Gå til innhold

En samletråd om de juridiske sider ved NRK-avgift/lisens


Anbefalte innlegg

Argumentet mit er del opp i flere deler. totalt sett så mener jeg at den mest rettferdige måten er å ta det over skatten.

 

- det er ikke rettferdig at de som ikke benytter seg av tilbudene fra NRK skal bli tvunget til å betale

- så må man ta til etterretning at mange lurer seg unna til tross for at de etter loven skal betale lisens

- det virker heller ikke helt rettferdig at flere i en Husstand skal betale . Det holder med en

- så er det de som på lovlig vis slipper unna ( web tv ell.l)

 

- hvis man ser på endre kanaler en NRK så kreves det lisens ( med argumentet om at dette er en lisen på retten til å se på tv) som ikke er helt direkte rettferdig for de som tilbyr tv kanaler.

Her villedet ha vær bedre at tilbyderne betalte lisensen

 

- Å ta det over skatten gjør at alle bidrar med sitt.

hvis man tenker på alt det man betaler skatt for som man ikke benytter seg av mens andre får nytte av det så virker det ikke så ille likevel. Det heter seg at man skal bidra til felleskassen. retten til å se på tv må være en av disse

 

- Det er staten sin oppgave å ha en tilstrekkelig sendenett , ikke folket. staten har overlatt dette til folket ved å kreve lisens på den måten det gjøres i dag. Så da er de avhengig av tilstrekkelig mange betaler denne lisensen.

 

Selv om det bare er teoretisk så kan man bare tenke seg hva som skjer hvis alle slutter å se på tv.

man går bare over til å kjøpe eller lei alle tv seriene og programmene man ønsker å se , samt å benytter seg av web tv tilbudet. Og stan har da ingen muligheter for å dekke inn kostnadene uten å finne opp en ny avgift

 

 

jeg vil bare unnskylde meg for skrivefeilene hvis jeg klarer å finne dem

Endret av den andre elgen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hvilken? Det er vel noe i overkant av 700 lover.

 

Hvis du tenker på kringkastingsloven § 8-3 fastslår den at Stortinget fastsetter kringkastingsavgift for 'den som har kringkastingsmottaker'. Det samme er gjentatt i fjernsynsmottakerforskriften § 1 - "Den som har (bl.a. også den som låner eller leier) fjernsynsmottaker plikter å betale den kringkastingsavgift som til enhver tid er fastsatt av Stortinget". Står ingenting der om at man må bruke den (eller kunne bruke den). Avgiften er pålagt deg fordi du har mottaker. Dette er presisert videre i forskriften § 2 tredje ledd: "Det må betales avgift selv om mottakeren brukes lite. Dette gjelder også om mottakeren har vært i ustand eller ute av drift pga. strømmangel, dårlige mottakingsforhold og lignende, eller om den bare brukes en enkelt gang."

 

Forskriften fastsetter også i § 5 hvem NRK kan frita for kringkastingsavgift. Ut over første ledd bokstav c ("særlige grunner" foreligger, og søkeren må være utenlandsk ambassadepersonell/diplomat eller tjenestemann i NRK der redaksjonelle hensyn taler mot å ilegge kringkastingsavgift) er det ikke åpnet for noen skjønnsmessig vurdering fra NRKs side.

 

Forskriften fastsetter ikke hva som skal skje dersom mottakeren er fysisk ødelagt. Men Kulturdepartementet har ganske klart fastslått i § 9 at dersom en mottaker ikke lenger er i bruk (uavhengig av hvorfor den ikke er i bruk) må melding sendes NRK, ellers må avgift betales. Dette kalles for øvrig "billigst mulig byråkrati".

Lenke til kommentar

Den andre setningen din underbygger jo heller at en mottaker som aldri har vært i bruk skal det ikke betles lisens for. De tar seg bryet med å si at du skal betale om den er brukt lite, om den har vært ute av drift en periode, om det er dårlige mottaksforhold og om den er brukt en gang. Nå er ikke jeg noen jurist, men når man da ikke tar med "aldri vært i bruk", og spesifikt nevner alle mulig andre varianter. Så mener jeg det mest nærliggende å tro er at man ikke er lisenspliktig om mottakeren aldri har vært i bruk.

 

AtW

Lenke til kommentar

Den andre setningen din underbygger jo heller at en mottaker som aldri har vært i bruk skal det ikke betles lisens for. De tar seg bryet med å si at du skal betale om den er brukt lite, om den har vært ute av drift en periode, om det er dårlige mottaksforhold og om den er brukt en gang. Nå er ikke jeg noen jurist, men når man da ikke tar med "aldri vært i bruk", og spesifikt nevner alle mulig andre varianter. Så mener jeg det mest nærliggende å tro er at man ikke er lisenspliktig om mottakeren aldri har vært i bruk.

 

Så du mener at § 2 tredje ledd i realiteten innskrenker virkeområdet til § 1, i stedet for å være et pedagogisk tillegg? Særlig når overskriften til § 2 er "Betaling av avgiften", og resten av bestemmelsen omhandler hvordan avgiften skal betales, mens § 1 har overskriften "Betalingsplikt" og tydelig fastslår hvem og hvor mye?

Endret av krikkert
Lenke til kommentar

Den andre setningen din underbygger jo heller at en mottaker som aldri har vært i bruk skal det ikke betles lisens for. De tar seg bryet med å si at du skal betale om den er brukt lite, om den har vært ute av drift en periode, om det er dårlige mottaksforhold og om den er brukt en gang. Nå er ikke jeg noen jurist, men når man da ikke tar med "aldri vært i bruk", og spesifikt nevner alle mulig andre varianter. Så mener jeg det mest nærliggende å tro er at man ikke er lisenspliktig om mottakeren aldri har vært i bruk.

 

Så du mener at § 2 tredje ledd i realiteten innskrenker virkeområdet til § 1, i stedet for å være et pedagogisk tillegg?

 

Sånn som det står nå så er det nærliggende å tro ja. Selvfølgelig er jo ikke det nødvendigvis rikitg, men isåfall er de som har skrevet teksten ihvertfall elendige pedagoger :)

 

AtW

Lenke til kommentar

Krikkert, du har alltid gode og godt begrunnede svar, så dette er et spørsmål av ren nysgjerrighet, og ikke av kverulerende art. Det står "Den som har (bl.a. også den som låner eller leier) fjernsynsmottaker plikter å betale den kringkastingsavgift som til enhver tid er fastsatt av Stortinget".

 

Hva om personen rent fysisk ikke har fjernsynsmottakeren lenger, den har brent opp og ligger på søpla? Utgjør det noen som helst forskjell for NRK?

Lenke til kommentar

Krikkert, du har alltid gode og godt begrunnede svar, så dette er et spørsmål av ren nysgjerrighet, og ikke av kverulerende art. Det står "Den som har (bl.a. også den som låner eller leier) fjernsynsmottaker plikter å betale den kringkastingsavgift som til enhver tid er fastsatt av Stortinget".

 

Hva om personen rent fysisk ikke har fjernsynsmottakeren lenger, den har brent opp og ligger på søpla? Utgjør det noen som helst forskjell for NRK?

Om du ikkje har mottakar eller har mottakar som ikkje er i bruk treng du ikkje betale avgift.

Lenke til kommentar

Om du ikkje har mottakar eller har mottakar som ikkje er i bruk treng du ikkje betale avgift.

 

Tydeligvis er ikke dette slik NRK oppfatter det, selv om vi gjør det. NRK krever jo karen for lisens selv om han helt beviselig ikke har mottaker som er i bruk, huset har jo brent ned -> Ergo bruker han ikke mottakeren (jeg vil jo også tro at mottakeren ikke engang er i brukbar stand.) Det var derfor jeg lurte på hva krikkert hadde å si, han pleier å være flink til å tolke lovverket. :)

Lenke til kommentar

Om du ikkje har mottakar eller har mottakar som ikkje er i bruk treng du ikkje betale avgift.

 

Tydeligvis er ikke dette slik NRK oppfatter det, selv om vi gjør det. NRK krever jo karen for lisens selv om han helt beviselig ikke har mottaker som er i bruk, huset har jo brent ned -> Ergo bruker han ikke mottakeren (jeg vil jo også tro at mottakeren ikke engang er i brukbar stand.) Det var derfor jeg lurte på hva krikkert hadde å si, han pleier å være flink til å tolke lovverket. :)

 

NRK hadde ikke rekvd karen for lisens om han hadde meldt fra om at motakeren ikke var i bruk :)

 

AtW

Lenke til kommentar

NRK hadde ikke rekvd karen for lisens om han hadde meldt fra om at motakeren ikke var i bruk :)

 

AtW

 

Ja, det er jo innlysende. Men forskriftene sier jo at "den som har fjernsynsmottaker...". Nå kan det godt hende at han sparte på den utbrente boksen, men sett, rent hypotetisk at han ikke gjorde det, kan har rett og slett ingen fjernsynsmottaker. Er han da fremdeles lisenspliktig selv om han ikke har meldt fra? Som krikkert skriver:

 

Avgiften er pålagt deg fordi du har mottaker. Dette er presisert videre i forskriften § 2 tredje ledd: "Det må betales avgift selv om mottakeren brukes lite. Dette gjelder også om mottakeren har vært i ustand eller ute av drift pga. strømmangel, dårlige mottakingsforhold og lignende, eller om den bare brukes en enkelt gang."

 

Jeg kan ikke se at det blir presisert hva som gjelder om lisensbetaleren ikke lenger har mottakeren. Nå vet jeg at NRK fremdeles vil hevde at det er kundens ansvar å melde fra om dette, men står dette scenarioet omtalt noe sted i forskriftene? :)

Lenke til kommentar

Krikkert, du har alltid gode og godt begrunnede svar, så dette er et spørsmål av ren nysgjerrighet, og ikke av kverulerende art. Det står "Den som har (bl.a. også den som låner eller leier) fjernsynsmottaker plikter å betale den kringkastingsavgift som til enhver tid er fastsatt av Stortinget".

 

Hva om personen rent fysisk ikke har fjernsynsmottakeren lenger, den har brent opp og ligger på søpla? Utgjør det noen som helst forskjell for NRK?

 

Språklig sett viser begrepet 'har' i de fleste tilfeller enten til den som fysisk besitter tingen eller den som har juridisk eiendomsrett over den. Ordlyden i § 1 tyder på det siste, siden den utvider sitt eget virkeområde med "også den som låner eller leier" - dette hadde vært unødvendig hvis man mente "fysisk besitter" i første omgang.

 

Motsetningsvis kan man da si at lisensplikten opphører når den juridiske eiendomsretten opphører - ved salg eller annen overdragelse, ved å bli kastet, eller ved å bli ødelagt. Dette fordi man da ikke lenger er i noen situasjon som faller inn under virkeområdet til § 1 - man 'har' ikke lenger noen fjernsynsmottaker.

 

Forskriftens § 9 har særregler for når en mottaker "ikke lenger er i bruk". NRK tolker tydeligvis dette som "når man ikke lenger har mottaker". Språklig sett faller ikke dette særlig naturlig. Bestemmelsens første ledd synes å sikte inn på et bevisst valg om å ta mottakeren ut av bruk. Dette støttes også av overskriften til bestemmelsen ("Mottaker ikke i bruk"), fordi dette forutsetter at det eksisterer en mottaker som tilhører en person, og ikke brukes.

 

I favør av NRKs tolkning har man bestemmelsens tredje ledd, som begynner med "Ønsker en fortsatt å beholde fjernsynsmottakeren,". Det er ikke mange måter man kan slutte å bruke en mottaker på - salg/overdragelse, avslutte bruk men beholde mottaker, kasting, eller ødeleggelse. Når bestemmelsen har en særregel om avslutning av bruk (og for så vidt en særregel i § 7 om salg/overdragelse) virker det mest naturlig å anta at bestemmelsen også omfatter de tilfeller av "ikke lenger i bruk" som skyldes kasting/ødeleggelse. Denne tolkningen gjør også regelen veldig enkel å praktisere for NRK. "Meldte du fra eller meldte du ikke fra" er en enklere regel enn "Meldte du fra eller ikke? Hadde du rimelig grunn til ikke å melde fra?", og fjernsynsmottakerforskriften er i stor grad lagt opp slik at den skal være billig å administrere.

 

Man kan derfor se på § 9 som en særregel som regulerer avslutningen av "har fjernsynsmottaker"-forholdet. I realiteten utvider dette dog lisensplikten fordi man blir pålagt å betale lisens selv om man ikke "har" mottaker, og en utvidelse av lisensplikten er en påleggelse av en byrde for borgerne. Påleggelse av byrder er noe som må vedtas av Stortinget, enten som lov eller som plenarvedtak. Kringkastingsloven § 8-1 annet ledd dekker kun den byrden som er pålagt i § 7 (tilleggsavgift for den som ikke melder fra om salg), og § 8-3 dekker ikke denne formen for utvidet lisensplikt.

 

Her bør noen undersøke om forskriften har hjemmel i lov eller plenarvedtak. Jeg har ikke noen lett tilgang til Stortingets skatte- og avgiftsvedtak, og jeg er for lat til å søke. ;)

Lenke til kommentar

Så det finnes ingen lover som kan slå ihjel lisensloven (usikker på om det defineres som en eller flere) under visse omstendigheter ?

 

Du sier at det er 700 lover. Jeg trodde det var enda flere.

Man er jo av den oppfattelsen at følger man en lov til punkt og prikke ( bokstavelig) så finner man minst en anen som som motsetter seg den første.

 

hva sier dere som er "hobbyjurister" her ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...