dere bør bruke mye tid på skype, altså ikke bare når dere skal snakke sammen om noe alvorlig men at begge har skype på og man bare "henger" for å henge uten mening slik man ville gjort hvis man var nærme nok til å møtes fysisk, da det er i slike øyeblikk man bygger relasjonen.

 

just my random thoughts!

 

Lykke til uansett!!

 

-frank

[Zeeza]

Ser ikke for meg at et åpent forhold kan være løsningen i denne situasjonen. Det er nok ikke for alle, og sånn som TS beskriver situasjonen og seg selv virker ikke hun som en som er komfortabel med sånt.. Personlig syns jeg åpne forhold må være vanskelig, tror ikke jeg hadde greid det. Selv om man ikke bor på samme sted bør det gå fint ann å overleve uten å ha noen å være intim med på en stund, tenker jeg hvertfall

[Gunman1986]

Du sier samtidig du ikke er sjalu, men du liker ikke at hun tilbrenger tid sammen med andre menn alene. Dette er vel definisjonen på sjalusi. Forstår ikke menn som blir rød i toppen bare jenta snakker med andre mannfolk alene. Det oser usikkerhet. Og det liker ikke damer.

 

 

Jeg gir blanke F i hva damer generellt sett liker, er ikke på utkikk etter andre damer uansett.

 

Jeg sa aldri at jeg aldri var sjalu, vennligst les posten før du kvoterer meg. Jeg sa spesifikt at jeg aldri var sjalu om hun var alene med andre menn når vi er sammen. Men når vi befinner oss i forskjellige land over lengre tid så blir jeg det i den situasjonen. Uansett så har hverken jeg eller hun noen single venner av det motsatte skjønn.

[JaBBe]

Uansett så har hverken jeg eller hun noen single venner av det motsatte skjønn.

Har dere godkjenning av venner også? Ryker forholdet til vennen hennes, så blir du sjalu?