[Kronikk Dagbladet] Noen menn har grunn til å «sutre»

[Staketten]

Her kjem ein kronikk, med ein påfølgjande kommentar.

Ikkje det at eg er einig i absolutt alt, men det meste.

 

Ikke alle menn har makt og penger. Noen er tvert om temmelig marginaliserte, og opplever å ha tapt på likestillingen mellom kjønnene.

 

KRONIKK

Are Saastad

Daglig leder i Reform — ressurssenter for menn

03.09.2012, kl. 11:59

 

 

 

Likestilling er selve grunnlaget for velferdsstaten. Ulikhet skaper utrygghet, spenninger og sosial uro, som igjen kan føre til stor samfunnsmessig skade. Det gjelder ikke bare økonomiske forskjeller, men også ulikeverdig status på grunnlag av rase, tro, legning eller kjønn. For en del menn er likestilling likevel ikke et begrep med positive assosiasjoner. De opplever tvert om å ha tapt på likestillingen. Det betyr ikke nødvendigvis at det er slik, og vi vet at mange andre samfunnsmessige forhold også kan ha bidratt til følelsen av tap. Noen lar dette få utløp i frykt og hat rettet mot innvandrere, mens andre legger skylden på likestillingen. Å ta dette på alvor betyr ikke å være mot innvandrere, eller mot likestilling. Noen menn oppfatter likestilling som synonymt med kvinners kamp mot menn. Ganske mange opplever nok at det er ulovlig å sette spørsmålstegn ved likestillingsprosjektet. I en undersøkelse svarte 64 prosent av mennene at likestillingen mellom kjønnene har kommet langt nok. Enda flere svarte at arbeidet for likestilling er mest for de vellykkede.

 

Slike oppfatninger kan få næring av at nyanseringer gis lite rom i den offentlige debatten. Det er helt nødvendig å nyansere. Det sies for eksempel stadig at menn må slutte å sutre. Dette følges gjerne opp med å fastslå at menn fortsatt har storparten av maktposisjonene i næringslivet, i politikken og i media, og at menn på tross av lov og forskrift fortsatt har solid flertall i bedriftenes styrer. Selv om vi i et kortsiktig historisk perspektiv har sett en rask utvikling mot likestilling også på disse arenaene, så er det som sies helt korrekt: Fortsatt er det flest menn som sitter med makt. Men langt fra alle menn gjør det. Det finnes også dem som faller langt utenfor dette bildet, fordi de systematisk taper. Menn topper ikke bare statistikkene for samfunnets lederposisjoner, de er på toppen også i statistikkene for selvmord, alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk, i statistikkene for trafikkulykker og tidlig død, i kriminalstatistikken, i voldsstatistikken, i statistikken for langtidsledighet og i statistikken for barnløshet.

 

Mennene i disse belastende statistikkene er i svært liten grad de samme som tjener millioner, og de sitter ikke som ledere i næringsliv, media og politikk. De er sosialt og økonomisk plassert et helt annet sted, gjerne kombinert med andre former for utenforskap, som å tilhøre en etnisk eller seksuell minoritet. Menn med lav sosioøkonomisk status taper på noen områder også langt mer enn kvinner i deres eget sosiale sjikt. Det kan leses med alarmerende tydelighet i statistikken for levealder. Situasjonen i Oslo er det klareste eksemplet. Menn med lav inntekt, bosatt på deler av Oslos østkant, lever ikke bare opp til 13 år kortere enn menn med høy inntekt bosatt i deler av Oslo vest — en forskjell som nærmest er himmelropende i seg selv. Disse mennene lever også betydelig kortere enn lavtlønte kvinner bosatt i Oslo øst. Mens levealdersforskjellen er liten mellom kvinner og menn på vestkanten, er den anselig mellom menn og kvinner på østkanten. Det faktum at det ikke finnes kjente biologiske årsaksfaktorer til at menn skulle leve kortere enn kvinner, men likevel gjør det, burde i langt større grad fått oss til å reagere. I stedet tar vi situasjonen for gitt. Hadde vi gjort det om dette rammet kvinner, og ikke menn?

 

 

I likestillingsdebatten snakker de fleste i politisk korrekte termer om at også menn har utfordringer. Ofte trekkes det fram at gutter blir dagens skoletapere. En slik utvikling er det selvfølgelig ingen som forsvarer. I altfor liten grad gjenspeiles enigheten i tiltak for å forhindre at gutter fortsetter å falle ut av skolen, med de livslange følgene det kan gi for muligheten til å etablere seg i arbeidsmarkedet, og i stor grad også på ekteskapsmarkedet. Reform har i mange år påpekt den påfallende mangelen på vilje og evne til å gjøre noe med den systematiske kjønnsmessige skjevheten i norske barnehager og skoler. På tross av at guttene beviselig taper mest på dagens utdannings- og oppvekstpolitikk, opprettholdes en ensidig forståelse av jenter som de trengende. Foruroligende mange gutter og menn mangler grunn til å prise det likestilte norske velferdssamfunnet, simpelthen fordi de ikke har realistisk utsikt til noensinne å delta fullt ut i det. Bekymringsfullt lite gjøres for å rette dette opp. Det gjenspeiles i likestillingsdebatten, som stort sett domineres av vellykkete, velutdannete og velbeslåtte kvinner og menn.

 

De mennene som faktisk ikke har det så bra, må også gis en stemme — selv om vi ikke alltid liker holdningene deres. Reform ser det som viktig å lytte, og arbeide for tiltak som medfører at færre faller utenfor. Dette er ikke å sutre på vegne av menn. Det er å bringe likestillingsprosjektet videre.

 

Kommentaren: (av Oddur Ballsen)

 

Jeg tror ikke dere postmoderne, "liberale" fjols er i stand til å forstå hva det er snakk om her. Spesielt ikke når det er snakk om seksualitet.

Begrepet "feminisme" er en legitimert motsats til "mannssjåvinisme". Same shit – different wrapping. Jeg har ikke sans for noen av delene.

Siden 50-tallet har selvmordsratene her i landet blitt mer enn tredoblet, og 75% av selvmord i Norge begås av menn. Økningen sees i størst grad blant yngre menn(< 40 år), og personlig tror jeg dette har med en økende mengde ensomhet i denne gruppen. Tall fra SSB fastslår at flere menn forblir ensomme og ufrivillig barnløse, samt at 20% av menn i seksuelt aktiv alder har sex en gang hvert 3-5 år eller sjeldnere.

Disse tallene er forsvinnene lave for kvinner. I et såpass seksualisert samfunn vi lever i, er det klart at dette er viktig!! Ja, fullstendig fravær av menneskelig (nær)kontakt er faktisk FULLSTENDIG ødeleggende for et menneske!

 

I vårt samfunn utgjør seksualiteten et differensieringssystem, helt uavhengig av pengemakten; og som differensieringssystem er den minst like ubarmhjertig. De to systemene har imidlertid helt sammenfallende konsekvenser. Akkurat som en tøylesløs økonomisk liberalisme, og av tilsvarende årsaker, skaper den seksuelle liberalismen tilfeller av absolutt fattigdom. Noen har sex hver dag, andre fem eller seks ganger i livet, eller aldri. Noen har sex med flere titalls kvinner, andre med ingen. Det er det som kalles 'markedets lov".

 

I et monogamt system, dominert av romantikk og forelskelse, er det bare den man elsker, og som i prinsippet er enestående, som kan framkalle begjæret og nytelsen. I det liberale samfunnet vi har blitt en del, er eventyret den seksuelle modell som har blitt framhevet av den offisielle kultur (reklame, tidsskrifter, sosiale organisasjoner og offentlig helsevesen), og innenfor et slikt system blir begjær og nytelse produkter av en forførelsesprosess, som legger vekt på nyhet, sanseopplevelser og individuell kreativitet (for øvrig de samme kvaliteter som forventes hos ledersjiktet i yrkeslivet).

 

Den seksuelle frigjøringen fører altså ikke til mer (eller mer ekte) kjærlighet: erotikken er blitt en del av en utvidet varekapitalisme hvor alle kjemper mot alle i jakten på godene. Denne tilstanden opphever familiebåndene – og går på tvers av kjønnsgrensene: Etter kvinnefrigjøringen og feminismen er også kvinnene innlemmet i denne typisk maskuline kappestriden. Hippienes devise "make love not war" blitt snudd fullstendig på hodet; volden er for meg det naturlige sluttproduktet når de seksuelle driftene ikke lenger tøyles av en allment akseptert moral. Mennesket reduseres til dyr, hvis natur er et ufyselig svineri, et evig blodbad.

Om man ser rundt seg, ser man et samfunn laget for de "unge og pene", og de store taperne oppi alt dette, er unge jenter som vokser opp med en slags følelse av at man er et kjøttstykke som skal ta seg best mulig ut. Og som pga. dette kanskje aldri blir i stand til å vite hva et ordentlig bra sex- og samliv er. Eller den ensomme, mindre vellykkede mannen, som også observerer dette samfunnet hver eneste dag, med trekant på tv, i magasinene i butikken("Sjekk de 20 nye sexstillingene i ukas nummer!"), men må konstatere at han i praksis er sendt i eksil fra dette samfunnet, dømt til et liv i onani. Og det er ikke synd i ham, men han unngår kanskje å få "grisete gubbe"-stemplet i trynet, dersom han holder kjeft. Noen av dem tyr til prostitusjon, uten at jeg skal forsvare det. Folk virker etterhvert helt ute av stand til å binde seg, men hvordan kan man forvente det, i et samfunn der man nesten blir oppfordret til å være utro, dersom man føler for det?

 

Jeg legger skylden på venstresiden som siden hippietiden bestemte seg for å rive ned alt som het verdier, har liberalisert sex og individets rett, og _forsatt_, med en slags selvgod moralisme, forsetter å messe disse tingene samtidig som de legger skylden på dem som har kommet i uføret pga. dette. Det gjør meg kvalm å se noen som vil ha kaken, spise den, og skylde på andre for det under et banner om menneskerettigheter. Det gir meg lyst til å spy når fremadstormende, selvgode sosialister eller feminister slenger rundt seg med "gammel gubbe"-stemplet, et forferdelig stigmatiserende stempel, uten at det har noen som helst følger. Det er helt legitimt å gjøre det.

 

Charles Fourier, forøvrig kvinnesaksforkjemper, og den første til å bruke termen feminisme, innså farene allerede den gangen; han mente helt seriøst å innføre et eget byråkrati som tok seg av de seksuelt bortviste, noe som skulle sikre en "fordeling av godene". Vi alle vet jo hvordan en slik idé hadde blitt mottatt i dag, men i det store og hele er det med en ironisk, oppgitt humring jeg ser at folk på venstresiden som påstår de kjemper for menneskerettigheter klager over det seksualiserte samfunnet. Og det minner meg på at klarsynet forlengst har gått tapt.

Helt tilslutt - Kvinner som klager over at de tjener som gruppe mindre enn menn; husk at vi har lik lønn for likt arbeid her til lands. Om dere vil tjene mer, bli ingeniør eller noe der markedet er villig til å betale for lyse hoder, istedet for å bli sykepleier. Og husk at politi- og brannmenn tjener dårligere enn sykepleiere, før dere jatter i vei om at sykepleierne må opp på ingeniør-nivå i lønn, det blir bare for dumt.

[Notelitten]

Ganske lang kronikk.

 

Mitt synspunkt på feminisme er at det er sannsynligvis den beste formen for å begrense befolkningsvekst.

 

Vi har nå nådd et punkt hvor kvinner er dominant over menn, i de aller fleste samfunnsposisjoner må kvinner kvoteres inn. Dette resulterer i at menn ser på kvinnenes atferd, siden de er i stand til å få de samme jobbene; og gjerne følger disse kvinnenes handlinger. - Dette har ført til at menn har blitt mer feminine enn noen gang før.

 

Er det et problem? - Det kommer an på hvem man spør. Få kvinner er ute etter å være dominant, og blir derfor selv tapere av feminismen, menn også. Men når det kommer til politikere som ønsker å begrense befolkningsveksten, er dette gull. - Vi ser tydelige tegn på dette hvis vi studerer skillsmisse-raten som er nærmest parallell med feminisme. Fruktbarhetstall viser det samme.

Endret 17. september 2012 av Notelitten

[Gjest Slettet+9871234]

Vi har nå nådd et punkt hvor kvinner er dominant over menn, i de aller fleste samfunnsposisjoner må kvinner kvoteres inn. Dette resulterer i at menn ser på kvinnenes atferd, siden de er i stand til å få de samme jobbene; og gjerne følger disse kvinnenes handlinger. - Dette har ført til at menn har blitt mer feminine enn noen gang før.

 

Hvor har du det fra? Fra politikken som flere og flere menn skyr?

 

Tillagt etter dagens dagsrevy.

 

To fremtredene mannlige politikere trekker seg fra politikken:

 

Sps Ola Borten Moe samt FrPs Ketil Solvik-Olsen. Storting og regjering er ikke attraktivt lenger for mange menn. Som vanlig er det kvinnen som er taperen og må steppe inn.

Endret 17. september 2012 av Slettet+9871234

[Staketten]

Vi har nå nådd et punkt hvor kvinner er dominant over menn, i de aller fleste samfunnsposisjoner må kvinner kvoteres inn. Dette resulterer i at menn ser på kvinnenes atferd, siden de er i stand til å få de samme jobbene; og gjerne følger disse kvinnenes handlinger. - Dette har ført til at menn har blitt mer feminine enn noen gang før.

 

Hvor har du det fra? Fra politikken som flere og flere menn skyr?

 

Tillagt etter dagens dagsrevy.

 

To fremtredene mannlige politikere trekker seg fra politikken:

 

Sps Ola Borten Moe samt FrPs Ketil Solvik-Olsen. Storting og regjering er ikke attraktivt lenger for mange menn. Som vanlig er det kvinnen som er taperen og må steppe inn.

Må steppe inn? Er det ikkje friviljug å stille seg for nominasjon til verv?

[Gjest Slettet+9871234]

Må steppe inn? Er det ikkje friviljug å stille seg for nominasjon til verv?

 

Mener du at jeg har sagt noe annet?

[tom waits for alice]

Hvis forskjellen i levealder har noe med feminisme å gjøre, hvordan forklarer vi at den er akkurat den samme i Saudi-Arabia som i Norge? (Forskjellen, altså, vi lever lenger enn dem.) I det patriarkalske Russland er forskjellen hele 11 år. (Kilde: Wikipedia.)

 

Og ikke minst: Hvis det er feminismens fremmarsj som forklarer det, hvorfor er forskjellen synkende her i landet? Om enn marginalt? Kan det ha noe med at flere kvinner røyker og drikker idag?

 

Det er forøvrig slett ikke sant at det ikke finnes biologiske forklaringer. Jenter har lavere dødelighet allerede fra fødselen av, og det kan vanskelig forklares med hverken feminisme eller alkohol og tobakk. Man vet også for eksempel at østrogen hemmer kolesterol, mens testosteron dannes av kolesterol.

 

Geir