Gå til innhold

Hvorfor tror du på gud?


Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Anbefalte innlegg

Jeg tror på gud pga jeg føler han har hjulpet meg, ikke bare pga jeg er født opp i en familie som er muslimsk.
Hvordan VET du at det er allaah og ikke baal, manitou, helios, tor eller odin, eller rett og slett tilfeldigheter, som har hjulpet deg? Hvordan kan alle med andre guder si det samme som deg? Er det A, at alle guder er like sanne som alaah og hjelper de som tror på dem eller B, alle de andre som tror på andre guder juger?

 

 

 

 

Ja, men det er jo det samme som om dersom en ateist blir født og oppvokst i en ateist familie så blir man naturlig nok ateist.
Det er IKKE fordi barnet blir foret opp med påstander fra gamle bøker, men fordi de lærer HVORDAN de skal tenke, ikke HVA de skal tenke eller tro. Sånn er det i hvertfall hjemme hos oss, der jeg har oppdratt hele seks gutter til hvordan de skal tenke ved å gi dem verktøyet de trenger til å være kritiske, åpne, og ærlige i deres søken etter hva som er mest sannsynlig. Hvordan er det med deg? er du opplært til HVA du skal tenke eller ble du opplært HVORDAN du best kunne finne ut hva som er mest sannsynlig? Tipper på det første jeg...

 

Så du kan ikke sammenligne hva ateister lærer ungene sine mot hva en kristen eller muslim lærer som sannhet hjemme. Forskjellen er himmelvid.... Så kan vi diskutere hvem fremgangs måte som er den beste?

Endret av RWS
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb
Jeg tror på gud pga jeg føler han har hjulpet meg, ikke bare pga jeg er født opp i en familie som er muslimsk.
Hvordan VET du at det er allaah og ikke baal, manitou, helios, tor eller odin, eller rett og slett tilfeldigheter, som har hjulpet deg? Hvordan kan alle med andre guder si det samme som deg? Er det A, at alle guder er like sanne som alaah og hjelper de som tror på dem eller B, alle de andre som tror på andre guder juger?

 

 

 

 

Ja, men det er jo det samme som om dersom en ateist blir født og oppvokst i en ateist familie så blir man naturlig nok ateist.
Det er IKKE fordi barnet blir foret opp med påstander fra gamle bøker, men fordi de lærer HVORDAN de skal tenke, ikke HVA de skal tenke eller tro. Sånn er det i hvertfall hjemme hos oss, der jeg har oppdratt hele seks gutter til hvordan de skal tenke ved å gi dem verktøyet de trenger til å være kritiske, åpne, og ærlige i deres søken etter hva som er mest sannsynlig. Hvordan er det med deg? er du opplært til HVA du skal tenke eller ble du opplært HVORDAN du best kunne finne ut hva som er mest sannsynlig? Tipper på det første jeg...

"

Så du kan ikke sammenligne hva ateister lærer ungene sine mot hva en kristen eller muslim lærer som sannhet hjemme. Forskjellen er himmelvid.... Så kan vi diskutere hvem fremgangs måte som er den beste?

 

Slik du fremstår på så er det jo akkurat som om du mener jeg er manipulert eller noe slikt, jeg ble aldri "foret" Koranen, jeg ble fortalt en del, og jeg har aldri blitt tvunget til noe som helst (noe jeg referer til "foret" da det høres mere eller mindre ut som om at jeg ble tvunget til å tro på noe). Jeg mener gud har hjulpet meg en god stund nå, jeg har fått mye mere kunnskaper og han har hjulpet meg å lære, om det ikke er fakta eller ei, bryr jeg meg ikke, jeg er ikke her for å bevise eller motbevise gud, men jeg mener jeg er bevis på at han kan hjelpe, uansett om dere mener h*n (jeg tror det er mere en kraft) eksisterer eller ei.

 

Dere ateister er jo akkurat som at "vis meg her mellom fingrene at han beviser" så tror jeg deg, herregud.

Lenke til kommentar

 

Dere ateister er jo akkurat som at "vis meg her mellom fingrene at han beviser" så tror jeg deg, herregud.

 

Det er faktisk akkurat slik det er, mer eller mindre. Siden det til dags dato ikke er en eneste person, i hele verden, gjennom hele verdenshistorien som har klart å mane frem prøvbart og repeterbart bevis for at det finnes noe som i den fjerneste grad kan minne om en gud, er det slik. Det finnes absolutt null, niks, nada grunn til å anta at det er noe slik der ute, da vi ikke trenger en gud for å forklare noe som helst. Det er ett tredje støttehjul, det trengs ikke selv om det kanskje er betryggende for noen.

 

Derfor er det slik at veldig mange ateister (meg inkludert) sier at "det du påstår/sier/har erfart har absolutt null verdi, og det er ikke noe vits å snakke om en gang". Det virker gjerne litt frekt, men faktum er at for meg er det likegyldig hva du tror eller mener om noe relatert til gudeskikkelser, så lenge du ikke kan vise til noe. Det samme gjelder bibelsitater. Det dummeste jeg ser i en diskusjon er når noen prøver å rettferdiggjøre eller poengtere noe ved å sitere en hellig skrift. Den hellige skriften i seg selv har enda mindre tyngde, da mange av de er beviselig forfalsket, plagiater, nedskrivninger av vandrehistorier etc.

 

Faktum er at så godt som alle som er religiøse blir det av oppvekst. Det finnes selvfølgelig de som finner tro senere i livet, godt for dem. Jeg har ikke noe imot religiøse, jeg har noe i mot det som styrer dem. Den fryktstyrte, harselerende tankegangen som er religion. En som sier at f.eks. kristendom baserer seg på godhet er enten blind, ignorant eller likegyldig. Hele budskapet i kristendommen koker ned til "du skal elske meg, ellers..."(sett inn passende straff alt etter din personlige tro, fra fysisk å brenne fra morgen til kveld, til å bli pisket av satan selv med flammepisk til noe så simpelt som å bare være uten gud). Og du må for guds skyld ikke bryte noen av de 613 lovene i bibelen.

 

Og for de som lurte, når jesus angivelig ofret seg selv til seg selv for å gjøre opp for en feil som han selv laget (om man er av den tro at treenigheten er den samme) så forandret ikke korsfestelsen noe som helst. Matthew 5:17 forteller at ingen lover skal forandres, selv ikke i den minste detalj, frem til alt er komplett/fullført. Og så vidt meg bekjent er vi ikke der enda. Dette inkluderer da f.eks Deuteronomy 22:29, Deuteronomy 22:11-12 og flere bisarre regler.

 

På grunn av slikt er det at veldig mange, som meg, sier "vis meg og så får vi se". Vi (eller meg) mener at noen som godtar slikt ikke er verdt tilbedelse. Om det finnes en skaper eller gud, så er det ihvertfall ikke en av slik art som de største religionene påstår. Dette er en ren umulighet av definisjoner gitt en slik skapning av tekster som angivelig skal komme fra guden selv. Om det allikevel skulle vise seg å være en som faktisk er slik hadde jeg vært den første til å vise han fingeren, da du skal lete lenge for å finne en større drittstøvel. Ingenting vondt ment til noen som tror, men direkte til den (enn så lenge) imaginære skapningen de tror på. Man kan velge å hente styrke fra mange ting her i verden, så hvorfor man skal attributere ens suksess til en bunnråtten skapning er meg helt hinsides. Det er nok kun din egen styrke som gjør deg god og sterk, og du skal være stolt av det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Det er faktisk akkurat slik det er, mer eller mindre. Siden det til dags dato ikke er en eneste person, i hele verden, gjennom hele verdenshistorien som har klart å mane frem prøvbart og repeterbart bevis for at det finnes noe som i den fjerneste grad kan minne om en gud, er det slik. Det finnes absolutt null, niks, nada grunn til å anta at det er noe slik der ute, da vi ikke trenger en gud for å forklare noe som helst. Det er ett tredje støttehjul, det trengs ikke selv om det kanskje er betryggende for noen..

 

Og da kommer vi ingen vei, når noen vil ha håndfaste bevis, så er det ikke mulig å bevise noe som helst. Gud eksisterer i min verden (så vel som alle de milliarder andre som tror på en religion), og ingen ateister skal få komme hit å påstå noe de ikke kan bevise, greit at vi ikke kan bevise at han finnes, men min tro er så mye sterkere. Jeg mener det er naivt å tro at verden bare skapte seg selv.

Lenke til kommentar

Jeg mener det er naivt å tro at gud bare skapte seg selv for å så skape verden.

 

Det er rart at en flere avanserte guder som kan tenke, føle, observere og itilleg er allmektige heller skal dukke opp enn tre dimensjonalt rom og energi. Som i seg selv er veldig mange ganger enklere.

Endret av Hardrocktarzan
Lenke til kommentar

Jeg mener det er naivt å tro at verden bare skapte seg selv.

 

Men du kan i samme åndedrag akseptere at en skaper alltid har vært? Eller ble skaperen skapt? Og i så tilfellet, hvem skapte skaperens skaper? Om noe alltid kan ha vært, hvorfor kan ikke universet som vi kjenner det (eller som vi ikke kjenner det) alltid ha vært? Universet kan være en samling av energi som aldri har en begynnelse eller slutt, men som av og til tilbakestiller seg. Det er en hypotese på lik linje med "god did it".

 

Det er ikke behov for en gud i noen tilfeller. Hva som er din personlige mening eller hva du attributterer dine goder eller evner til er likegyldig. Uten eller med gud er du fremdeles den samme, universet er det samme, og jeg er den samme. Ingenting ting forandres med eller uten gud. Med unntak av en ting. Vi fraskriver en unnskyldning. Vi fraskriver en entitet å bruke for å unnskylde uvitenhet, ondskap og lidelse. Den dag vi som mennesker innser at det er kun oss vi kan stole på, oss som kan gjøre noe for hverandre, da er vi en plass der vi kanskje kan få til noe godt. Så lenge vi har noe som mennesker bruker som ett frikort for alt vondt som skjer (og godt, men det har ikke noen innvirkning) vil vi stå mer eller mindre stagnert. Noe som er tydelig bevist både i mørketiden her i europa, og stagneringen som har vært pga islam. Det som vi nå kaller midtøsten var en gang verdensledende innen medisin, vitenskap og filosofi. Vi har blant annet tallet 0 å takke de for, en av våre største oppdagelser noensinne.

 

Så kom islam. Etter det har det vært det samme som i mørketiden i europa. Religion bringer absolutt ingenting positivt som vi ikke kan gjøre uten, men mye direkte jævelskap som vi hadde klart oss uten. Det finnes mange mennesker som aldri har hørt om verken bibelen eller koranen, men som allikevel er gode mennesker.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Så kom islam. Etter det har det vært det samme som i mørketiden i europa. Religion bringer absolutt ingenting positivt som vi ikke kan gjøre uten, men mye direkte jævelskap som vi hadde klart oss uten. Det finnes mange mennesker som aldri har hørt om verken bibelen eller koranen, men som allikevel er gode mennesker.

 

Merkelig, jeg trodde det var Kristendommen og korsfarerne som gikk rundt og drepte alle som ikke konverterte, min feil.. Islam dit og Islam datt, skulle tro Islam har gjort alle gale ting når man hører alt som kommer ut av munnen til folk (ikke stygt ment, heller litt mere ironisk om du forstår.)..

Lenke til kommentar

Så kom islam. Etter det har det vært det samme som i mørketiden i europa. Religion bringer absolutt ingenting positivt som vi ikke kan gjøre uten, men mye direkte jævelskap som vi hadde klart oss uten. Det finnes mange mennesker som aldri har hørt om verken bibelen eller koranen, men som allikevel er gode mennesker.

 

Merkelig, jeg trodde det var Kristendommen og korsfarerne som gikk rundt og drepte alle som ikke konverterte, min feil.. Islam dit og Islam datt, skulle tro Islam har gjort alle gale ting når man hører alt som kommer ut av munnen til folk (ikke stygt ment, heller litt mere ironisk om du forstår.)..

 

Både ja og nei, som jeg skrev, midtøsten er nå (med islam) hvor europa var i mørketiden, når blandt annet korsfarerene drev og herjet. Men de kristne korsfarerne er ikke alene. Rent teknisk så startet korsfarerne på grunn av at muslimer okkuperte og kuttet de europeiske kristnes adgang til jerusalem, i tillegg til frykt for invadering av asia. Som jeg sa tidligere, religion bringer jævelskap vi hadde klart oss uten. Hele kampanjen startet på grunn av noe som dumt som et religiøst symbol. En by, ett sted i den byen. Så muslimene har i grunn seg selv å takke for korsfarerne, krig bringer mer krig, og nok krig gir grobunn for religiøs krig. Men det er en helt annen sak.

 

Men etter at midtøsten ble sentralisert under islam (mye likt Harald Hårfagre gjorde her hjemme når han kristnet og forente Norge) har de vært på ett mer eller mindre stagnert stadium hva samfunn gjelder. Ironisk nok siden du nevner korsfarerne så er det rett etter at korstoget sluttet at europa våknet, når vi innså at dette brakte bare missbruk og elendighet. Det er da vi kom inn i romansen og renessansen, opplysningens tid. På dette stadiet passerte europa midtøsten hva samfunn, teknologi, filosofi, kunst og vitenskap gjelder. Og der er vi enda. Der kristendommen hadde en mørketid på 5-600 år, har den muslimske ikke sluttet enda, og den har vart ihvertfall fra det osmanske riket som startet rundt år 1300. Noen vil nok gå enda lenger og si at mørketiden begynte før, men siden rundt år 1300 har det ikke skjedde så veldig mye i samfunnsmessig stand i store deler av midtøsten. Da snakker jeg generelt om holdninger og syn. Ikke nødvendigvis hvilke klær som er korrekt.

 

Så, uansett hvordan man vrir og vender på det, om man snakker om de kristne korsfarerne eller samfunnundertrykking via religion. Det bringer med seg mye jævelskap vi fint hadde klart oss uten, som baserer seg ett hundrede prosent på ubeviste og potensielt ubeviselige påstander om en hittil imaginær skapelse, og dens "lyster" og "ønsker". Men det er ikke noe religion kan si, som vi fint klarer å gjøre helt av oss selv, uten en gud. Og det kan sies med ganske stor sikkerhet, da alle våre hellige skrifter kommer fra mennesker, og er av mennesker. Om du vil påstå noe annet får du finne beviser som kan si at disse tekstene stammer fra noe som ikke er oss. Så enn så lenge, så er vi kun så gode som vi selv tillater oss å være, men vi gjør oss så onde som vi vil at vår skypappa ønsker oss å være.

Endret av Halsoy
Lenke til kommentar

Siden vi allerede har en "Hvorfor tror du ikke på gud" tråd, så tenkte jeg å lage en om hvorfor noen tror på det.

Jeg ser på Gud som en bevissthet hevet over vår egen, på lik linje med at eventuelle romvesener er bevisstheter likestilt oss (det kan være de er smartere, men de eksisterer på samme fysiske nivå). Det er meg heller ikke imot at det finnes mikroskopiske elementer i oss som er bevisste, og vi blir da deres guder. Grunnen til at jeg tror dette er fordi jeg ikke er særlig komfortabel med ideen om at vi er så jævlig unike. Jeg er allikevel åpen for at jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Vitenskapen peker jo mot at vi er alt annet enn unike spør du meg. Er du redd for at vi eventuelt er unike?

 

Hmm, nei. Absolutt ikke, men jeg tror bare det finnes noe mere mellom himmel å jord, og da mener jeg det som en gud.

Lenke til kommentar

Vitenskapen peker jo mot at vi er alt annet enn unike spør du meg. Er du redd for at vi eventuelt er unike?

Unike i forhold til bevissthet. Er det kun vi som kan analysere vår egen eksistens i form av empiri og filosofi, eller kan mindre og større bestanddeler i forhold til oss inneha de samme egenskapene? Jeg vil ikke si jeg er redd, men jeg syns det er interesant å sette mitt eget ego i perspektiv.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...