Hjerte: Tør ikke søke ø-hjelp, bare poliklinisk time i ettertiden, fordi...

[AnonymDiskusjon]

Det finnes hjerteleger som jeg har et godt tillitsforhold til, men det finnes ingen garanti at det er disse legene jeg får møte i en situasjon med akutt innleggelse.

 

Jeg har vært innlagt to ganger i forbindelse med mitt paroxysmale atrieflimmer (hjertebank som kommer og går, for å si det litt enkelt). Etter den første innleggelsen hadde jeg ingenting å klage på. Men den andre innleggelsen skilte seg ut som et mareritt.

 

Situasjonen denne andre gangen var riktignok litt annerledes, ettersom jeg i tillegg til mitt uregelmessige hjerterytmen hadde allerede et par dager hatt sår hals/ knatring i lungene /feber, som igjen ga sporadiske leddsmerter og en del kraftige og laaaange hosteanfall.

 

Ved innkomst på sykehuset hadde jeg ingen smerter eller hoste i øyeblikket, og på VAS-skalaen (hvor man blir bedt om å oppgi et numerisk verdi for smerter i øyeblikket), oppga jeg faktisk null. Men en time eller to senere kom leddsmertene og hoste full styrke igjen, og jeg ba om å få noe mot smertene og mot hosting. Jeg kunne imidlertid ikke få noen effektiv (for meg) smertestillende, og jeg kunne ikke få noe mot hoste i det hele tatt.

 

I ettertiden har jeg hørt at det er vanskeligere å gi symptomlindring den første stund etter inkomsten, enn senere. Dette er visst fordi "vi må observere pasienten" og fordi smertestillende kan maskere symptomer og gjøre det vanskeligere å finne fram til riktig diagnose og tiltak. Men ingen fortalte meg, der og da, at jeg senere kunne ha større sjanser for symptomlindring.

 

Derfor ble jeg redd for å spørre etter effektiv smertestillende/ hostedempende senere også, og da natten kom turte jeg heller ikke spørre etter sovemiddel. Jeg hostet og vridde meg i smerter hele natten, og om morgenen ble blodtrykket mitt målt til 140/80 (eller evt. 85). Derfor ville legen som ledet visitten den morgenen, sette meg på en ny blodtrykksmedisin i tillegg til den betablokkeren som jeg allerede brukte. Og det er ikke uten grunn, at jeg kaller ham for "legen som kjørte blodtrykket mitt ned i 77/47". (Litt forenklet fortalt, men likevel...)

 

Og det jeg nå lurer på, er:

 

Hvis jeg en gang i framtiden skulle søke ø-hjelp og la meg legge inn, hva kan jeg gjøre (allerede på legevakten og mottak) for å unngå en gjentagelse av historien ovenfor? Anonym poster: 15cd6d226e4a0d5a7b3991f2ea34c8cd

[AnonymDiskusjon]

Ingen som har noen ideer/forslag her?

 

Takker i hvert fall alle som leste innlegget. Ser at det er blitt åpne over 200 ganger!

 

:-) Anonym poster: 15cd6d226e4a0d5a7b3991f2ea34c8cd