Olje, vannkraft og ekstremvær.

[Gjest Slettet+9871234]

Så opplever vi at norske magasin flommer over. De er ikke store nok til å lagre alt vannet som strømmer fra ekstremværet. Hvorfor da ikke bygge høyere og sterkere dammer så man kan samle mer av overskuddsvannet (energien). Det har minst seks åpenbare fordeler:

1. Vi gjør oss mer uavhengig av samkjøringsnettet.
   
2. Det sikrer elektrisitetsforsyningen i midt Norge.
   
3. Det gjør oss internt mindre avhengig av oljen.
   
4. Stømprisen stabiliseres.
   
5. Det er er en varig ressurs.
   
6. Sist men ikke minst, det er miljøvennlig å bygge ut vannkraften.
   

Er det noen som kommer på flere fordeler i farten, som for eksempel at Statoils makt som en stat i staten reduseres eller dempes.

 

Så fyll vannmagasinene så vi har andre føtter å stå på en regnværsdag enn oljefoten.

Endret 17. september 2012 av Slettet+9871234

[Jakke]

Fordi ellers på året er de langt fra fulle, og tidligere år er det sjeldent at det renner over, bokstavelig talt. De er vel opp til 80-90% på det høyeste.

 

Så kan du heller tenke på hva det koster å faktisk lage høyere magasiner. Husk at det er bygg, hus og veier langs disse dammene.

[Gjest Slettet+9871234]

I år kunne mann fylt opp noen magasiner med fire ganger så mye vann som de allerede har. Og en demning som forsterkes og bygges kun en halv meter høyere kan romme enormt mye vann, så mye vann at det vil stabilisere strømprisen om det gjøres ved flere anlegg.

 

Der er ikke så stor forskjell i lengde på en 200 og en 400 tusen tonner. Veldig mye oppnås ved å bygge i bredden og dybden.

Endret 17. september 2012 av Slettet+9871234

[Jakke]

Si at vannet på et magasin er 200x200x60 meter. Skal du gjøre det til 205x205x60 meter, så får du 100.000 liter mer vann i, fra 2,4 mill til 2,5 mill. I sammenhengen millioner liter vann, så er det ikke store økningen for å grave ut 5x60m på to sider.

 

Nå er jo ikke dette realistiske tall, men skal du f.eks få 50% mer plass, så må du opp i 240x240x60. Skal du gjøre dette på 100 magasiner.

 

Bygg heller de nye magasinene større, iallefall foreløpig.

[Gjest Slettet+9871234]

Bygg heller de nye magasinene større, iallefall foreløpig.

 

Selvsagt, men de forhindrer ikke at man kan bygge eksisterende kraftigere og større.

 

Vet du hva det vil si at priser bestemmers på marginalen? Den lille økningen i kapasitet kan bidra mye til å dempe strømprisen.

[Mladic]

Vi er jo ganske uavhengig av oljen i Norge, 98-99% av elektrisitetsproduksjonen i Norge stammer fra vannkraftverk.

[Jakke]

Bygg heller de nye magasinene større, iallefall foreløpig.

 

Selvsagt, men de forhindrer ikke at man kan bygge eksisterende kraftigere og større.

 

Vet du hva det vil si at priser bestemmers på marginalen? Den lille økningen i kapasitet kan bidra mye til å dempe strømprisen.

Den lille økningen må gjøres over mange magasiner. Nå vet jeg ikke hva de tar for å øke et magasin med så mye, det er langt fra alltid at de kan bygge oppover. Skal de nedover eller utover, så skal man ha gravemaskiner, sprenging osv. Det blir nok å koste mange millioner. Antakeligvis 10 eller 100 framfor millioner.

[Gjest Slettet+9871234]

Den lille økningen må gjøres over mange magasiner. Nå vet jeg ikke hva de tar for å øke et magasin med så mye, det er langt fra alltid at de kan bygge oppover. Skal de nedover eller utover, så skal man ha gravemaskiner, sprenging osv. Det blir nok å koste mange millioner. Antakeligvis 10 eller 100 framfor millioner.

 

Enhver utbygging koster selvsagt penger, men man bygger for fremtiden, da vannkraft er en fornybar ressurs.

 

Personlig ser jeg for meg mye mer regn i årene som kommer om polisen fortsetter å smelte i samme tempo som i dag. Siden effekten er ulineær vil det nok mest sannsynlig gå fortere enn man observerer i dag, ettersom vi tenker lineært. Det fordampede vannet skal opp i atmosfæren og ned igjen. Samtiig stiger temperaturen i havet, da den hvite reflekterende kappen blir borte. Havvannet varmes opp noe som igjen betyr ytterligere fordamping og mer nedbør.

Endret 17. september 2012 av Slettet+9871234

[Jakke]

Det er også vind og bølge, og saltvann (er det osmose de bruker da?). For å få en direkte innvirkning på strømprisene må det bli VELDIG billig, eller så merker vi det uansett på skatten på et eller anna sett. Økt veiavgift, kjenner jeg staten rett.

[Gjest Slettet+9871234]

Det er også vind og bølge, og saltvann (er det osmose de bruker da?).

Ja om du tenker på saltvannkraftverk ved en elvemunning.

 

For å få en direkte innvirkning på strømprisene må det bli VELDIG billig, eller så merker vi det uansett på skatten på et eller anna sett. Økt veiavgift, kjenner jeg staten rett.

 

Men å ruste opp, forsterke og øke kapasiteten i eksisterende vannmagasiner kan være det enkleste og vi har også komparative fortrinn i å produsere elektristet av vannkraft. Dette kan vi.

[Jakke]

Å ruste opp når man første må ruste opp, og samtidig øke kapasiteten, det er en ting. Men å bygge ut for å bygge ut, det blir for tafatt mener jeg. Alt for dyrt, for alt for lite.

 

For alt vi vet blir det mindre regn de neste årene som kommer. Eller mye mer. Eller bare snø.

[Gjest Slettet+9871234]

For alt vi vet blir det mindre regn de neste årene som kommer. Eller mye mer. Eller bare snø.

 

Men

1. Det kan da være bra med god plass for fremtidige rengværsår.
   
2. Med god nok kapasitet trenger ikke magasiene tømmes selv i nedbørfattige år.
   
3. Vann kan lagres i årtier uten å hermetiseres.
   
4. Og snøen har en tendens til å smelte her i landet.
   

Endret 17. september 2012 av Slettet+9871234

[Andrull]

Bare et spørsmål angående nettopp dette.

 

I disse regntunge dagene, vil vi ikke kunne eksportere store mengder strøm til resten av europa? Jeg er naturligvis klar over at dette skjer hele tiden, men er det begrensning i turbinene og det tekniske som hindrer oss i å øke vannbruket siden det nevnes at vi ikke godgjør oss noe av de store regnmengdene?

 

For det må da være langt lettere å bygge ut/fornye generatorene enn å øke demningsmengden. I et slikt tilfelle så kan vi derimot utnytte oss alt regnet, ved å sende større mengder energi utover i europa.

Med antagelse at strømlinjene takler belastningen (noe jeg ville tro).

[PhelpsTransposed]

Det er to ting til som spiller inn i å bygge høyere dammer, som dere ikke må glemme:

 

Det er ikke bare bare å legge til 10-20-30 meter oppå en eksisterende demning. Vanntrykket i bunnen bestemmes av hvor høy vannsøylen er, det vil si at eksisterende dammer er dimensjonert til å tåle vanntrykket til sin eksisterende høyde, ikke høyere - ergo, skal en ha høyere demning må en mer eller mindre bygge hele demningen på nytt.

 

Nummer to: turbinene har en tålegrense på maks fallhøyde fra demningen og farten dette vannet har.

 

Ellers er dette en fin diskusjon, og jeg er absolutt for mer fokus på vannkraft. Helt idiotisk at vi snakker oss tomme på fornybar energi ditt og datt, mens vi glemmer at vi de siste hundre åra har hatt tilgang til den eneste 100% fornybare energikilden, som også er bærekraftig og mest miljøvennlig, nemlig vannkraft.

[Gjest Slettet+9871234]

Bare et spørsmål angående nettopp dette.

 

I disse regntunge dagene, vil vi ikke kunne eksportere store mengder strøm til resten av europa? Jeg er naturligvis klar over at dette skjer hele tiden, men er det begrensning i turbinene og det tekniske som hindrer oss i å øke vannbruket siden det nevnes at vi ikke godgjør oss noe av de store regnmengdene?

 

Det er sikkert mulig, men som du sier kan det være begrensnnger i turbinene. Men for å godtgjøre oss de store vannmengdene trenger vi også økt resevoirplass. Anta at et magasin har en gjennomsnittlig lengde på 4 000 meter og en gjennomsnittlig bredde på 500 meter. Ved å bygge demningen 1/2 meter høyere får man plass til en million kubikkmeter vann ekstra. Jeg vet ikke hvor mange dager / uker det holder til produksjon av elektrisk kraft. Det avhenger nok av de enkelte kraftverk. Miljøpartier som Venstre, KrF og Sv burde støtte en slik politikk.

 

For det må da være langt lettere å bygge ut/fornye generatorene enn å øke demningsmengden. I et slikt tilfelle så kan vi derimot utnytte oss alt regnet, ved å sende større mengder energi utover i europa.

Med antagelse at strømlinjene takler belastningen (noe jeg ville tro).

 

Det ene utelukker ikke det andre:

1. Man kan øke kapasiteten i eksisterende magasiner slik jeg foreslår.
   
2. Man kan bygge nye kraftverk og ruste opp gamle som du nevner med moderne teknologi.
   

Vi pumper forurensende olje fra store havdyp, mens vi ser at milliardene i ren energi renner ut i det samme havet.

Endret 18. september 2012 av Slettet+9871234

[Notelitten]

Så fyll vannmagasinene så vi har andre føtter å stå på en regnværsdag enn oljefoten.

 

 

Dette er en interessant påstand. Hvordan får du den til å henge på greip?

Inntektene fra de to kan man ikke en gang sammenlikne.

 

Dersom petroleumssektoren går dunken, skjer dette også med økonomien vår, og jeg er rimelig sikker på at vann i vannmagasinene vil utgjøre en marginal forskjell.

[Andrull]

Jeg sier ikke at jeg er helt enig, men tanken bak innlegget til kgun, som vel er ønsket om å investert pengene i noe fast, og noe fremtidsrettett mens vi fortsatt kan.

Det er lettere å bygge ut nå, enn når vi sitter uten kapitalen olja gir oss, samt at energiforbruket vårt vil gå opp, og da er det selvsagt flott om vi allerede er forberedt. At det det er ventet økende regn er et nøkkelpunkt. (om jeg har forstått prognosene riktig).

 

Nå er det også slik at europa trenger en løsning for å lagre overskuddsenergi, og tross mange alternative løsninger så er det per dags dato vannreservoarer som er noe av det mest lønnsomme. Ja, Norge er i deres øyne et stort batteri, så la oss gi dem det. Vann kan pumpes forholdsvis effektivit inn i vannreservoarene (spesielt i strøk hvor det er høy fallhøyde og høy effektivitet) når det er overskudd i energi, for så å tappes når europa (og Norge) trenger energien mest.

 

Og hva tjener vi på det? Penger og enda bredere kompetanse, og spesielt nå som strøm fra fornybar energi blir viktigere i resten av verden. Det er ingen direkte dum investering, men det trengs oljepenger for å bygge opp.

 

Det er kanskje ikke direkte hva trådstarter hadde i tankene, men det kreves nå alikevell utvidelse av både dammer, utstyr og strømnett. Energiforbruket og behovet stiger, og vil fortsette å stige i overskuelig fremtid. Oljen starter å ta slutt, og verden er i forandring. Elektrisitet vil komme til å bli den nye store pengesekken. Men det gjelder å være tidlig ute, ressursene til å investere og naturressusjene til å kunne utnytte.

 

Norge har alt, men ligger forelløpig ganske så på sidelinja. Se å få opp noen kjempemaster, bygg ut reservoarene, skaff noen vindmølleparker, og pump opp olje mens den fortsatt er lukrativ. My five cents. ^^

Endret 20. september 2012 av Andrull

[mofomofo]

Det blir nok bygd en god del mer vannkraft her i landet på sikt (de neste 100år), da blir nok mer lønnsomme prosjekt prioritert.

[Gjest Slettet+9871234]

Så fyll vannmagasinene så vi har andre føtter å stå på en regnværsdag enn oljefoten.

 

 

Dette er en interessant påstand. Hvordan får du den til å henge på greip?

Inntektene fra de to kan man ikke en gang sammenlikne.

 

Dersom petroleumssektoren går dunken, skjer dette også med økonomien vår, og jeg er rimelig sikker på at vann i vannmagasinene vil utgjøre en marginal forskjell.

 

Desto større grunn er det til å bygge ut og rehabilitere vannmagasin og kraftverk.

 

@Andrull

 

Glimrende post.

Endret 19. september 2012 av Slettet+9871234

[Nedward]

Bare et spørsmål angående nettopp dette.

 

I disse regntunge dagene, vil vi ikke kunne eksportere store mengder strøm til resten av europa? Jeg er naturligvis klar over at dette skjer hele tiden, men er det begrensning i turbinene og det tekniske som hindrer oss i å øke vannbruket siden det nevnes at vi ikke godgjør oss noe av de store regnmengdene?

 

For det må da være langt lettere å bygge ut/fornye generatorene enn å øke demningsmengden. I et slikt tilfelle så kan vi derimot utnytte oss alt regnet, ved å sende større mengder energi utover i europa.

Med antagelse at strømlinjene takler belastningen (noe jeg ville tro).

Det er ikke bare å "sende" energien til det store utland. Vi er avhengig av at utlandet bruker strømmen også siden det ikke er fysisk mulig å produsere mer energi enn det som brukes i nettet. Derfor eksporteres det ikke mer strøm til utlandet.