Venter på at noe skal skje

[djgudleif]

Så lenge jeg har levd har ikke de fysiske eller logiske lovene blitt brutt en eneste gang, ønsketenkning har aldri hjulpet, og alt har egentlig bare vært det samme hele tiden. Universet har rett og slett vært 100% likegyldig.

Den samme nøytrale virkeligheten, konstant.

 

Det er helt absurd at en sånn verden finnes.

 

Vår verden er jo ganske magisk på mange måter, men "magien" er ikke tilstede. Hadde vært lettere å forstå seg på en verden full av flygende enhjørninger og regnbueskatter.

 

Så jeg går ofte og bare venter på at noe skal skje som ikke samsvarer med hvordan universet vanligvis fungerer. Et eller annet tegn på at universet kødder med oss og har mer å by på.

 

Har vel fundert for mye over eksistensen igjen...

Gir mindre mening for hver gang.

[Zteiltez]

Du er ikke alene.

 

Jeg liker å tenke at det finnes noe helt uvirkelig utenfor, ja.. denne virkeligheten. Noe helt absurd som mennesker aldri kunne klart å forstå. Noe hjernen min aldri kunne klart å begripe. Noe mer. Kanskje en måte å eksistere på som ikke kan sammenlignes i det hele tatt med det vi er vant til. Noe vi forhåpentligvis får oppleve når vi dør?

Endret 18. september 2012 av Zteiltez

[djgudleif]

Godt å vite.

 

Problemet er at før kunne jeg gruble over alt sånt uten problem, kunne tenke "sykt av vi eksisterer!" og i neste øyeblikk bare legge fra meg tanken.

 

Nå sitter det mye dypere, tankene treffer meg hardere, det gir mindre og mindre mening og man skulle tro jeg kunne bli gal. Det er vel dette mamma advarte meg om da jeg var yngre, "folk som grubler for mye på det der blir gale".

 

Tror jeg bør plante føttene sakte tilbake på jorda.

Endret 20. september 2012 av ikkespisgress